Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Hobbiten innholdsfortegnelse

Her ser du innholdet i Hobbiten. Ved å klikke på et kapittel, kommer du til et kort sammendrag av kapittelet. Ved å klikke på tittelen til sammendraget kommer du tilbake til toppen. Sidetallet for kapittelet er også tatt med for da kan du også se hvor langt kapittelet er.

1.Et uventet selskaps. 9Totalt 25 sider
2.Stekt fårekjøtt s. 34Totalt 16 sider
3.En kort rast s. 50Totalt 9 sider
4.Over fjell og under fjell s. 59Totalt 12 sider
5.Gåter i mørket s. 71Totalt 21 sider
6.Fra asken til ilden s. 92Totalt 19 sider
7.Et merkelig hus s. 111Totalt 25 sider
8.Fluer og edderkopper s. 136Totalt 28 sider
9.Tønner på ville veier s. 164Totalt 26 sider
10.En varm velkomst s. 180Totalt 11 sider
11.På dørhellen s. 191Totalt 8 sider
12.Undergrunnsopplysninger s. 199Totalt 20 sider
13.Tomt hus s. 219Totalt 11 sider
14.Ild og vann s. 230Totalt 9 sider
15.Skyene samler seg s. 239Totalt 10 sider
16.En tyv i natten s. 249Totalt 7 sider
17.Skybrudd s. 256Totalt 9 sider
18.Reisen tilbake s. 267Totalt 8 sider
19.Det siste veistykket s. 275Totalt 8 sider

I - Et uventet selskap

I et hull i bakken bodde det en hobbit. Ikke et ekkelt, skittent fuktig hull med en gjørmete lukt og hvor det krøp mark i veggene, heller ikke et tørt, nakent sandete hull hvor det ikke fantes noe å sitte på eller å spise: det var et hobbithull, og det betyr hygge.

Bilbo Lommelun er denne hobbiten, og han er sønn av en Tók og en Lommelun. Tókene er kjent for å være litt annerledes hobbiter, som kan gjøre uventede ting, mens Lommeluner er ordentlige hobbiter som holder seg hjemme, drikker te når det er te-tid og spiser kaker til. Denne dagen får Bilbo besøk av Gandalv, Gandalv! Gandalv er en trollmann som er mest kjent for å lage fyrverkeri på Gammel-Tókens bursdagsselskaper, nå vil Gandalv ha han med på eventyr, Bilbo sier nei, men av ren høflighet sier han "kom gjerne til te - når det måtte passe. Hvorfor ikke i morgen? Kom i morgen!". Og det gjør han (Gandalv) men han tar med seg 13 dverger også, med Thorin Eikenskjold i spissen. Disse 13 dvergene vil ha Bilbo med seg som innbruddstyv(!) for de skal stjele skatten som dragen Smaug har stjålet fra dem for mange år tilbake. Etter mye diskusjon blir Bilbo veldig opphisset og vil være med, Tóksiden av han tar over. Gandalv finner frem et kart han har fått som viser en hemmelig vei inn i fjellet! Etter å ha fått mye informasjon fra dvergene sovner Bilbo til en sang Thorin nynner på.

Bilbo la seg til å sove med dette i ørene, og det gav ham svært ubehagelige drømmer. Det var lenge etter dagning grå da han våknet.


II - Stekt fårekjøtt

Opp hoppet Bilbo, kastet på seg slåbroken sin og gikk inn i spisestuen. Der fant han ingen, men tydelige tegn på at mange hadde spist frokost i all hast. Det var forskrekkelig rotete i rommet, og stabler av skittent servise på kjøkkenet.

Bilbo håpet på at gjestene hadde dratt, men Gandalv kommer innom og lurer på om han ikke har lest brevet til han, skjønner han at han tar feil. Gandalv stresser Bilbo, for Bilbo har dårlig tid, noe som får han til å glemme at han ikke engang vil dra, og han legger iveg for å møte dvergene på Den grønne drage. Han møter dvergene der, og alle 15 tusler avgårde. Utpå en kveld fant dvergene ut av Gandalv var borte, og de var våte. Samtidig så de et bål, og de kranglet over om de skulle gå til bålet, eller ikke. Det endte med at Bilbo, innbruddstyven, gikk. Han kom til bålplassen og fant tre troll: Viljam, Albert og Tom. Urutinert som Bilbo er, prøver han å stjele noe fra lommen til Viljam, men han blir fanget, og får heller ikke gitt beskjed til dvergene om at det er troll, så dvergene kommer, en etter en til trollene. Og når de har fanget alle tretten dvergene diskuterer de om de skal steke dem, spise dem rå eller sette seg på dem. I det trollene har blitt enige kommer Gandalv tilbake og starter krangelen på nytt. Trollene tretter og krangler seg imellom, og før de vet ordet av det er det soloppgang, og trollene blir til stein! Dvergene slippes fri, og de finner trollenes hule og tar med seg den urørte maten, og gullmynter ut fra den. På veien videre spør Thorin hvor Gandalv hadde vært, og han svarer at han dro i forveien for å utspeide veien, og traff et par venner som fortalte om troll i nærheten.

"Jeg fikk umiddelbart en følelese av at det var bruk for meg hos dere. Da jeg så meg tilbake, fikk jeg øye på et bål i det fjerne og siktet meg inn mot det. Så nå vet dere det. Vær så snille å være mer forsiktige neste gang, ellers kommer vi aldri noen steder!" "Mange takk!" sa Thorin.


III - En kort rast

De hverken sang eller fortalte historier den dagen, selv om været ble bedre; ikke neste dag heller eller dagen etter. De var begynt å føle at farer lurte nær innpå til begge sider. De slo leir under stjernene, og hestene deres fikk mer å spise enn dem selv; for gress var det nok av....

De kommer til Kløvendal, og til Elronds hus, hvor de får mat og husly. Der får de også råd for turen over Tåkefjellene, for mange av stiene der er falske, laget for å lede vandrende i ulykke. På midtsommerskvelden fikk Elrond se kartet de hadde, for snart skulle de dra, og da viste det seg at det var skrevet noe med måneskrift der. Måneskrift er en type skrift som dvergene har funnet opp, som kun sees ved månelys. Skriften fortalte at solen vil skinne på nøkkelhullet på Durins dag. Dagen etter la de avsted mot Tåkefjellene.

Nå red de av sted til lyden av sanger som ønsket dem farvel og lykke på reisen. I sine hjerter var de rede til nye eventyr, og de hadde fått vite hvilken vei de måtte følge over Tåkefjellene til landet bakenfor.


IV - Over fjell og under fjell

Det var mange stier som førte opp i disse fjellene, og mange pass over dem. Men de fleste av stiene var lureri og bedrag og førte enten ingen steder eller endte i ulykke, og de fleste av passene var befengt med onde skapninger og skrekkelige farer...

Det gikk natt og det gikk dag, og de kom seg videre. En natt begynte det å striregne og de så stenkjempene kaste steiner på hverandre. Så for å få ly for regnet og stenkjempene, fant de en hule, og la seg til å sove i den. Problemet var at hulen var tussenes inngangsport, og de fanget Bilbo og alle dvergene og tok dem med nedover i fjellet mens de sang skrekkelige sanger. Til slutt kom de til en stor sal, hvor stortussen satt. Han spurte dem ut om hva de skulle og hvor de kom fra, men plutselig kom Gandalv tilbake med lys og lyd. Han drepte mange av tussene, og befridde dvergene og hobbiten, og de løp i vei. For at det skulle gå fortere, løp dvergene med Bilbo på ryggen. De byttet på, og snart var det Dori sin tur til å løpe med han.

Helt uten forvarsel ble Dori, som nå var bakerst igjen og hadde Bilbo på ryggen, grepet bakfra i mørket. Han ropte ut og ramlet, og hobbiten rullet fra skuldrene hans inn i mørket, dunket hodet mot en hard stein og husket ikke mer.


V - Gåter i mørket

Da Bilbo åpnet øynene sine, lurte han på om han virkelig hadde gjort det; for det var akkurat like mørkt som når de var lukket. Det var ingen andre i nærheten av ham. Bare tenk deg hvor redd han ble! Han kunne ikke høre noe, ikke se noe, og han kunne ikke kjenne noe bortsett fra steingulvet...

Bilbo famlet rundt i mørket og søkte seg frem. Og plutselig kom hånden hans borti "en liten kald metallring som lå på gulvet av tunnelen". Han puttet den i lommen og fortsatte å famle omkring. Han tok frem sverdet som han fant i trollhulen, og så det lyste, og at det derfor var et alvesverd, og han fortsatte å lete seg frem i mørket. Til slutt kom han til en liten underjordisk sjø, og her traff han Gollum - og de to hadde en gåtelek. Dersom Bilbo vant skulle Gollum vise han veien ut, dersom Gollum vant skulle han spise Bilbo. Det endte med at Bilbo vant, men Gollum ville ikke la han gå ennå, for han var sulten, og han dro tilbake til øya si for å finne ringen, den magiske ringen som gjorde han usynelig. Men den var borte, det var den ringen Bilbo fant, og det kunne Gollum snart gjette seg til, så han satt etter Bilbo. Bilbo hadde tatt på ringen, og Gollum så han ikke da han passerte han, og sånn viste Gollum Bilbo veien ut, for Gollum regnet med at Bilbo gikk den veien. Bilbo kom seg forbi Gollum, til den virkelige utgangen, som var voktet av tusser, men han kom seg forbi dem.

De kunne ikke finne Bilbo med ringen på seg der han gled inn og ut av treskyggene, løp fort og forsiktig og holdt seg ute av sollyset; så snart dro de brummende og bannende tilbake for å vokte døren. Bilbo hadde sluppet vekk.


VI - Fra asken til ilden

Bilbo hadde sluppet vekk fra tussene, men han visste ikke hvor han var. Han hadde mistet hette, kappe, ponni, knappene og vennene sine. Han vandret videre og videre til solen begynte å synke mot vest - bakenfor fjellene...

Bilbo gikk videre, og lurte på hva han skulle gjøre. skulle han gå videre eller tilbake for å lete etter vennene sine? Han gikk videre og hørte stemmer. Det var dvergene og Gandalv som satt der og var lei seg for at de hadde mistet Bilbo. Med ringen på, snek Bilbo seg forbi Balin som satt vakt og dukket opp rett ved dem. Han fortalte dem historien om hvordan han slapp unna, bortsett fra det med ringen, og så gikk de videre, for de regnet med at tusser ville komme etter mørkets frembrudd for å lete etter dem. Det ble mørkt og de gikk, men de hørte ulvehyl som kom nærmere og nærmere, og det endte opp med at de kom til ulvenes samlingsplass, og ble fanget av mange ulver. De reddet seg så vidt ved å klatre opp i trærne som stod der, men tusser kom til, og tente bål ved trerøttene. Rett før ilden kom opp til der hvor dvergene, Bilbo og Gandalv satt, kom ørner og plukket dem opp fra trærne, og ørnene fløy dem lagt vekk, høyt opp og til fjellene. Der fikk de mat av ørnene og der fikk de sove trygt når natte falt på. Bilbo også.

Men hele natten drømte han om huset sitt, og i søvne vandret han gjennom alle de ulike rommene sine på leting etter noe han ikke kunne finne eller huske hvordan så ut.


VII - Et merkelig hus

Neste morgen våknet Bilbo med morgensolen i øynene. Han spratt opp for å se på klokken og for å gå og sette kjelen over varmen - og fant ut at han ikke var hjemme i det hele tatt. Så satte han seg ned og lengtet til ingen nytte etter vaskevann og børste...

Litt senere ble alle 15 flydd av ørnene til Dragsnyken. De vandret, og nå fortalte Gandalv at han ikke hadde planlagt å være med dem hele veien, ikke mer enn en dag til eller to. De gikk mot Beorns hus. Beorn var en mann som ikke likte gjester, og Gandalv sa derfor at de ikke kunne gå mer enn to og to, med 5 minutters mellomrom når de kom, og ved hjelp av en god historie og god timing fikk de alle lov til å komme inn til ham. Der fortalte de om reisen hittil og fikk godt med mat og drikke i to dager før de måtte legge ut på videre vandring. De fikk låne ponnier av Beorn til de kom til Myrkskogs grenser. På reisen fra Beorn til Myrkskog syntes Bilbo han så en bjørn luske rundt dem, og det var riktig, for Beorn som var hamskifter, bjørn og menneske, fulgte med dem, og passet på at ingenting skjedde med ponniene sine. De kom til inngangen til Myrkskog, og der forlot Gandalv dem, og samme hvor mye de tigget og ba, stod han på sitt. Gandalv red sør, mens Bilbo og dvergene gikkk inn i Myrkskog.

Nå begynte den farligste delen av hele reisen. Hver av dem akslet den tunge pakningen og vannsekken som var hans del, snudde seg fra lyset som lå over landene utenfor og dukket inn i skogen.


VIII - Fluer og edderkopper

De gikk bak hverandre i en lang rekke. Inngangen til stien liknet en slags bue som førte inn i en dunkel tunnel dannet av to store trær som lutet seg mot hverandre, nesten kvalt av eføy og så gamle og overgrodd av lav at det bare vokste noen få svartnede blader på dem...

Når de gikk så de lite til dyr, bortsett fra noen svarte ekorn. Om nettene var det mørkt, så mørkt at de ikke kunne se en hånd foran seg. De kom til en elv, og så såvidt en båt på andre enden, og den fikk de tak i, og dro over. Da alle, bortsett fra Bombur var over kom en hjort springende. Og gale av sult (de hadde fått lite å spise de siste dagene) prøvde alle å fange den, den hoppet mot Bombur som datt i elva. De halte han opp, men elva var forhekset og gjorde at Bombur falt i en dyp søvn. Så de måtte bære Bombur videre på veien. De gikk og de gikk, og fant ut at noen (Bilbo) måtte klatre til toppen av et tre og se hvor langt det var igjen. Han gjorde det, men så ingen ende, og sa det da han kom ned, og motet sank. Den kvelden forsvant også det siste av dvergenes mat, men Bombur våknet opp igjen. Plutselig så de bållys i det fjerne, og på grunn av matmangelen gikk de etter det, da de kom i midten sluktes alle lysene, men snart så de et nytt, og det samme gjentok seg. Enda en gang skjedde det, og når lysene da sluktes mistet de hverandre. Bilbo duppet av, men våknet da en edderkopp prøvde å binde ham fast. Han brukte sverdet og drepte den. Han ga sverdet navnet Brodd, og gikk for å finne dvergene. 12 av dvergene var fanget av edderkopper, og ved hjelp av list klarte han å redde alle dvergene, men Thorin var borte. Han var blitt fanget av Skogsalvene, folkene som hadde tent bålene var skogsalver. Hos skogsalvene ble Thorin forhørt, og han lurte på hvor vennene hans var.

Det varte ikke så lenge før han fant ut av det; men dette hører hjemme i neste kapittel og starten på et nytt eventyr hvor hobbiten atter en gang viste hvor nyttig han var.


IX - Tønner på ville veier

Dagen etter kampen med edderkoppene gjorde Bilbo og dvergene et siste fortvilet forsøk på å finne en vei ut før de døde av sult og tørst. De kom seg på bena og vaklet av sted i den retningen som åtte av de tretten mente kunne være den stien lå i; men de fant aldri ut om de hadde rett...

Skogsalver sprang frem, og stanset dvergene, og tok dem med til Kongens hall, men ikke Bilbo, for han hadde smettet på seg ringen, og alvene merket ikke han. De kom til kongen, og han ba dem løse repene som bandt dvergene, for "det finnes ingen vei ut igjen for dem som en gang er kommet innenfor mine fortrollede dører". Kongen forhørte dem, men sultne som dvergene var svarte de snaut, og hisset på seg kongen mer. Dvergene ble plassert i fangehull, og fikk heller ikke vite at Thorin var fange der. Bilbo hadde fulgt etter alvene og dvergene fra skogen, og sneket seg inn i slottet etter dem. I slottet måtte han snike seg runt, og stjele mat her og der. Han fant fram til alle dvergenes fangehull, han fant til og med ut at Thorin var fanget der, og han var en budbærer som leverte meldinger til og fra de forskjellige cellene. Og én dag fant Bilbo ut noe svært nyttig: at portene ikke var eneste vei inn. Det var en kjeller, med luke ned til elven, som ble brukt til å frakte tønner med varer til og fra Langsjøby. Og Bilbo la en plan. En dag, mens alvene hadde fest, tok han nøkkelen fra vakten mens han sov, og slapp ut alle dvergene og førte dem ned til kjelleren. Der pakket han alle dvergene inn i tønner som skulle tilbake til Langsjøby, og ventet på at alvene skulle komme og slenge tønnene ned i vannet. De kom, og nå innså Bilbo feilen i planen, han var ikke i en tønne! Han tok tak i en tønne og ble slengt ned i vannet med den. De gled gjennom vannet, og snart kom de ut på en større elv.

De hadde sluppet bort fra kongens fangehull og var kommet gjennom skogen, men om de var levende eller døde, se det vet vi ikke ennå.


X - En varm velkomst

Dagen ble lysere og varmere mens de duvet av sted. Etter en stund rundet elven en bratt åsrygg som hadde ligget til venstre for dem. Som en kystklippe i innlandet var den, og under dens steinete føtter hadde elven, som her var på sitt dypeste, skvulpet og boblet...

De gled ut mer åpent lende, og Bilbo så Fjellet, og han likte ikke utseendet på det. Han hørte på hva flåtemannskapet sa, og skjønte fort at de hadde vært heldige som hadde kommet så langt, og at elveveien dvergene og Bilbo tok, var den eneste mulige måten å ta seg frem til Langsjøby. Da mørket falt på fløt de ut i Langsjø, og mot Langsjøby, byen som lå på påler ute i vannet. Folkene der oppdaget flåten, og straks kom båter ut for ha dra dem inn mot land, og der ved stranden, ble flåten fortøyd og forlatt for kvelden. I nattens mulm og mørke åpnet Bilbo tønnene. Ut krøp dvergene, noen hadde det bra, andre var så vidt i live. Da de hadde summet seg, satt de kursen mot Langsjøby. De kom inn gjennom porten, og de lurte svært på hvem de var, Thorin gjorde seg så viktig som mulig og forklarte hvem de var og hva de skulle. Snart spredde ryktet seg, og folk sang i gatene av fryd. Skogsalvene reiste tilbake til Alvekongen for å fortelle dette. I noen uker ble de behandlet som Konger, men én dag måtte de dra mot fjellet, og de gikk i båtene for å dra den siste etappen.

De hvite årene senket seg med et plask, og så gled de av sted nordover opp innsjøen på den siste biten av den lange reisen sin. Den eneste som var tvers igjennom ulykkelig var Bilbo.


XI - På dørhellen

På to dager rodde de helt opp til enden av Langsjø og kom ut i Rinnisla, og nå kunne de alle se Ensomfjellet tårne seg dystert og høyt opp over dem. Strømmen var sterk, og det kgikk sakte fremover. Ved slutten av den tredje dagen, kanskje en mil opp i elven, rodde de inn til den venstre eller vestlige bredden og gikk fra borde.

De trasket iveg, og kom etterhvert inn i dragens ødemark. Alt var brent og ødelagt der. De kom fram til fjellet, og noen dro for å utforske hovedporten, der så de hva som var igjen av Dal - bare ruiner og brente rester. De brukte noen dager på å lete etter den hemmelige døren, og plutselig fant Bilbo en gjemt vei oppover i fjellet. De fulgte den og kom til en hylle. De så hvor døren sannsynligvis var, men ikke nøkkelhull, dørkarm eller hengsel. De gjorde alt for å åpne den, men til ingen nytte. Det gikk dager uten resultat, en dag mens Bilbo satt og tenkte utenfor "døren", kom en trost og satt seg på en sten. Da forsto Bilbo, forklarte for alle, og de ventet på den siste solstrålen. Nøkkelen ble plassert i hullet som dukket opp, de åpnet døren, og den svingte innover uten en lyd.

Det virket som om mørke strømmet ut fra hullet i fjellveggen som en damp. Framfor øynene deres var et dypt mørke de ikke kunne se noe i, en gapende kjeft som førte inn og ned.


XII - Undergrunnsopplysninger

En lang stund stod dvergene i mørket framfor døren og snakket fram og tilbake, helt til Thorin til slutt tok ordet og sa: "Nå er tiden kommet for vår høyt aktede herr Lommelun, som til fulle har vist seg å være en god følgesvenn på vær lange reise, og en hobbit med et mot og en rådsnarhet...

Thorin pleide jo å snakke sånn ved viktige anledninger, men Bilbo var utålmodig for han skjønte at Thorin mente at det var han som burde gå nedover gangen. Balin var den eneste som ble med han, men han turte ikke å gå hele veien, og Bilbo fortsatte alene. Etter en stund syntes han at han så et lysskjær der nede. Lyset ble klarere og klarere, og han hørte en lyd, lyden av en sovende Smaug. Da stanset han. Det å gå videre derifra var det modigste han noensinne gjorde. Han gikk videre, tittet ut av åpningen og så Smaug. Smaug lå på en vannvittig haug av juveler, gull og sølv, edelstener og alt annet av kostbarheter. Bilbo tenkte han skulle ta med en ting som bevis til dvergene, og tok med et gullbeger.

"Jeg [Smaug] kjenner ikke lukten av deg, men om du ikke er en av disse langsjømennene, så fikk du hjelp av dem. De skal få se meg og huske hvem som er den virkelige kongen under Fjellet!!" Han steg opp i ild og fløy bort sørover mot Rinnisla.


XIII - Tomt hus

I mellomtiden satt dvergene i mørket, og en fullstendig stillhet senket seg rundt dem. Lite spiste de og lite sa de. De kunne ikke holde rede på tidens gang, og de våget knapt å røre seg, for når de hvisket gav det gjenlyd og raslet i tunnelen. Om de dormet av, var det fortsatt mørke...

Og dette stirret de på og undret seg over; men de var ikke kommet nærmere noen forståelse av det da de første kalde stjernene viste seg.


XIV - Ild og vann

Om du nå ønsker, slik som dvergene, å høre mer om Smaug, må du gå tilbake til kvelden da han slo i stykker døren og fløy rasende bort, to dager tidligere. Folket i innsjøbyen Esgaroth holdt seg for det meste iinnendørs, for vinden stod fra det svarte Østen og var kjølig, men noen få vandret...

Slik gikk det til at fortroppen i hæren deres, på den ellevte dagen etter at byen var ødelagt, gikk ut gjennom klippeportene ved enden av innsjøen og kom inn i de øde landene.


XV - Skyene samler seg

Nå skal vi vende tilbake til Bilbo og dvergene. Hele natten hadde en av dem holdt vakt, men da morgenen kom, hadde de ikke hørt eller sett noe tegn til fare. Fuglene samlet seg imidlertid tettere enn noen sinne før. Svære flokker av dem kom flyvende opp fra sør...

"Hele stedet stinker fremdeles av drage," brummet han for seg selv, "og jeg blir kvalm av det. Og kram klarer jeg snart ikke å få ned gjennom halsen lenger."


XVI - En tyv i natten

Nå gikk dagene langsomt og kjedsommelig. Mange av dvergene brukte tiden til å sortere skatten og legge den i hauger, og nå snakket Thorin til dem om Thrains Dyrdestein og bad dem lete ivrig etter den i hvert et hjørne. "For Dyrdesteinen som tilhørte min far," sa han, "er i seg selv verdt mer enn en elv av gull..."

Ved midnatt vekket han Bombur, og krøllet seg så i sin tur sammen i hjørnet sitt uten å lytte til den gamle dvergens takksigelser (som han følte at han knapt fortjente). Snart lå han i dyp søvn og glemte alle sine sorger til morgenen kom. Sant å si drømte han om egg og bacon.


XVII - Skybrudd

Tidlig neste dag hørtes trompetklang i leiren. Snart kunne en enslig løper sees ilende bortover den smale stien. Et stykke unna stanset han og anropte dem. Han spurte om Thorin nå ville høre på en ny sendeferd, siden nye tidender var kommet til og sakene stod annerledes...

"Ørnene!" ropte Bilbo enda en gang, men i samme øyeblikk kom en stein susende ovenfra og smalt hardt mot hjelmen hans, og han falt med et bra og husket ikke mer.


XVIII - Reisen tilbake

Da Bilbo kom til seg selv, var han bokstavelig talt for seg selv. Han lå på de flate steinene på Ravnehø, og det var ingen i nærheten. Over ham var det lys dag, skyfri, men kald. Han skalv og var kald som stein, men hodet hans brant som ild...

"Slik kommer snø etter ild, og selv drager får en ende!" sa Bilbo, og han vendte ryggen mot eventyret sitt. Den tókiske delen av ham begynte å bli veldig trett, og lommelun-delen ble sterkere for hver dag som gikk. "Nå ønsker jeg bare å sitte i lenestolen min hjemme!" sa han.


XIX - Det siste veistykket

Det var på den første dagen i mai at de to endelig kom tilbake til kanten av Kløvendal, hvor Det siste (eller første) hjemlige hus lå. Igjen var det kveld, ponniene deres var trette, særlig den som hadde båret bagasjen, og de kjente alle at de trengte hvile...

"Du er en veldig fin fyr, herr Lommelun, og jeg setter stor pris på deg, men når det kommer til stykket, er du bare en ganske liten tass i den vide verden." "Takk og pris for det!" sa Bilbo med en latter og rakte ham tobakkskrukken.


"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.