Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Sannsynlige feil i the Etymologies

Oversatt av Rune Furberg Akselsen

The Etymologies, utgitt i The Lost Road på s. 347-400 (paginering som i førsteutgaven) er vår viktigste kilde for alvisk vokabular. Men siden verdens fremste ekspert på alvisk hadde vært død i mange år da Etym ble gjort klar til utgivelse, ser noen feil ut til å ha sneket seg inn i avskriften av hans originale manuskript. Vi snakker her om virkelig feil, altså trykkfeil og feillesinger, i motsetning til senere revisjoner og forandringer gjort av Tolkien selv. (heriblant den fullstendige forvandlingen av historien til det walisisk-klingende språket: plutselig ble "noldorin" til sindarin).
Ved å peke ut noen trolige feil i the Etymologies, slik den ble utgitt i LR, mener vi på ingen måte å antyde at Christopher Tolkien gjorde en slurvet jobb da han forberedte Etym for utgivelse. Fra hans notater, er det helt klart at Etym er et veldig vanskelig dokument, i bleknet blekk og med lag på lag med rettelser og tilføyelser, og ofte nokså forvirrende allerede fra starten. Vi må også huske at skjønt JRRT noen ganger skapte nydelig kalligrafi, var hans raske håndskrift alt annet enn kalligrafisk; enkelte utgitte eksempler kan ikke kalles annet enn rabbel. Alle som elsker Tolkiens språk burde være Christopher Tolkien evig takknemlig for at han satte i gang med det som må ha vært en langvarig, vanskelig og slitsom avskrift: hva skulle vi ha gjort uten the Etymologies? Det er nettopp fordi Christopher Tolkien ga oss så mye materiale at vi er i stand til å utlede generelle regler for lydforandringer og slikt, og dermed skille ut de få abnormale formene. Det følgende kan synes som en lang liste, men den er faktisk ganske kort sammenlignet med det totale antall ord.

[OPPDATERING, høsten 2004: Etter at jeg skrev denne artikkelen for noen år siden, har Carl F. Hostetter og Patrick H. Wynne undersøkt fotokopier av Tolkiens manuskript til the Etymologies Funnene deres ble utgitt i Vinyar Tengwar #45 og #46, i den todelte artikkelen Addenda and Corrigenda to the Etymologies(tilføyelser og rettelser til the Etymologies). I deres artikkel viser det seg at de fleste feilene jeg og andre har pekt ut, har vist seg å være faktiske feil. Nedenfor har jeg lagt til i klammer noen av resultatene av Hostetter og Wynnes studium.]

1: Problemer med n

Bokstaven n er innblandet i svært mange sannsynlig feillesinger, enten fordi man har skrevet n der Tolkien egentlig mente en annen bokstav, eller fordi den blir misforstått(som r, ri eller u), eller - i ett eller to tilfeller - helt utelatt. Det virker som Tolkiens håndskrift var spesielt vanskelig på dette punktet.

Quenya nyano "rotte" fra primitiv *nyadrô (stamme NYAD) er helt klart en feillesing av *nyaro; sammenlign med tilsvarende sindarin nâr. Det stemmer at foranstilt primitiv D noen ganger fører til n på quenya, ved sammensmelting med en n senere i ordet(se WJ:414), men d i *nyadrô er ikke først, det er ingen n senere i ordet, og selv om den foranstilte n-en gjorde så d ble n, ville en mellomliggende form *nyanrô sannsynligvis ha blitt til *nyarro eller *nyarno på quenya, snarere enn nyano.

[Hostetter & Wynne tror at det som er ment å stå i manuskriptet er nyarro med dobbel rr (VT46:7). Dette virker også sannsynlig ut fra den primitive formen nyadrô "gnager", siden d etter vokaler vanligvis blir r på quenya.]

Et annet tilfelle med sammenblanding av n og r er ontani "foreldre" som en vanlig flertallsform av quenya ontaro, ontare "opphav", hannkjøn og hunkjønn(ONO). Som vi antar av entallsformene og får bekreftet i SD:73, burde dette være ontari. Men SD og den utgitte RH tyder på at Tolkien strøk dette ordet og bestemte seg for at quenya-ordet for foreldre skulle være nostari i stedet. (ent. *nostar; kjønnsbestemte former *nostaro m. og *nostarë f.)

[I følge Hostetter & Wynne, er ordet Christopher Tolkien leste som ontani i virkeligheten ontaru (VT46:7). Da er dette partallsformen på -u, og ordet angir da to foreldre, sett på som et naturlig par.]

Under stammen KHOR er det gitt et sindarin-verb hoeno- eller heno- "plutselig begynne". Dette skal sikkert være *hoerio, *herio; ri har blitt misforstått som n. Den avsluttende R i stammen kunne på ingen måte forårsake n, i sindarin, og mange andre verb i språket ender på -io.

[Det vil si som infinitiven til A-stammeverb verb på -ia. Hostetter & Wynne er enige med at ordene skal leses hoerio, herio: VT45:22.]

Et annet tilfelle av n for ri er sindarin glin- "å synge"; at stammen her er GLIR gjør det nesten helt sikker at dette er feil for *gliri. Mange sindarine verb i Etym har infinitiver på in -i; sammenlign giri "å gyse" fra GIR.

[Hostetter & Wynne bekrefter at korrekt form er gliri, VT45:15.]

Sindarin-ordet egledhriur "landflyktige" under , TA3 skal antagelig i stedet være *egledhruin.

[Hostetter & Wynne foretrekker egledhrim, VT46:16. Men *egledhruin, senere *egledhryn, ville også vært en mulig flertall av egledhron "landflyktig", formen angitt under LED. Egledhrim er på den annen side en såkalt "klasse-flertall" på -rim.]

Under YA finner vi: " 'gammel'(utbrukt), brukt om ting, som gem [GENG-WÂ]. Se GYER." Som vi ser, har Tolkien selv laget en henvisning til GYER, mens Christopher Tolkien feilaktig (dog med gode hensikter!) legger til en henvisning til GENG-WÂ i klammer. Jo da, det er faktisk et ord gem gitt under GENG-WÂ, men det betyr ikke "gammel", brukt om ting - det betyr "sykelig", og kan helt klart bare brukes om levende vesener. Som vi har sett, la Tolkien selv til en henvisning til GYER, ikke GENG-WÂ - og under GYER finner vi ordet gern "slitt, gammel (om ting)". Så for å korte ned på en historie som begynner å bli for lang: ordet gem under oppføringen YA skulle vært gern. Siden han feilleste dette ordet, trodde Christopher Tolkien naturlig nok at det hadde sammenheng med det faktiske ordet gem som fins under GENG-WÂ, men ordene gem og gern betyr ikke helt det samme.

[Hostetter & Wynne er enige i at under stammen YA er ordet for "gammel" gern snarere enn gem: VT46:22.]

Sindarin-ordet damna- "å hamre" under NDAM skulle muligens være *damma; jfr. fortidsformen dammint.

[Hostetter & Wynne skriver at ordet "kanskje skal leses" damma-, og at fortidsformen dammint burde være dammant, som passer langt bedre til mønstrene vi ser andre steder. - VT45:37.]

Tilsvarende skulle tamno- "å banke"(også sindarin) under TAM tydeligvis være *tammo-; den primitive formen er gitt som *tambâ-, og b kan ikke bli n i sindarin. (den primitive formen *damma- må tilsvarende ha vært *ndamba-, siden quenya-ordet her er namba-.)

[Hostetter & Wynne mener også at tammo is correct, VT46:17.]

Sindarin Dadhrin "nandoene" under NDAN skal antagelig være *Dadhrim, siden -rim er en endelse som brukes ved navn på folkeslag, se RIM.

[Hostetter & Wynne har ingen kommentar.]

Under stammen AM1 er flertall av ilkorin aman "mor" angitt som emuin. Det er uten tvil feil for *emnin, gitt entallsformen. Sammenlign ilkorin boron "mann", fl. burnin - ikke **buruin (BOR). Tolkiens n'er var ofte alt for like hans u'er; sammenlign med Letters:279, der ordet nin i påkallingen a tiro nin (funnet i RH) er feilstavet niu.

[Hostetter & Wynne er enige i at emnin er riktig, VT45:5.]

Et lignende tilfelle er sindarin moru "sort" under MOR. Det skal være morn som i Letters:382 og 427; jfr. også mornedhel "mørkalv" (morn + edhel) i WJ:377.

[Hostetter & Wynne samtykker: VT45:35.]

Nok et tilfelle er quenya leuka- "løsne, svekke" fra LEK "løsne, frigi"; les *lenka-. Verb på quenya har ofte blitt nasalisert, se f.eks. panta- "å folde ut" fra stammen PAT, men en innskutt u som gir leuka- fra LEK har vi ingen andre eksempler på. Heldigvis finner vi et alternativt verb lehta- med samme mening under LEK, så skribenter kan bruke dette verbet, og se helt bort fra leuka-. (I følge en fotnote i RH tillegg E, betyr leuca "slange" på quenya.)

[Hostetter & Wynne mener også at lenka er korrekt: VT45:27.]

Sindarin hamnia "kle seg" under KHAP skal etter alt å dømme være *hamma-, der m har blitt feillest som ni. Sammenlign hammad "kledning", som mer eller mindre kan forstås som det tilsvarende verbalsubstantivet.

[Hostetter & Wynne er enige: VT45:21.]

Under BOR finner vi et quenya-ord vorogandele "spille en sang på harpe", men quenya tillater ikke g på denne posisjonen; denne konsonanten forekommer kun i kombinasjonen ng, eller ñg, som Tolkien staver den i Etym. Ordet skal sannsynligvis leses *voroñgandele; sammenlign stammen ÑGAN og ordene avledet av den.

[Hostetter & Wynne er enige: VT45:7.]

Et annet mulig tilfelle av manglende nasal kan være quenya makar "handelsmann" (MBAKH); når man ser verbet manka- "handle" og substantivet mankale "handel" lurer man på om ikke makar heller burde være *mankar. I RH betyr macar (makar) "sverdmann" (som i Menelmacar *"Himmelens sverdkjempe", Orion - se den første fotnoten i tillegg E). [Hostetter & Wynne kommenterer på oppføringen MBAKH, men ikke på ordet makar: VT45:33.]

2. Diverse

Sindarin rhinn "sirkulær" under RIN burde sannsynligvis være *rhenn hvis den er beslektet med quenya rinda (primitiv form *rindâ, ikke gitt; på sindarin ville â gjøre så stammevokalen i ble til e ved omlyd før den endelige vokalen falt bort). Kanskje redaktøren blandet *rhenn sammen med rhinn "sirkel", gitt i den samme oppføringen?

[Hostetter & Wynne er enige: VT45:11.]

Formen Duveledh *"mørkalv" (og ikke flertall "mørkalver", slik en for bokstavelig tolkning av ordlyden under oppføringen MOR ville tyde på) skal uten tvil være *Dureledh: en av Tolkiens r'er var for lik v for dens eget beste. (Sammenlign duredhel under DO3/; jfr. også Barad-Dûr, ikke *Barad-Dûv, for "Mørkets Tårn".) Men i WJ:377, i et dokument tretti år yngre enn the Etymologies, er det sindarine ordet for "mørkalv" gitt som Mornedhel, så Duveledh/*Dureledh/duredhel kan vi helt se bort fra.

[Hostetter & Wynne har ingen ting å si om Duveledh, skjønt de kommenterer oppføringen MOR, VT45:35.]

Den gammelsindarine("ON") formen peleki "inngjerdet jorde" skal helt klart være *pelehi. Stammen er PEL(ES), og skjønt S i noen tilfeller myknes til h på sindarin, er det ingen (andre) kjente tilfeller av at s skulle bli k. En slik utvikling er heller ikke fonologisk sannsynlig.

Et lignende tilfelle, men med er khelelia som en senere form av gammelsindarin khelesa "glass" (KHYEL(ES)). Khelelia skal være *kheleha.

[Hostetter & Wynne er enige i begge deler: VT46:8, VT45:23.]

Sindarin rhaes "horn" (RAS) må være feil for *rhass. Sammenlign formen -ras i navn som Caradhras og det tilsvarende quenya-ordet rassë.

[Hostetter & Wynne mener det "sannsynligvis skal være" rhas i stedet for rhaes: VT45:11. Rhas og rhass er samme ord, siden Tolkien ikke er konsistent i bruken av avsluttende s(s); se den separate artikkelen.]

Quenya raime "jakt" skal øyensynlig være *roime, siden stammen er ROY og den andre quenya-avledningen er roita- "forfølge" - ikke **raita.

[Hostetter & Wynne samtykker: VT45:12.]

Under GIL får vi inntrykk av at geil er flertall av et sindarint substantiv gîl "stjerne"; i henhold til alt vi tror vi vet om sindarin, må gîl være flertall "stjerner" og geil entall "stjerne" (skjønt formen er heller gail i sindarin som i RH; dette var også formen ordet hadde i Tolkiens tidlige "gnomiske" språk).

[Hostetter & Wynne er enige i at geil er entall og gîl flertall, ikke omvendt: VT45:15.]

Quenya helk "iskald" (KHEL, KHELEK) er faktisk et umulig ord på quenya; høyalvisk tillater så og si ingen etteranstilte konsonantgrupper i det hele tatt, og i alle fall ikke lk. Les helka, som i LT1:254 og tillegget til Silmarillion.

[Hostetter & Wynne er enige: VT45:21.]

Det sindarine verbet gwedi "binde", avledet av stammen WED, skulle sannsynligvis vært *gwedhi. Etter en vokal blir primitiv *D til dh (ð) på sindarin: sammenlign med fortidsformen gweðant. En ð (dh) har blitt lest feil som en d, med mindre da Tolkien selv har stavet ordet feil.

[I hans artikkel The Past-Tense Verb in the Noldorin of the Etymologies(fortidsformene til de noldorinske verbene i the Etymologies), slår Hostetter fast at både infitiven gwedi og fortiden gweðant "er veldig tydelig skrevet slik i manuskriptet". I så fall er dette trolig en glipp av Tolkien selv; det er veldig vanskelig å forstå hvorfor han ville introdusere en slik fonologisk uregelmessighet i infintiven uten også å ha den med i fortidsformen.]

Under KHAL finner vi listet et sindarint ord orchel "overlegen, opphøyd, fremstående"; i en note innrømmer Christopher Tolkien at e'en er usikker. Stammen KHAL antyder og WJ:305 bekrefter at ordet skal være orchal.

[Hostetter & Wynne sier at det er "mulig" (VT45:20) vi skal lese orchal for orchel, og mye tyder på at dette er riktig.]

Et annet tilfelle av e for a kan være sogennen som perfektum partisipp av sindarin sogo- "drikke" (SUK); andre eksempler på sindarine partisipper tyder på at ordet burde være sogannen. (Jfr. mae govannen, ikke *mae govennen, for "vel møtt" i RH.)

[Hostetter & Wynne har ingen kommentarer.]

Quenya tolle som flertall av tol "øy" (TOL2) skal antagelig leses tolli, som i LT1:269. Substantiver på quenya har ikke flertall på -e.

[Hostetter & Wynne er enige: VT46:19.]

Under ÑOL, er gitt et quenya-ord holme "lukt". Burde det være *ñolme? Vi har ingen andre eksempler på foranstilt primitiv quendisk Ñ (i motsetning til ÑG), så vi kan ikke være sikre på hvordan dette utvikler seg i senere alviske tungemål. å endre holme til *ñolme ville føre til konflikt med et senere ord for "vitenskap" gitt i PM:360, men dette er ikke avgjørende. (det gjør at det mest praktiske ville være å godta holme som den står). Jeg ville godta holme inntil vi har bevis på det er feil, men det hadde vært ålreit å få avgjort det.

[I følge Hostetter & Wynne, "den foranstilte h-en i Q...holme ble senere strøket ut", VT46:6. Tolkien var tydeligvis selv ikke helt sikker på hva som ville skje med foranstilt Ñ på Quenya: ble den h- eller forsvant den helt? Det ser ut til at vi bør bruke formen olme.]

3: Hvilket språk er det?

Under NAR1 er det sindarine("N") ordet for "sol" gitt som Anar, men dette er faktisk quenya, den sindarine formen er Anor som under ANÁR. Sammenlign med navn som Minas Anor i RH.

[Hostetter & Wynne bekrefter at "N"-formen er Anar her, VT45:36, så feilen - i det minste i forhold til RH - er Tolkiens egen.]

Under KAL er navnene Kalamor og muligens også Kalamando listet som sindarin("N"), men er helt klart quenya. (På sindarin, ville m etter en vokal myknes til v.)

[I følge Hostetter & Wynne, er det faktisk ikke noen "N" foran disse ordene i Tolkiens manuskript; tydeligvis en redaksjonell glipp. -VT45:18.]

Verbet helta- "ribbe" skal være sindarin i henhold til det som står under SKEL, men på sindarin blir t til th når den følger l. Enten er helta- quenya eller så skal det stå sindarin *heltha-, sannsynligvis det første. Tolkien glemte rett og slett å sette "Q" foran verbet; i dette tilfellet er det trolig ikke redaktørens feil.

[Eller kanskje det likevel er hans feil; i følge Hostetter & Wynne, har manuskriptet her faktisk heltha, den forventede sindarine/"noldorine" formen. -VT46:14.]

Under YUL er ordene iolf "brennmerke" og iûl "glør" sagt å være "ON", gammelnoldorin(les: gammelsindarin). Dette skal trolig være "N"; ordene ser ut som helt vanlig sindarin.

[Hostetter & Wynne bekreftet at manuskriptet har "ON", men er enige i at "ON" her "trolig er en glipp og skulle vært N", VT46:23.]

4: Hva betyr det?

Under PHI finner vi quenya fion fl. fiondi eller fioni; glosen for dette var "dessverre ikke særlig leselig; den mest sannsynlige tolkningen ville være 'hastverk'[eng. haste], men 'hauk' er også en mulighet". Siden "hastverk" ikke ville ha noen flertallsform, må vi helt klart satse på "hauk". Dessuten er et helt annet ord for "hastverk" gitt under GOR.

[Hostetter & Wynne er enige i at "'hauk' virker som et mer rimelig valg", VT46:9.]

Under KHOR er quenya hórea oversatt som "innskytelse"[eng. impulsion]. I henhold til det vi tror vi vet om ordforming på quenya, må dette nesten bety "impulsiv"[eng. impulsive] i stedet; ordet ser ut til å være et adjektiv avledet av substantivet hóre "impuls".

[Hostetter & Wynne er enige, VT45:22.]

Meningen til stammen KHUG (se KHUGAN) er gitt som "gjø, bjeffe[eng. bark]". Noen utgaver av The Lost Road har "bar" i stedet for "bark", helt klart en trykkfeil.

Under stammen YUK "benytte, bruke" er et sindarint verb iuitho gitt; glosen for dette var nesten uleselig, men Christopher Tolkien foreslår "nyte"[eng. enjoy]. Når man ser på hva stammen betyr, virker "betnytte"[eng. employ] som en mer trolig tolkning. På den annen side, virker det rart at en så åpenbar tolkning ikke skulle ha falt redaktøren inn, så kanskje rabbelet ser mer ut som "enjoy" enn "employ". Det er ikke godt å si. En fotostat-kopi av the Etymologies ville helt klart være av interesse for seriøse studenter av Tolkiens språk.

[Hostetter & Wynne er enige i at "benytte" trolig er korrekt, VT46:23. Artikkelen deres innehold faksimile av tre manuskriptsider, utover dette må vi fremdeles stole på deres og Christopher Tolkiens avskrift. Deres artikkel Addenda and Corrigenda to the Etymologies inneholder mange flere rettelser enn de som er nevnt her.]

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.