Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Doriathrin

– Lúthiens morsmål
Oversatt av Nerion

Også kalt (i LR:375): Doriathrisk

Alt som er kjent om språket i Doriath er rundt åtti ord funnet i The Etymologies i LR:347-400, pluss ett eller to ord fra Silmarillion kapittel 21. Dog var dette språket som ble snakket ved kong Thingols hoff, som hersket i Beleriand i fire tusen av Solens år, og var far til "det fagreste av alle Ilúvatars barn noensinne" (Silm. kap. 4). Doriathrin må ha vært morsmålet til Lúthien Tinúviel. Da hun senere lærte Berens medfødte menneskespråk, spurte han henne hvorfor hun orket, "siden hennes eget språk var rikere og vakrere" (PM:369).

Skal doriathrin ansees som et eget alvisk språk eller en form for sindarin? The Etymologies ble skrevet lenge før Tolkien endelig innså at det walisisk-lignende språket i hans mytologi ikke var språket noldoene hadde med seg fra Valinor, som han hadde tenkt i over tretti år, men språket til gråalvene i Midgard. Så helt plutselig ble sindarin og doriathrin satt i nærmere forbindelse enn før. Overlevde doriathrin som et eget språk denne større revisjonen? Senere snakker Tolkien om "sindarinen i Doriath" (PM:369). Men i Silmarillion, inkludert delene som ble revidert etter at Tolkien hadde gjort ferdig LotR, eksisterer doriathrinske navn og uttrykk: Mablung, Nauglamîr, Dagnir Glaurunga, Dior. I det minste så lenge det angår disse navnene, klarte doriathrinen i The Etymologies seg til den modne formen i mytene. Kanskje det doriathrinske språket som vi får se et glimt av i The Etymologies kan gå for en arkaisk form for sindarin, selv om det ser ut til å ha noen særegenheter for seg selv og er forskjellig fra "GN" (Gammel Noldorin, les "Gammel sindarin") i The Etymologies. Doriathrin hører definitivt til den samme grenen av felles telerin som leder til sindarin, men den ser ut til å ha etablert sin egen gren godt før klassisk gråalvisk ble oppnådd, og den er mindre endret fra felles telerin enn sindarin er. Men hva som blir betraktet som et separat språk og hva som blir betraktet som en dialekt blir ofte foreskrevet av ekstralingvistiske faktorer. Kanskje er doriathrin en form for sindarin sett fra et politisk standpunkt, det vil si språket til Thingols undersåtter – skjønt kongen foraktet den nordre dialekten av gråalvisk (PM:369, 372).

Men Lúthiens sang i The Lays of Beleriand s. 354 ser ut til å være ren sindarin. (Her er en kilde fra etter LotR reprodusert.) Av denne og andre grunner føler noen sakkyndige mennesker at doriathrinen i The Etymologies – som er språket denne artikkelen angår – ikke lenger er et "gyldig" i mytene som den eldre Tolkien hadde kommet til å betrakte hans lingvistiske scenario. Ifølge dette synspunktet skulle språket i Doriath nå rett og slett bli forestilt som en spesielt arkaisk variant av sindarinen vi kjenner fra LotR, og doriathrinen i The Etymologies må overveiende bli avvist som en foreldet idé – bortsett fra noen navn, listet ovenfor, som Tolkien åpenbart overførte til sindarin ettersom han rasket sammen doriathrin som et separat språk. Ingen helt bestemt konklusjon kan nås i denne saken (men se oppslagsordet roth i ordlisten nedenfor). Språket som blir diskutert her var i det minste språket i Doriath i et stadium av Tolkiens scenario, som alltid var under utvikling.

En kommentar fra en sen kilde om språket i Det skjulte rike kan siteres her: "Talen i Doriath... var selv på Túrins tid mer antikk enn den som ble brukt andre steder. En ting (som Mîm observerte) som Túrin aldri kvittet seg med, til tross for uretten han ble utsatt for i Doriath, var talen han hadde han hadde tilegnet seg under oppfostringen. Selv om han var en mann, talte han som en alv fra Det skjulte rike, dette er som om en mann nå hadde dukket opp, hvis tale og skolering helt til hans manndom hadde kommet fra et isolert land hvor det engelske språket hadde forblitt nærmere talen til hoffet til Elizabeth I enn til Elizabeth II." (WJ:312)

 

STRUKTUREN I DORIATHRIN

Angående strukturen i doriathrin, kan det følgende slås fast: Mens sindarin uttrykker genitivsforhold kun med ordstilling (Ennyn Durin "Dører [til] Durin"), beholder doriathrin en tydelig genitivsform med -a. Den er sett i inskripsjonen som alver fra Doriath hugget inn i steinen på Túrins grav: Túrin Turambar Dagnir Glaurunga, "Túrin Turambar Glaurungs bane" (oversatt i registeret i Silmarillion). Ifølge Tolkien selv representerer den endelsesløse sindarinske genitivsformen antakeligvis bøyde former i det gamle språket, så i dette henseende ville en taler av normal sindarin anse doriathrin som arkaisk.

Ifølge The Etymologies, stamme NAUK, "gikk den [doriathrinske] genitiven i -a(n) foran" ordet det styrte. Ordet som der er diskutert er Nauglamîr "halskjedet til dvergene", bokstavelig talt *"dvergs halskjede" (naugla + mîr). Men ordenes rekkefølge som beskrevet her kan ikke være den eneste muligheten; jf. Dagnir Glaurunga.

Endelsen til flertall genitiv var -ion, som i region "til kristtorn-trær" (også navnet Region). Jf. quenya -ion som i Silmarillion "(historien) til Silmarillene". Men endelsen -ion kan ha blitt omfortolket som en endelse som betyr land eller region; jf. sindarin Eregion.

Mens sindarin typisk former the flertall av substantiv ved å endre i den engelske stilen man/men eller goose/geese, har doriathrin flertallsendelsen -in. De sindarinske (så vel som de engelske) vokalendringene er opprinnelig et omlydsfenomen utløst av en gammel flertallsendelse som inneholdt vokalen i, så nok en gang kan doriathrin kalles arkaisk sammenliknet med sindarin:

Eld "alv, elda" fl. t. Eldin
orth "fjell", fl. t. orthin
roth "hule", fl. t. rodhin (den stemte kvaliteten til den avsluttende konsonanten i stammen ROD er ivaretatt intervokalisk - kanskje doriathrin ikke kan ha stemte spiranter til slutt)
urch "ork (tusse)", fl. t. urchin

Der er også regorn "kristtorn", fl. t. regin (reg-orn er ganske bokstavelig talt "kristtorn-tre", og flertallsendelsen er lagt direkte etter stammen reg "kristtorn"; jf. også genitiv flertall region). Denne flertallsendelsen må ikke forbyttes med adjektivsendelsen sett i ngorthin "skrekkelig" fra ngorth "skrekk" (variant -en i lóm "gjenlyd", lómen "gjenlydende").

Doriathrin ser ikke ut til å ha omlydene som er karakteristiske for normal sindarin. I-en i den avsluttende stavelsen i urchin ser ikke ut til å forårsake at u endres til y ved assimilasjon; kontrasten er sindarin orch fl. t. yrch (representerer arkaiske former som urkô fl. t. urkî eller urkôi).

Men The Etymologies hinter i det minste frem at doriathrin var lik sindarin på en måte. Noen ganger er doble former opplistet i The Etymologies: Dolmed og Ndolmed (navn på et fjell), gol og ngol "vis, magisk", gold og ngold "noldo", golo og ngolo "magi, lære". Stammene er NDOL og NGOL, så de alternative formene reflekterer den originale innledende kombinasjonen. Kanskje, som i sindarin, påvirker den originale kombinasjonen formen som er brukt etter visse partikler; jf. sindarin golodh "noldo", men i ngolodh "noldoen". Som dette kan doriathrinske gold forekomme som ngold i visse omgivelser.

Ett doriathrinsk ord stiller et spesielt spørsmål: Hadde alvene i Doriath utstøtt den quendianske duodesimalsystemet (basert på tallet 12) til fordel for et desimalsystem som vårt eget? Ifølge WJ:423 regnet alle alver til alle tider med tolv; men navnet Menegroth er oversatt "De tusen grotter" (ifølge LR:384, ROD er elementene meneg + roth, åpenbart = "tusen" + "grotte[r]"). Men i et duodesimalsystem er det ingenting spesielt med tallet 1000: Det ville blitt uttrykt som 6-11-4 (dvs. 6 x 144 + 11 x 12 + 4 x 1). Tusen ville ikke ha vært et rundt tall i det hele tatt. Det første firesifrede tallet i et duodesimalsystem er 1728 (12 x 12 x 12). Det ville ha vært kjent som "stort tall" for noen som brukte å tenke i duodesimale vendinger, akkurat som 1000 er for oss. Kunne det være at oversettelsen "Tusen grotter" er språkuttrykksmessig og meget unøyaktig, og at Menegroth egentlig betyr "1728 grotter"? Hvis det er slik, ville den korrekte oversettelsen simpelthen ikke gjøre seg på engelsk (eller norsk, O.a.).

  • -a genitivsendelse, sett i Dagnir Glaurunga "Glaurungs bane". Den primitive felles eldarinske genitivsendelsen var - > -ô, avledet av et "gammelt adverbialt element" HO betyr "bort, fra, fra stillingen blant" (WJ:368). Det tilsvarende oppslagsordet i den langt tidligere The Etymologies ser ut til å være 3O () "fra, bort, fra stillingen blant, ut av/fra" (LR:360). Kunne det primitive -ô bli til -a i doriathrin? Det er noen få ilkorinske ord som kan se ut til å vise en slik utvikling, og som Tolkien forestilte seg ting da han skrev The Etymologies, var ilkorin og doriathrin nært beslektet (begge har genitivsendelsen -a). I endingen for genitiv flertall, -ion, fremstår "genitivselementet" (< 3O eller HO) som o; se -ion.
  • argad "utenfor gjerdet", det ytre, utsiden (LR:358, GAT(H), også LR:349, AR2). I Doriath refererer "gjerdet" naturligvis til Melians Belte. Prefikset ar- betyr "utenfor", kommer av stammen AR2, som selv er udefinert i The Etymologies, men Silmarillion-tillegget angir ar- "utenfor, ved siden av". Det andre elementet er gad "gjerde", se dette.
  • argador øyensynlig det doriathrinske navnet på landene utenfor Doriath (GAT(H), jf. ELED). Sammensatt av argad og dor, se dette, derfor *"utenfor-gjerdet-landet", *"ytre land".
  • cwindor "forteller" (LR:366, KWET). Dette er et tvilsomt ord ifølge Tolkiens senere oppfatning; i grenen av eldarin som doriathrin tilhører, ble primitiv KW til P langt tilbake i alvisk lingvistisk historie (WJ:375 jf. 407 note 5). Leses *pindor? Uansett slo Tolkien fast at cwindor kommer fra kwentro "forteller", dvs. en nasal-infiksert variant av stammen KWET- "si" kombinert med den maskuline/agentale endelsen -ro (jf. Dior fra ndeuro). O-en i cwindor utviklet seg antakeligvis til å bryte opp en avsluttende konsonantklase, siden den felles eldarinske formen ville ha være *kwentr etter tapet av avsluttende kort -o (og -a, -e). Dette er det eneste ordet i vår lille ordliste som gir bevis for skiftet nt > nd. Merkelig nok blir e her omgjort til i. Det ser ut til at dette skiftet forekommer før konsonantklaser in ledende i nasaler; jf. nîw "nese" fra NEÑ-WI (antakeligvis via den midlertidige formen *niñw- før ñ-en ble borte og i-en ble forlenget til î som kompensasjon).
  • dagnir *"drapsmann" (Silmarillion, slutten av kapittel 21). Noen vil si at dette er normal sindarin og må ikke forbindes med doriathrinen i The Etymologies. Elementene skal åpenbart forbindes med stammene NDAK "å drepe" (LR:375) og DER, forsterket NDER, "mann" (LR:375). Som i sindarin blir ettervokaliske ustemte plosiver til stemte, derfor k > g i NDAK > dag-. Vi kan ha forventet at NDER skulle gi *dir, *ndir i stedet for nir; kanskje opprinelig nd blir til n etter en konsonant i midten av et sammensatt ord (og likedan m, n for tidligere mb, ng?)
  • dair "skygge av trær". Kommer av stammen DAY "skygge" (LR:354); den primitive formen ville antakeligvis være *dairê (jf. quenya-adjektivet laira "skyggefull", øyensynlig fra *dairâ).
  • Dairon (navn, = sindarin Daeron). (LR:354, DAY). Det første elementet burde åpenbart forbindes med dair over; navnet Dairon er uansett tilfelle avledet av samme stamme. Silmarillion-tillegget, oppslagsord dae, definerer dette elementet som "skygge" og bemerker at det "kanskje" forekommer i sindarin Daeron. Den maskuline endelsen -on er godt bekreftet i forskjellige eldarinske språk; Dairon kan representere det primitive *Dairondo.
  • Denithor "Denethor", maskulint navn som i LR:188 kommer av ndani-thârô "frelseren til daniene" (= nandoene, grønnalvene). Det andre elementet thârô "frelser" kan ikke enkelt forbindes med noe element opplistet i The Etymologies; THAR "over, bak, utenfor" (LR:392) ser ikke ut til å kunne gi betydningen "frelser", hvis ikke en thârô bokstavelig talt er en som bringer noe eller noen utenfor fare. Thârô ser ut som en høyfrekvent primitiv agental formasjon. Uansett tilfelle gav Tolkien mange år senere en ganske annerledes etymologi for navnet Denethor; i WJ:412 (hvor ingen doriathrinsk form er nevnt) står det at det betyr "spenstig-og-slank", fra dene- "tynn og sterk, bøyelig, spenstig", og thara- "høy (eller lang) og slank". (Disse elementene kan ikke forbindes med noe annet i de publiserte ordforrådene.)
  • Dior "etterfølger, tronfølger" (mask. navn). Primitiv form angitt som ndeuro, dvs. stammen NDEW "å følge, å komme etter" + den maskuline agental-endelsen -ro (oftere -). Skiftet eu > io er bekreftet kun i dette ordet. Det kan være en alternativ (dialektisk?) form *Ndior med den original innledende nasaliserte stoppen nd intakt; jf. Ndolmed ved siden av Dolmed (det første element kommer av stammen NDOL).
  • Dolmed "Våthode" (navn på et fjell; også Ndolmed). (LR:376 - NDOL, LR:373 - MIZD). Bemerk at rekkefølgen på elementene i det sammensatte ordet egentlig er "Hode-våt". Dol, ndol "hode" kan komme fra *ndôlâ (hvorfra quenya nóla) eller – mer sannsynlig - fra *ndolô, hvorfra det gamle sindarinske ndolo. Angående elementet -med "våt", se méd.
  • dôn "bakside". Kommer av stammen NDAN "bak" (øyensynlig som preposisjon heller enn substantiv). Den primitive formen kan antas å være *ndân- med en tapt avsluttende vokal. For et annet eksempel på at lang â blir ô, jf. drôg "ulv" fra d'râk.
  • dor "land", isolert fra Argador, Eglador, Lómendor (se disse). I The Etymologies kommer de eldarinske ordene for "land" fra stammen NDOR "å bo, å bli, å hvile, å oppholde seg" (LR:376). Intet doriathrinsk ord er oppført der, men dor skulle ha det samme opphavet som det identiske sindarinske ordet: det primitive ndorê. Men bemerk at Tolkien mange år senere avledet de eldarinske ordene for "land" fra stammen DORO "tørket, hard, ufruktbar" (WJ:413). Men denne senere kilden bekrefter at den primitive quendianske formen var ndorê, nå tenkt å være formet av innledende berikelse d > nd. Dette er definert som "det harde, tørre landet som en motsetning til vann eller myr", senere utviklet betydningen seg til "land generelt sett som en motsetning til hav", og endelig også "et land" som en atskilt region, "med mer eller mindre fastlagte grenser". (Grensene til Eglador, dvs. Doriath, var naturligvis meget godt fastlagt ved Melians Belte.)
  • dorn "eik". Kommer fra stammen DORÓN, simpelthen definert som "eik"; quenya norno og sindarin doron indikerer sammen en primitiv form *dorónô. For et annet eksempel på at doriathrin dropper både den andre og den tredje vokalen i et ord med denne strukturen, jf. gold fra ngolodô; jf. også gald fra galadâ.
  • drôg "ulv". I LR:354 kommer det av stammen DARÁK, som er udefinert; den primitive formen er angitt som d'râk. Vår generelle kunnskap om strukturen i primitive ord, så vel som quenya ráca heller enn **rát, peker heller mot den primitive formen *d'râkâ. Men den avsluttende vokalen, hvis den noensinne eksisterte, ble borte i doriathrin, og â ble avrundet for å gi ô (jf. dôn over).
  • dunn "svart". Kommer i LR:355 av stammen DUN "mørk (av farge)"; den primitive formen ville være *dunnâ med adjektivsendelsen - (eller muligens den enklere endelsen -â kombinert med middels forsterkning n > nn). I The Etymologies er det doriathrinske ordet dunn også nevnt under oppslagsordet ÑGOROTH, LR:377. Adjektivet (eller bare stammen) forekommer også som et prefiks dun- i dungorthin; se Nan Dungorthin.
  • durgul "trolldom" (LR:377, ÑGOL). Bokstavelig talt betyr det heller "mørk lære/magi". Elementet dur "mørk" er på ingen annen måte bekreftet i doriathrin, men sammenlign sindarin dûr "mørk, dyster", kommer av stammen DO3, (LR:354), ikke definert som slikt men har åpenbart å gjøre med natt. Dur må antas å komme av adjektivet *do3râ, *dôrâ (- er en høyfrekvent adjektivsendelse). Det andre elementet, -gul, kommer av stammen ÑGOL "vis, visdom, å være vis" (LR:377). Sammenlign sindarin morgul - doriathrin har også mor(n)gul, se dette, med samme betydning som durgul. Det andre elementet av sindarin morgul er kommentert i Silmarillion-tillegget, oppslagsord gûl (åpenbart på teksten som nå er publisert i WJ:383): "Det sindarinske ordet [gûl] ble formørket i betydning av den hyppige bruken av det i det sammensatte ordet ’svartekunster’." Det som øyensynlig er den primitive formen av gûl er angitt i PM:360: ñgôlê, med forlengelse av stammevokalen og den avsluttende -ê, ofte brukt for å gi abstrakter. – Det er mulig at begge elementene i durgul hadde lange vokaler når de forekom uavhengige: *dûr, *gûl, vokalene ivaretar kvantiteten (men ikke kvaliteten) av ô-ene i primitive *dôrâ, ngôlê. Vokalen i *dûr er åpenbart forkortet fordi den blir fulgt av en konsonantklase i dette sammensatte ordet, mens vokalen i *gûl er forkortet fordi det ikke er lagt trykk på den.
  • Eglador "landet til alvene", det doriathrinske navnet til Doriath (LR:356, ELED, også LR:358, GAT(H)). Angående det siste elementet, se dor. Elementet egla- er det samme som quenya Elda, som også har en nærmere doriathrinsk slektning Eld (se dette) I The Etymologies kommer Egla- og Eld- av stammen ÉLED- "stjernefolk", skal åpenbart forstås som en utvidet form av stammen EL "stjerne" (LR:356 jf. 355). Tolkien oppgav en eldre etymologi som forbandt ELED med LED "å dra, å fare, å reise" isteden (LR:368 jf. 356); dette ville ha identifisert Eldin (quenya Eldar) som alvene som la ut på den store marsjen fra Cuiviénen. Doriathrinske Eld var muligens ment å stamme fra *eledâ, mens egla- skulle komme av *edelâ med d og l transponert. Etter synkopen av midtre e, fikk d-en og l-en kontakt, og sekvensen dl ble gl i doriathrin. Siden avsluttende vokaler ikke blir ivaretatt i doriathrin, kunne vi vente at *edelâ gav *egl heller enn egla. Kanskje den avsluttende –a-en ble bevart i det sammensatte ordet Eglador fordi den ikke var avsluttende der, eller kanskje a-en egentlig er den doriathrinske genitivsendelsen: "alvs-land". Sammenlign Nauglamîr *"Dvergs-halskjede", slått fast av Tolkien å inkludere genitiv -a; jf. også Goldamir "Noldo-juvel", Silmarill (det doriathrinske ordet for noldo er gold, derfor *"Noldos-juvel" (LR:375 - NAUK, LR:377 - ÑGOLOD).
  • el "stjerne", kommer i LR:355 av stammen EL, simpelthen definert som "stjerne". Ifølge WJ:360 sa alviske legender at de eldarinske ordene for "stjerne" skal referere til det primitive utropet ele, "se!" – som skal være hva alvene sa da de først så stjernene. (Jf. WJ:422.) Den primitive (felles eldarinske) formen er angitt i WJ:360 som êl.
  • [El-boron] (mask. navn; stavet Elboron uten bindestrek i LR:351,BARATH). I LR:353 er El-boron oppført under stammen BOR "å holde ut, å gjennomgå", men dette navnet ble strøket ut. Det var ment som navnet på en av Diors sønner, men Tolkien kalte senere personen det er snakk om for Elrûn isteden, som endelig ble til Elurín i den utgitte Silmarillion. Det første elementet i El-boron er åpenbart el "stjerne", se dette; boron er tilsynelatende stammen BOR med den maskuline endelsen -on, derfor "utholdene/trofast mann": primitiv *borondo.
  • Eld fl. t. Eldin "Elda, alv" (ELED). I The Etymologies, kom dette ordet av stammen ÉLED "stjernefolk" (LR:356); se Eglamar over angående den tidlige etymologien til Eld og beslektede ord. I Tolkiens senere forestilling kom Eld av eldâ, en adjektivsformasjon "forbundet med eller angående stjernene", kommer av ele (se under el) med middels forsterkning l > ld og adjektivisk -â, se WJ:360). Dette refererer til historien om at "Oromë fikk quendi kjær, og kalte dem på deres eget språk for eldaer [primitiv form egentlig Eldâi], stjernefolket" – fordi han fant dem under en himmel funklende av stjerner (Silmarillion kap. 3). Senere ble ikke dette ordet brukt om alle quendiene, men bare de som begynte på marsjen til Valinor, uansett om de faktisk kom frem eller ikke.
  • gad "gjerde", stammer i LR:358 fra stammen GAT(H) som ikke selv er definert; andre avstamninger på forskjellige språk har betydninger som "grotte, fengsel, fangehull, hule". Den primitive formen av gad må antas å være *gat- med en tapt avsluttende vokal, men hvordan kunne en stamme som hovedsaklig har å gjøre med huler, avkaste et ord for "gjerde"? Må vi anta en betydningsutvikling "hule" > "sted man ikke kan unnslippe fra" > "fengsel/fangehull" > "avgrenset område" > "inngjerdet område" > "gjerde"? Det kan bemerkes at gad - og argad, se dette – var ord som ble lagt til dette oppslagsordet etter at det opprinnelig ble nedtegnet; antyder de en endring i Tolkiens oppfatning? Under det samme oppslagsordet er det sindarinske/"noldorinske" Doriath oversatt med "Hulens Land", det avsluttende elementet er åpenbart liknet med "noldorinske" gath "hule" (formyket -ath). Senere oversatte Tolkien Doriath som "Gjerdets Land" i stedet, og refererte til Melians Belte, det andre elementet ble nå liknet med iâth, iath "gjerde" (WJ:370, 378), men dette skal åpenbart ikke forbindes med dette oppslagsordet GAT(H).
  • galbreth < galdbreth "bøketre". The Etymologies er noe tvetydig angående statusen til dette ordet i doriathrin: LR:352, BERÉTH slår fast at "bøken ble kalt galbreth... i Falas, og neldor i Doriath" (se neldor). Her ser galbreth ut til å være et falathrinsk heller enn et doriathrinsk ord. Men det samme oppslagsordet som lister opp ordet neldor (NEL, LR:376) slår også fast at "det korrekte Dor[iathrinske] navnet var galdbreth > galbreth". Løsningen ser ut til å være at galbreth er det korrekte navnet på bøken både i falathrin og doriathrin, og dessuten det eneste navnet brukt i falathrin, mens folket i Doriath vanligvis byttet ut frasen neldor – som ikke ble regnet for å være det "korrekte" navnet på dette treet. Uansett tilfelle innlemmer galdbreth > galbreth ordet gald "tre" (se dette for diskusjon), mens det avsluttende elementet breth skal referere til stammen BERÉTH (LR:352), ikke definert slik, men gir bare ord som har å gjøre med bøketrær. Den primitive formen er angitt som b'rethâ (antakeligvis for det enda eldre *beréthâ, før tapet av den trykksvake vokalen); når det er brukt til å forme substantiver, indikerer endelsen -â vanligvis livløse ting.
  • gald "tre" (LR:357, GALAD). I Letters:426, står det at roten er GAL "å gro", intransitivt, og i UT:266, er det primitive galadâ definert som "stor vekst". Dette ordet ble brukt om "fyldige" trær, mens slankere trær ble kalt ornê [doriathrin orn], men dette skillet ble ikke konsekvent opprettholdt i quenya (på dette språket ble ordene til alda og ornë) og ble helt oppgitt i sindarin (galadh mot orn, sistnevnte var sjelden som et uavhengig ord). Siden det er skrevet at doriathrin orn (se dette) ble spesielt brukt om bøketrær (og kan indikere uansett tre i sammensatte ord), kan det godt være at Tolkien mente at gald hadde fått den samme, brede betydningen som quenya alda, og ikke lenger bare betydde "fyldig tre". Faktisk er gal(d)breth opplistet som et navn på bøketreet; se galbreth over. - I The Etymologies stammer quenya alda fra stammen GALAD, simpelthen definert som "tre" (LR:357); dette kan forstås som en utvidet form av stammen GAL nevnt i Letters:426. Men den frister til å sammenligne primitive galadâ fra GAL med ñgolodo "noldo, den vise" fra ÑGOL; gala- kunne være en ómataina-form av stammen GAL (med etterfølgende grunnvokal), og - kunne være en endelse som kan sammenlignes med den personlige endelsen - i ñgolodô, endelsen -â refererer ofte til noe livløst akkurat som den avsluttende vokalen -ô veldig ofte betegner et (maskulint) levende objekt.
  • ganu "hann" (som substantiv: en hann, av mennesker eller alver, eller et hanndyr). Avsluttende vokaler er sjeldne i doriathrin, siden de ble etterlatt på et tidligere stadium. Dette er kanskje ikke noe egentlig unntak, siden denne -u antakeligvis stammer fra en konsonant: I LR:360 stammer ganu fra stammen 3AN, simpelthen definert som "hann". Hvis vi antar et primitivt adjektiv *3anwâ "hann-, mannlig, maskulin" med adjektivsendelsen -, godt bekreftet annetsteds, kan dette ha gitt 3anw, ganw etter tapet av avsluttende vokaler, den avsluttende semi-vokalen ble da en fullvokal -u. (Sammenlign gelu under.) Interessant nok antyder denne avstamningen at ganu ikke egentlig er den direkte slektningen til quenya hanu av lignende betydning; hanu ville komme fra *3anû med den maskuline endelsen -û, men dette ville antakeligvis bli til *gan i doriathrin. Det ser ut til at betydningen av ganu har drevet fra adjektiv (*3anwâ) til substantiv. – I scenarioet til The Etymologies, blir primitiv innledende 3 (den stemte bak-spiranten, gh) til g i doriathrin/ilkorin og nandorin (daniansk). Sammenlign garm, garth, gell, gelu under. I senere kilder rekonstruerte Tolkien den primitive versjonen av lyden det er snakk om som h heller enn 3; for eksempel quenya ho, - "fra" kommer fra stammen HO i WJ:368, mens det samme ordet kom fra 3O, i The Etymologies (se LR:360). Tolkien slår fast i en sen kilde at primitiv quendiansk h "overlevde kun i dialektene i Aman" (WJ:365), og kastet derfor bemerkelsesverdig tvil over gyldigheten til disse doriathrinske, ilkorinske og nandorinske formene i hans senere scenario. Hvis disse ordene skal aksepteres, må vi anta at Tolkien mente at primitiv quendiansk h overlevde som H kun i dialektene i Aman (mens den hadde forsvunnet eller blitt endret til en ganske annerledes lyd, smeltet sammen med et annet fonem, i ikke-Amanianske språk!)
  • garm "ulv". Kom opprinnelig, i LR:360, fra den udefinerte stammen 3ARAM. Andre former angitt - som sindarin garaf og quenya harma – peker til en primitiv form *3aramâ. Men Tolkien fjernet oppslagsordet 3ARAM; han ville muligens unngå kollisjonen med quenya harma "skatt". Ikke desto mindre dukket det doriathrinske ordet garm igjen opp i LR:377, nå stammet det fra stammen ÑGAR(A)M. Denne stammen er ikke definert (alle dens etterkommere betyr "ulv"), men gjennom fjernt opphav kan det være forbundet med ÑGAW "å ule el. et ul" (LR:377) hvis disse to stammene begge er utdypelser av et veldig tidlig element *ÑGA. Mens de doriathrinske og sindarinske ordene garm og garaf forble de samme, er quenya-ordet nå ñarmo, som fjerner kollisjonen med harma og peker mot den primitive formen *ñgaramô. Endelsen -ô indikerer ofte et levende objekt; jf. for eksempel morókô "bjørn" (LR:374, MORÓK). – Det er mulig at doriathrin garm har en alternativ form *ngarm som ivaretar den opprinnelige innledende nasaliserte stoppen; jf. for eksempel ngold ved siden av gold (primitiv ñgolodô).
  • garth "(konge)rike". Kommer i LR:360 fra stammen 3AR "å ha, å eie", et rike som noe som er "eid" eller i besittelse av en konge. Den sindarinske/"noldorinske" slektningen er ardh; sammen antyder disse ordene en primitiv form *3ard- med en tapt avsluttende vokal (*3ardâ?). Konsonantklasen rd oppstod muligens med middels forsterkning r > rd, med mindre vi skal anta en lengre endelse -. Det ser ut som at rd ble til rdh i doriathrin, og endelig endret til -rth; flertallsformen av garth er muligens *gardhin heller enn *garthin. Sammenlign roth "hule", fl. t. rodhin i stedet for **rothin fordi den opprinnelige stammen var ROD. Formen gardh- (garð-) forekommer egentlig i det sammensatte ordet garð-thurian "Skjult rike" (bokstavelig "rike-skjult") opplistet i LR:393, THUR (det hevdes der at ordet er ilkorinsk, men det ser ut til at Tolkien noen ganger lar dette begrepet inkludere doriathrin også). Dette ser ut til å antyde at garð- ville være den normale formen til garth i et sammensatt ord, men i dette tilfelle smeltet ð simpelthen sammen med den følgende th.
  • Garthurian "Inngjerdet kongerike" (et navn på Doriath) (LR:360, 3AR) eller "Skjult rike" (LR:393, THUR). Som nevnt over antyder LR:393 at Garthurian er sammensatt av garth, gardh- "rike" og elementet thurian "skjult, gjemt". Det sistnevnte er åpenbart et slags preteritum partisipp basert på stammen THUR-, definert som "å omgi, å gjerde inn, å beskytte, å skjule". For å forklare endelsen -ian må vi muligens anta et primitivt verb *thurjâ- med en verbal endelse som er veldig godt bekreftet (gir quenya -ya); til dette verbet har den primitive adjektivs/preteritum partisippendelsen - blitt lagt til for å gi *thurjânâ, som muligens ville gi thurian i doriathrin.
  • gell "himmel". Kommer fra stammen 3EL, simpelthen definert som "himmel" (LR:360), sies å ha blitt forbundet med EL "stjerne" (jf. LR:355). Quenya-slektningen hellë antyder at gell kommer av *3ellê, en form som viser middels forsterkning l > ll; endelsen -ê kan ha den samme "lokale" betydningen som i ndorê "land" (se dor).
  • gelu "himmelblå". Kommer fra den samme stammen 3EL "himmel" som gell over; den avsluttende -u hevder eksistensen til en tidligere adjektivsendelse -, w som ble til u etter tapet av den avsluttende vokalen: *3elwâ > *3elw > gelu. Sammenlign hedhu fra khithwa og ganu fra *3anwâ. Quenya helwa "blek blå" ser ut til å bekrefte at gelu må stamme fra*3elwâ.
  • gôl "vis, magisk" (også ngol som ivaretar den opprinnelige innledende nasaliserte stoppen). Kommer av stammen ÑGOL "vis, visdom, å være vis" (LR:377). Gôl er øyensynlig en slektning av quenya ñóla "vis, belært"; den primitive formen er klart ment å være *ñgôlâ med forlengelse av stammevokalen og den hyppige adjektivsendelsen -â lagt til. (Det er ikke helt klart hvorfor ô har blitt forkortet i den alternative formen ngol.) Ifølge The Etymologies, gôl (trykksvak -gol) er det andre elementet i det sammensatte navnet Thingol, se dette.
  • gold "noldo" (også ngold). (LR:377, ÑGOL). Den primitive formen er angitt i PM:360 og WJ:383 som ñgolodô (MR:350: ngolodô), kommer av stammen nevnt over, ÑGOL "vis, visdom, å være vis" (definert slik i LR:377) eller "kunnskap, visdom, lærdom" (WJ:383). Formen ñgolodô viser reduplikasjon av basevokalen (ómataina) og den maskuline/levende endelsen -. Klannavnet noldor [doriathrin *Goldin] betydde "lærdom-mestere" (MR:350) eller "de kloke" (WJ:383) ("men da klok i betydningen å besitte store kunnskaper, ikke i betydningen å ha visdom, sunn dømmekraft" – Silmarillion-registeret oppslagsord "noldo, noldoer").
  • Goldamir "noldo-juvel" = Silmarill (LR:377, ÑGOL). Golda ser ut til å være genitiven av gold "noldo" (se dette); for et annet eksempel på genitiv i et sammensatt ord, se Nauglamîr (og muligens Eglador). For det andre elementet, se mîr, mir.
  • golo "magi, lærdom" (også ngolo). Stammer åpenbart fra den samme stammen ÑGOL som gold, ngold (se dette) Dette ordet er åpenbart ment å være slektningen til quenya ñolwë "visdom, hemmelig lærdom" (LR:377). Den primitive formen ville være *ñgolwê, hvor - er en abstrakt endelse. Utviklingen ville være *ñgolwê > *ñgolwe > *ngolw > *ñgolu > ngolo (> golo). Merkelig nok blir -w omgjort til -u i andre tilfeller, som gelu (< *3elw < *3elwâ); se også ganu, hedhu. Betyr dette at opprinnelig - gir -o, mens - gir -u? Dette er vanskelig å rettferdiggjøre i betingelsene til diakronisk fonologi.
  • hedhu (staves heðu i kilden) "tåkete, uklar, utydelig". Stammer i LR:364 fra ordstammen KHITH (variant KHIS), definer som "tåke, dis". Den primitive formen er angitt som khithwa (antakeligvis *khithwâ på det eldste stadiet). Endelsen -wa, - er adjektivisk, jf. for eksempel narwâ "ildrød" fra stammen NAR1- "flamme, ild". I hedhu blir den avsluttende -â borte og den foregående w har blitt til fullvokalen u; se gelu og øyensynlig ganu for andre eksempler på dette. Den tapte avsluttende -â forårsaket åpenbart omlyden i til e før den ble tapt; sammenlign méd fra mizdâ. Innledende kh blir til h, som i quenya og sindarin; hedhu er vårt eneste doriathrinske eksempel på dette. Endringen av ettervokalisk th til dens stemte motpart dh er ikke universal, til kontrast, se for eksempel umboth "stor kulp" fra MBOTH. Kanskje th i khithwa ble stemt ved kontakt med den følgende w før denne stemte konsonanten ble til en vokal, -u-en i hedhu. (Som navnet Luthien demonstrerer, kan ikke løsningen være at intervokalisk th regelmessig blir til dh i doriathrin.)
  • -ion ville se ut til å være genitiv flertallsendelsen, jf. region "til kristtorn-trær". Quenya har den samme endelsen; på det språket representerer den flertallsendelsen -i + o genitivsmarkør + n enda en flertallsmarkør. Se WJ:368, 407; jf. LR:360, 3O. Vi kan anta at den doriathrinske endelsen har mer eller mindre den samme etymologien. Se også -a (entalls genitivsendelse).
  • istel, istil "sølvlys", det står at det er "brukt av ilkorinene om stjernelys, antakeligvis en q[uenya]-form lært fra Melian" (LR:385, SIL). Mens stammen er angitt som SIL "å skinne sølvaktig", er opprinnelsen ganske bemerkelsesverdig. Den innledende s-en i stammen ser ut til å bli forsterket til st (i VT39:9 står det at Fëanor hadde sitert eksempler på innledende forsterkning som involverte "forholdet mellom innledende st- og s-"). Den resulterende varianten av stammen *STIL produserer øyensynlig istil ved hjelp av det "intensive prefikset i", som er brukt "hvor i er basevokalen" (LR:361, I-). Istel ser ut til å være en ren variant; kanskje den andre i-en ble e ved dissimilasjon til den første.
  • laur "gull". Stammer ifølge LR:368 fra stammen LÁWAR (LR:368); den primitive formen er angitt som laurê. Endelsen -ê indikerer noen ganger substanser, jf. primitive ord som srawê "kjøtt" eller rossê "dugg, sprut" (MR:350, Letters:282). Det ser ut til at laurê, hvorfra quenya laurë, egentlig refererer til gyllent lys heller enn metallet gull (som på quenya er malta, doriathrin kanskje *malt eller *malth).
  • líw "fisk", stammer i LR:369 fra stammen LIW, som selv er udefinert. En primitiv form er angitt som *liñwi, som viser et nasalt ledd inne i ordet; ñ-en har falt bort i den doriathrinske etterkommeren, men den foregående vokalen har tilsynelatende blitt forlenget som kompensasjon. (Sammenlign nîw "nese" fra neñ-wi.)
  • lóm "ekko, gjenlyd", kommer i LR:367 fra stammen LAM, som ikke er definert der, men jf. WJ:416: "LAMA… refererer til lyder, spesielt til stemmelyder, men ble brukt bare om de som var utydelige eller uartikulerte" (LAMA = LAM med ómataina, etterfølgende basevokal). Quenya-slektningen av lóm, láma, peker klart mot en primitiv form *lâmâ. For et annet eksempel på at lang â ble til ó i doriathrin, jf. drôg "ulv" fra d'râk.
  • lómen "gjenlydende" (også lómin). Kommer av den samme stammen som lóm over (eller kanskje heller fra selve substantivet *lâmâ, siden ó må stamme fra lang â), primitiv form øyensynlig *lâminâ (jf. quenya lámina). Adjektivsendelsen -inâ, tilsynelatende en lengre form av den veldig hyppige endelsen -, er "rekonstruert" av Tolkien i noen få adjektiver (f. eks. smalinâ "gul", LR:386, SMAL). I doriathrin blir endelsen -inâ omgjort til -en; den opprinnelige avsluttende vokalen skapte omlyden av den foregående i-en til e før den ble tapt (for et annet eksempel på at A-omlyd produserer E fra I, jf. méd "våt" fra mizdâ). Adjektivet lómen er også bekreftet i det sammensatte ordet Lómendor *"Gjenlydende land", jf. også varianten lómin (*lâmina med kort, avsluttende -a som forsvant før den kunne skape omlyden i til e?) i Lóminorthin *"Gjenlydende fjell" (LR:367, LAM, også LR:358,GLAM; se dor, orth for diskusjoner om de avsluttende elementene i disse sammensatte ordene).
  • luin "blek". Primitiv form angitt som lugni "blå", dvs. stammen LUG1 (LR:370, ikke definert) med en endelse -ni som ikke er bekreftet på annet vis, skjønt -i er en endelse funnet i mange primitive fargeadjektiver. Bemerk hvordan g før en annen konsonant blir til i og produserer en diftong med den foregående vokalen. (Når dagnir, se dette, ikke blir **dainir, er dette åpenbart fordi denne g-en ikke er original, men stammer fra en k: stamme NDAK, LR:375. Jf. faktumet at Tolkien endret Luithien til Luthien, og realiserte/avgjorde at uk i det primitive luktiênê ikke ville bli ui.)
  • lung "tung" (jf. Mablung "Tunghånd"). Stammer i LR:370 fra stammen LUG1, som selv er udefinert, men den primitive formen av dette adjektivet er oppgitt som lungâ, som viser en nasal lyd inne i ordet og adjektivisk -â. Vi kunne ha forventet at den opprinnelige, avsluttende -â forårsaket omlyd, så den doriathrinske formen heller ville ha vært *long; sammenlign lost fra *lustâ (se Mablost). Eksempler fra ilkorin antyder at før en konsonantklase i begynnelsen av en nasallyd forekommer ikke omlyd; dette ser ut til å være tilfelle i doriathrin også.
  • luth "magi"? "trylleformular"? (ingen forklaring angitt, forbundet med navnet Lúthien "fortryllerske"). Stammer i LR:370 fra stammen LUK "magi, fortryllelse"; vi må muligens anta en primitiv form *lukt- med en tapt avsluttende vokal (quenya luhta- "å fortrylle" må komme fra *luktâ-).
  • Luthien "fortryllerske", Lúthien (doriathrinsk form endret av Tolkien fra Luithien; se under luin over angående denne alternative formen). Kommer fra stammen LUK "magi, fortryllelse" (LR:370); den primitive formen er oppgitt som luktiênê. Endelsen - er øyensynlig det feminine motstykket til det maskuline -, mens luktiê kan være en abstrakt formasjon *"fortryllelse" basert på et verb *luktâ- "å fortrylle" (se luth over). Luktiênê kan da bety, bokstavelig talt, "fortryllelse-kvinne", derfor "fortryllerske".
  • mab "hånd", stammer ifølge LR:371 fra stammen MAP- "å ta i besittelse med hånd, å gripe"; den primitive formen er oppgitt som mapâ. Når det er brukt for å avkaste substantiver, indikerer endelsen -â hovedsakelig livløse objekter.
  • Mablung "Tunghånd" (mask. navn, rekkefølgen til elementene er egentlig *"Hånd-tung"). Nevnt i LR:370 under stammen LUG1; sammensatt av mab og lung, se dette.
  • Mablost "Tomhånd" (navn på Beren som vendte tilbake til Doriath uten Silmarillen; sindarin Camlost). I The Etymologies er ordet Mablost nevnt i oppslagsordet for stammen KAB "hul" (LR:361), men mens stammen er relevant for det første elementet i sindarin Camlost, har den ingenting å gjøre med det doriathrinske ordet. Mablost er lettfattelig nok en sammensetning av mab "hånd" (se dette) og adjektivet lost "tom", skal klart referere til stammen LUS (som selv er udefinert, LR:370), hvorfra quenya-ordet lusta "tom". Dette høyalviske adjektivet peker mot en primitiv form *lustâ. Den opprinnelige u-en har blitt o i doriathrin, enkelt forklart som resultatet av en omlyd forårsaket av den opprinnelige avsluttende -â før den ble tapt (men se lung).
  • méd "våt", også -med i Dolmed. Stammer i LR:373, méd fra stammen MIZD som ikke er definert, men Christopher Tolkien har utvilsomt rett i å observere at stammene MISK (som gir ord for "våt") og MITH (som gir ord for "våt tåke" og "grå") antakeligvis er ment å være beslektet med MIZD. Den primitive formen av méd er oppgitt som mizdâ, hvor suffikset -â er en veldig vanlig adjektivsendelse. Z-en faller ut i det doriathrinske ordet, men den foregående vokalen blir tilsynelatende forlenget som kompensasjon. Bemerk at z øyensynlig forsvant etter at ettervokalisk d ble til dh (jf. for eksempel radhon "øst" fra stammen RAD), eller at mizdâ ville ha blitt **médh i stedet. Ikke bare kvantiteten, men også kvaliteten av stammevokalen endres, i blir til é. Dette er øyensynlig på grunn av en omlyd forårsaket av den opprinnelige avsluttende -â; sammenlign hedhu fra khithwa og kontraster míd fra mizdê, hvor kvaliteten på stammevokalen forblir uendret (siden -ê ikke forårsaker omlyd).
  • meneg "tusen" (?) (isolert fra Menegroth, se dette for henvisninger). Angående problemene med at meneg betyr "tusen" hvis alvene brukte duodesimalsystemet, se hovedartikkelen over. Elementet meneg ville normalt forventes å stamme fra noe slikt som *menekê (avsluttende vokal usikker), men ingen stamme som kunne gi slikt et ord med slik en betydning er kjent. Stammen MEN, som gir ord for "sted, punkt" (LR:372), er antakeligvis ganske irrelevant.
  • Menegroth "de tusen grotter" (?). Opplistet i LR:384 under ROD, sammensatt av meneg og roth, se dette.
  • míd "fukt". Kommer av stammen MIZD (LR:373); se méd for videre diskusjon om denne basen. Primitiv form angitt som mizdê; endelsen -ê indikerer noen ganger substanser (se laur for eksempler).
  • mîr, mir "juvel, kostelig ting" (isolert fra Nauglamîr og Goldamir, se disse). Quenya og gammel sindarin mírë peker mot en primitiv form *mîrê; stammen MIR opplistet i LR:373 er udefinert som sådan.
  • morngul, morgul "trolldom" (LR:377, ÑGOL). For en diskusjon om det andre elementet, gul, se durgul. Den bokstavelige betydningen av mor(n)gul er lettfattelig nok "mørk lærdom", "sort magi". Elementet morn- stammer åpenbart fra den velkjente alviske stammen "mørk, sort", MOR (Letters:382, udefinert i LR:373). Et sindarinsk ord morn "sort" er opplistet i LR:373, MOR (i den publiserte LR er morn feilskrevet "moru"). Quenya-slektningen morna peker mot en primitiv form mornâ med den hyppige adjektivsendelsen -, og denne primitive formen ble faktisk "rekonstruert" av Tolkien selv i Letters:382. Morngul hadde øyensynlig tilbøyelighet til å bli morgul; jf. Letters:427, hvor Tolkien forklarer at sindarin Borgil representerer born "het, rød" + gil "stjerne" - "trippelkonsonantgruppen ble da redusert til rg". Lignende reduksjoner forekommer åpenbart i doriathrin.
  • moth "kulp" (sammenlign umboth). Kommer fra stammen MBOTH, som selv er udefinert (LR:373). Quenya motto og sindarin both peker sammen mot en primitiv form *mbottô; det ser ut til at i sindarin og likeledes i doriathrin, blir primitiv tt til th. Men det er overraskende at innledende mb gir m i stedet for **b. Siden nd- gir d- (som i dôn fra *ndân-) og ng- gir g (som i garm fra *ñgaramô), kunne vi ha forventet at også mb skulle bli avnasalisert. I stedet er det stoppen b som blir absorbert inn i nasalen.
  • muil "skumring, skygge, uklarhet". Stammer i LR:374 fra stammen MUY, ikke definert som sådan; avledningene sirkler rundt konsepter som skjult, tilslørt, hemmelig. Muil er åpenbart slektningen av quenya muilë "hemmelighetsfullhet", som peker mot en primitiv form muilê. Endelsen - er vanligvis abstrakt, så "uklarhet" er antakeligvis oversettelsen som best reflekterer den opprinnelige betydningen; "skumring" og "skygge" er mer konkrete anvendelser av det underliggende abstraktet.
  • muilin "tilslørt" (i Umboth Muilin "Tilslørt kulp", se dette for referanse). Adjektiv som stammer fra substantivet muil (se over), primitiv form antakeligvis *muilina. Adjektivsendelsen -in finnes også i lómin (variant av lómen, se dette) og i ngorthin (se dette).
  • Nan Dungorthin, Nandungorthin "Den svarte frykts dal" (LR:355 - DUN, LR:374 - NAD). Nan "dal" er øyensynlig bare en kortere form av nand, se dette. Dungorthin er ngorthin "fryktelig" (se dette for videre diskusjon) med prefikset dun- "svart"; se dunn. Bemerk at dungorthin egentlig ser ut til å være et adjektiv; den bokstavelige betydningen av Nan Dungorthin ville være *"Svart-fryktelig dal", ikke "Den svarte frykts dal".
  • nand "mark, dal", skal åpenbart lignes med den kortere formen nan "dal" i Nan Dungorthin (se over). Begge stammer fra en udefinert stamme NAD opplistet i LR:374; quenya nanda "vann-eng" ser ut til å peke mot en primitiv form *nandâ med en nasal lyd inne i ordet, og endelsen -â, som her åpenbart indikerer noe livløst.
  • nass "nett, vev". Stammer i LR:375 fra stammen NAT "å snøre, å veve, å binde", som er sammenlignet med NUT "å knyte, å binde" (LR:378). Quenya natsë peker mot en primitiv form *natsê.
  • naugol "dverg" (naugl- når en endelse er lagt til, som i genitiven naugla i Nauglamîr, se dette). Stammer ifølge LR:375 fra stammen NAUK, endret til NÁWAK; disse stammene ble ikke definert som sådan. Mange år senere avledet Tolkien quenya nauco "dverg" fra stammen NUKU "dverg, forkrøplet, når ikke full vekst eller fullførelse, feiler i å oppnå et nivå eller en standard" (WJ:413); NAUK i The Etymologies kan gå for en A-infiksert versjon av denne stammen. Det står (i LR:375) at Naugol er en diminutiv form, og vi må antakeligvis anta en primitiv form *naukle. For en diminutiv endelse -le, sammenlign nen-le "bekk" fra stammen NEN som refererer til vann (LR:376); den bokstavelige betydningen ville være noe slikt som *"lite vann (i størrelsessammenheng, O.a.)". Jf. også den diminutive endelsen -llë i quenya ñandellë "liten harpe" (LR:377, ÑGAN/ÑGANAD, jf. ñandë "harpe"). *Naukle ville bli *naukl på felles eldarinsk, l-en ville antakeligvis være stavelsesdannende; senere utviklet en vokal o seg før den. Lignende utviklinger er godt bekreftet i sindarin. Mens l-en ikke dannet en stavelse på egenhånd, som i genitiven naugla, inntrådte ingen ekstra vokal før den.
  • Nauglamîr "Dvergenes halskjede", bokstavelig talt *"Dvergs skatt/juvel". (LR:375, NAUK). Naugla- er genitiven av naugol "dverg", se dette. Angående det andre elementet, se mîr, mir.
  • Ndolmed "Våthode" (navn på et fjell; også Dolmed, se dette for etymologi) (LR:376, NDOL)
  • neldor "bøk"; jf. Neldoreth, navnet på en skog (LR:376 - NEL, NEL-ED; LR:352 - BERÉTH). Det første elementet, neld, betyr "tre (tallet 3, O.a.)", et ord som ikke er bekreftet uavhengig (men quenya neldë og sindarin neledh peker sammen mot en primitiv form *neledê, som ville gi neld i doriathrin). Tolkien antyder (i LR:376) at neldor er sammensatt av neld og orn, dvs. "tre (3)" og "tre (som en vekst, O.a.)" (se orn); dette ville antakeligvis referere til "Thingols store bøk med tre (3) stammer" = Hirilorn-en hvor Lúthien ble fanget. Navnet Neldoreth ser også ut til å korrekt/opprinnelig referere til dette ene treet. Endelsen -eth kan representere den feminine endelsen -ittâ nevnt i PM:345 (der står det at den er opphavet til den sindarinske endelsen -eth).
  • ngol "vis, magisk" (LR:377, ÑGOL). Også gôl, se dette for diskusjon.
  • ngold "noldo" (LR:377, ÑGOL). Også gold, se dette for diskusjon.
  • ngolo "magi, lærdom" (LR:377, ÑGOL). Også golo, se dette for diskusjon.
  • ngorth "frykt", stammer i LR:377 fra stammen ÑGOROTH, også definert som "frykt". Det tilsvarende sindarinske ordet som der er opplistet, goroth, indikerer en primitiv form *ñgoroth-, antakeligvis med en avsluttende vokal som senere ble tapt. (Men Tolkien angir i en senere kilde det sindarinske ordet som gorth og lar det stamme fra ordstammen ÑGUR "frykt": WJ:415. Hvis vi antar en primitiv form *ñgurtâ, kan dette fortsatt bli til ngorth i doriathrin, skjønt det kan ikke bli goroth i sindarin.) Ngorth har antakeligvis en alternativ form *gorth, hvor den opprinnelige innledende stoppen ble avnasalisert; jf. slike doble former som ngold / gold.
  • ngorthin "fryktelig" (ÑGOROTH). Tilsynelatende ment å stamme fra *ngorothina; adjektivsendelsen -ina i et antall "rekonstruerte former", slik som ngolwina "vis, belært i dype kunster" (LR:377, ÑGOL). Med prefiks dun- "svart" i dungorthin, se Nan Dungorthin.
  • nivon "forover, vest". Kommer av stammen NIB "ansikt, front" (LR:378; dette ordet er også oppført under RAD, LR:382). Endelsen -on (primitiv -ondo) er vanligvis maskulin i de eldarinske språkene, men her ser den simpelthen ut til å forme et substantiv. Noen sammensatte ord viser kun prefikset niv- for "vest", jf. Nivrim, Nivrost. Som for betydningen involvert i fremveksten av et ord for "vest" fra en stamme som betyr "ansikt, front", sammenlign LotR Tillegg E: "[Retningene] V, S, Ø, N... ble, i Vestlandene, nevnt i denne rekkefølgen, med vest først og ansiktet i den retningen."
  • Nivrim "Vestmarsj", en del av Doriath (LR:378 - NIB, LR:383 - RÎ). Bokstavelig talt *"Vestgrense", dvs. rim "kant, grense" (se dette) med prefikset niv- "vest"; se nivon.
  • Nivrost "Vest-dal" (LR:378 - NIB, LR:384 - ROS2), dvs. rost (se dette) med prefikset niv- "vest"; se nivon.
  • nîw "nese" Stammer i LR:376 fra stammen NEÑ-WI, tilsynelatende en stamme NEÑ med et suffiks som ikke er funnet noe annet sted. NEÑ-WI er simpelthen definert som "nese". Ñ-en faller bort i det doriathrinske ordet, men den foregående vokalen blir tilsynelatende forlenget som kompensasjon; sammenlign líw "fisk" fra liñwi. Den opprinnelige vokalen e blir her til i. Dette var trolig en endring utløst av den følgende nasalen ñ før den ble tapt; sammenlign kwentro som gir cwindor (i dette tilfellet vedvarer nasalen som følger e).
  • orn "høyt tre" (spesielt = bøk, men som avsluttende element i sammensatte ord = uansett tre) (LR:379 - ORO, OR-NI). Stammen ORO har å gjøre med konsepter som "opp; å stige; høy"; det er sammenlignet med "å stige" (LR:384; jf. quenya Rómen "øst", dvs. retningen Solen stiger fra). Det ser ut til at Tolkien i Etym mente at den primitive formen av orn skulle være *orni (ÓR-NI, LR:379). Men UT:266 angir den primitive formen som ornê. Bemerk at orn er definert som "høyt tre": UT:266 bekrefter at dette ordet hovedsakelig refererte til slanke trær, mens fyldige trær ble kalt galadâ "stor vekst" (doriathrin gald).
  • orth "fjell", fl. t. orthin. Stammer i LR:379 fra den samme stammen ORO som orn (se over); en utvidet form ÓROT "høyde, fjell" er også oppført, og orth kan være referert til noe slikt som *orotô (jf. gammel sindarin oroto). Da r og t fikk kontakt etter synkopen, ble den resulterende konsonantklasen rt til rth (som i sindarin – alle ustemte plosiver kan oppføre seg som dette etter de flytende konsonantene r, l: jf. UT:265, fotnote). - Fl. t. orthin forekommer også i Lóminorthin *"Gjenlydende fjell" (LR:367, LAM); se lómen.
  • radhon "øst", stammer ifølge LR:382 fra stammen RAD "rygg, (å vende) tilbake, å snu". Endelsen -on (primitiv -ondo) er vanligvis maskulin i de eldarinske språkene, men her ser den ut til simpelthen å danne et substantiv. Noen sammensatte ord viser bare prefikset radh- for "øst", jf. Radhrim, Radhrost. Som for betydningene involvert i fremveksten av et ord for "øst" fra en stamme som betyr "rygg, tilbake", sammenlign LotR Tillegg E: "[Retningene] V, S, Ø, N... ble, i Vestlandene, nevnt i denne rekkefølgen, med vest først og ansiktet i den retningen." – og derfor med ryggen mot øst.
  • Radhrim "Østmarsj", en del av Doriath (LR:382 - RAD, LR:383 - RÎ). Bokstavelig talt "Østgrense", dvs. rim "kant, grense" (se dette) med prefikset radh- "øst"; se radhon.
  • Radhrost "Øst-dal" (LR:382 - RAD, LR:384- ROS2), rost (se dette) med prefikset radh- "øst"; se radhon.
  • regorn fl. t. regin, gen. fl. t. region "kristtorn", også stedsnavn Region. Kommer i LR:356 fra stammen ERÉK "torn", men ingen innledende e forekommer i de doriathrinske ordene (kontraster sindarin ereg "kristtorn", quenya erca "torn"). Den trykksvake innledende e kan ha blitt tapt i doriathrin; men det er også mulig at ERÉK er en versjon av en enklere stamme *REK med basevokalen som forstavelse, og at det er denne enklere stammen som er reflektert i det doriathrinske ordet. Regorn "kristtorn-tre" betyr akkurat dette, inkludert orn "tre" (se dette), mens fl. t. regin og gen. fl. t. region er formet direkte fra stammen.
  • rim "kant, grense", kommer ifølge LR:383 av en udefinert stamme ; quenya ríma peker mot en primitiv form *rîmâ med en veldig hyppig endelse - brukt til å forme substantiver som indikerer livløse ting (vanligvis artefakter, veldig ofte redskaper). Bemerk at den lange stammevokalen î i *rîmâ har blitt forkortet i rim; sammenlign forkortelsen av den opprinnelig lange vokalen i roth < rôda. Ordet rim forekommer sammensatt i Nivrim, Radhrim (se disse for referanse; disse ordene er oversatt "Vestmarsj" og "Østmarsj", men det ser ut til at rim ikke egentlig betyr "marsj").
  • ring "kald kulp eller innsjø (i fjellene)". Kommer i LR:383 fra stammen RINGI "kald"; den primitive formen ville simpelthen være *ringi (jf. quenya ringë).
  • rost "slette, vidt land mellom fjell". Stammer i LR:384 fra stammen ROS2. Den primitive formen ville være *rost- med en eller annen avsluttende vokal, senere tapt; ingen presis etymologi kan tilbys siden Tolkien ikke definerte stammen og kun avledet dette ordet fra den, uten slektninger i andre alviske språk. Finnes også sammensatt i Nivrost, Radhrost (se disse; sistnevnte er oversatt "Øst-dal", som gir den ekstra oversettelsen "dal" for rost).
  • roth "hule", fl. t. rodhin. Stammer ifølge LR:384 fra stammen ROD, simpelthen definert som "hule"; Tolkien skisserer en utvikling rôda > rôdh > rôth (og etter hvert ble vokalen øyensynlig forkortet, noe som gav roth; jf. rim over). Bemerk at dh åpenbart ikke kan forekomme til slutt i ord, så den blir th (men forblir dh når en endelse er lagt til så lyden ikke lenger er avsluttende, derfor fl. t. rodhin i stedet for **rothin). Sammensatt i Menegroth, se dette. – Det er verd å merke seg at i en senere kilde står det at det avsluttende elementet i navnet Menegroth er groth, som representerer det primitive grottâ, som igjen stammer fra stammen groto "å grave, å hule ut, tunnel" (WJ:414). I sindarin kan ikke groth eller roth komme av stammen ROD, som i doriathrinske roth. Oppfant Tolkien (som ønsket å beholde det lenge etablerte navnet Menegroth) en ny etymologi for ordet fordi han nå hadde begynt å anse språket i Doriath som nærmest en form for sindarin, noe som foreldet det separate doriathrinske språket i The Etymologies?
  • Thingol (mask. navn). Kommer av stammen THIN (LR:392), ikke definert som sådan, men det er foreslått å være en variant av TIN "å glitre, å utstråle slanke (sølvfargede, lyse) stråler". THIN gir ord for "grå, blek, kveld, å falme". Dette oppslagsordet i The Etymologies antyder at Thingols navn på det primitive språket var *Thindô *"Den Grå" (primitiv form ikke angitt som sådan, men sammenlign quenya Sindo, telerin Findo). En form *Thindô ville gi Thind i doriathrin (dette er angitt som en ilkorinsk form i LR:392; begrepet ilkorin ser noen ganger ut til å innlemme doriathrin heller enn å indikere et uavhengig språk). Men ifølge den samme kilden ble Thind senere kalt Thingol som et ord sammensatt av Thind (Thin-) og gôl (-gol), det sistnevnte elementet betyr "vis" (se gôl for videre diskusjon). Men Tolkien strøk senere denne forklaringen av det andre elementet i navnet Thingol. I senere kilder er navnet Thingol oversatt "Gråkappe" (dette allerede i LotR Tillegg A: "Lúthien Tinúviel var datteren til kong Thingol Gråkappe...") I MR:385 står det at det andre elementet i Thingol (quenya Sindikollo) er kolla, som er definert som "født, hatt på, spesielt [når brukt som substantiv] en kledning eller kappe". (Den avsluttende -a i kolla er erstattet av den maskuline endelsen -o i navnet Sindikollo.) Det ser ut til at kolla er et quenya-ord; den primitive formen kan forsøksmessig angis som *kolnâ, dvs. en stamme *KOL "å bære" (jf. quenya colindo "bærer" som i Cormacolindor "Ringbærere", LotR3:VI kap. 4, oversatt i Letters:308) med adjektivs/preteritum partisippendelsen -. Hvis den maskuliniserte formen kollo stammer fra et ord som eksisterte allerede i det primitive språket, ville dette være *kolnô. Mens det primitive *Thindikolnô ville bli til Sindikollo (eller *Sindikoldo) i quenya, er det ikke sikkert at dette ville bli Thingol i doriathrinen i The Etymologies. I sindarin, språket som formyker k (c) til g når et ord fremstår som det andre elementet i et sammensatt ord, ville *kolnâ eller *kolnô virkelig bli -gol i denne posisjonen. Angående tilstedeværelsen eller fraværet av formykelse, finnes det lite bevis på enten den ene eller den andre måten i doriathrinen i The Etymologies (men se Thuringwethil under), men sammenlign ilkorin basgorn "rundt brød" (bast "brød" + corn "rund"), som viser formykelse C > G.
  • Thuringwethil "(kvinne av) hemmelig skygge" Stammer i LR:393 fra stammen THUR- "å omgi, å gjerde inn, å beskytte, å skjule". Det første elementet, thurin (*thurina?) er tilsynelatende en variant av det ilkorinske thúren "voktet, skjult" (*thûrinâ?) Gwethil ville se ut til å bety "skyggekvinne", skal åpenbart referere til stammen WATH "skygge" (LR:397). Bemerk at som i sindarin blir primitiv innledende w- til gw- i doriathrin; men ulikt fra systemet i sindarin er at innledende g ikke blir formyket helt til ingenting er igjen i sammensatte ord (under THUR er den sindarinske/"noldorinske" formen av Thuringwethil oppgitt som Dolwethil, ikke **Dolgwethil). Stammevokalen i WATH har gjennom omlyd blitt endret fra e i gwethil; omlyden ville være forårsaket av i-en i endelsen -il, som ville se ut til å være en form for feminin endelse (jf. kanskje quenya -il som i tavaril "kvinnelig dryade, skognymfe" [til kontrast mask. tavaron], LR:391, TÁWAR).
  • umboth "stor kulp", Umboth Muilin "Tilslørt kulp" (stedsnavn) (LR:372 - MBOTH, LR:374 - MUY; se muilin for en diskusjon om det andre elementet i dette navnet). Umboth "stor kulp" ville ha det samme opphavet som den parallelle formen both "kulp", nemlig *mbottô (se both). Umboth kan se ut til å inkludere et prefiks, men antakeligvis representerer den simpelthen en annen utvikling av *mbottô: en form hvor m-en kom til å danne en stavelse for seg selv (*m'bottô) og en vokal utviklet seg etter hvert foran denne stavelseskonsonanten. Parallelle utviklinger er kjent fra quenya, telerin og sindarin, som når ñgôlê med stavelsesdannende ñ blir ingolë i quenya, engole i telerin og angol i sindarin (ville den doriathrinske formen være *ungol?) Se oppføringen engole i ordlisten lagt til artikkelen om telerin for referanser.
  • urch fl. t. urchin "ork (tusse)". I The Etymologies er den primitive formen av dette ordet angitt som órku (definert som "nisse, tusse"), stammer fra en udefinert ordstamme ÓROK (LR:379). Denne stammen kan forstås som en variant av stammen ROK "hest" med stammevokalen som forstavelse, hvis vi antar at dette opprinnelig refererte til hesten til den kolossale "mørke Rytteren på hans ville hest" som hjemsøkte alvene ved Cuiviénen, slik kan vi anta at stammen ROK opprinnelig ble assosiert med Melkors skapninger. Men Tolkien lot senere de alviske ordene for "ork (tusse)" komme av stammen RUKU som har med frykt å gjøre (WJ:389) og listet opp tentative primitive former: urku, uruku, urkô. Alle disse ville antakeligvis bli til urch i doriathrin. Bemerk at som i sindarin blir c til ch etter r; alle ustemte plosiver kan oppføre seg som dette etter de flytende konsonantene r, l (jf. UT:265, fotnote).

Hjem
Oversatt av Nerion

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.