Tilbake til Natse Tolkieno

Fëanors Tengwar

Fëanor ble interesert i språk og skriftspråk tidlig i sitt liv, og han oppfant skriftspråket Tengwar i det Valiske året 1250 [AAm]. Tengwar var sterkt påvirket av Rúmils Sarati (inntil da det eneste eksisterende skriftspråket), men slik Rúmil hadde innarbeidet samtidens filolofiske idéer i sitt verk, innarbeidet Fëanor sine egne teorier i skriftspråket sitt. Den største forskjellen mellom de to systemene var at Tengwar ble skrevet horisontalt fra venstre mot høyre, mens Sarati ble skrevet vertikalt fra topp til bunn. Fëanor reduserte også antallet variable elementer, som ga et enklere og mer konsistenst sett av bokstaver.

Telcor kan være hengende, korte, oppreiste eller utvidede. De to grunnleggende elementene av alle de egentlige tengwarene var en telco “stamme”, og en lúva, “bue”, som kunne bli kombinert og modifisert på mange forskjellige måter. Det var da bestemt at tengwar hvis telcor og lúvar var organisert på en spesiell måte representerte en spesiell gruppe beslektede lyder: telcorene bestemte hvordan lyden ble artikulert, og lúvarene hvordan munnen var formet. Eksakt hvilke lyder som tilhørte hvilke tengwar kunne bli tilpasset forskjellige språks behov. Disse tilpasningene ble kalt moduser [AppE]. For eksempel, i quenya-modusen, var det bestemt at de tengwar hvis lúvar var stengt og pekte mot høyre representerte labiale lyder (dvs lyder laget med leppene: /p/, /mb/, /f/, /m/ etc.). Når Tengwars populæritet vokste med tiden, ble et ukjent antall moduser skapt.

Lúvar kan bli snudd mot venstre eller høyre, være åpne eller stengte, enkle eller doble.

De forskjellige Tengwar-modusene har blitt analysert og presentert mange steder (se Linkene for noen gode online-presentasjoner). Her vil jeg kun gi et overblikk over en av modusene Professor Tolkien konstruerte for å skrive sitt morsmål, engelsk. Under er en tabell med det grunnleggende settet Tengwar, med den engelske lydverdien gitt for hver tengwa. Merk deg at uttalen gitt ikke bør tas for fonetisk, men heller fonemisk: lyden /r/ for eksempel, kan bli uttalt på mange forskjellige måter i forskjellige engelske dialekter. (Lydverdiene er gitt ifølge det Internasjonale Fonetiske Alfabet.)


Lydverdiene er hentet fra forskjellige kilder viktigst er AppE.

De to siste tengwarene blir brukt til diftonger. De nedoverpekende tengwar for /s/ og /z/ blir vanligvis brukt når en tehta plasseres over tengwaen.

Lydene kan bli modifisert med diakriter kalt tehtar. Et antall forskjellige tehtar er attestert i tekstene, men her er de viktigste tehtarene i den engelske modusen.

En horisontal strek eller “tilde” plassert under en tengwa indikerer at den burde uttales dobbel eller lang. Det samme tegnet plassert over en tengwa indikerer at dens lyd skal gås forut av en nasal av samme kolonne. Og en krøll eller krok (vanligvis omtalt som “s-krøll”) kan bli hengt på en tengwa for å indikere at den blir fulgt av en /s/. Dette er spesielt vanlig i slutten av ord.

I motsetning til Rúmils og hans samtids idéer, mente Fëanor at vokaler hadde en fonemisk verdi like viktig som konsonantene. Vokalene ble i Tengwar, som i Sarati, fortsatt vanligvis representert av diakritiske tegn, kalt ómatehtar eller “vokal-tegn”. Dette var imidlertid kun for å få tetthet, og Fëanor konstruerte også en modus for quenya der hver vokal hadde en egen tengwa. Denne modusen var i første rekke tilegnet de “sagnlærde”, og ble sjelden brukt; om det finnes noen eksempler på modusen har de ikke blitt utgitt, og vi vet ikke hvordan den så ut.Den er sagt å ha vært opphavet til moduser som den Beleriandske modusen for sindarin [FQD].

De følgende ómatehtar blir brukt i engelsk:
De blir skrevet over tengwaen som representerer den etterfølgende konsonanten. En enkel prikk (tehtaen for /i/) kan bli plassert under en tengwa for å indikere en etterfølgende /e/ som er stum i uttale, men fortsatt skrevet i romansk staving.

Om en vokal brukes uavhengig av en konsonant, blir tehtaen plassert på en bærer — kort om vokalen er kort, lang om vokalen er lang. Den lange bæreren brukes alltid for å bære lange vokaler, utenom /e:/, /o:/ og /u:/. Disse tehtarene kan dobles istedet.

Tolkien utviklet noen stenografer for noen få veldig ofte brukte ord og ordkombinasjoner i engelsk. De er basert på en ubrukt serie tengwar med utvidede telcor, utenom stenografene for and, som er basert på en nasalisert /d/.

Punktasjon som representerer en pause i teksten (som punktum, komme og semikolon i det romanske alfabet) er vanligvis basert på forskjellige sammensetninger av prikker; det flere prikker, det sterkere pause. En enkel prikk midt på linja · korresponderer mer eller mindre ti lkomma. To prikker : er som en semikolon eller punktum. Sterkere pauser, for eksempel avsnittsslutt kan bli indikert med tre eller fire :: prikker. Slutten på en tekst blir noen ganger indikert med to prikker fulgt av en enkel eller dobbel bølget linje.

Skriving med Tengwar er kun fonografisk, og skulle dermed bli upåvirket av den merkelige engelske stavingen. Likevel, selv Tolkien var ofte til større eller mindre grad påvirket av sin vanlige måte å skrive på; se for eksempel Ringenes Herres tittelside-tengwar (korrigert). På toppen av dette dokumentet er et eksempel på engelsk Tengwar-skriving. Under er enda et eksempel.

For the less even as for the greater there is some deed that he may accomplish but once only; and in that deed his heart shall rest.

— Fëanor, from the Quenta Silmarillion.

Oversatt av Jon Harald Søby for Natse Tolkieno. Se originalen her.