Tilbake til Natse Tolkieno

Introduksjon

Tidlig i sin historie utvandret mange av Quendi (alvene) til Valinor, Kreftenes Lang, på kontinentet Aman. Der ble de kjent som Eldar, og deres kunnskap var på sitt høyeste.

Siden de var fullverdige lingvister, må Eldarene snart ha innsett at de trengte å forvare sine ord i skrift. Slik hadde det seg at Rúmil, sagnlærd fra Tirion, oppfant verdens første skriftspråk: Sarati. Skriften var fonografisk, og de abstrakte bokstavene ble skrevet med penn eller fjær, eller risset inn i tre eller stein. Veldig lite er kjent om denne mystiske skriften, siden kun ett dokument skrevet med Sarati hittil har blitt utgitt (og det er skrevet på engelsk!). Vi vet at det ble skrevet fra topp til bunn, i kolonner som gikk fra venstre til høyre. Vokaler ble skrevet med diakritiske tegn til venstre eller (enkelte ganger) høyre for Saraten den tilhørte.

Fëanor var tidlig i karrieren sin interessert i skriving, og han skapte et nytt skriftspråk. Dette var delvis basert på Rúmils, og ble kalt Tengwar. De mest fremtredende nyskapingene Tengwar var at bokstavene løp fra venstre mot høyre, og at de hadde et mer formelt utseende, på grunn av færre variabler. Tengwar var faktisk konstruert som en rekke tegn med indre slektskap, uten faste lydverdier: bokstavenes fonetiske betydning kunne bli skreddersydd for hvert språk. Vokaler ble i Tengwar skrevet enten med diakriter (over eller ender Tengwaen) eller som spesielle tengwar.

Fëanors systems fleksibilitet gjorde det bra egnet til å tilpasses utallige språk, beslektet eller ikke med de Eldarinske tunger. Sarati ble snart satt til side, utenom blant de Vanyarinske alvene i Aman; det ble aldri brukt i Midgard. Det er ironisk at Sarati mange ganger har blitt kalt “Rúmils Tengwar”. Ordet “tengwa” fantes faktisk ikke før Fëanor oppfant det.

Når Noldorene flyktet fra Aman til Midgard, tok de med seg Tengwar. I Beleriand i Midgard, hadde de sindarske alvene oppfunnet sitt eget skriftspråk, et runelignende alfabet kalt for Cirth. Tengwar viste seg enkelt tilpasset sindarin, og overgikk snart Cirth i populæritet, selv om det fortsatt ble brukt — dens senere former var fortsatt godt kjent under Andre og Tredje Tideverv.

Fëanors skriftspråk blomstret så i over syv tusen år, da nye moduser for forskjellige språk ble konstruert. Men til slutt må det ha gått i glemmeboka, en gang under Midgards Fjerde Tideverv.

Målet med denne siden er å gi en introduksjon til Amans skriftspråk, og å oppmuntre til videre studier av Tolkiens verker. På de forskjellige sidene håper jeg du vil finne nok til å verdsette fagerheten og elegansen til skriftene Rúmil og Fëanor skapte i de dager da Verden fortsatt var ung og Valinors To Trær fortsatt blomstret.

Oversatt av Jon Harald Søby for Natse Tolkieno. Se originalen her.