Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


1. Mosebok 2

Revidert versjon (oktober 2003)
Oversatt av Rune Furberg Akselsen

[Oversetterens note: Siden Helge Kåre Fauskanger her oversetter teksten direkte fra den hebraiske grunnteksten, kan den norske oversettelsen som er brukt her, avvike noe fra Det norske bibelselskaps oversettelse. For en lengre kommentar om dette, se første kapittel.]

OK, vi fortsetter frimodig vår bibeloversettelse, denne gangen kapittel 2... nødvendige kommentarer finnes i vers-for-vers-diskusjonen nedenfor.

1 Sië menel ar cemen ar ilya hossento ner telyainë. 2 Ar i otsëa auressë Eru telyanë carierya ya carnes, ar sendes i otsëa auressë ilya carieryallo ya carnes. 3 Ar Eru laitanë i otsëa aurë ar airitánë sa, an sassë Eru sendë ilya carieryallo ya ontanes ar carnes.
         
4 Sin ná i nyarna menelo ar cemeno írë nentë ontainë, i auressë ya carnë Yehóva Eru menel ar cemen.
         
5 Voro palúressëa tussa lá engë cemendë, ar olvar voro úmer tuita, an Yehóva Eru lá tyarnë mistë lanta cemenna, ar lá engë Atan mótien i palúressë. 6 Mal hísië ortanë cemello, ar ánes nén ilya i palúren cemeno. 7 Ar Yehóva Eru carnë i Atan astonen i cemello ar súyanë cuilesúlë mir nengwirya, ar i Atan né cuina onna.
         
8 Ar Yehóva Eru empannë tarwa Erendë, Rómenna, ar entassë panyanes i Atan i carnes. 9 Ar Yehóva Eru tyarnë tuita cemello ilya alda i ná vanya cenien ar mára matien ho sa, ar yando i alda cuilëo endessë i tarvo, ar i alda istyo márava ar ulcuva.
         
10 Engë sírë i lendë et Erenello antien nén i tarwan, ar entallo nes hyárina mir canta celumi. 11 I essë i minyo ná Píhyon; sa ná i sirë os ilya i nórë Havíla, yassë ëa malta. 12 Ar tana nórëo malta ná mára. Entassë ëar yando nísima suhtë ar ahyamírë. 13 Ar i essë i attëa sírëo ná Íhon; sa ná i sirë os ilya i nórë Cús. 14 Ar i essë i nelya sírëo ná Hirrecel; sa ná i celë rómessë Ahyuro. Ar i cantëa sírë ná Perat.
         
15 Ar Yehóva Eru mampë i Atan ar panyanë se Ereno tarwassë mótien sassë ar tirien sa. 16 Ar Yehóva Eru cannë i Atanen, quétala: "Ilya aldallo i tarwassë lertalyë matë. 17 Mal i aldallo istyo márava ar ulcuva áva matë, an i auressë ya matilyë sallo, anwavë firuvalyë.
         
18 Ar equë Yehóva Eru: "Umë mára sa i Atan ná eressëa. Caruvan sen restar i ná ve se."
         
19 Yehóva Eru carnë cemennen ilyë celvar palúrëo ar ilyë aiwi menelo, ar tulyaneryet i Atanna cenien mana estaneryet. Ya i Atan estanë ilya cuina onna, sa né esserya. 20 Ar i Atan estanë ilyë lamni ar i aiwi menelo ar ilyë hravani celvar, mal Atanen úmes hirë restar i né ve se.
         
21 San Yehóva Eru tyarnë núra fúmë lanta i Atanna, ar írë fumnes, mampes minë hónaxoryaron ar quantë hrávenen. 22 Ar Yehóva Eru carnë i hónaxo ya mampes i Atanello mir nís, ar tulyaneryes i Atanna. 23 San equë i Atan: "Lú sina nas axor axonyaron ar hrávë hrávenyo! Sin nauva estaina Nís, an Nerello nes mapaina."
         
24 Sië nér autuva ataryallo ar amilleryallo ar himyuva vesserya, ar nauvantë hrávë er.
         
25 Nentë heldë, i Atan ar vesserya, mal úmentë naityanë.

Eller vers for vers:

1 Sië menel ar cemen ar ilya hossento ner telyainë.
         
Slik ble himmelen og jorden og all deres hær fullført[bokstavelig "avsluttet"]. [Sië "slik", VT43:24. Hossë "hær", se Qenya-leksikonet(QL) s. 41; her hossento, som blir "av(til) deres hær". Telyainë "fullført, ferdig" egentlig "avsluttet", flertall perfektum partisipp av verbet telya- "avslutte, oppspole, konkludere", WJ:411.]

2 Ar i otsëa auressë Eru telyanë carierya ya carnes, ar sendes i otsëa auressë ilya carieryallo ya carnes.
         
Og på den sjuende dagen hadde Gud fullførte Gud hele sitt verk som han [hadde] laget, og han hvilte på den sjuende dagen fra hele sitt verk som han gjorde[hadde gjort]. [Otsëa "sjuende", VT42:25. - Her merker vi virkelig nødvendigheten av en ekte pluskvamperfektum; siden vi mangler utgitt informasjon om noe slikt finnes på quenya, blir vi nødt til å bare bruke vanlig preteritum. Når det gjelder verbet telya-, se vers 1 ovenfor. Carië substantivet "arbeid"; bokstavelig er dette gerundiet til verbet car- "gjøre, lage, bygge". Sendë preteritum av ser- "hvile" - ikke **sernë fordi originalstammen er SED og ikke SER (LR:385). Sammenlign rendë som preteritum av rer- "så" fordi stammen er RED (LR:383).]

3 Ar Eru laitanë i otsëa aurë ar airitánë sa, an sassë Eru sendë ilya carieryallo ya ontanes ar carnes.
         
Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte Gud fra det verk han skapte og laget[hadde skapt og laget]. [Verbet laita- "velsigne", et ord brukt da Frodo og Sam ble lovprist på Cormallen-marken: A laita te, laita te "velsign [dem], velsign dem", oversatt i Letters:308. Airita- "hellige", pret. airitánë, et verb funnet i et uutgitt Tolkien-manuskript sitert i Vinyar Tengwar #32, November 1993, side 7. Artikkelen er også tilgjengelig på nettet, selv om Carl F. Hostetter av egne grunne har slettet den originale referansen til det uutgitte manuskriptet. - Den hebraiske grunnteksten i dette verset slutter med den underlige ordlyden mela`khto `asher bara` la´asoth, bokstavelig "hans verk som han hadde skapt for å lage [?det / ?noe]". Jeg bruker rett og slett "som han (hadde) skapt og laget", som i flere engelske oversettelser.]

4 Sin ná i nyarna menelo ar cemeno írë nentë ontainë, i auressë ya carnë Yehóva Eru menel ar cemen.
         
Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt, på den dagen Jehova Gud gjorde himmel og jord. [Sin "dette" er et selvstendig ord, i henhold til en tolkning av en setning i PM:401: Sin Quentë Quendingoldo Elendilenna = ?"Dette sa Pengolodh til Elendil". Et annet ord for "dette", sina, er heller et adjektivalt ord, koblet sammen med et substantiv. Írë "når" fra Fíriels sang, LR:72. - Det guddommelige navnet YHWH (Jahve, Jehova) er her quenyarisert som Yehóva. I den første utgaven av denne oversettelsen, fulgte jeg den vanlige, om ikke universelle praksis med å bytte ut dette navnet med "Herren", som på quenya blir i Heru. Men YHWH er et egennavn og ikke en tittel, og bør forbli det (Selv om i Heru Eru "herren Gud" høres kult ut, har det hebraiske Yahweh `Elohim ikke noe slikt rim!) Selv om "Jahve" helt klart er en bedre tilnærming til den originale uttalen av YHWH enn "Jehova" er, er det vanskelig å quenyarisere Yahweh uten at det kræsjer med allerede eksisterende ord (som yávë "frukt", yáwë "ravine"). Vi baserer derfor i stedet vår quenyaform av det guddommelige navnet på den tradisjonelle uttalen "Jehova".]

5 Voro palúressëa tussa lá engë cemendë, ar olvar voro úmer tuita, an Yehóva Eru lá tyarnë mistë lanta cemenna, ar lá engë Atan mótien i palúressë.
         
Det fantes ennå ikke en busk på jordens mark, og planter grodde ennå ikke, for Jehova Gud hadde ikke latt regn falle på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke [bokstavelig "jobbe med"]jorden. [Voro "stadig", her brukt sammen med en negativpartikkel for å få frem betydningen "ennå ikke", "stadig... ikke". Palúrë "overflate, skjød, jordens skjød", LR:380, se under PAL; her oversatt "mark". Frasen palúressëa tussa, "en busk på marken [eller jordens overflate]" bruker palúressëa som et adjektiv (med endelse -a) avledet av lokativsformen (på -ssë) av palúrë. (for å uttrykke "[være] i himmelen", brukte Tolkien selv adjektivet menelessëa eller meneldëa, basert på menelessë, meneldë som lokativer av menel "himmel"; se VT43:13, VT44:16.) Lá engë, bokstavelig "ikke eksisterte" = eksisterte ikke eller "det var ikke..." Tuita "gro", QL:96.]

6 Mal hísië ortanë cemello, ar ánes nén ilya i palúren cemeno.
         
Men en damp steg fra jorden og ga vann til hele jordens overflate. [Mal "men", VT43:23. Den nøyaktige betydningen av hebraisk `edh omstridt. Selv oversetterne i gammel tid virker usikre; de oversatte det som "kilde" eller "sky"(den norske oversettelsen bruker "kilde"). Noen moderne versjoner bruker "tåke" eller "damp", så også vi, og vi får hísië her. (på sindarin kunne kanskje mith "våt tåke" vært den perfekte oversettelse!) Ánes "det gav"; se QL:31 for ánë som preteritum av anta- "give".]

7 Ar Yehóva Eru carnë i Atan astonen i cemello ar súyanë cuilesúlë mir nengwirya, ar i Atan né cuina onna.
         
Og Jehova Gud gjorde mannen ut av støv fra jorden og blåste pustet [blåste] livspust inn i hans nese, så mannen var [ble til] en levende skapning. [Jeg antar at instrumentalisformen -nen også kan brukes for å betegne materialer som går med til å lage noe, dermed astonen = "av jord(eller egentlig støv)". - I cemello "fra marken(jorden)". Normalt brukes ikke artikkelen i sammen med cemen "jord", men i dette tilfellet henviser cemen til substansen jord og ikke til jorden som navn på en verden eller planet, og dermed kan vi trygt ta med den bestemte artikkel. - I noen bibeloversettelser finner vi "levende sjel" i stedet for "levende skapning", men hebraisk nephesh betyr en skapning eller et levende vesen, ikke en sjel i orden moderne betydning, en slags indre ånd. - Det hebraiske ordet for "mann" eller "menneske", `adham (Adam), kan meget mulig ha vært Tolkiens inspirasjon for quenya-ordet Atan; den tilsvarende sindarinske formen Adan er lik den spanske formen av Adam, og spanske var et språk Tolkien likte. Ved å bruke quenya Atan for hebraisk `adham i en bibeloversettelse, kan vi sies å ha gått runden. - Nengwirya "hans nese"; substantivet nengwë "nese" skal sannsynligvis ha stammen *nengwi-, siden Tolkien avledet det fra NEÑ-WI, LR:376.]

8 Ar Yehóva Eru empannë tarwa Erendë, Rómenna, ar entassë panyanes i Atan i carnes.
         
Og Jehova Gud plantet en hage i Eden, mot øst, og der plasserte han mannen han [hadde] formet. [Navnet "Eden" kan quenyariseres som Eren, så lenge man passer på ikke å blande det sammen med et ord for "stål" som vi finner i de tidlige Qenya-leksikonene(QL:36, LT1:252). Når den står etter en vokal, ble tidligere *d til r på quenya, og eldaene imiterte også denne utviklingen når de tilpasset fremmede ord til høyalvisk. På den måten ble dvergisk Khazâd til Casar (Kasar) på quenya; se WJ:388, 389. Ved å følge dette eksemplet, tilpasser jeg Eden som Eren, her i lokativsformen Erendë: Ord på -n kan ha lokativ på -; sammenlign cemendë som lokativ av cemen "jord" (VT43:17) - Tarwa "hage", QL:87. - Som ord for "der" bruker vi *entassë, bokstavelig "på hin (sted)"; dette er det sannsynlige quenya-kognatet til sindarin ennas "der", som finnes i Kongens Brev (SD:128-9). Abaltiven entallo "fra hin (sted)" forekommer i vers 10. - For "plantet", trekker jeg inn ordet empannë fra den tidlige "To Trær"-setningen, som starter med Valar empannen Aldaru, og sannsynligvis betyr "valaene plantet de to trærne" (som kanskje ville blitt *Valar empanner Aldu på mer RH-moden quenya). Qenya-leksikonet s. 80, har et verb rista- "plante", men dette kommer i konflikt med et senere verb "kutte" (LR:384 under stammen RIS) og brukes derfor ikke her.]

9 Ar Yehóva Eru tyarnë tuita cemello ilya alda i ná vanya cenien ar mára matien ho sa, ar yando i alda cuilëo endessë i tarvo, ar i alda istyo márava ar ulcuva.
         
Og Jehova Gud gjorde så alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på["for seing"="for synet", dativ] og gode å spise av[bokstavelig "godt for spising fra det"], og også livets tre midt i hagen, og treet med kunnskap om godt og ondt. [Yando "også", QL:104. Dette tidlige "Qenya"-ordet "også" kan helt klart ha blitt vraket sammen med ordet ya for "og" - Tolkiens senere quenya har ar i stedet - men vi kjenner ikke til noe annet ord for "også". - Tarvo, genitiv av tarwa "hage". Kombinasjonen wo er antagelig umulig på quenya, og i denne posisjonen ville den trolig forvandle seg til vo. Sammenlign navnet Curvo (Kurvo) i PM:352; dette representerer sannsynligvis den umulige formen *Kurwo, siden stammen helt klart er KURU, som i Curufinwë, den lengre formen av navnet hans (*Curuo > *Curwo > Curvo). - I alda istyo "kunnskapens tre", istyo er genitiv av istya "kunnskap". Márava ar ulcuva "om(til) godt og ondt": Ulco med stammen ulcu- angir substantivet "ondskap", VT43:23-24. I frasen márava ar ulcuva bruker jeg eiekasuset(det adjektivale kasus) på -va i stedet for vanlig genitiv på -o, siden va-kasuset ser ut til å fungere som en objekt-genitiv i sammenhenger som nurtalë Valinóreva "gjemmingen av Valinor" (Silmarillion kap. 11), Valinor er da det logiske objektet for gjemmingen. I vårt tilfelle, er mára "godt" og ulco, ulcu- "ondt" de logiske objektene til istya eller "kunnskapen": godt og ondt er tingene som er "kjent".]

10 Engë sírë i lendë et Erenello antien nén i tarwan, ar entallo nes hyárina mir canta celumi.
         
Det var en elv som gikk ut fra Eden for å gi vann til hagen, og derfra var den skilt i fire strømmer. [Engë "(det) eksisterte" = "det var". Hyárina "skilt", bokstavelig "splitte", perfektum partisipp av verber hyar- "splitte", LR:389 under stammen SYAD. Kanskje dette ganske enkelt skal være hyarna, men vi kan også spørre oss om ikke primitiv *syadnâ = *sjadnâ ville gi ?hyanda, som ville komme i konflikt med et annet ord. Så jeg foretrekker de lange partisipp-endelsen -ina, kombinert med forlenging av stammevokalen.]

11 I essë i minyo ná Píhyon; sa ná i sirë os ilya i nórë Havíla, yassë ëa malta.
         
Navnet på den første [elven] er Pisjon [hebraisk: Pîshôn]; det er den som renner rundt hele landet Havíla [Chawîlâ], hvor det er gull. [Den lyden som på quenya er nærmest sj er hy; gondorianere brukte faktisk sj i stedet for hy når de uttalte quenya.(det er med andre ord ikke bare norske ungdommer i dag som gjør den lydfeilen!) Dermed quenyariserer jeg Pîshôn som Píhyon. Sirë "renner", aorist av verbet sir- "renne", LR:385 stammen SIR - må ikke forveksles med det beslektede substantivet sírë "elv", som forekommer i forrige vers. - Den ubekreftede preposisjonen os "rundt" er basert på stammen OS med samme mening (LR:379) og har også blitt brukt av andre skribenter.]

12 Ar tana nórëo malta ná mára. Entassë ëar yando nísima suhtë ar ahyamírë.
         
Og gullet i det landet er godt. Det er også velluktende gummi og onyks-stein.[hebraisk bedholach referer til bedolah-kvae, en slags myrra laget av en spesiell type velduftende harpiks; jeg tenkte først på å ganske enkelt quenyarisere det hebraiske ordet som verola, men nísima suhtë "velduftende gummi" skulle omtrent dekke betydningen. Nísima "velduftende" er isolert fra Nísimaldar "Velduftende Trær", navnet på et område på Númenor (UF:188). Suhtë "harpiks, gummi" er en oppdatert form av Tolkien tidlige "qenya"-ord sukte som betyr det samme (QL:86); han bestemte seg senere for at kt blir ht på quenya. - Vi finner ikke noe ord for "onyks" noe sted i det utgitte materialet; min forhåpentligvis ikke alt for teite konstruksjon er ahyamírë prefiks ahya- "forandring" (PM:395) lagt til mírë "juvel"; dette referer til de vekslende lagene med farget som man finner i onykser.]

13 Ar i essë i attëa sírëo ná Íhon; sa ná i sirë os ilya i nórë Cús.
         
Og navnet på den andre elven er Gihon; det er den som renner rundt hele landet Kusj.[Navnet Gihon, hebraisk Gîchôn, må bli Íhon på quenya (kunne kanskje staves 3íhon = Ghíhon i Rúmils ortografi!) Normalt ville hy brukes i stedet for sj, som i Píhyon i stedet for Pîshôn ovenfor, men hy kan ikke forekomme til slutt så Kusj må bli Cús (med en lang vokal som i hebraisk Kûsh). - Nok en gang, bland ikke sammen sirë "renner" med sírë "elv".]

14 Ar i essë i nelya sírëo ná Hirrecel; sa ná i celë rómessë Ahyuro. Ar i cantëa sírë ná Perat.
         
Og navnet på den tredje elven er Hiddekel; det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat. [Nelya "tredje", jfr. Nelyar "De tredje" som navnet på den tredje klanen av alver, WJ:380. Hebraisk Chiddeqel, som visstnok skal være et navn på Tigris, quenyariserer jeg som Hirrecel (og bruker dermed R for D som i Eren = Eden; se vers 8). Det hebraiske navnet på Assur, Ashshur, tilpasser vi som Ahyur, mens Perath, Eufrat, kan tilpasses som Perat. - Når det gjelder hva Hiddekel gjør øst for Assur, sier den hebraiske teksten at den "går" (holekh, egentlig presens partisipp "[er] gående"). Som oversettelse av "går" kunne vi så klart bruke det vanlige quenya-ordet lelya, men dette ser ut til å være et godt sted å bruke verbet celë, når man tar i betraktningen at i LR:363, defineres betydningen av stammen KEL som "gå, løpe (spesielt om vann)". Verbet er ikke direkte bekreftet i quenya, men den samme stammen dukker opp i celumë "strøm" (fl. celumi i vers 10).]

15 Ar Yehóva Eru mampë i Atan ar panyanë se Ereno tarwassë mótien sassë ar tirien sa.
         
Og Jehova Gud tok mannen og plasserte ham i Edens hage for å dyrke den [bokstavelig "jobbe i den"] og vokte [over] den. [Jeg bruker mampë som preteritum av mapa- "gripe, ta", selv om Qenya-leksikonet (p. 59) angir nampe i stedet. Hvis denne uventede preteritumsformen (som skyldes forveksling med et annet verb med lignende mening) fremdeles hadde vært gyldig når Tolkien skrev the Etymologies, ville han sikkert ha nevnt det der også, men i LR:371 stamme MAP-, er kun verbet mapa- listet. - Vi har ingen ord for "dyrke", så jeg bruker rett og slett mótien sassë "jobbe i den" (dvs.i hagen); verbet móta- "slite, streve" kunne ha lite "paradisiske" konnotasjoner, men jeg kan ikke på stående fot tenke meg et bedre ord uten å måtte finne opp ett. Sammenligne mótien i palúressë "for å jobbe i marken" i vers 5.]

16 Ar Yehóva Eru cannë i Atanen, quétala: "Ilya aldallo i tarwassë lertalyë matë.
          Og Jehova Gud kommanderte mannen, og sa: "Fra hvert tre i hagen kan du spise. [Verbet can- "kommandere, beordre" eller med gjenstander som objekt: "forlange" (PM:361-362, der kun roten KAN er direkte sitert, men eksistensen av et quenya-verb med denne meningen, avledet av den roten, er helt klart forutsatt, så jeg bruker can- her.) Tolkien diskuterte ikke nøyaktig hvordan man bruker dette verbet, men siden det (direkte?) objektet er sagt å være noe som blir forlanget, ville en handling som blir kommandert likeledes være det direkte objektet. Den som mottar ordren ville da trolig være det indirekte objektet, og dukke opp i dativ; derav i Atanen her. - Lerta- verbet "kan" i betydning "få lov til", uttrykker fint meningen vi er ute etter (jfr. VT41:6).]

17 Mal i aldallo istyo márava ar ulcuva áva matë, an i auressë ya matilyë sallo, anwavë firuvalyë."
         
Men spis ikke fra treet med kunnskap(en) om godt og ondt, for på den dag du spiser fra det, vil du ganske visst dø." [På quenya, er negative kommandoer formet med ordet áva "gjør ikke" + en ubøyd verbstamme, som i áva carë! "gjør [det] ikke!" (WJ:371); dermed áva matë = "spis ikke". - Sallo "fra det", ablativ av sa "det" (lokativ sassë "i/på den" i vers 3 og 15). Anwavë "visst, sikkert", adverb avledet fra det bekreftede ordet anwa "virkelig, faktisk, sann", LR:348 stamme ANA2-.]

18 Ar equë Yehóva Eru: "Umë mára sa i Atan ná eressëa. Caruvan sen restar i ná ve se."
         
Og Jehova Gud sa: "Det er ikke godt at mannen er ensom. Jeg vil lage til ham en hjelper som er lik ham." [Umë "(det) er ikke", negativt verb (første person umin "Jeg gjør ikke, er ikke", LR:396). Sa: dette er ordet "at" i følge den såkalte Merin-setningen, en noe tvilsom kilde (se leksjon 20 i mitt quenya-kurs for detaljer); for øyeblikket har vi ikke noen bedre kilde for denne delen av quenyas grammatikk. Sa er også pronomenet "den, det", og brukes slik annensteds i denne teksten. - Sen "(til) ham, (for) ham", dativ av se. Restar "hjelper", avledet fra verbet resta- "bistå", QL:79.]

19 Yehóva Eru carnë cemennen ilyë celvar palúrëo ar ilyë aiwi menelo, ar tulyaneryet i Atanna cenien mana estaneryet.
         
Jehova Gud laget fra jorden alle dyr på åkeren og alle fuglene på himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han kalte [/ville kalle] dem. [Ganske rett fram. Cemennen, instrumentalisformen til cemen "jord". Atanna er allativ av Atan, sammentrukket form av Atanenna. Mana "hva", PM:395.]

19 (forts.) Ya i Atan estanë ilya cuina onna, sa né esserya.
         
Hva [bokstavelig "(det) som"] mannen kalte alle levende vesener, det var [skulle være] dets navn. [jeg skulle gjerne likte å vite hvordan man uttrykker kondisjonals("skulle være") på quenya, i stedet for å måtte bruke et simpelt preteritum.]

20 Ar i Atan estanë ilyë lamni ar i aiwi menelo ar ilyë hravani celvar, mal Atanen úmes hirë restar i né ve se.
         
Og mannen oppkalte alt feet og fuglene på himmelen, men for mannen fant han ikke en hjelper som var lik ham. [Úmes hirë "han fant ikke": det negative verbet úmë "gjorde ikke" (her med en pronomenendelse) kombinert med verbstammen hirë "finne".]

21 San Yehóva Eru tyarnë núra fúmë lanta i Atanna, ar írë fumnes, mampes minë hónaxoryaron ar quantë hrávenen.
         
Da lot Jehova Gud en dyp søvn falle over mannen, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte [opp] med kjøtt. [Tyarnë...lanta bokstavelig "forårsaket... å falle". Fúmë "søvn", LT1:253/QL:39, verbet fum- "sove", QL:39. I Tolkiens tidligste "Qenya" som nedtegnet i Qenya-leksikonet, var preteritum av fum- fúme eller fumbe, men det kan virke som at i Tolkiens senere quenya ville preteritumet snarere være fumnë; sammenlign f.eks. tamnë som fortid av tam- "banke" (LR:390 under stammen TAM). - Vi har ikke noe tilgjengelig ord for "ribben", bare axo = "ben, knokkel" som er nokså generelt; åpenbare sammensetninger som "brystbene" eller "sideben" går også i vasken, siden vi ikke kjenner ordene for "bryst" eller "side". Jeg bruker derfor hónaxo "hjerte-ben", siden ribbeina dekker hjertet.]

22 Ar Yehóva Eru carnë i hónaxo ya mampes i Atanello mir nís, ar tulyaneryes i Atanna.
         
Og Jehova Gud laget ribbenet han tok fra mannen til en kvinne, og førte henne til mannen. [Tulyaneryes "han førte ham/henne/det", i dette tilfellet "henne".]

23 San equë i Atan: "Lú sina nas axor axonyaron ar hrávë hrávenyo! Sin nauva estaina Nís, an Nerello nes mapaina."
         
Da sa mannen: "Denne gangen er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt! Denne skal kalles kvinne, for av mannen var hun tatt." [Det hebraiske ordspillet îsh / ishshâ = "mann / kvinne" fungerer så vidt på engelsk og overhodet ikke på norsk; på quenya har vi paret nér / nís som kun ligner på grunn av alliterasjon. En fotnote må da inkluderes om at poenget i den hebraiske teksten er at Adam lager ordet for "kvinne" ved å legge til en hunkjønnsendelse til ordet for "mann".]

24 Sië nér autuva ataryallo ar amilleryallo ar himyuva vesserya, ar nauvantë hrávë er.
         
Derfor [bokstavelig "så"] skal en mann forlate [bokstavelig "dra fra"] hans far og hans mor og holde seg til hans hustru, og de vil være [bli] ett kjøtt. [Ataryallo "fra hans far": sammentrekning av atar-rya-llo "far-hans-fra". Den fulle formen ville vært atareryallo; sammenlign med amilleryallo for "fra hans mor". Hrávë er "kjøtt ett", ett kjøtt. Denne ordstillingen er som i Tolkiens frase Eru er "én Gud", VT44:17.]

25 Nentë heldë, i Atan ar vesserya, mal úmentë naityanë.
         
De var nakne, mannen og hans hustru, men var ikke skamfulle. [I Qenya-leksikonet s. 65, finner vi ordet naitya- "gjøre til skamme"; presens partisipp naityana (her fl. naityanë) skulle da bety noe sånt som "skamfull"(bokstavelig "skammende"). I første versjon av denne teksten, brukte jeg formen naityaina. Når endelsen -ina brukes for å avlede presens partisipp og legges til en stamme som ender med -a, oppstår naturlig nok en diftong -ai- (som så mottar trykket). Men det virker som at når verbstammen allerede inneholder diftongen ai, kan man bruke den kortere partisipp-endelsen -na i stedet, for å unngå ai i to etterfølgende stavelser: Tolkien uttrykte "velsignet" som aistana i stedet for *aistaina (VT43:30).]

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.