Tilbake til Natse Tolkieno


Tengwar-kalligrafi

Akkurat som mange andre skriftspråk, er det mulig med mange forskjellige kalligrafiske stiler i Tengwar. Faktisk passer Tengwar uvanlig bra til kalligrafisk frihem, siden de fleste bokstaver bare inneholder to variable elementer — en stamme og en bue. Så lenge som disse to kan bli gjenkjent, kan kunstneren bruke hvilken som helst kalligrafisk stil han vil. I J.R.R. Tolkiens skrifter kan noen få forskjellige stiler skjelnes. De blir presentert her.

De grunnleggende prinsippene for Tengwar-kalligrafi er de samme som de for kalligrafi med det romanske alfabetet. Om du vil lære mer om kalligrafi er det et mangfolk av bra bøker på markedet. Her vil det være tilstrekkelig å ha et sammendrag av det grunnleggende:

I tabellene under, viser pilene med tall rekkefølgen og retningen du skal dra linjene i tengwarene.

Formell bokskrift

Tengwar-tabellen i AppE sies å vise tengwar i “formell bokskrift”. Dette er den aller aller vanligste kalligrafiske stilen. Noen eksempler: Tengwar-tabellen, Namárië, The Brogan Tengwa-greetings, So Lúthien etc.


Stilen minner sterkt om middelalderstilen brukt i verk som The Book of Kells. Pennens vinkel er strengt tatt 45°. Serifene, slutten av stammene, kan bli dekorert på et antall måter.


Noen ganger blir navn framhevet med en større forbokstav. Videre framhevning kan fåes ved å doble stammen på tengwaen.

Spiss stil

Denne stilen er en variant av den formelle bokskriften der buene ikke er kurvet, men tegnet med spisse vinkler. I Pictures #48, referer Christopher Tolkien til stilen som “the ‘pointed’ style”, selv om det er uklart om dette er et navn J.R.R. Tolkien selv brukte. Stilen opptrer i Alvisk skrift-eksempel I og II, Namárië, og King’s Letter, første versjon. Pennens vinkel er omtrent 45°.


I Namárië, blir overskriften til teksten skrevet med den spisse stilen med dobbel stamme, men selve teksten er skrevet med den formelle bokskriften. På samme måte blir den spisse stilen i King’s Letter, første versjon brukt til å fremheve ord i en ellers vanlig skrift.

Ring-inskripsjonsstilen

Den fine, “flytende” skriften opptrer i Ring-inskripsjonen. Stilen er en nesten kursiv versjon av den formelle bokskriften, og kan minne litt om den italienske Cancellaresca-stilen. Den er her skrevet med en kalligrafi-penn, men kan også bli skrevet med en pennesplitt — og for tehtarene er dette å foretrekke. Om du bruker en kalligrafi-penn, burde pennen for 45°, eller noe brattere.


Lambe kan bli koblet til den neste tengwaen med en krøllet linje. De krøllete tehtar (og antagligvis aksenten, selv om det ikke er attestert) er tilkoblet tengwaen under dem.

"Firkant"-stilen

Denne stilen finner vi på Atter en Konge-coveret (utkast). Linjene er bare horisontale og vertikale, hvilket gjør det ganske kjedelig å skrive med penn. Stilen er kanskje egentlig ikke en kalligrafisk stil i det hele tatt, men heller en stil brukt til inskripsjoner i stein og lignende. Pennen kan bli holdt i en vinkel fra 45° til rundt 0°, som vil gjøre de horisontale linjene tynnere enn de verikale.


Det finnes tehtar i eksempel-inskripsjonen, men de er for utydelige til å kunne avgjøre hva og hvordan de er...

Dekorert verseskrift

Denne stilen er sett i Alvisk skrift-eksempel III. I Pictures #48, kaller Christopher Tolkien denne stilen “decorated verse-hand”, selv om det er uklart om Forfatteren selv brukte dette begrepet. Kalligrafisk sett er denne stilen enkelt nok en dekorert versjon av den formelle bokskriften skrevet med en pennesplitt, og derfor ikke videre omtalt her.

* * *

Dettte er de kalligrafiske stilene vi vet Tolkien brukte. Men selvsagt er det ingenting som hindrer deg fra å skape helt nye stiler. Det burde ikke glemmes at kalligrafiens kunst er det fremste innen kreativitet med bokstaver!

Oversatt av Jon Harald Søby for Natse Tolkieno. Se originalen her.