Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Khuzdul - dvergenes hemmelige tungemål

Også stavet: khuzdûl
Også kalt: dvergisk

Oversatt av Rune Akselsen

INTERN HISTORIE

I andre kapittel av Silmarillion får vi høre om at så snart Aulë hadde laget dvergenes syv fedre, begynte han "å undervise dvergene i det språk han hadde uttenkt for dem". Deres eget navn på språket var khuzdul, som rett og slett må bety "dvergisk", dvergenes navn på dem selv var khazâd (entall av dette kan muligens være *khuzd). Vi leser at "i følge deres legender, hadde deres skaper Aulë, valaen, laget dette [tungemålet] for dem og lært det til se syv fedrene før de ble lagt til hvile for å vente på den tid da de skulle våkne opp. Etter deres oppvåkning forandret dette språket seg med tiden (slik alle språk og alle ting i Arda gjør), og avvek da i haller som lå langt fra hverandre. Men forandringen var så treg og avviket så lite at selv i tredje tideverv kunne alle dverger tale sammen på sitt eget mål. Som de sa, forandringen i khuzdul sammenlignet med alvenes, og enda mer menns språk, var 'som hvordan hardt stein forvitrer sammenlignet med hvordan snø smelter'" (PM:323). Pengolodh nevner også "tradisjonen de har... at Aule uttenkte deres språk til dem i begynnelsen, og derfor forandrer det seg lite" (WJ:402). I kontrast var håndspråket dvergene selv hadde laget (kalt iglishmêk) mer foranderlig.

Men uansett hvor godt bevart det var, var det sjelden andre enn dverger selv som lærte khuzdul. Senere legender vil ha det til at i Valinor, gjorde Aulë Fëanor kjent med språket han hadde laget til dvergene, men Tolkien skrev at dette ikke nødvendigvis var sant; kanskje det bare skyldtes Fëanors berømmelse (VT39:10). I Midgard var ikke alvene spesielt interessert i dvergisk, og de hadde uansett ikke særlig høye tanker om dette språket: "De kunne ikke forstå ett ord av naugrimfolkets mål, som i deres ører virket uskjønt og besværlig; og få av eldaene har noensinne lært det til fulle" (Silmarillion kapittel 10). Selv Tolkien selv slår fast at "dvergisk var både komplisert og kakofonisk. Selv tidlige alviske filologer skydde det" (Letters:31). Men selv når noen faktisk ville lære khuzdul, var dvergene veldig motvillige mot å lære det bort. Deres eget språk var "en hemmelighet som de ugjerne røpet, selv for sine venner" (RH tillegg F). En teori er at de følte khuzdul kun tilhørte deres egen rase, og at ingen andre hadde noen rett til å forstå det. Når de ville kommunisere med andre folkeslag, som oftest i forbindelse med handel, ville de mye heller lære motpartens språk enn å lære disse khuzdul - selv hvis den andre parten var villig til å lære. Bare to eller tre ganger i alle Midgards lange tideverv lærte dvergene villig bort deres språk til folk av fremmed rase. I første tideverv, da Hadors hus første gang kom til Beleriand fra øst og møtte Langskjeggene, utviklet det seg et spesielt vennskap mellom de to folkene fordi disse mennene, som var dyktige ryttere, kunne beskytte dvergene mot orker. Da var dvergene "ikke uvillige til å lære bort deres eget tungemål til menneskene de hadde spesielt vennskap med, men menneskene fant det vanskelig og var sene til å lære mer enn noen isolerte ord, hvorav mange de tilpasser og tok inn i sitt eget språk." (PM:303. Ikke desto mindre, virker det som khuzdul har påvirket selv den grunnleggende strukturen til adûnaisk, et språk som stammer fra språket til de tidlige edain.) Alvisk interesse for khuzdul var lav i første tideverv, men det var minst ett unntak: "Curufin var svært interessert i dvergenes fremmede språk, da han var den eneste av ñoldoene som vant deres vennskap. Det var fra ham vismennene tilegnet seg den kunnskapen de kunne om khuzdûl." (PM:358) Minst et ord fra khuzdul fant veien inn i sindarsk: kheled "glass", som i gråalvisk har formen heledh (se tillegget til Silmarillion, under khelek-). Ordet khazâd, "dverger", ble tatt inn i quenya som casar "dverg" og på sindarsk som hadhod (dvergene som rase ble kalt hadhodrim, WJ:388). Tilsvarende, ser det ut til at dvergene har lånt i hvert fall ett ord fra sindarsk: kibil, "sølv", må være i slekt med gråalvisk celeb.

Mye senere, i andre tideverv, tillot dvergene motvillig noen få alver å lære litt khuzdul av rent vitenskapelige grunner: "De forsto og respekterte den nøytrale trangen til kunnskap, og de tillot noen av ñoldoenes vismenn å lære nok av både deres lambe(aglâb)["språk" på quenya og khuzdul] og deres iglishmêk[hånd-kode] til å forstå systemene deres." Om vismannen Pengolodh av Gondolin er det sagt at han "en stund oppholdt seg blant dvergene i Casarrondo (Khazad-dûm)" (WJ:395, 396). Disse senere vismennene hadde tydeligvis en mindre arrogant holdning mot deres kolleger enn i tidligere tideverv, som, med unntak av Curufin, bevisst unngikk khuzdul (Letters:31).

Men på ett punkt var dvergene alltid "helt tause... Av grunner verken menn eller alver helt kunne begripe, ville de aldri avsløre navn på personer til folk av andre raser, og ikke tillate at de ble skrevet ned da de senere hadde mestret skrivekunsten. De tok derfor navn på menneskeform, som deres allierte kunne bruke." (PM:304) Tillegg F i RH bekrefter dette: "Sine egne hemmelige 'indre' navn, de sanne navnene sine, har dvergene aldri avslørt for noen av fremmed blod. Ikke engang på gravene sine setter de dem." Dermed er ikke navnene Balin og Fundin khuzdul, selv om de forekommer i en khuzdul-sammenheng på steinplaten over Balins grav. De er mannenavn, rett og slett erstatninger Balin og hans far Fundin brukte når ikke-dverger var til stede.

I kapittel 20 i Silmarillion, får vi vite ett dvergisk navn, Azaghâl, navnet på dverge-drotten i Belegost. Kanskje var det en tittel eller et kallenavn, snarere enn hans sanne "indre navn". Det har blitt foreslått at navnet kan bety "kriger", og være beslektet med det númenoreiske verbet azgarâ- "føre krig" (SD:439). Vi har også navnet Gamil Zirak, navnet på en dvergesmed, læremesteren til Telchar fra Nogrod (UF:91). Kanskje dette bare er et annet kallenavn, eller kanskje hadde navnet hans lekket ut til ikke-dverger ved et uhell, til hans store og varige ergrelse. På den annen side, så det ikke ut til at lurvedvergene gjorde noe forsøk på å skjule sine khuzdul-navn. I kapittel 21 av Silmarillion, røper lurvedvergen Mîm til Túrin ikke bare sitt eget navn, men også navnene til hans sønner Khîm and Ibun. Kanskje en slik sjokkerende taktløshet var en av grunnene til at vanlige dverger hatet lurvedvergene så sterkt.

Dvergene følte imidlertid ikke at det var galt å avsløre navn på steder. Det var på eget initiativ at Gimli fortalte brorskapet om dvergenes navn på fjellene over Moria og Moria selv: "Jeg kjenner dem og navnene de bærer; for under dem ligger Khazad-dûm, Dvergadjup... Der borte står Barazinbar, Rødhornet... og bortenfor ham Sølvertind og Tåketopp... som vi kaller Zirakzigil og Bundushathûr." (RH, bok 2, kap. 3) For dvergene var det visst ingen krise om andre kjent noen få stedsnavn på khuzdul. Da Gimli kom til Lórien, fremdeles sint fordi alvene først hadde krevd at han skulle ha bind for øynene, sa Galadriel til ham: "Mørkt er Kheled-zârams vann, og kalde er Kibil-nâlas kilder, og fagre var Khazad-dûms søylehaller i alders tid, før de mektige kongene falt under fjellet." VI får høre at "dvergen hørte disse navnene på sitt eget eldgamle tungemål, og han så opp og så henne i øynene; og han syntes det var som om han plutselig så inn i en fiendes hjerte, og der så kjærlighet og forståelse. Ansiktet hans ble undrende, og så smilte han tilbake" (RH, bok 2, kap. 7). Gimli oppfattet altså Galadriels bruk av de eldgamle khuzdul-navnene som en vennlig gest. I første tideverv sa lurvedvergen Mîm om åsen han bodde i at "Amon Rûdh kalles åsen nå, siden alvene laget om alle navn" - som tyder på at dette ergret ham.

EKSTERN HISTORIE

Når det gjelder khuzdul, skrev Tolkien at "dette språket har blitt skissert i noen detalj når det gjelder struktur, om enn med et veldig lite vokabular" (PM:300). Det ble tydeligvis til i trettiåra. Khuzdul-navnene Khazaddûm og Gabilgathol dukker opp i en tidlig versjon av Silmarillion; se LR:274. Her finner vi også Khuzûd som dvergenes navn på seg selv, senere forandret til Khazâd. Navnet Khazaddûm satte Tolkien først på Nogrod, ikke Moria. Christopher Tolkien bemerker: "Khazaddûm er den første forekomsten av dette berømte navnet. Det er interessant å legge merke til at det eksisterte - skjønt som dvergenes navn på Nogrod - allerede på dette tidspunktet. Senere ble det dvergiske navnet på Nogrod til Tumunzahar... Gabilgathol, som først dukker opp nå, forble det dvergiske navnet på Belegost." (LR:278)

KHUZDULS STRUKTUR

Om dvergespråket er vi fortalt at "strukturelt og grammatikalsk var det svært forskjellig fra alle andre språk i Vesten på det tidspunktet" (PM:316-317). Det virker som det var ansett av mange som et "vanskelig språk", slik mange i vesten tenker på kinesisk i dag.

Fonologien var på visse områder spesiell sammenlignet med andre, samtidige språk. Det var minst to aspirerte plosiver, kh og th, dvs. k og t med en h etter. (Merk at kh og th her ikke betyr tysk ch og th som i engelsk thin, slik disse kombinasjonene ofte gjør i Tolkiens staving.) Khuzdul hadde også uaspirerte plosiver, men i motsetning til mange andre språk, er khuzduls k og t egne og separate fonemer, som må skilles fra kh og th. Siden vi kjenner få ord på khuzdul, er det ikke så rart at vi ikke har støtt på noen minimale par(her: ord som er helt like, bortsett fra at den ene konsonanten er aspirert og den andre ikke), men vi kjenner ord som begynner på alle kombinasjonene: Kibil-nâla i motsetning til Khazad-dûm og Tumunzahar i motsetning til Tharkûn. Av andre konsonanter har vi den stemte plosiven b, de ustemte spirantene f og s, de stemte spirantene z og gh, lateralen l, vibranten r (noen dverger brukte skarre-r, mens andre da tydeligvis brukte rulle-r), nasalene n og m, og en halvvokal, y.

Hvis noen av konsonantene var litt underlige, ser vokalsystemet ut til å være ganske normalt. De korte vokalene ser ut til å forme et klassiske femvokal-system, a, i, e, o, u. I Tolkiens notater om Daerons runer, nevnes det at reduserte vokaler som de vi finner i engelsk butter, også var vanlige, men de er ikke direkte gitt (med mindre noen av våre u-er og e-er representerer slike vokaler). Fire lange vokaler er bekreftet, â, ê, î and û. Det tilsynelatende fraværet av *ô kan godt være grunnet det lille materialet vi har å gå på. Lange vokaler kan kortes ned når de mister trykket (?), sammenlign Khazâd med Khazad-dûm. (Men vi vet egentlig ingen ting om hvor trykket faller i khuzdul-ord.)

Den grunnleggende strukturen til khuzdul minner om den vi finner i semittiske språk, som arabisk og hebraisk. Stammene som ord avledes av er ikke selv ord som lar seg uttale, men består bare av konsonanter. Substantiv, verb, adjektiv osv. blir laget ikke bare med for- og etterstavelser (hvis slike metoder i det hele tatt benyttes), men også ved å sette inn visse vokaler mellom disse konsonatene, noen ganger også ved å doble en av konsonantene. Ofte bøyes ordene ved å endre vokalene i stedet for å legge noe til dem: rukhs betyr "ork", men flertall "orker" er rakhâs. Rotkonsonatene - de såkalte radikalene - forblir de samme, i dette tilfellet *R-Kh-S. På khuzdul som på de semittiske språkene, er det vanligvis tre radikaler i roten; flere slike roter nevnt i TI:174 og RS:466: B-R-Z "rød", B-N-D "hode", K-B-L "sølv", N-R-G "svart". Et eksempel på en tokonsonant-rot er Z-N "mørk, uklar" (RS:466). Vokaler legges til når disse røttene dukker opp i ord, f.eks. baraz "rød" eller bund "hode" fra B-R-Z, B-N-D. Radikalene Kh-Z-D inneholder en idé om "dvergiskhet" og finnes i ord som khazâd "dverger" og khuzdul "dvergisk" ("orkisk" ville formodentlig være *rukhsul). De samme radikalene Kh-Z-D er tydeligvis til stede i det eldgamle khuzdul-navnet på Nargothrond, Nulukkhizdîn, men den nøyaktige betydningen til dette navnet er ikke kjent (merk at Nulukkizdîn i Silmarillion kap. 21 er en stavefeil; se WJ:180). Den mest grunnleggende betydningen til Kh-Z-D kan ha noe å gjøre med tallet "syv", sml. med adûnaisk hazid(SD:428). Dvergene stammet fra syv fedre og var delt inn i syv slekter, og som vi vet, assosieres fortsatt dverger med tallet syv, selv i svært nye og barnslige menneskemyter.

ANALYSE AV MATERIALET

Som allerede nevnt, har vi ikke mye tilgjengelig materiale når det gjelder khuzdul. Et par navn, som Khazad-dûm og Zirak-zigil, innskriften på Balins grav, og et krigsrop: Baruk Khazad! Khazad ai-mênu! "Dvergenes økser! Dvergene er over dere!"

Baruk Khazâd! sies å bety "Dvergenes økser!" Baruk blir normalt antatt å være et eksempel på noe tilsvarende den hebraiske "konstruksjonsformen": den form et ord er i hvis man skal plassere det foran et substantiv for å uttrykke eieform: X Y betyr da "X til Y" eller "Ys X". (Sammenlign hebraisk sûs "hest", hammelekh "kongen", sûs hammelekh "kongens hest, hesten til kongen".) Så klart, vi kan ikke vite sikkert at baruk er en helt vanlig flertallsform "økser", og ikke et spesielt ord som betyr "økser til". Det kan være viktig at alle andre bekreftede flertallsformer inneholder en lang vokal: khazâd "dverger", rakhâs "orker", tarâg "skjegg(fl.)", shathûr "skyer", ûl "elver", dûm "utgravinger, haller". Kanskje den vanlige flertallsformen "øsker" er *barûk? Shathûr "skyer" kan representere et flertallsmønster på -a-û-. På hebraisk er vokalene i konstruksjonsformen ofte kortet ned. Eller, når man tar i betraktning at u helt klart er et dvergisk element som betyr "til, av" (Bund-u-shathûr "Hode i/av skyer ", TI:174), er det da til stede i baruk, satt inn mellom andre og tredje radikal? Ord med tre enkle radikaler (1-2-3) ser ut til å ha entallsformer på 1u23 (bund "hode", rukhs "ork" - radikaler B-N-D, *R-Kh-S) og flertall på 1a2â3 (rakhâs "orker", sammenlign khazâd "dverger" og tarâg "skjegg(fl.)" fra *Kh-Z-D og *T-R-G). Siden baruk ser ut til å ha en lignende radikalstruktur med tre konsonanter (*B-R-K), kan vi kanskje legge til en konstruksjonsform flertall1a2u3 til vårt verdensbilde og bøye B-R-K "øks" som følger: Entall *burk "øks", vanlig flertall *barâk "økser", konstruksjonsform flertall baruk "økser[øksene] til" (og likeledes f.eks. *tarug Khazâd "dvergenes skjegg" fra den bekreftede formen tarâg "skjegg(fl.)"?) Konstruksjonsformen i entall kan ha formen 1u23u (*burku Khazâd "dvergenes øks"), hvis Bundushathûr rett og slett er *Bundu Shathûr "hode av skyer" skrevet i ett ord når man bruker det som navn på et fjell (B-N-D "hode").

Den andre delen av krigsropet er Khazâd ai-mênu! "dvergene er over dere!", vår eneste egentlige setning. Ai-mênu betyr "over/på dere", der ai er kortform av aya "over/på" og mênu er akkusativ flertall "dere". Det er et helt klart en nominell setning, som ikke inneholder noe på khuzdul som tilsvarer vervet "er". Setninger som dette, der "X Y" betyr "X er Y" - er vanlige på russisk og i mange semittiske språk. Dette støtter teorien om en spesiell konstruksjonsform av substantiv, for å skille "X Y" som betyr "X av Y" fra "X Y" som betyr "X er Y".

Så har vi teksten som dukker frem hvis vi dechiffrerer runene på Balins grav: Balin Fundinul uzbad Khazaddûmu, "Balin sønn av Fundin, Herre i Moria." Navnene Balin og Fundin er menneskelige, så deres betydning er her uinteressante. Det som gjenstår er endelsen -ul, her brukt for å forme et patronym, uzbad "herre" og det velkjente Khazad-dûm "Dvergadjup, Moria" (skjønt det er ikke noen del av runeinnskriften som tilsvarer bindestreken). Det dukker her opp med en endelse -u, som tydeligvis er en form for genitiv. Men hvorfor trengs en endelse her når ingen trengtes i Baruk Khazâd "dvergenes økser"? (Det betyr ikke noe om baruk er en spesiell form som betyr "økser til" eller bare ganske enkelt "økser"; selv om det inneholder et element som betyr "til/av", ville denne bøyingen bare påvirke det første ord i konstruksjonen, ikke det andre, som i uzbad Khazaddûmu.) Tydeligvis er dette en slags objekt-genitiv, som viser at Moria styres av herren, ikke bare at herren på en eller annen måte "eier" Moria (kan det være *uzbud Khazaddûm, hvis vi følger mønsteret i baruk Khazâd???) Denne teorien er sterkt støttet opp av det vi vet om adûnaisk, det númenoreiske språket, som stammet var et mannemål påvirket av khuzdul (SD:414). Dette språket har en såkalt "objektiv" form som inneholder u og brukes i sammensatte ord, f.eks. e.g. gimlu-nitîr "stjernetenner" (gimlu- er her objektiv av gimli "stjerne", SD:428 cf. 427). Selv om denne númenoreiske objektiven brukes kun i sammensatte ord og ikke hvis ordene er frittstående, som i uzbad Khazaddûmu, kan det i sin opprinnelse være beslektet med khuzduls objektiv.

Det eneste substantivet vi kjenner både entall og flertall for, har allerede blitt nevnt, Rukhs "ork", fl. rakhâs. Som vi spekulerte ovenfor, kan khazâd "dvergene" og tarâg "skjegg(fl.)" være flertallsformer som bruker samme mønsteret, slik at entallsformene "dverg" og "skjegg" er *khuzd, *turg. Ordet shathûr "skyer" hører da tydeligvis til et annet flertallsmønster enn khazâd og rakhâs, og vi kan ikke rekonstruere entallsformen. Den ville sannsynligvis ha de samme radikalene, *Sh-Th-R, men forskjellige vokaler. Andre flertallssubstantiver er ûl "elver" og dûm "utgravinger, haller" (det siste kan også være en kollektivform). Er det betydningsfullt at de begge inneholder vokalen û, slik shathûr gjør?

Bare tre verb er bekreftet: gunud "grave under jorden, hule ut, grave tunnel" (sagt å være en rot), felek "hugge stein" og det beslektede ordet felak, som betyr å bruke et verktøy som en bredbladet meisel eller et lite øksehode uten håndtak. Felak kan også brukes som et substantiv som betyr et slikt verktøy. Jfr. engelsk "hammer", som kan bety både "hammer" og "hamre". Dette eksemplet tyder på at verb på khuzdul ikke alltid kan skilles fra andre deler av språket ved bare å se på formen.

Vi har noen få adjektiver: Ordet khuzdul selv, som tydeligvis betyr "dvergisk", avledet fra *khuzd "dverg" med endelsen -ul som også brukes i patronymer: Fundinul, sønn av Fundin. Vi har også sigin "lang" i Sigin-tarâg, Langskjeggene. Hvis khuzdul-adjektiver forandrer seg når ordet de står til er flertall, kan sigin være en flertallsform. (På den annen side, den grunnleggende, ubøyde formen av adjektivet, kan være den som brukes i sammensatte ord.) Zirak (fl. *zirik???) kan være adjektivet "sølv-, av sølv" i følge TI:174, men på neste side er det antatt at det betyr "spiss" i stedet. Det er mulig at et adjektiv følger etter substantivet det står til (men ikke i sammensetninger som "Langskjegg"); se under.

I sammensetninger er rekkefølgen på elementene som på norsk: Khazad-dûm "Dvergadjup", Kibil-nâla "Sølvstrøma", Kheled-zâram "Glass-sjø" (når det gjelder denne oversettelsen, snarere enn "Speiltjern", se ordlisten), Gabilgathol "Stor Festning", Sigin-tarâg "Langskjegg". Navnet Zirak-zigil "Sølv-spiss" (Celebdil, Sølvertind) passer inn i dette mønsteret (TI:174), men Tolkien ser ut til senere å ha bestemt seg for at zirak betyr "spiss" og zigil "sølv" i stedet for omvendt. I så tilfelle, kan dette være en konstruksjonsform-sammensetning akkurat som baruk khazâd synes å være: *Zirak zigil "Spiss (av) sølv" (en konstruksjon som Frodo, som naturlig nok ikke kjent noe til khuzdul, antok var et sammensatt ord, og stavet Zirak-zigil, Zirakzigil). Hvis zigil er adjektivet "sølv-" i stedet for et substantiv, kan denne konstruksjonen tyde på at adjektiver føler substantivene de står til.

Bare ett pronomen er bekreftet: mênu, akkusativsformen "dere" (WR:20).

Vi har bare to preposisjoner, aya "over/på" (WR:20, redusert form ai i ai-mênu "over dere"), og u "i, av" (bare bekreftet i sammensetningen Bundushathur = "Hode i/av skyer", navnet på fjellet Tåketopp, sindarsk Fanuidhol).

Det er ikke så mye vi kan si om avledning. Et avledningsmønster ser ut til å være av formen 1a23ûn, der 1, 2, 3 representerer de tre radikalene. Betydningen ser ut til å være "person, ting eller sted kjennetegnet ved rotbetydningen": Nargûn "Mordor, *Svart Land", fra radikalene N-R-G "svart", og Tharkûn "Stav-mann", Gandalvs dvergiske navn (radikaler *Th-R-K "stav"?) Hvis konsonatene Z-Gh-L virkelig er radikalene til verbet "å krige" og Azaghâl betyr "kriger", har vi et agentiv-mønster a1a2â3. Ordet Khuzdul "dvergisk" kan tas til inntekt for eksistensen av et adjektivisk mønster 1u23ul. Men som vi nevnte ovenfor, kan -ul ganske enkelt være en adjektivisk endelse lagt til entallsformen av substantivet (*khuzd "dverg"). Sammenlign med patronymet Fundinul. I så fall er det ikke nødvendig å anta at det finnes et mønster 1u23ul som involverer de originale radikalene.

Adjektiv som baraz "rød" (B-R-Z) og sigin "lang" (*S-G-N) representerer tydeligvis adjektivmønstre 1a2a3 og 1i2i3 (skjønt kibil "sølv" ser ut til å være et substantiv).

Ordet Mazarbul, som i "Mazarbulkammeret" (Arkivkammeret), ser ut til å representere en mer kompleks avledning. Hvis -ul rett og slett er den adjektivendelsen vi diskuterte ovenfor, sitter vi igjen med mazarb "akrivmateriale". Kan dette være et slags perfektum partisipp, eller det korresponderende substantivet, til et verb "arkivere" (radikaler trolig *Z-R-B)? I så fall har vi et mønster ma1a23.

DVERGISK ORDLISTE

(først og fremst basert på en liste satt sammen av Lisa Star som sto på trykk i Tyalië Tyelelliéva #4 s. 22; hun på sin side takket Jim Gillogly, Alberto Monteiro og Anthony Appleyard for hjelpsomme kommentarer og forslag). Jeg har sett bort fra Balin, som, skjønt det dukker opp på Balins gravmæle, er et menneskenavn. Det er også Forn, et navn på Tom Bombadil brukt av dvergene. På den annen side tar jeg med Fundinul, selv om bare endelsen -ul egetlig er khuzdul. Jeg har sett bort fra Dushgoi "Minas Morgul", som helt tydeligvis er orkisk, men likevel ser ut til å inkludere et element dush *"mørk, svart" som også dukker opp i Buzundush, det dvergiske navnet på Morthond.


         aglâb
"(talt) språk" (WJ:395). Dette inneholder tydeligvis de samme radikalene G-L som i iglishmêk.
         ai-mênu
"over dere" (RH, bok 3, kap. 7, Tillegg F), med ai som redusert form av aya (s.d.), og mênu (WR:20).
         Azaghâl
navn på herren over dvergene i Belegost (Silmarillion kap. 20).
         [Azanûl - en form Tolkien ser ut til å ha byttet ut med Azanulbizar (RS:466)]
         Azanulbizar
"Dimrenndalen" (RH, bok 2, kap. 4). I A Tolkien Compass s. 182, sier Tolkien at "formen på alltungemålet er en nøyaktig oversettelse: dalen med de overskyggede småbekkene som rant nedover fjellsiden". Se også RS:466: Azanulbizar "Dal med Mørke Strømmer" med elementene ZN, ûl, bizar (s.d.)
         aya
"over, på" (WR:20). Redusert form ai i ai-mênu "over dere".
         baraz
"?red" i Barazinbar, TI:174. Baraz "?Den røde", kort navn på Barazinbar. (RH, bok 2, kap. 3).
         Barazinbar
"Rødhorn", en av fjellene over Moria, sindarsk Caradhras (RH, bok 2, kap. 3).
         baruk
"øksene til" (WR:20), Baruk Khazâd! "dvegenes økser!" (tillegg F). Muligens konstruksjonsform flertall av *burk "øks".
         bizar
"dal" (RS:466) i Azanulbizar
         B-N-D
radikalene til bund, s.d. (TI:174)
         B-R-Z
radikalene til baraz, s.d. (TI:174)
         bund
"hode" (TI:174). I Bundushathur, s.d.
         Bundushathur
"Tåketopp", et av fjellene over Moria, på sindarsk Fanuidhol (RH, bok 2, kap. 3); elementene er Bund-u-shathur "Hode i/av skyer" (TI:174).
         Buzundush
"Morthond, Svartrot" (TI:167).
         dûm
"utgravinger, haller, våninger", enten ekte flertall eller kollektivt entall (i Khazad-dûm, s.d.)
         felek
"hugge stein" (sagt å være en rot; radikalene er tydeligvis *F-L-K) (PM:352)
         felak
1) (brukt som substantiv) et verktøy som en bredbladet meisel eller et lite øksehode uten håndtak, for steinhugging, 2) (brukt som verb) å bruke et slikt verktøy(PM:352)
         felakgundu
, også assimilert form felaggundu "hule-hugger" (navn gitt til Finrod på grunn av hans ferdigheter med lettere steinhugging, tilpasset sindarsk som Felagund). (PM:352) Dette fortrenger tydeligvis oppføringen PHELEG i the Etymologies (LR:381), der Tolkien gir en alvisk etymologi til navnet.
         Fundinul
oversatt "Fundins sønn", sannsynligvis er dette ordet bokstavelig et slags adjektiv avledet fra navnet hans (som i seg selv er på mannemål, ikke khuzdul).
         gabil
"stor", isolert fra Gabilgathol, s.d.
         Gabilân
et navn på Sirion-elven (WJ:336). Inneholder tydeligvis gabil "stor", jfr. Gabilgathol.
         Gabilgathol
"Stor festning", sindarsk Belegost (Silm. kap. 10, LR:274).
         Gamil Zirak
navn på en dvergesmed, læremesteren til Telchar fra Nogrod (UF:91). Sannsynlige betydninger er "Gamle Sølv" eller "Gamle Spiss"; se zirak.
         gathol
"festning", isolert fra Gabilgathol, s.d.
         gundu
"underjordisk hall" (fra roten gunud) (PM:352). Forekommer en form av dette substantivet i navnet på fjellet Gundabad, som er sagt å være "opprinnelig et khuzdulnavn"? (PM:301)
         gunud
"grave under jorden, hule ut, grave tunnel" (PM:352 jfr. 365), sagt å være en rot. Jfr. gundu ovenfor.
         Ibun
navnet på en av Mîms sønner (Silm. kap. 21, UF:119).
         iglishmêk
en håndkode brukt av dvergene. (WJ:395) Jfr. aglâb.
         inbar
"horn"; radikalene er gitt som M-B-R, merk noe som tydeligvis er en dissimilasjon mb > nb. (TI:174). I Barazinbar, s.d.
         Kazaddûm
uortodoks staving av Khazad-dûm (RS:467). Det kan knappest tolkes som en indikasjon på at k og kh ikke er atskilte fonemer likevel.
         K-B-L
radikaler for kibil, ordet for sølv (TI:174)
         khazâd
"dverger", deres navn på dem selv (tillegg F). Ent. *khuzd?
         Khazad-dûm
"Dvergadjup", Moria (RH, bok 2, kap. 3)
         khazâd ai-mênu!
"dvergene er over dere!", dvergisk krigsrop. (tillegg F)
         kheled
"glass" i Kheled-zâram "Speilsjø", bokstavelig "glass-sjø" (tillegget til Silmarillion, under khelek-; se også A Tolkien Compass s. 190)
         Khîm
navnet på en av Mîms sønner. (Silm. kap. 21)
         [khuzûd "dverger", forandret av Tolkien til khazâd. (LR:274, 278)]
         *Kh-Z-D radikaler i ord som har å gjøre med dverger og dvergiskhet, i khazâd "dvergene" (ent. *Khuzd?), i khuzdul "dvergisk" og sannsynligvis også i Nulukkhizdîn "Nargothrond" (Silm. kap. 21)
         kibil
"sølv" (TI:174). Radikaler K-B-L. TI:174 foreslår at dette ordet er beslektet med quenya telpë, men det faktiske lånet må ha skjedd fra sindarsk celeb (og det må ha skjedd ganske sent, for selv på det gammel-sindarske trinnet, var ordet kelepe [LR.367] uten forandring av etter-vokalisk p til b; formen på primitivt quendisk var *kyelepê). Khuzdul kibil bytter om rekkefølgen på de to siste konsonantene i celeb.
         Kibil-nâla
"Sølvstrøma" (RH, bok 2, kap. 3), elva Celebrant. Elementene kibil og nâla (s.d.) er diskutert i TI:174, 175. Merkelig nok er khuzdulnavnet på denne elven gitt som Zigilnâd i PM:279, 286. PM:275 indikerer at Tolkien i et utkast til tilleggene til RH lot Kibil-nâla henvise til Speilsjø, men så endret det til Kheled-zâram, navnet som er brukt i hovedteksten til RH. Christopher Tolkien avfeier dette som en "glipp uten betydning" (PM:286).
         Mahal
dvergisk navn på Aulë (Silm. kap. 2)
         Mazarbul
"[med?] arkiv". Mazarbulkammeret er satt lik "arkivkammeret". (RH, bok 2, kap. 3, Letters:186)
         M-B-R
radikalene til inbar "horn" (merk den tilsynelatende dissimilasjonen mb > nb). (TI:174)
         mênu
"dere (akkusativ)" (WR:20)
         Mîm
navn på en lurvedverg (Silm. kap. 21)
         -nâd element som dukker opp i Zigilnâd, et annet navn på elva Celebrant (Sølvstrøma): PM:279, 286. Denne elva kalles andre steder Kibil-nâla på khuzdul, så nâd må i så fall bety det samme som nâla, s.d.
         -nâla I følge TI:175, er ikke betydningen til dette ordet kjent, men hvis khuzdul-navnet Kibil-nâla har samme betydning som sindarsk Celebrant, Sølvstrøma, kan vi anta at det betyr "elveløp". (TI:174)
         Narag-zâram
"? Sort Dam". Inkluderer radikalene N-R-G, s.d. (RS:466)
         Nargûn
"Mordor"; inkluderer radikalene N-R-G "svart" (RS:466)
         N-R-G
radikaler til ordet for "svart" (ordet er ikke gitt); i Nargûn "Mordor, Svart Land". (RS:466) Det selvstendige ordet "svart" er kanskje *narag, sammenlign med baraz "rød" fra B-R-Z.
         Nulukkhizdîn
"Nargothrond" (WJ:180), feilstavet Nulukkizdîn in Silm. kap. 21 (se WJ:180, der Christopher Tolkien innrømmer at navnet er stavet feil). Forandret av Tolkien fra Nulukhizidûn. Inneholder tilsynelatende radikalene Kh-Z-D "dverg".
         rukhs
"orc", fl. rakhâs (WJ:391)
         Sharbhund
"? Skallet ås", lurvedvergisk navn på Amon Rûdh (UF:116). Er bhund bare en variantform av bund, s.d.?
         shathûr
"sky(er)", Shathûr kortform av Bundushathûr, "Tåketopp", en av fjellene over Moria (RH, bok 2, kap. 3, TI:174)
         Sigin
"lang" i Sigin-tarâg, s.d. (PM:321) Hvis adjektiv på khuzdul kongruerer i tall, kan dette være en flertallsform (eller kanskje enkle former foretrekkes i sammensatte ord).
         Sigin-tarâg
, "Langskjeggene" (PM:321)
         tarâg
"skjegg" i Sigin-tarâg, s.d. (PM:321). Ent. *turg?
         Tharkûn
, dvergisk navn på Gandalv, sagt å bety "stav-mann" (RH, bok 4, kap. 5, UF:421)
         Tumunzahar
"Hólból", dvergisk navn på Nogrod (Silm. kap. 10)
         -u
"i/av" i Bundushathur, Bund-u-shathur "Hode i/av Skyer" (TI:174), Uzbad Khazad-dûmu "Herre i Moria" (RH, bok 2, kap. 4)
         [Udushinbar - en form Tolkien ser ut til å ha byttet ut med Bundushathûr (TI:174)]
         ûl
"elver" i Azanulbizar (RS:466)
         -ul, muligens en adjektivisk endlese (khuzdul "dvergisk", Fundinul "[sønn] av Fundin")
         [Uruktharbun et navn på Moria ? (antagelig erstattet av Khazad-dûm) (RS:458)]
         uzbad
"herre" (RH, bok 2, kap. 4)
         zâram
"innsjø, dam" (i Narag-zâram og Kheled-zâram, RS:466)
         Z-G-L
radikaler for zigil (TI:174)
         zigil
enten "spiss (mindre og slankere enn et horn)" (TI:174) eller et ord for "sølv" (TI:175) - sammensetningen Zirak-zigil er sagt å bety "Sølv-spiss", men det er ikke helt klart hvilket element som betyr "sølv" og hvilket som betyr "spiss". I følge Tolkiens seneste forklaring, er det zigil som betyr "sølv", og i samsvar med dette er Zigilnâd gitt som navn på Sølvstrøma (Celebrant) i en kilde (PM:279, 286). Men TI:174, 175 tyder helt klart på at Kibil-nâla (som også forekommer i RH selv) er den dvergiske betegnelsen på denne elven. Se Kibil-nâla.
         zirak
enten "sølv" (fargen, ikke metallet, jfr. kibil) eller "spiss"; se zigil. Siden Tolkiens endelige beslutning ser ut til å ha vært at i navnet Zirak-zigil "Sølvertind, Sølvspiss", er det zigil som betyr "sølv", må zirak bety "spiss" (TI:174 i motsetning til 175). Zirak enten "Sølv" eller (mer sannsynlig) "Spiss", kortform av Zirak-zigil, s.d. (RH, bok 2, kap. 3) Muligens også i Gamil Zirak, s.d.
         [Zirakinbar "Sølverhorn" (se inbar), form som Tolkien tydeligvis erstattet med Zirak-zigil "Sølvertind". (SD:45)]
         Zirak-zigil
"Sølvertind", en av fjellene over Moria (sindarsk Celebdil).
         Z-N
radikaler til ord for "mørk, uklar" (RS:466). I Azanulbizar, s.d.
         Z-R-K
radikaler for zirik, s.d. (TI:174)

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.