Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Prefikser og suffikser i quenya

Substantiviske og abstrakte endelser
Maskuline endelser
Feminine endelser
Adjektiviske endelser
Verbendelser
Diverse
Prefikser

Quenya bruker i høy grad affikser, altså for- og etterstavelser, til å forme ord. Relativt få ord består av en naken rot. (Skjønt noen av formasjonene er veldig gamle; ikke alle endelsene som er listet opp under var faktisk i bruk i sen valinóreisk eller eksil-quenya. Noen avledningsmetoder som tilhører primitivt quendisk i stedet for quenya er utelatt, selv om vokabularet i quenya kan inneholde etterkommer av ord som er laget med dem.) Hvis affiksene i listen nedenfor brukes til å avlede nye ord, må man være forsiktig med å unngå kombinasjoner (spesielt av konsonanter) som ikke forekommer i quenya.

Substantiviske og abstrakte endelser

Dette er en liste over endelser som forekommer i substantiver på quenya. Den er ikke ment å være uttømmende. (Stammene som er referert til, KOR, GALA, PAR osv., finnes i the Etymologies (LR:347-400) med mindre noe annet er angitt.) I tillegg til endelsene som er gitt her, kan vanlige substantiver avledes fra den nakne stammen med en av vokalene -a, -ë, -o eller (veldig sjelden) -u; dette blir noen ganger kombinert med forlenging av stammevokalen, noen ganger ikke: porë "mel" fra POR, mírë "edelsten" fra MIR, róma "kraftig lyd" fra ROM, malo "pollen" fra SMAL. (De få substantivene som slutter på -i ser ut til å være kvinnelige; se Feminine endelser nedenfor.) Den avsluttende konsonanten på stammen kan noen ganger dobles eller undergå nasalisering før vokalen blir lagt til (f.eks. quetta "ord" fra KWET "si", quinga "bue" fra KWIG; primitive former *kwettâ, *kwingâ).

-at: i hyapat "kyst", lanat "vev"[som i "noe som er vevet", overs.anm.], sarat "Rúmilsk bokstav" (SKYAP, LAN, WJ:396). Grunnleggende betydning ukjent; det kan være at det rett og slett dreier seg om en forlenging av stammen. I noen tilfeller ser det ut til å angi noe som er laget med den korresponderende verbhandlingen, som lanat "vev" fra LAN "veve". Ordene på -at er svært trolig eksempler på såkalte kalat-stammer, formet ved å legge til stammevokalen (den såkalte ómataina, WJ:417) og legge til -t (se WJ:392). I så fall er ikke endelsen egentlig -at, men bare -t (jfr. rukut, avledet fra RUKU [WJ:389]; dette ordet ser ikke ut til å ha overlevd til quenya).

-ba: kanskje en variant av -wa (se nedenfor) som forekommer etter m: romba "trompet" fra ROM "kraftig lyd, hornstøt". Men det kan også være at B'en i -ba bare er del av en forsterkning av indre konsonanter som gjør M til MB.

-ë kombinert med forlenging av stammevokalen, brukes for å avlede det som trolig er verbalsubstantiver. Noen ganger forandres betydningen av det avledede ordet fra helt abstrakt til mer konkret, og viser da til et objekt eller fenomen som blir til ved det korresponderende verbet: nut- "knyte", nútë "knute" (etymologisk *"knyting?"), lir- "synge", *lírë "sang" (etymologisk *"synging"; stjernen kommer av at ordet kun er bekreftet i instrumentalis: lírinen); jfr. også sírë "elv" (etymologisk "flyting[altså noe som flyter]") fra sir- "flyte". Denne avledningsmetoden ser ut til å kun fungere når den brukes på grunnleggende verbstammer med mønsteret (konsonant-)vokal-konsonant. Men endelsen -ë blir også brukt for å avlede abstrakte substantiver fra adjektiver på -a: aira "hellig", airë "fromhet" (PM:363).

-: abstrakte substantiver. I WJ:394 blir tengwestië "Språk [som abstrakt begrep eller fenomen]" kalt en "abstrakt formasjon" basert på tengwesta "tegnsystem eller kode", *"[et individuelt] språk". (Tengwesta blir også oversatt "grammatikk" [TEK], men bare når det refereres til grammatikken eller systemet i et spesifikt språk, ikke "grammatikk" som et abstrakt begrep). Eksempler på - fra the Etymologies er blant annet verië "dristighet" fra adjektivet verya "dristig" (eller verbet verya- "å våge", BAR) og voronwië "utholdenhet, varig kvalitet" fra adjektivet voronwa "varig, langvarig" (BORÓN). Merk at denne endelsen fortrenger avsluttende -a og hele endelsen -ya. Noen ganger ser det ut til å betegne en samling av noe: sarna "av stein" (SAR), sarnië "grus, banke av grus eller småstein" (UF:500). Jfr. også olassië "samling av løv, bladverk" (< lassë "løv"); prefikset o- betyr "sammen" (Letters:282). Ordet enquië "[seksdagers] uke" fra enquë "seks" referer til en enhet eller samling på seks (i dette tilfellet dager).

- brukes vanligvis til å avlede verbalsubstantiver: horta- "fremskynde, tilskynde", hortalë "fremskynding, tilskynding" (KHOR), intya- "gjette, formode", intyalë "forestilling" (bokst. *"gjetning, formodning", INK), vesta- "å ekte", vestalë "ekteskap" (bokst. *"ekting", BES). Disse verbalsubstantivene kan formes direkte fra stammen når denne ender på en vokal: tailë "forlengelse" (TAY [or *TAI] "strekke, gjøre lang/lenger"), cuilë "liv, være i live" (KUY "komme til liv"). Der de grunnleggende stammene slutter på konsonant, kan man legge endelsen - til en nasalisert form av dem: mancalë "handel" fra manca- "handle, kjøpe og selge", som på sin side er avledet fra MBAKH "utveksle", eller quentalë "beretning, historie" fra KWET- "å tale". Endelsen - brukes også for å avlede konkrete substantiver fra et adjektiv: oia "evigvarende", oialë "evigvarende [?alder]" (Tolkiens håndskrift var uleselig; OY), aica "kvass", aicalë "en topp" (AYAK), merya "festlig", meryalë "helligdag" (MBER).

-ma: endelse som betegner en ting som har noe å gjøre med rotbetydningen, enten egenskaper ved denne, eller til og med et verktøy for å oppnå den: corma "ring" fra KOR "rund" (corma finner vi ikke i the Etymologies, men jfr. cormacolindor "ringbærere" i RH3/VI kap. 4 og Letters:308), parma "bok" fra PAR "komponere, sette sammen", neuma "snare" fra SNEW "fange". Tingen kan være abstrakt eller konkret: alma = abstrakt "hell, velferd" eller mer konkret "rikdom" (stammen GALA "være heldig", jfr. quenya alya "velstående, rik"). Det er mulig at -ba og -wa er allomorfer til denne endelsen, brukt etter hhv. m og n.

-: avleder som oftest abstrakte, eller i det minste nokså uhåndgripelige, ting: melmë "kjærlighet" (mel- "elske"; MEL), qualmë "pine, død" (KWAL "dø pinefullt"), hormë "nødvendighet" (KHOR "drive frem"), milmë "grådighet" (MIL-IK), nilmë "vennskap" (NIL "venn"). Mindre abstrakte, men likevel uhåndgripelig er lúmë "tid, time" og lómë "natt" (LU and DO3, DÔ, rotbetydningene er ikke gitt). Noen ganger utvides betydningen fra abstrakt til mer konkret: et eksempel er holmë "lukt", mens PQ *ñolmê (min rekonstruksjon) var et verbalsubstantiv "luktende" avledet fra ÑOL "lukte (intr.)", m.a.o. gi ut en lukt (jfr. også laimë "skygge" fra DAY "skygge" [som verb?]). Tilsvarende kan ordet telmë "dekkende" også brukes om et konkret objekt: "hette" (TEL). Jfr. også silmë "stjernelys" (Tillegg E) eller "lys fra Silpion" (Telperion) fra stammen SIL "skinne sølvaktig". I noen få tilfeller fungerer - bare ganske enkelt som en substantivendelse: palmë "overflate" fra PAL "vid(åpen)". I dette og noen andre tilfeller kan det sies å ha en stedsmessig betydning: undumë "avgrunn" fra undu "under", erumë "ørken" fra ERE "være alene, berøvet", celumë "bekk, elv" fra KEL "gå, løpe (spesielt om vann)". (Dette er ikke klart for u-en i erumë og celumë kommer fra; vi må trolig anta at stammene også forekommer i formen *ERU, KELU; en rot kelu- "flomme raskt ut" er faktisk nevnt i UF:455.)

-: etter alt å dømme et substantivisk motstykke til adjektivendelsen -na; sml. adjektivet corna "rund" (KOR) med substantivet cornë "[rundt] brød" (LT1:257), sml. også sarna "av stein" og sarnë "sterkt sted" (bokst. *"noe som er sterkt som stein"? SAR), jfr. også lannë "tøy" fra LAN- "veve" (der lannë er det substantiviske motstykket til det adjektiviske *lanna "vevet", derav lannë = "noe som er laget ved å veve").

-on (-ond-) i andon "stor port", aldëon "aveny" - se -on under Maskuline endelser nedenfor.

-: det virker som X-rë betyr "tilstand der man har (blitt) X" (almarë "lykksalighet" fra alma "hell, velstand"). Må ikke forveksles med den feminine endelsen -.

-: er en endelse vi finner på noen substantiver, f.eks. lapsë "baby" og litsë"sand" (betydningen av stammene LAP og LIT er ikke gitt), vi har også taxë (tacse) "spiker" fra TAK "feste, fortøye", den primitive formen av ordet er gitt som *taksê. I tilfellet nixë (nicsë) "frost" fra stammen nicu- "være kjølig, kald" kan vi merke oss at endelsen - fortrenger den avsluttende vokalen i stammen (WJ:417). Forekommer denne endelsen også i essë "navn" fra ES "anvise, navngi"? Eller er det i dette tilfellet bare den avsluttende konsonanten som er i duplisert?

-sta: forekommer i tengwesta "grammatikk" (TEK) eller "tegnsystem eller kode" (WJ:394). The etymologies og WJ:394 er ikke enige om opprinnelsen til ordet tengwesta, men hvis vi godtar WJ:394, som er en senere kilde, er dette ordet avledet fra tengwë "indikasjon, tegn, symbol", noe som tyder på at X-sta betyr "mengde av Xer, system av Xer". Skjønt under KHAW er primitiv *khau-stâ definert som "hvile"(v.), som indikerer at -stâ (> quenya -sta) bare ganske enkelt er en endelse for verbalsubstantiver. Burde vi ignorere denne eldre kilden eller konkludere med at -sta har flere forskjellige betydningsnyanser? Uansett hva som er tilfellet, ser ikke endelsen ut til å produsere særlig mange ord i quenya.

-t: i nat "ting" fra NÂ2 "være": bokst. *"noe som er". Dette er nesten helt sikkert samme endelse -t som legges til kalat-stammene; se -at ovenfor.

-wa: i lanwa "vevstol" fra LAN "veve"; muligens allomorf til -ma når endelsen følger n. Må ikke blandes sammen med adjektivendelsen -wa.

-: først og fremst abstrakte ord, som voronwë "trofasthet" (UF:327, 336) fra stammen BORÓN. Når endelsen som her kommer etter n, kan - ses på som en alternativ form av -. Ord på - kan også betegne noe som er forårsaket av handlingen beskrevet i roten: SKAR- "rive, slite" gir harwë "skade, sår" (primitiv *skarwê; det var trolig en semantisk overgang fra den helt abstrakte "riving, sliting" til det mer konkrete "skade").

Maskuline endelser

De fleste av disse endelsene kan noen ganger uttrykke handling, og dermed betegne en person som gjør det stammen beskriver, som -er i tenker, budbringer avledet fra hhv. tenke og bære bud, men noen ganger betegner de ganske enkelt hannkjønn.

-do: helt klart et allomorf til -no (se nedenfor) først og fremst brukt etter l og n. Betegner den som gjør noe i lindo "sanger" fra LIN2 "synge". Også i noldo, som representerer primitiv - (*ñgolodô, WJ:383), så denne endelsen må ha vært atskilt fra - (i form om ikke i betydning) allerede i det primitive språket. (Når den følger l, kunne -no ha blitt -do ved vanlig dissimilasjon, men ikke etter n. Jfr. nando, som ble sagt å stamme fra *ndandô, WJ:412.)

-indo: maskulin handlende endelse, bekrftet i melindo "elsker" (hankj.) og colindo "bærer" (Cormacolindor "ringbærere", RH3/VI kap. 4). Den tilsvarende feminine endelsen er -indë.

-ion: i morion "den mørke", som refererer til Morgoth (LR:72). Kanskje egentlig -on (se nedenfor) lagt til det gamle ordet *mori "sort" (> quenya morë som et uavhengig ord, MOR). Ellers er -ion en patronymisk endelse "-sønn" (YON).

-mo: Tolkien noterer at "endelsen -mo dukket ofte opp i navn eller titler, noen ganger med handlende betydning: Ulmo ble forstått som 'han som lar det renne' < *UL 'helle ut'." (WJ:400. Denne tolkningen av Ulmo var egentlig bare nok en alvisk folkeetymologi, for navnet på denne valaen var tilpasset fra valarin Ulubôz, Ullubôz.) Men i ciryamo "sjøfarer" har ikke endelsen -mo noen handlende betydning; den blir rett og slett bare lagt til cirya skip, så betydningen er bokstavelig talt *"skips-person" eller noe lignende. Likedes ser Súlimo, Manwes tittel, ut til å bety *"vind-person" (súlë, súli- + mo). Andre eksempler er sermo "venn" fra SER "elske, ha kjær (om å synes om, vennskap)" og ingolmo "lærdomsmester" (WJ:383); jfr. n(g)ólë "lærdom"; jfr. også navnet på valaen Irmo, "begjæreren" (WJ:403). Det femenine motstykket til -mo er -, men denne endelsen er sjelden.

-no: enda en maskulin endelse som noen ganger ser ut til å være handlende, noen ganger ikke: bare maskulin i otorno "(edssvoren) broder" (< TOR "bror"), handlende i tirno "iakttager" fra TIR "betrakte, vokte" (jfr. SKAL2), eller enten eller i samno "snekker, bygger" (betydningen til stammen STAB er ikke gitt).

-o: maskulin endelse, noen ganger med handlende betydning: tyaro "en som gjør noe, aktør, handler" fra verbalstammen tyar- "forårsake", Pityo klengenavn *"en liten en, lille" fra pitya "liten" (PM:353). I PM:340 blir denne endelsen (der med et udefinert diakritisk merke) kalt et "pronominalt suffiks" og blir definert som "en person, noen". Det ser ut som om endelsen er maskulin.

-on: "endelse (på mannsnavn)" (WJ:400). Sitatet omhandler sindarin, men endelsen brukes også i quenya: sml. navnene Sauron og Ancalimon med adjektivene saura "avskyelig" og ancalima "klareste". I følge Letters:380, var Sauron opprinnelig Thaurond (th ble her stavet med en gresk bokstav), og den avsluttende d dukker opp igjen foran en endelse (f.eks. genitiv *Saurondo). Sml. sindarin lhathron "lytter" fra primitiv *la(ns)ro-ndo (LAS2) og quenya fion "?hauk" (Tolkiens håndskrift var uleselig) fra stammen PHI; flertallsformen blir gitt som enten fioni eller fiondi, så den primitive formen kan ha vært *phiondo (min rekonstruksjon). Vi har også andon "stor port" (andond-) fra ando "port" (AD). Disse ordene indikerer at endelsen -on ikke utelukkende blir brukt i navn. Jfr. også aldëon "aveny" < adj. aldëa "tre-overskygget" (LT1:249), skjønt dette er svært tidlig "qenya" og har kanskje ikke full autoritet. Disse ordene er åpenbart ikke maskuline; det dreier seg ikke en gang om levende ting.

-r or -ro: handlende endelser (WJ:371), som -er: ista- "vite" > istar "trollmann *viter" (i Letters:202 oversetter Tolkien Istari som "de som vet"); *envinyata- "fornye" > Envinyatar "fornyer", endelsene -r og -ro kan også legges til substantiver: X-r(o) og da betyr det resulterende ordet "person som har X, har å gjøre med X", som istya "kunnskap" > istyar "lærd". Det er mulig at endelsen -r ikke skiller mellom kjønnene, mens -ro er eksplisitt maskulin (slik - er feminin). Jfr. ontaro, ontarë "forelder", henholdsvis hankj. og hunkj. (ONO). Det virker som endelsen -ro har flertallsformer på -ri; siden dette også ville være flertallsformen av -, forsvinner kjønnsskillet i flertall: ontari "foreldre".

-u: maskulin endelse, noen ganger med handlende betydning: ERE- "være alene" > Eru "Den ene, Gud", KHER- "herske" > heru "herre". Ordet ainu er et spesielt tilfelle. Dette ordet, som betegner en av de engleaktige åndene som opprinnelig ble skap av den Ene skaperen, var egentlig et låneord fra valarin ayanûz. Men alvene syns ainu så ut som en personlig, substantivisk form av et (til da) ikke-eksisterende adjektiv *aina, og derfor begynte de faktisk å bruke dette adjektivet, og ga det betydningen "hellig", idet hellighet var det mest fremtredende kjennetegnet på ainuene (WJ:399). Denne folkeetymologien tyder på at endelsen -u (foruten -o) veldig ofte ble brukt for å avlede personlige substantiver fra adjektiver. Den feminine motparten til -u ser ut til å ha vært -i; se nedenfor. (Men flertallsformer som ainur ser ut til å ha vist til hele rasen, uten hensyn til kjønn. Dette er trolig sant for flere av de maskuline endelsene gitt her.)

-: i følge LR:398 er dette et "abstrakt suffiks" som forekommer i navn som Manwë, Elwë, Ingwë og Finwë. Men Tolkien bestemte seg senere for at det bare var et element som betyr "person", "generelt men ikke utelukkende mannlig" (PM:340 - det eneste attesterte eksemplet på en kvinne med et navn på - er Elenwë). I Letters:282 er Manwë oversatt som "velsignet vesen". (Det har også blitt forklart som et lån fra valarinsk Mânawenûz; se WJ:399.)

Feminine endelser

Disse er ofte direkte motstykker til de maskuline endelsene.

-ë: feminin endelse, åpenbart motstykket til maskuline -o: antë "[kvinnelig] giver" fra anta- "gi" (the Etymologies, oppføringen ANA1, gir oss anto "[mannlig] giver", skjønt i RH blir anto sagt å bety "munn"). Må ikke forveksles med den abstrakte eller adjektiviske endelsen -ë.

-i: feminine endelse, åpenbart motstykket til maskuline -u. Sml. heru herre med heri frue, jfr. også tári "dronning", aini "kvinnelig ainu".

-: feminine endelse. Valië "kvinnelig vala"; jfr. også kvinnelige navn som Amárië. Som si ser av eksemplet vala/valië, kan denne endelsen fortrenge en avsluttende vokal. Må ikke forveskles med den abstrakte endelsen -.

-iel: "datter", som i Uinéniel "Uinens datter" (UF:203).

-issë: feminin handlende endelse, attestert i melissë "elskerinne". Jfr. også PM:345.

-indë: feminin handlende endelse, åpenbart det kvinnelige motstykket til -indo, attestert i Serindë "Broderinne, kvinne som broderer" (selv om navnet blir oversatt "Nålekvinne" i PM:333).

-llë: feminin handlende endelse, kun attestert i Tintallë "Nørerske" < tinta- "få til å glitre". Merk: -llë blir også brukt som krypmende endelse, se nedenfor.

-: det feminine motstykket til den maskuline endelsen -mo: sermë "(kvinnelig) venn", sermo "(mannlig) friend" - begge fra SER "elske, ha kjær (om å synes om, vennskap)". Denne endelsen ser ut til å være sjelden, kanskje fordi den lett kan forveskles med substantivendelsen -.

-: feminin endelse, med handlende betydning i Vairë (eldre form *Weirê "Vever", stamme WEY "veve"), men ikke i Ilmarë, navnet på en maia (fra Ilma "stjerelys"). Må ikke forveksles med den abstrakte endelsen - eller endelsen - som angir en mengde av noe.

Adjektiviske endelser

Disse er det ganske mange av. Merk, dog, at adjektiver aldri ender på -o eller -u i moden quenya.

-a: generell adjektivendelse: olórë "drøm", olórëa "drømmende" (LT1:259).

-arwa: "havende", f.eks. aldarwa "havende trær, trebevokst" fra alda "tre" (3AR, in LR:360).

-ba: kanskje den formen -wa (se nedenfor) får etter m: himba "sittende fast på" fra KHIM- "klebe, henge fast". I dette tilfellet gir endelsen en nesten partisippmessig betydning.

-ca: adjektivendelse brukt på stammer som ender på en vokal: PHAU "gape" > fauca "med åpen munn, tørst, uttørket", POY (betydning ikke gitt) > poica "ren". Jfr. også GAYA- som gir *gayakâ (kalt en "adjektivisk form" i PM:363) > quenya aica "forferdelig" etter synkope. Denne endelsen er svært gammel (primitive quendisk *-) og er muligens ikke produktiv i senere quenya.

-da: se -na lenger ned.

-ë: sjelden adjektivendelse, blant våre få eksempler er lissë "søt", åpenbart avledet fra stammen LIS "honning" (dette adjektivet finnes ikke i the Etymologies, men forekommer i Namárië). Noen adjektiver ser ut til å fremvise en lengre endelse -, som i carnë "rød", varnë "mørkebrun". Men disse ordene demonstrerer også adjektivendelsen -ë, for konsonanten n er en del av roten (KARÁN, BARÁN). Denne -ë-en stammer fra primitivt alvisk *-i, en vanlig endelse i farge-adjektiver. - Merk at -ë også er en abstrakt og feminin endelse.

-ëa: representerer enten -ë + a, som i olórë "drøm" > olórëa "drømmeaktig", eller tidligere *-aya og *-oya, dvs. endelsen -ya (se under) lagt til en stamme som slutter på en vokal: alda "tre", adjektiv *aldaya/*aldaia (min rekonstruksjon) > aldëa "tre-overskygget" (LT1:249).

-ima: "X-ima" betyr ofte "X-lig", "som kan Xe" eller "verdi Xing": jfr. et par slike adjektiver med forstavelsen ú- "u-": Fra verbstammen not- "telle" er avledet únótima "utallig", og fra quet- "tale" kommer úquétima "unevnelig". Merk at endelsen -ima gjør så stammevokalen blir lang hvis den ikke etterfølges av en konsonantgruppe (tyelima "endelig, siste" [KYEL] og mirima "fri" [MIS] passer ikke dette mønsteret; i dette og noen andre tilfeller virker det som -ima bare fungerer som en adjektivendelse). Jfr. også Fírimar, oversatt "de som må dø" i WJ:387 (jfr. fir- "blekne, dø"). Her blir adjektivet brukt som et substantiv og tar substantivets flertallsendelse.

-in: i qualin, firin, begge betyr "død" (KWAL, PHIR), jfr. også quorin "druknet" (LT1:264).

-ina er trolig en lengre form av -in: malina "gul" (SMAL), telpina "av sølv" (KYELEK). At -ina skal forstås som en lengre variant av endelsen -in som er nevnt ovenfor, blir bekreftet av det faktum at et adjektiv som betyr "åpen, ryddet (om land)" er gitt som latin(a) under LAT.

-inqua: endelse med grunnleggende betydning "full": alcarinqua "ærefull" er sammensatt av alcar "ære" og -inqua. WJ:415 nevner også en alternativ endelse *-unqua (kun den arkaiske formen -uñkwâ blir faktisk gitt) som ble brukt for å avlede adjektiver "brukt om ting som er tunge, klossete, stygge eller dårlige", skjønt ingen slike adjektiver er attestert.

-itë eller -ítë, sjelden adjektivendelse: hanuvoitë "mannlig", inimeitë "kvinnelig" (INI). Jfr. også maitë "hendig" fra "hånd" (MA3) og hloníti "fonetisk" (fl.; ent. *hlonítë; WJ:395), tydelig avledet fra *hlon "lyd" (kun fl. hloni er attestert, WJ:394).

-na: mest grunnleggende endelsen til perfektum partisipp, ennå bruk i quenya, men det er noen ganger vanskelig å skille disse partisippene fra adjektiver, eller upraktisk å innføre noe slikt skille i det hele tatt. Dermed harna "skadet" fra SKAR- "rive, slite" (primitiv *skarnâ). I cuina "levende, i live" fra stammen KUY- "komme til liv, våkne", beskriver adjektivet den tilstand en er i etter å ha fullført handlingen gitt av verbstammen (jfr. det semantiske forholdet mellom det norske verbet slite ut og det korresponderende partisippet utslitt). Endelsen -na kan forvandles til -da etter L, som i helda "naken" fra primitiv *skelnâ (stamme SKEL).

-rin: en endelse man ofte finner i navnene på språk, sindarin, vanyarin, valarin osv. Men slike ord kunne også brukes som mer generelle adjektiver: "Da historikerne trengte et generelt adjektiv 'quendisk, som hører til hele alveslekten', laget de det nye adjektivet quenderin (modellert etter eldarin, ñoldorin, etc" (WJ:407). Disse ordene kan kalles etniske adjektiver. Noen ganger utvidet til -rinwa: noldorinwa, sindarinwa.

-sa: i telepsa "av sølv" (KYELEP). Trolig ikke produktiv i quenya.

-wa: adjektivisk endelse som noen ganger ser ut til å være i slekt med eieformen -va, noen ganger ikke: anwa "ekte, faktisk, sann" (ANA2), Noldorinwa "noldorinsk" (se -rin).

-vëa: adjektivendelse med spesifikk betydning "-lik, -aktig": él "stjerne", elvëa "stjerneaktig", fl. elvië. (Den lange é-en i él blir kort foran konsonantgruppen lv.)

-viltë, -valta: "-løs" (se Parma Eldalamberon #11 s. 23), tydeligvis brukt til å avlede adjektiver som "verdiløs" osv., men ingen slike adjektiver er attestert. Denne endelsen tilhører veldig tidlig "qenya", men ingen korresponderende endelse er kjent fra moderne quenya.

-ya: generell adjektivendelse: númen "nord", númenya "nordlig". (Merk: -ya er også en vanlig verbendelse, etter alt å dømme ubeslektet.) Se også -ëa ovenfor. Adjektiver på -ya (som med andre endelser) kan også brukes og bøyes som substantiver. Attalya "tobeinte" (WJ:389) er helt tydelig et adjektiv *attalya "tofotet, tobeint" (atta "to" + tal- "fot" + ya) med substantivets flertallsendelse -r.

Verbendelser

Det er bare noen få verbale endelser.

-ya: generell verbendelse: sirya- "flyte" fra stammen SIR med lignende betydning. Det ser ikke ut som om denne endelsen endrer betydningen av stammen på noen måte. Må ikke forveksles med den vanlige adjektivendelsen -ya, som ser ut til å være ubeslektet.

-sa: etter alt å dømme en endelse som angir "hyppighet", attestert i lapsa- "slikke (hyppig)" (LAB). Det vanlige verbet lav- betyr å slikke på noe en gang. Må ikke blandes sammen med adjektivendelsen -sa (som ser ut til å være like sjelden).

-ta: enda en generell verbendelse, noen ganger like generell som -ya, andre ganger med en kausativ betydning: tul- "komme", tulta- "påkalle" (= få til å komme) (TUL), airë adjektivet "hellig", airita- "signe" (= gjøre hellig) (i følge Vinyar Tengwar # 32 s. 7, forekommer dette ordet i det upubliserte materialet). Men i noen tilfeller ser det ut til at denne endelsen kun er valgt ut for at ordet skal lyde bra, det er nemlig ofte brukt på stammer som ender med en vokal eller halvvokal: roita "jage" fra ROY "jakt", caita "ligge" fra KAY "ligge ned" (verbet caita er ikke gitt i the Etymologies, men er attestert i Namárië).

Det finnes også eksempler på verb som er avledet fra adjektiver, som cúna "bøyd" > cúna- "bøye" (MC:223), eller harna "skadet" > harna- "skade" (SKAR).

Diverse

Noen endelser med varierende betydninger:

-il: I siril "bekk" fra sir- "flyte", ser endelsen ut til betegne en upersonlig agent (men det kan bare være en variant av den forminskende endelsen -llë, se nedenfor). Jfr. også sicil "dolk, kniv" fra SIK (rotbetydning ikke gitt) og tecil "penn" fra TEK- "skrive"; den primitive formen er gitt som *tekla; i-en er etter alt å dømme lagt inn etter tapet av den avsluttende korte *-a for å bryte opp den avsluttende gruppen *-kl.

-incë: forminskende endelse: atar "far", Atarincë "lille far" (PM:353) I UF:216, tiltaler Zamîn unge Ancalimë som hérincë, som åpenbart betyr *"lille frue" (heri "frue", se KHER; men den lange é-en i hérincë kan antyde at dette ordet er avledet av hér-, en form av heru "herre" som ble brukt foran en endelse (PM:210), som tyder på at endelsen -incë ikke angir kjønn).

-llë: forminskende endelse. Nandë "harpe", nandellë "liten harpe" (ÑGAN. Også i nellë "bekk"? [NEN] Jfr. nén "vann" - derav *nen-lë > nellë, bokst. *"lite vann, liten elv"?) Må ikke forveksles med den feminine endelsen i Tintallë.

-: en mengde av noe: carca "tann", carcanë "tanngard" (KARAK).

-: endelse som angir en samling av tingene det gjelder: fanya "sky", fanyarë "himmelen... den øvre luften og skyene" (MC:223). Kan det være at endelsen -, som ser ut til å ha lignende betydning, bare kan være en feillesning for -? Burde carcanë leses som *carcarë?

-ssë: endelse som angir ord for noe abstrakt eller for et sted, må ikke forveksles med lokativendelsen (selv om de muligens er i slekt). Eksempler på avledninger er Vala "himmelsk makt, gud" > valassë "guddommelighet" (BAL), laiqua "grønn" > laiquassë "grønnhet" (LT1:267), handa "intelligent" > handassë "intelligens" (KHAN), hópa "havn" > hopassë "tilfluktsted" (KHOP; den lange ó-en i hópa blir kortet ned), findë "hår" > findessë "hode med hår, en persons hår betraktet som et hele" (PM:345). Jfr. også celussë "utkomme, vann som kommer fort ut fra en steinkilde" fra en rot kelu- "flyte fort ut" (UT:426).

-ya: "fortrolighetssuffiks" nevnt i UT:446, observert i Anardilya *"kjære Anardil" (UT:194). Må ikke forveskles med verb- og adjektivendelsene -ya.

Prefikser

Quenya har et antall prefikser (forstavelser) som kan legges til substantiver og verb.

ala- "ikke-, u-": Alahasta "uskjendet" (MR:254). Dette prefikset ser ut til å ha evnen til å gjøre den etterfølgende verbstammen til et perfektum partisipp selv om ingen eksplisitte partisippendelser er til stede. Ulikt ú- (se nedenfor), ser ikke dette prefikset ut til å ha negative konnotasjoner.

am- "prefikset am- opp" (AM2), sett i amortala "hevende", bokstavelig talt *"opp-løftende", utvilsomt am + ortala (MC:222; orta- = "heve"). Blir tydeligvis ama- foran en konsonant; jfr. amatixë, prikk (tixë) plassert over linja når man skriver, bokstavelig *"opp-prikk" eller *"over-prikk". Også amba- *"oppover" i Ambalotsë "Oppstigende-blomst" (WJ:318; jfr. amba "opp, oppover", AM2).

an- "superlativt eller intensiverende prefiks" (Letters:279), derav ancalima "klareste" fra calima "klar".

apa- "etter", i apanónar "de etterfødte" (et alvisk navn på menneskene, WJ:387/Silm kap. 12), også i *apacenya "om forutsigelse" (fl. apacenyë attestert i MR:216; henviser bokstavelig talt til ettersyn - altså evnen til å se hva som vil komme etter det nåværende). Variant ep- i epessë "kallenavn" (bokst. "etter-navn", dvs. et navn gitt etter det vanlige navnet, UF:289). Det synes som ep- blir brukt i stedet for apa- når ordet som skal modifiseres begynner med vokal.

ata-, at- "tilbake-, gjen-, re-" (AT[AT]). Når det gjelder enkel gjentagelse, ser det ut til at en- er vanligst, men ata- kan visstnok også angi reversering av noe slag (jfr. Tolkiens glose "tilbake").

au- et prefiks best forklart i kontrast med -; se under.

ava- et prefiks som forekommer i visse adjektiver, der det indikerer noe forbudt eller farlig: Tolkien viser forskjellen mellom avaquétima "som ikke må sies" og avanyárima "som ikke må bli fortalt" med úquétima "unevnelig, umulig å si" og únyárima "umulig å fortelle om" (f.eks. fordi fakta ikke er kjent, ikke fordi noen han forbudt å fortelle om det). (WJ:370)

can- "fire-" (KÁNAT), ikke attestert i noen sammensetning; et eksempel kunne være *cantil "firkant" (jfr. neltil "trekant", se nel-).

en- "gjen-": enquat- "gjenfylle" (futurum enquantuva i Namárië), entulessë "gjenkomst" (UF:191). En tidlig variant av "qenya" hadde an- i stedet; se LT1:114, 184.

ep- "etter", se apa- ovenfor.

et- "frem, ut". Brukt på et verb i ettul- antagelig *"komme ut, frem" (SD:290, jfr. ET, TUL)

- "vekk, fra, fra blant", prefiks brukt på verb. I følge WJ:368, var "synspunktet (...) utenfor tingen, stedet eller gruppen det dreide seg om". Verbet hótuli- *"fra-komme" betyr dermed dra fra, "som å forlate et sted eller en gruppe og bli med i en annen som gjelder taleren, eller som han tenker på", og tilsvarende hóciri- *"fra-kutte" betyr dermed kutte vekk "som å ha eller bruke en påkrevet del". I kontrast har vi prefikset au-, som har en lignende betydning *"fra, vekk", men her er synspunktet innenfor tingen, gruppen eller stedet det dreier seg om. Auciri- betyr også "kutte vekk", men ikke for å bli kvitt en del.

il- negativt prefiks *"u-"; som "betegner det motsatte, det reverserte, altså mer enn bare enkel negasjon" (LT1:255). Under stammen PHIR finner vi firin "død" og ilfirin "udødelig"; det kan ses på som en negert form som ikke bare ganske enkelt betyr "ikke død".

lin- "mange" (LI), foranstilt adjektiver som i lintyulussëa "som har mange poppeltrær" (dvs. lin- "mange" + tyulussë "poppel" + adjektivendelsen -a). Assimilert til lil- i lillassëa "mange-bladet" (fl. lillassië i Markirya-diktet), men er bygget opp av lin- "mange" + lassë "løv" + adjektivendelsen -a.

nel- "tre-" (NEL), neltil "trekant" (TIL).

nu- *"under" i nuhuinenna "under skyggen" (SD:246), antagelig også i nucumna "ydmyk" (SD:246) - bokstavelig *"under-bøyd".

nun- *"under, nedenfor", attestert i nuntixë *"underprikk", et tegn under linja når man skriver (TIK).

o- (lang vokal når den blir betont: ó-) "et vanlig prefiks... brukt i ord som beskriver møtet eller sammenslutningen mellom to ting eller personer, eller mellom to grupper tenkt på som enheter. Dermed: o-mentië (møte mellom to mennesker) som i den kjente hilsenen mellom to mennesker, eller to følger som hver er på en vei som krysser den andres:Elen síla lúmenna omentielvo! 'En stjerne skinner på timen for møtet mellom våre veier.' ... Prefikset var normalt ubetont i verb eller avledninger av verb; eller generelt når den etterfølgende stavelsen var lang. Når det ble betont, hadde det formen ó-, som i ónoni 'tvillinger', foruten adjektivet onóna 'tvilling-født', også brukt som et substantiv 'en av et par tvillinger'." (WJ:367). Jfr. også otorno *"med-bror", dvs. en svoren bror i motsetning eller tillegg til en naturlig (toron, torn- "bror"). Merk at dette prefikset, ulikt yo- (se nedenfor), hovedsaklig heviser til to mennesker, ting eller grupper. Dette ser dog ikke ut til å være tilfellet i olassië "haug av blader" (< lassë "løvblad"), som tydeligvis henviser til et ubegrenset antall blader som er brakt sammen (Letters:282).

oa-, oar- *"vekk", "noen ganger brukt som prefiks i sammensetninger i senere tid" (WJ:366). Oareldi *"vekk-eldar", alver som forlot Beleriand og dro til Valinor, i motsetning til de som ble igjen (sindaene). (WJ:363 jfr. 360)

ter- "gjennom". Brukt på verb, angir dette prefikset fortsettelse i tid, så termar- "gjennom-forbli" (UF:327, 336) betyr "stå" i betydning "vare". Også i substantivet tercen "innsikt", bokstavelig *"gjennomsyn" (MR:230).

ú- "ikke-, u-" (GÛ) ofte men ikke alltid med negative konnotasjoner: úquétima "unevnelig", (WJ:370), únótimë "utallig" (fl., fra Namárië). Også brukt på substantiver: Vanimo "en vakker", úvanimo "monster", dvs. akkurat det motsatte (BAN). Brukt på substantiver, kan også ú angi fravær av tingen det dreier seg om: Úner "ingenmann" (UF:234).

un- "ned". I untúpa "ned-topper" (= dekker) (Namárië jfr. RGEO:67). Dette prefikset kan muligens være produktivt, så vi kan lansere ord som untul- "nedkomme" = "nedstamme".

undu- "ned" i undulávë "ned-slikket" (Namárië jfr. RGEO:67). Dette er tydeligvis en lengre form av un- brukt når den andre formen ville produsert en konsonantgruppe som ikke var tillatt på quenya, som **nl i dette tilfellet. I LR:47 finner vi også et prefiks unu-, som kan ha blitt gjort foreldet av undu- da dette dukket opp i Namárië.

yo- er rett og slett preposisjonen "med", sammen med (SD:56: yo hildinyar *"med mine etterkommere"); det forekommer som prefiks i yomenië "møte, samling" (mellom tre eller flere som kommer fra forskjellige retninger). (WJ:407) Sammenlign o- ovenfor.

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.