Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Quenya Corpus - de sentrale tekstene

Oversatt av Nieninqui

De viktigste eksemplene på Sindarin er listet opp i artikkelen om dette språket, men det er ingen korresponderende liste på Quenya-materiale i Quenya-artikkelen. Denne skandaløse mangel på symmetri skal absolutt bøtes på! Så vi vil her forsøke å liste opp hovedkildene for det vi tror vi vet om høyalvisk og nevne de fleste publiserte prøvene på språket. Kildene burde dog deles inn i to kategorier: 1) det tidligere materialet, som ikke alltid har full autoritet på grunn av Tolkiens stadige og i blant grunnleggende revisjoner, og 2) prøvene på moden Quenya som vi finner i Ringenes Herre og andre kilder (hovedsakelig etter RH). Dette tidlige materialet refereres ofte til som "Qenya", siden Tolkien stavet ordet Quenya slik til han reviderte det under arbeidet med RH. (Nb dog at denne revideringen ikke var en grunnleggende endring: den bare affekterte måten den "opprinnelige" Tengwarskriften blir transkribert til våre bokstaver.)

I: Prøver på "Qenya"

Hopp ned til moden Quenya

Dette er de viktigste prøvene på "Qenya", forskjellig tidlig materiale som muligens ikke har full autoritet på grunn av Tolkiens senere revideringer:

- Innholdet i Qenyaqetsa eller Qenya Lexicon, en liste over ca seks hundre alviske røtter og tusenvis av "Qenya"-ord derivert fra dem, skrevet fra omkring 1915. Se LT1:246 (Book of Lost Tales). Tilleggene i LT1 og LT2 nevner mange ord fra Qenya Lexicon. Det demonstrerer at mange ord kjent fra senere Quenya går helt tilbake til begynnelsen, men motsier ofte fonologien og etablert vokabular vi kjenner fra moden Quenya. Noen ord fra Qenya Lexicon kan videreføres til det "modne" språket, med fonologiske endringer der det trengs; andre tidligere vokabulardeler er best å ignorere. -Noen få Qenyaord er også nevnt i Gnomish Lexicon, skrevet rundt 1917. Innholdet i Gnomish og Qenya Lexicons er publisert i respektive Parma Eldalamberon #11 og #12.

- Diktet Narqelion. Et fragment av diktet ble publisert av Humphrey Carpenter i hans bok J. R. R. Tolkien - A Biography, side 83: Ai! lintulinda Lasselanta / Pilingeve suyer nalla qanta / Kuluvi ya karnevalinar / V' ematte singi Eldamar. Ingen oversettelse har overlevd, men ordene lasselanta "løv-fall, høst" og Eldamar "Alveheim" er kjent fra moden Quenya. Ordet qanta er feiltolket "ganta" i Carpenters bok; ingen ord i Quenya (eller "Qenya") begynner på g. (Qanta, senere stavet quanta, betyr "full".) Hele diktet har senere blitt publisert i Parma Eldalamberon og Mythlore. Det var datert "November 1915, Mars 1916" og kan være den eldste alviske teksten som har blitt publisert så langt. Det er utvilsomt en av de tidligste alviske tekstene Tolkien noen gang skrev.

- Noen få korte setninger funnet i boken "Book of Lost Tales": Tulielto! "De har kommet!", I·Eldar tulier "Alvene har kommet", I·kal' antulien "Lyset har vendt tilbake" (LT1:114, 184). Disse setningene ser ut til å ha blitt skrevet svært tidlig (før 1920).

- Oilima Markirya, "Den Siste Ark", et dikt gitt i to versjoner, i MC:213-214 og MC:221-223 (Monsters and Critics). (Egentlig er det også en tredje versjon, i MC:220-221.) Språket i de første versjonene av diktet er svært forskjellig fra den Quenya vi finner i Ringens Herre og Silmarillion. Mange år etter å ha skrevet Oilima Markirya, antageligvis i løpet av siste tiår av hans liv, lagde Tolkien en ny versjon av dette diktet, det i MC:221-223. Dette var en oversettelse av "Qenya" til Quenya som han nå tenkte språket hadde vært. Denne oversettelsen demonstrerer at moden Quenya er et språk svært forskjellig fra Tolkiens tidligste "Qenya" - faktisk ville de to språkene antageligvis være gjensidig uforståelige, skjønt de deler samme fonetiske stil og en del leksikale ting.

- Nieninque, et kort dikt gitt i MC:215-216: Norolinde pirukendea / elle tande Nielikkilis, / tanya wende nieninquea / yar i vilya anta miqilis. / I oromandin eller tande / ar wingildin wilwarindëen, / losselie telerinwa, / tálin paptalasselindëen. "Trippende lett, hvirvlende lett, dit kom lille Niéle, den møy som en snødråpe (Nieninqe), som vinden gir kyss. Skogåndene kom dit, og skum-feene som sommerfugler, det hvite folk av Alvelands kyster, med føtter som musikk av fallende løv." Dette diktet er skrevet i samme språk som Oilima Markirya ovenfor. Så det forteller oss lite om grammatikk og vokabular i moden Quenya. Dette diktet var skrevet senest 1931, godt over tyve år før publiseringen av RH.

- Earendel (sic, ikke Eärendil, skjønt i-formen er brukt i selve diktet), et kort dikt gitt i MC:216: San ninqeruvisse lútier / kiryasse Earendil or vea, / ar laiqali linqi falmari / langon veakiryo kírier; / wingildin o silqelossëen / alkantaméren úrio / kalmainen; i lunte linganer, / tyulmin talalínen aiqalin / kautáron, i súru laustaner. "Da på en hvit hest Earendel seilte, på et skip på havet, og de grønne våte bølger strupen på hav-skipet kløyvde. Skum-møyene med blomstring-hvitt hår fikk det til å skinne i solens lys; båten nynnet som en harpe-streng; de høye master bøyde seg med seilene; vinden ’laustet’ (lagde en vindlyd)." Samme språk og datering som Nieninque ovenfor.

- "Koivienéni"-setningen: Eldar ando kakainen Koivienenissen mennai Orome tanna lende i erenekkoitanie (med noen variantversjoner) - "Alvene lå lenge sovende ved Koivienéni til Orome kom dit og kunne vekke dem." Setningen ble funnet i Tolkiens manuskripter i Marquette Universitetsarkiv. Denne setningen, sammen med den følgende, ble antageligvis skrevet på et tidspunkt i tredveårene da Tolkiens idéer om Quenya ennå ikke var modne (legg merke til "Koivienéni" for Cuiviénen).

- "To Trær"-setningen: Valar empannen Aldaru mi kon-alkorin ar sealálan taro ar silankálan ve laure ve misil (atter igjen med noen variantversjoner). Funnet på samme ark som "Koivienéni"-setningen. Uoversatt, men skal antageligvis bety noe slik som *"Valarene plantet de To Trær i en velsignet jord, og de vokste seg høye og skinte som gull [og] som sølv". Disse to setningene (Koivienéni og To Trær) ble publisert i Vinyar Tengwar #27.

- Den "Arktiske" setningen: Mára mesta an ni véla tye ento, ya rato nea - "Farvel til jeg ser deg igjen, og jeg håper det blir snart." Dette er ikke påstått å være Quenya, men "Arktisk" - en prøve av et språk som brukes på Nordpolen, gitt i Brev fra Julenissen. Dette var brev "fra Julenissen" skrevet til Tolkiens barn (egentlig skrevet av Tolkien selv). Tolkien mente aldri å publisere dem (det ble gjort av hans familie etter hans død). Selv om Brev fra Julenissen ikke har noe med Midgard å gjøre og overhodet ikke tilhører Tolkiens seriøse arbeid, er det klart at den "Arktiske" setningen er en slags Quenya (eller "Qenya").

- Fíriels Sang: En lang (nesten 90 ord) Quenyasang funnet i LR:72. Dette er fortsatt "Qenya", men mye nærmere til RHs Quenya enn de tre diktene fra MC nevnt ovenfor. En stativ verbendelse -ie er mye brukt, men denne endelsen er antageligvis ikke gyldig for RH-Quenya. Klikk her for en større diskusjon av Fíriels Sang.

- Alboin Errols Fragmenter i LR:47, med interlinjær oversettelse: ar Sauron túle nahamna "og Sauron kom [*ydmyket]" / lantier turkildi unuhuine "de-falt Turkildi [*Konger av Menn] under-Skygge" / tarkalion ohtakáre valannar "Tar-Calion [Ar-Pharazôn] krig-lagde på-Krefter [Valar]" / herunúmen ilu terhante "Herre-av-Vest verden brakk (i stykker)" / ëari ullier kilyanna "hav tømte i-Kløft" / Númenóre ataltane "Númenor ned-falt" / malle téra lende númenna ilya sí maller raikar "vei rett gikk Vestover alle nå veier krumme/bøyde" / turkildi rómenna "Turkildi østover" / nuruhuine mel-lumna "Døds-skygge oss-er-tung" / vaháya sin atalante "langt-borte nå Atalantë". Samme språk som i Fíriels Sang.

- Lowdhams Fragmenter. Forskjellige "Qenya"-fragmenter gitt i SD:246-247 (legg merke til at det også er noe Adûnaisk materiale her). Noen deler av disse fragmentene er nesten identiske til Alboin Errols som er sitert ovenfor: svært nære moden Quenya.

- Noen setninger talt av Elendil og Herendil: Man-ie, atto? "Hva er det, far?" Atarinya tye-meláne "Min far, jeg elsker deg", A yonya inye tye-méla "Og jeg også, min sønn, jeg elsker deg", E man antaváro? "Hva vil han virkelig gi?" (LR:59, 61, 63).

- Medlemmer av Notion Club som taler i tunger (SD:290): Es sorni heruion an! "Herrenes Ørner er nære ved!" Sorni Númevalion anner! "Vestherrenes Ørner er nære ved!" (avvist versjon: Soroni númeheruen ettuler!)

- En tidlig versjon av Namárië (se nedenfor), gitt i TI:284-285: Ai! laurie lantar lassi súrinen / inyalemíne rámar aldaron / inyali ettulielle turme márien / anduniesse la míruvórion / Varda telúmen falmar kírien / laurealassion ómar mailinon. / Elentári Vardan Oiolossëan / Tintallen máli ortelúmenen / arkandavá-le qantamalle túlier / e falmalillon morne sindanórie / no mírinoite kallasilya Valimar. (Teksten slik den er gitt i TI bruker makroner i stedet for aksenter i markeringen av lange vokaler.) De fleste ordene kan identifiseres, men en løpende oversettelse er vanskelig å gi. Anthony Appleyard antar at dette er "bare biter som dukket opp i Tolkiens hode mens han tenkte, og at han mente å legge til annet innhold senere for å komplettere meningen; men til slutt fjernet han alt bortsett fra linje 1". På den annen side argumenterer David Salo for at teksten faktisk er komplett. Det er tydligvis flere bøyningsendelser vi ikke finner andre steder; disse var sannsynligvis revidert ut av eksistens senere. Nok en variant av Namárië var sitert i An Introduction to Elvish p. 5; denne er av særlig verdi fordi den inneholder nar "er" som flertallsform av verbet "er". Se David Salos artikkel i Tyalië Tyellelliéva #12 for en nær-grundig diskusjon av alle forskjellige stadier og versjoner av Namárië.

- Noen få tidlige kasusbøyninger er blitt publisert i Vinyar Tengwar: Den såkalte Entu, Ensi, Enta -bøyningen ble publisert og analysert (av Christopher Gilson) i VT #36. Internt bevis antyder at den ble skrevet mellom 1928 og 1936. Den består av det som ser ut til å være noen få ord bøyd i alle kasus, men intet kasus er nevnt og ingen form er oversatt. Endelsene stemmer ikke særlig bra med systemet kjent fra moden Quenya. Den såkalte Bodleinske Kasusbøyning dukket opp i VT #28; den var tydeligvis skrevet i 1936. Den demonstrerer bøyninger av stammer på -a, -o og -e, men kasusene er ikke identifisert. Det er åpenbart nærmere moden Quenya enn Entu, Ensi, Enta, men det er fortsatt en god del misforhold. Disse kasusbøyningene har liten verdi utover det at de demonstrerer at Tolkiens idéer om Quenya modnet stadig i tyveårene og tidlige tredveår, før et nært modent system kommer til syne i andre halvdel av tredveårene.

II: Prøver på moden Quenya

Prøver og materiale fra de følgende kilder er mer eller mindre perfekt Quenya, Quenya som Tolkien til slutt bestemte at språket hadde vært (enkelte ord funnet her og der er ikke oppført). Treskjeggs fraser i Høyalvisk satt sammen på alvisk vis er ikke inkludert her, siden det tydelig ikke er korrekt Quenya (se artikkelen om Entisk).

- Elen síla lúmenn' omentielvo, "en stjerne skinner over timen for vårt møte", en alvisk hilsen gitt i RH1/I kap. 3. (Første utgave av RH hadde omentielmo, antageligvis tolkningen av Frodos opprinnelige tekst, oversatt til engelsk av Tolkien. Men Gondorske kommentatorer hadde påpekt at omentielvo er det korrekte ordet i denne konteksten, og Tolkien brukte den korrekte formen da en revidert utgave av RH ble publisert i 1966. Se Letters:447. NB "omentilmo" i visse amerikanske utgaver er trykkfeil.) Denne hilsenen er også gitt i WJ:367, der i formen Elen síla lúmenna omentielvo, ingen utelatelse av den siste a i lúmenna. (Letters:424 gir en del av hilsenen, utelater elen, men nok en gang ingen utelatelse av siste a.) En tidligere form av hilsenen finnes i RS:324: Eleni silir lúmessë omentiemman "stjernene skinner på timen for vårt møte", endret til Elen silë... "En stjerne skinner..." Omentiemman med genitiv på -n er "Qenya", men verbformene er interessante (et godt eksempel på aorist, både ent. og flert.).

- Arwen vanimelda, namárië! "Vakre Arwen [bokst. Arwen din skjønnhet], farvel!" - Aragorns farvel til Arwen på Cerin Amroth, gjentatt av ham da han mintes scenen på samme sted mange år senere. Første utgave hadde vanimalda i stedet for vanimelda. (RH1/II, slutten på Kap. 6, oversatt i WJ:369. Versjonen i RH har namarië i stedet for namárië, men både WJ:369 og andre kilder [en av dem i selve RH] bekrefter at den andre vokalen skulle være á, ikke a.)

- Namárië, "Farvel", et langt (80 ord) Quenyadikt gitt i RH1/II, nær slutten av Kap. 8. Også kjent som Galadriels Klage. Dette diktet er diskutert her. Fram til publiseringen av Markirya (se nedenfor), var dette den lengste kjente Quenyateksten. Hele diktet er gitt to ganger i RGEO:66-67. I den første versjonen har Tolkien lagt til aksenter i teksten som indikerer alle større og mindre trykk. Den andre versjonen, med interlinjær oversettelse er noe annerledes enn versjonen vi finner i RH. Tolkien forklarte at "rekkefølgen av ord og stilen i [RH-versjonen] er 'poetisk,' og danner meter". Han gjenskrev diktet til en "klarere og mer normal stil", så vi kan ha en direkte sammenligning mellom poetisk og normal stil i Høyalvisk.

- Aiya Eärendil Elenion Ancalima! "Hill Eärendil, mest strålende av stjerner!" Et fragment av et dikt om Eärendil som Frodo utbrøt da han brukte Galadriels phial i Hutulas hule (RH2/IV kap. 10, oversatt i Letters:385).

- A laita te, laita te! Andave laituvalmet! ... Cormacolindor, a laita tárienna! "Velsign dem, velsign dem! Lenge skal vi velsigne dem! Ring-bærere, pris [dem] til høyden!" Prisen Frodo og Sam mottok på Kormallensletta (RH3/VI kap 4, oversatt i Letters:308).

- Et Eärello Endorenna utúlien. Sinome maruvan ar Hildinyar tenn' Ambar-metta! "Ut av det Store Havet til Midgard har jeg kommet. På dette sted vil jeg bli, og mine arvinger, til verdens ende" - Elendils ord da han kom til Midgard etter Númenors Fall, gjentatt av Aragorn ved hans kroning (RH3/VI kap. 5). Tidligere varianter finnes i SD:56: Et Ëarello Endorenna lendien. Símane maruvan, ar hildinyar, kenn' Iluve-metta, endret til Et Ëarello Endorenna nilendie. Sinome nimaruva yo hildinyar tenn' Ambar-metta. Disse variantene er muligens ikke helt moden Quenya; det later spesielt til at Tolkien droppet det pronominale prefikset ni- ("jeg") og antageligvis hele prinsippet med pronominale prefikser i stedet for suffikser.

- Yé! utúvienyes! "Jeg har funnet det!" Aragorns utbrudd da han fant sapling of the White Tree (RH3/VI kap. 5). er ikke oversatt, men er sannsynligvis interjeksjonen "yeah!"

- A vanimar, vanimálion nostari "O vakre, foreldre til vakre barn", Treskjeggs hilsen til Celeborn og Galadriel, gitt i RH3/VI kap. 7 (kommaet var ikke der i første utgave av RH, men dukket opp i den andre). Oversatt i Letters:308 og SD:73. (Den siste kilden gir oversettelsen "fair ones begetters of fair ones"; denne oversettelsen er mer bokstavelig.) En tidligere versjon av samme setning er gitt i SD:64: O vanimar vanimalion ontari. Denne versjonen bekrefter at en form gitt i Etymologies, "ontani" som flertall av ontaro, ontarë "forelder", er feil, og skulle vært ontari (LR:379).

- Utúlie'n aurë! Aiya Eldalië ar Atanatári, utúlie'n aurë! "Dagen har kommet! Dagen har kommet! Se, Eldafolk og Menneskefedre, dagen har kommet!" Fingons rop før det Femte Slaget (Silm kap. 20). En annen versjon i WJ:166 har Atanatarni i stedet for Atanatári.

- Auta i lóme! "Natten passerer!" Svaret fra Fingons hær (Silm kap. 20).

- Aurë entuluva! "Dagen skal komme igjen!" Det Húrin senere ropte da det var klart at kampen var tapt (Silm kap. 20).

- A Túrin Turambar turún' ambartanen "O Túrin Skjebnens Herre av skjebnen behersket", Nienor Níniels klage da hun oppdaget at mannen hun var gift med var hennes egen bror (UT:138). I Silmarillion (nær slutten av kapittel 21), har turún' rett og slett blitt turun. Overraskende nok bruker Nienor Sindarinformen av hennes brors navn, Túrin, i stedet for Quenyaformen Turindo (LR:395).

- Cirions Ed, to Quenyasetninger gitt i UT:305, i alt 26 ord. Vanda sina termaruva Elenna·nórëo alcar enyalien ar Elendil Vorondo voronwë. Nai tiruvantes i hárar mahalmassen mi Númen ar i Eru i or ilyë mahalmar eä tennoio. "Denne ed skal stå til minne om Stjernelandets herlighet, og om Elendil den trofastes tro, i deres varetekt som sitter på tronene i Vesten og i den Enes som er over alle troner til evig tid." (Bokstavelig talt betyr andre setning heller "måtte de ha den i varetekt, de som sitter på troner i Vesten og den Ene som er over alle troner for alltid.") Tolkien la ved noen interessante gramatikalske notater (UT:317).

- Anar kaluva tielyanna, "solen skal skinne på din sti", en hilsen (UT:22; se UT:51 for oversettelse).

- Noen få Quenyasetninger og fraser funnet i The War of the Jewels (WJ): áva kare "ikke gjør det!" (s. 371), i karir quettar ómainen "de som former ord med stemmer" (s. 391), á vala Manwë "måtte Manwë befale det", Valar valuvar "skje Valarenes vilje" (begge på s. 404).

- Noen få Quenyasetninger of fraser funnet i The Peoples of Middle-earth (PM): Manen lambë Quendion ahyanë[?] "Hvordan endret Alvenes språk seg?" Mana i·coimas Eldaron[?] "Hva er Eldaenes 'coimas' ?" (begge på s.396), også 'Mana i·coimas in·Eldaron?' maquentë Elendil på s. 403, ikke oversatt men skal åpenbart bety *" 'Hva er Eldaenes coimas [lembas]?', spurte Elendil"; Sin Quente Quendingoldo Elendilenna (s. 401), ikke oversatt men skal åpenbart bety *"dette sa Pengolodh til Elendil" eller muligens *"dette talte Pengolodh til Elendil". En kort form Quentë Quengoldo som følger en lang tekst i PM:404 er oversatt "Dette talte Pengolodh" på neste side, men bokstavelig talt betyr det rett og slett *"Pengolodh sa".

- Markiryadiktet i MC:221-222, som egentlig er Oilima Markirya nevnt ovenfor oversatt til "moden" Quenya, antageligvis i løpet av siste tiåret i Tolkiens liv. Det er med sine over 90 ord den lengste Quenyateksten som noensinne har blitt publisert (i MC:4, beskriver Christopher Tolkien det som "et av de store stykkene av Quenya"). Tolkien gjorde noen revideringer og la ved kommentering om glosene. Diktet er oversatt i MC:214-215 (legg merke til notis i MC:220). Markiryadiktet er diskutert her.

Andre viktige kilder for informasjon om Quenya inkluderer det følgende:

- The Etymologies i LR:347-400. Dette er en liste på ca sekshundre primitive røtter fulgt av noen av de ordene de gav i senere språk, deriblant Quenya, omtrent 1300 Quenyaord er nevnt. Listen representerer faktisk et svært sent "Qenya"-scenario (for eksempel er det flere eksempler på genitivendelsen -n i stedet for -o), men språket i Etymologies er så nært til moden Quenya at det kan godtas i alle tilfeller hvor det ikke motsier senere materiale (bare noen få ord må avvises, slik som malda [stamme SMAL] i stedet for malta som ordet for "gull", siden det siste forekommer i RH). Angående Høyalvisk vokabular, forblir Etymologies vår viktigste kilde (skjønt under halvparten av de kjente ordene kommer fra denne listen).

- The Plotz Letter. Dette er et brev sendt fra Tolkien sendt til Dick Plotz, grunnlegger av Tolkien Society of America. Det er datert til omtrent 1966-67. I dette brevet satte Tolkien opp kasusbøyningene for Quenya. Dermed er dette dokumentet en av de viktigste kildene vi har. Det var først publisert av Jorge Quiñonez i Vinyar Tengwar #6.

- The Letters of J. R. R. Tolkien, redigert av Humphrey Carpenter. Verdifull informasjon om Quenya finnes her og der i disse brevene, mer spesifikt om superlativprefiks (s. 279) og dual form (s. 427). Eksistensen av kontinuative verbstammer er bekreftet (s. 427) og vi kan lære hvilke finale konsonanter Quenya tillater (s. 425).

- Lowdham's Report on the Adunaic Language (SD:413-440). Skjønt den først og fremst omhandler et annet språk, kan vi også trekke noe informasjon om Quenya ("Avallonian") fra denne rapporten: Initiale konsonantclustere er ikke tillatt og bare et begrenset antall midtre kombinasjoner er tolerert (s. 417-418), bikonsonantale baser er normalt (s. 416), kombinasjonene mp, nt, nc, og nw er favorisert (s. 420), og nasal-infiksjon er av betydelig viktighet (s. 433). Vi finner også ordene tyulma "mast" og hyóla "trumf" (s. 419); det siste er kun attestert her.

- Quendi and Eldar, et essay publisert i WJ:360-417. Det er hovedsakelig opptatt av "Opprinnelsen og Betydningen av de Alviske ordene som refererer til Alver og deres raser" og inkluderer "Tillegg for deres navn på andre Skapninger". Spesielt interessant er en diskusjon om genitivs funksjon (endelse -o) vs. possessivs (endelse -va) (s. 368-369). Vi kan også lære at det er en distinksjon mellom sterke og svake verb (s. 366).

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.