Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Quenya kurs

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley og Treiss Waterflott

Leksjon 11
  1. Introduksjon
  2. Leksjon 1
  3. Leksjon 2
  4. Leksjon 3
  5. Leksjon 4
  6. Leksjon 5
  7. Leksjon 6
  8. Leksjon 7
  9. Leksjon 8
  10. Leksjon 9
  11. Leksjon 10
  12. Leksjon 12
  13. Leksjon 13
  14. Leksjon 14
  15. Leksjon 15
  16. Leksjon 16
  17. Leksjon 17
  18. Leksjon 18
  19. Leksjon 19
  20. Leksjon 20

Leksjon 11

Oversatt av
Treiss Waterflott

Kasuskonseptet. Genitiv.

Kasus

Forelesning 1-10 har hovedsakelig dreid seg om adjektiv og verb. Når det gjelder substantiv, har vi bare diskutert hvordan flertall og partall dannes. Men det er likevel mye mer å si om bøyning av substantiv i quenya. Den andre halvdelen av dette kurset vil hovedsakelig dreie seg om det svært detaljerte kasus-systemet i quenya, som helt klart er det mest karakteristiske trekket i språket. Det er i behandlingen av substantiv at den grammatiske strukturen i quenya klarest viser to av Tolkiens inspirasjoner, nemlig finsk og latin.

Hva, lingvistisk sett, er kasus? Et substantiv kan ha mange funksjoner i en setning. Norsk kan indikere et substantivs funksjon med setningsoppbyggingen. I en setning som "mannen elsker kvinnen", er det bare setningsoppbyggingen som viser at "mannen" er subjektet og "kvinnen" objektet. Regelen som veldig tidlig dannes i underbevisstheten til barn utsatt for norsk går noe som det her: "Substantivet foran det predikative verbet er dets subjekt, mens substantivet som følger etter, normalt er dets objekt." Når setningsoppbyggingen ikke lenger er nok, kan norsk putte inn forklarende preposisjoner foran et substantiv, for eksempel "til" i en setning som "Alven gir en gave til dvergen". Det finnes språk som ikke trenger et "til" her; i stedet vil substantivet "dverg" opptre i en spesiell bøyd form.

Selvfølgelig har quenya også preposisjoner, og studenten vil allerede ha vært borti flere: nu "under", or "over", imbë "mellom", ve "som, lik" mir "inn i" (som forresten er dannet av den enklere preposisjonen mi "i"). Men det er karakteristisk for quenya at der norsk ofte vil plassere en preposisjon foran substantivet, eller bruke setningsoppbyggingen for å indikere hvilken funksjon et substantiv har, bruker quenya en spesiell form av substantivet som i seg selv indikerer dets funksjon. Disse forskjellige, spesialiserte substantiv-formene kalles kasus. For eksempel vil vårt tidligere eksempel ? "alven gir en gave til dvergen" ? oversatt til quenya bli noe som: i Elda anta anna i Naucon, der kasusendingen ?n lagt til Nauco "dverg" tilsvarer den norske preposisjonen "til". (Dette spesifikke kasuset kalles dativ, vil gjennomgås fullt ut i forelesning 13.)

Visse preposisjoner kan også forlange at ordet (substantiv eller pronomen) etter dem opptrer bøyd av et kasus ? noen ganger uten å ta hensyn til den normale, uavhengige funksjonen til kasuset. Den relevante preposisjonen sies da å "ta over" (eller "styre") dette kasuset. Det samme fenomenet finnes noen steder i norsk, hvis en ser nøye etter. Mens kasus nesten er borte når det gjelder norske substantiv, har mange norske pronomen i det minste bevart en spesifikk form som brukes når pronomenet er objektet og ikke substantivet i en setning. Det er grunnen til at "Peter så hun" er feil; det må være "Peter så henne", med objektsformen av dette pronomenet. ("Hun" er subjektsformen i stedet, og derfor rett i en setning som "hun så Peter".) Men mens den primære funksjonen til formen "henne"er å være objektet i en setning, insisterer også veldig mange preposisjoner på å følges av denne formen. For eksempel, høres ikke "fra hun" rett; det må være "fra henne", selv om "henne" ikke er setningsobjektet her.

De quenyanske substantivformene diskutert hittil (uansett entall, flertall eller partall) er eksempler på nominativ. Den viktigste grammatiske funksjonen for nominativ er at dette er formen et substantiv har når det er et verbs subjekt. I Forelesning Fem, var vi så vidt innom en annen form av substantivet ? akkusativ, som er formen et substantiv har når det er et verbs objekt. Moderne norsk har ikke beholdt noen forskjell mellom nominativ og akkusativ i substantiv (selv om en slik forskjell fremdeles eksisterer i deler av pronomenstabellen, som nominativ "hun" vs. Akkusativ "henne" i våre eksempler tidligere). Norske substantiv endrer ikke form avhengig av om de er subjekt eller objekt i setningen ? og det gjør heller ikke substantiv i tredje tidevervs quenya. Tolkien forestilte seg en arkaisk form av quenya, "bokquenya", som hadde en akkusativ kasus, som skilte seg fra nominativ i form. Substantivet "skip" ville være cirya (fl.t. ciryar) hvis det var brukt som subjekt i en setning, men ciryá (fl.t. ciryaí) hvis det forekom som objekt: nominativ vs akkusativ. Men det distinkte akkusativ forsvant fra språket slik det ble snakket i Midgard; formene cirya (fl.t. ciryar) kom til å bli brukt både som subjekt og objekt. Så du kan enten si at i tredje tidevervs quenya, har nominativ og akkusativ kommet til å bli identiske i form, eller du kan si at nominativ har tatt over funksjonene til det distinkte akkusativ, slik at det i praksis ikke er noe akkusativ lengre. Det koker ned til nøyaktig det samme.

Men så vidt vi vet var akkusativ det eneste kasus som forsvant hos De landflyktige. De gjennværende kasus, i tillegg til nominativ, er genitiv, possessiv, dativ, allativ, ablativ, lokativ, og instrumentalkasus. (Jeg burde legge til at å lære formen og funksjonen til kasusene er viktigere enn å lære deres latinske navn.) Det er også et mystisk kasus som Tolkien listet i Plotz brevene, men uten å gjennomgå dets navn eller bruk ? så det er lite jeg kan si om det her. I Forelesning 11-16, vil vi jobbe oss gjennom listen over quenyas kasus, gjennomgå deres funksjon, og hvordan de dannes. Nettopp fordi vi har det velsignede Plotzbrevet, er vi nå på mer solid grunn enn vi vanligvis befinner oss i når vi gjennomgår quenyansk grammatikk. (Tolkien burde virkelig sendt Dick Plotz en liste over pronomen og verbformer óg!)

Genitiv

Vi vil starte vår gjennomgang av de quenyanske kasusene med de få quenyanske substantivbøyningene som faktisk har en tilsvarende norsk form (på en måte). Der quenya har ni eller ti substantivkasus, har norsk bare to: nominativ og genitiv. Nominativ har vi allerede gjennomgått: I norsk som i eksil-quenya, opptrer et substantiv i nominativ når det enten er et subjekt eller objekt i en setning. I begge språk kan nominativ entall godt regnes som den enkleste formen av et substantiv. Det er ikke noen spesiell ending eller annet bøyningselement for å signalisere at "dette er en nominativ bøyning"; det er heller fraværet av et slikt element som forteller oss hvilket kasus substantivet er i.

Men alle de andre kasus ? eller i norsk, det andre kasus ? har spesielle endinger. Det ene kasus i moderne norsk, bortsett fra nominativ, er genitiv. (Vennligst legg merke til skrivemåten; jeg er lei av å se "genetiv" på enkelte postlister.) I entall og flertall, dannes det ved å legge til endingen -s til substantivet, som hennes fra henne, og jentenes fra jentene.

Den grammatiske funksjonen til dette kasuset burde være kjent nok for enhver som klarer å lese denne teksten; allerede i Forelesning To, var vi så vidt innom denne "eiendomsformen". Genitiv brukes for å indikere "kilde eller eiendom". I en kombinasjon som jentas dukke, brukes genitiv til å koordinere to substantiv slik at det første eier eller har det siste. (Det siste ordet som genitiv kombineres med, som "dukke" i vårt eksempel, sies noen ganger å bli styrt av genitiv. Omvendt kan det sies at genitiv er "avhengig av" dette andre ordet; dette er Tolkiens ord i UT:317.) Det norske genitiv viser ikke nødvendigvis "eierskap" i dens strengeste betydning, men kan også vise andre former av "tilhørighet", som familierelasjoner ? som jentas mor. Og når det gjelder å vise kilde, kan vi bare tenke på fraser som arkitektens tegninger (tegningene tegnet av arkitekten, ikke nødvendigvis eid av han, men opprinner ved ham). Genitiv trenger ikke dreie seg om et sansende vesen en gang, for eksempel Norges beste kunstnere (de beste kunstnerne fra/bosatt i Norge). Det siste eksempelet kan også kalles stedsgenitiv; Norges beste kunstnere er de beste kunstnerne funnet i Norge.

Substantivet genitivsformen er avhengig av kan godt være et annet genitiv, som så refererer til et tredje substantiv ? eks. "dronningens søsters hus". I prinsippet kan vi sette opp et uendelig antall genitiv etter hverandre ("kongens fars tantes brors hunds? [osv. osv.]) ? men det burde ikke komme som et sjokk på noen at folk som bryr seg om stil og leselighet normalt ikke vil ta dette for langt.

Til en viss grad kan genitiv, likt adjektiv, brukes både som attributt, og som predikat. Alle eksemplene over er eksempler på attributtgenitiv, direkte stilt sammen med substantivet genitivet er avhengig av. Et genitiv vil likevel være et predikat i en setning som boken er Peters. Men heller enn å bruke genitiv som predikat, endres setningsoppbygningen i norsk (eks. boken tilhører Peter).

Noen ganger brukes ikke genitiv, men erstattes av en frase som innvolverer en preposisjon ? for eksempel av eller til ("boken til Peter"). Av og til er dette til og med ønskelig, som enden av veien i stedet for veiens ende.

Så hva med quenya? Funksjonene til norske genitiv, og fraser som de over, dekkes av to quenya substantiv kasus; vi vil diskutere det andre relevante kasus i den neste forelesningen. Funksjonene til kasuset normalt kalt quenyas genitiv er en del mer begrenset enn det norske. Men først, la oss se på hvordan genitiv i quenya dannes.

Den grunnleggende genitivendingen i quenya er ?o. Fra substantiv studenten burde kjenne nå, kan vi danne genitiv som arano "kongens", tário "dronningens" vendëo "pikens". Hvis substantivet ender på ?o allerede, blir genitivsendingen normalt "usynlig". I UT:8 har vi ciryamo for "sjømannens". Dette er vår eneste attestering av dette substantivet, men det er ingen grunn til å tvile på at dets nominative "sjømann" også er ciryamo (dette ordet er åpenbart avledet fra cirya "skip", og den maskuline/personlige endingen ?mo [WJ:400] er godt attestert andre steder: derfor cirya-mo = "skip-person"). Et navn som Ulmo kan være både nominativ "Ulmo" og genitiv "Ulmos"; sammenhengen det opptrer i må bestemme hvordan det skal oppfattes. (Men med substantiv som ender i ?o som har stammeform ?u, som curo, curu- "dyktig innretning", vil vi antagelig se curuo i genitiv.)

Substantiv som ender på ?a mister denne vokalen når genitivendingen ?o legges til: siden quenyas fonologi ikke tillater kombinasjonen ao, forenkles den til o. For eksempel, Namárië demonstrerer at genitivet "Vardas" er Vardo, ikke **Vardao. Men da blir også noen få ellers forskjellige substantiv like i genitiv; for eksempel ser det ut til at anta "ansikt" og anto "munn" begge har genitivsformen anto. Sammenhengen rundt må tas med for å finne ut hvilket substantiv det menes.

I flertall utvides genitivendingen ?o til ?on (som vi skal se senere forekommer flertallsmarkøren ?n i flere av quenyas kasusendinger). Denne endingen ?on legges til den enkleste (nominativ) flertallsformen av substantivet, -r eller ?i. Derfor har en r-flertall som aldar "trær" genitivt flertall aldaron "trærs, av trær" ? mens et i-flertall som eleni "stjerner" har genitivformen elenion "stjerners, av stjerner". (De normale trykkreglene gjelder fremdeles, så mens eleni har trykk på den første stavelsen, kommer trykket på ?len- i den lengre formen elenion.) Begge disse er attestert i LotR: Namárië har rámar aldaron for "trærnes vinger" (en poetisk omskrivning for "blader") og Frodo refererer til Eärendil som ancalima elenion, "klarest av stjerner", når han snakker i tunger i Cirith Ungol.

Et fremtredende eksempel av et genitivt flertall er selve tittelen på Silmarillion, dannet av det nominative flertall Silmarilli "Silmariler". Denne tittelen gir god mening, når en tenker på at den bare er halvparten av en lengre genitivsfrase, funnet på tittelsiden etter Ainulindalë og Valaquenta: Quenta Silmarillion, "Beretningen om Silmarilene". Ofte vil det være bedre å oversette quenya genitiv med en preposisjonskonstruksjon i norsk, i stedet for med genitivs s: "stjerners klarest" eller "silmarilenes beretning" er ikke godt norsk.

Når det gjelder genitiv bøyd i partall, indikerer Tolkien at dets ending er ?to, ved å kombinere partallsendingen ?t med grunnendingen i genitiv ?o. I Plotzbrevet, bruker Tolkien eksempelet ciryato, " av et par skip". Det er en usikkerhet her, ikke gjennomgått i Plotz: skulle ending være ?to også for substantiv med partallsform i ?u i stedet for i ?t? Eller vil u erstatte t her, slik at slike substantiv får partallsgenitiv i ?uo i stedet? Konkret: hvis nominativ av "(de) To Trærne" er Aldu, skulle genitiv "av (de) To Trærne" være Alduto eller Alduo? En form som Alduto vil ha en dobbel partallsmarkør, både u og t, men så har også attersterte flertallsgenitiv dobbel flertallsmarkør (elenion, aldaron). Men selv om det er slik, er jeg ikke klar til å se bort fra muligheten av at nominativ i ?u burde ha genitiv i ?uo, eks. i cala Alduo for "lyset av (de) To Trærne". Men siden utgitt materiale ikke gjør det mulig å ta noen klar konklusjon her, har jeg ganske enkelt valgt å unngå problemet i de følgende øvelsene.

Den spesielle "stammeformen" til noen substantiv er også relevant for dannelsen av genitiv. Fra (ráv-) "løve" får vi genitiv rávo "løvens"; fra nís (niss-) "kvinne" får vi også nisso "kvinnens". Flertallsformene vil være rávion "løvers, av løver" og nission "kvinners, av kvinner" ? nominativ flertall rávi, nissi. Jeg er ikke sikker på partallsformen; kanskje vi kan ha ráveto, nisseto (en ?e- trenger inn før endingen ?to slik at ingen umulige konsonantgrupper oppstår; se senere forelesninger når det gjelder attesterte eksempler der en ekstra ?e- puttes inn slik som dette).

Så langt dannelsen av genitiv; nå må vi gå tilbake til dets funksjon. I norsk indikerer genitiv veldig ofte hvem som eier hva, som i "mannens hus". Dette er faktisk hovedfunskjonen til det norske genitiv. Men quenyas genitiv brukes normalt ikke til å beskrive vanlig eierskap over ting. Tolkien sier klart at brukt rett ble dette kasus "ikke [brukt] som et uttrykk for eierskap, eller som adjektiv for å beskrive kvaliteter" (WJ:368).

For å forstå dets funksjon er det ofte lurt å huske dets ultimate derivasjon. Tolkien forklarer at "kilden til den mest brukte ?genitivbøyningen? i quenya" var et eldgammelt adverbial eller "preposisjonelt" element som hovedsakelig betyr fra eller fra mellom. I følge WJ:368, hadde det opprinnelig formen HO, eller som et element lagt til substantiv, -hô. Det siste var den direkte kilden til quenyas kasusending ?o (flertall ?on). Men i følge Etylmologiene har quenya alltid hatt en vanlig preposisjon, ho "fra", og i WJ:368 nevner Tolkien - "fra, av" som et verbalt prefiks, eks. i hótuli- "komme fra" eller bokstavlig "fra-komme".

Selv kasusendingen ?o kan noen ganger uttrykke "fra", den mest grunnleggende betydningen av det primitive elementet HO. I diktet Namárië har vi setningen Varda ? ortanë máryat Oiolossëo, "Varda ? løftet sine hender fra Oiolossë" (Hovedsakelig den samme versjonen i RH, men med en mye mer komplisert, "poetisk" setningsoppbygging). Oversettelsen i RH går slik: "Varda ? har nå fra det evighvite fjell løftet hendene" ? Oiolossë "evig-hvit" er et annet navn for Taniquetil, det store fjellet i Det velsignede land, der Manwë og Varda bor.

Men Oiolossëo er det eneste eksempelet vi har på at et quenya genitiv brukes med en slik mening. (For "fra" bruker quenya et annet kasus ? ablativ, som vil bli diskutert i en senere forelesning.) Normalt ser det ut til at endingen ?o brukes med andre, mer abstrakte betydninger. Likevel er en viktig funksjon av quenyas genitiv å beskrive kilden, opprinnelsen eller tidligere eier av noe ? såkalt "avledende genitiv" (WJ:369). Tolkien forklarte at róma Oromëo "Oromes horn" refererer til et horn fra Oromë, ikke et horn Oromë fremdeles har, eller fremdeles hadde i tidsrommet dette gjelder for (WJ:168). På samme måte kunne ikke lambë Eldaron brukes for "alvenes språk", fordi dette ville bety "språket fra alvene"; Tolkien legger til at et slikt utsagn ville bare være gyldig "hvis hele språket ble overtatt av et annet folk" (WJ:368-369). I lys av dette trenger ikke nødvendigvis genitivsfrasen Vardo tellumar "Vardas kupler" i Namárië bety at de himmelske "kupler" var eid av Varda, men heller at hun lagde dem, at de stammer fra henne.

Tolkien lister også "fra mellom" som en av betydningene til det primitive elementet HO, og denne betydningen vises i quenyas eksempler på partitiv genitiv, at genitivet indikerer hva noen eller noe er en del av. I frasen Eärendil Elelion Ancalima "Eärendil, klarest av stjerner" (brev:385), betyr ordene elenion ancalima faktisk "den klareste imellom stjernene": Etter sin mytiske endring er nå Eärendil, med Silmarilen, nå selv en stjerne, slik det indikeres i kapittelet Galadriels speil i Volum en, av RH ("Over dem skinte den klare Eärendil, Aftenstjernen, den alvene elsket høyest.")

Det ser ut til at et partitiv genitiv kan fortelle hva noe er en del av fysisk også: I en frase oversatt som "Maktenes hender", Fíriels Sang bruker flertallsgenitivet Valion for "Maktenes" (se "av i Valar" ? som det indikeres i Etymologiene, under BAL, Vali er et gyldig alternativ til Valar som flertallsformen av Vala). Valaenes hender, når de er legemliggjort, er en fysisk del av valaene selv.

Forholdet mellom et sted og noe plassert på det stedet kan også uttrykkes ved hjelp av genitiv (f. eks. vårt eget eksempel "Norges beste kunstnere"). Namárië har Calaciryo míri for "Calaciryas juveler" (Calacirya "Lys-kløft" er et sted i Det Velsignede Land; legg merke til at som i tilfellet med Vardo "Vardas" erstatter genitivsendingen ?o den endelige ?a). Kanskje kan dette også ses på som et partitiv genitiv, hvis noe som finnes på et sted regnes som en del av det stedet. En mer abstrakt, men muligens lignende konstruksjon finnes i Círions Ed: Elenna·nórëo alcar "landet Elennas prakt" eller bokstavlig talt "Elenna-landets prakt". Hvis vi ikke oppfatter alcar eller prakt som på en eller annen måte "plassert" i Elenna (= Númenor), må vi se det som utstråling fra Elenna, slik at genitivet viser kilde. (Se den neste forelesningen når det gjelder det lignende tilfellet alcar Oromëo.)

Familieforhold vises også med genitiv. I Treskjeggs hilsen til Celeborn og Galadriel opptrer genitivsfrasen vanimálion nostari, "vakre barns foreldre" (Brev:308) eller mer bokstavlig "unnfangere av vakre" (SD:73) ? vanimáli betyr "vakre" (genitiv fl.t. vanimálion) og nostari betyr "unnfangere". En kan også argumentere med at dette eksempelet viser at et substantiv som er en agent, og et annet substantiv som er den denne agenten gjør noe med kan koordineres med genitiv (de "vakre" ble unnfanget av unnfangerne). Uansett så har vi andre eksempler på familierelasjoner vist ved hjelp av genitiv. I Silmarillions Register, under "Ilúvatars barn" får vi vite at dette er en oversettelse av Híni Ilúvataro. Siden Ilúvatar ("Allfar") er et navn for Gud, er dette eksempelet litt dypt, men genitiv vil helt klart også brukes i setninger som "kongens sønner" (antagelig i arano yondor). Så lenge genitiv viser foreldres relasjon til sine barn, kan vi se på det som avledende genitiv, siden foreldre er det fysiske opphavet til sine barn. Men i eksempelet Indis i·Ciryamo "Sjømannens kone" (UT:8), viser genitiv definitift famileforhold og ingenting annet siden "sjømannen" ikke på noen måte er kilden eller opprinnelsen til konen.

Kanskje kan vi generalisere enda mer og si at forholdet mellom folk kan beskrives med genitiv. I WJ:369 indikerer Tolkien at genitiv ville bli brukt i en setning som Elwë, Aran Sindaron "Elwë [= Thingol], Konge over sindarene [Gråalvene]".Her er det forholdet mellom en hersker og de det herskes over. Den samme konstruksjonen kan også brukes refererende til stedet det herskes over: "kongen av Lestanórë" vil være Aran Lestanórëo (Lestanórë er quenyanavnet for det landet som heter Doriath på sindarsk). Genitiv kan også referere til ting som styres: I en brosjyre som fulgte med en utstilling på Marquette Universitetsarkiv i september 1983, Catalogue of an Exhibit of the Manuscripts of JRRT, presenterer Taum Santoski Tolkiens quenyaoversettelse av tittelen "Ringenes Herre": Heru i Million, som er heru "herre" + i "bestemt flertallsending" + det som antagelig er flertallsgenitivet til et substantiv millë "ring", ikke attestert på annen måte. I RH er quenyaordet for "ring" oppgitt som corma i stedet. Frodo og Sam blir hyllet som Cormacolindor eller Ring-bærere (dette ordet opptrer i hyllelsen i Cormallen). For "Ringenes Herre" ville vi muligens ha ventet Heru i Cormaron, men, uansett, frasen Heru i Million bekrefter at genitiv kan brukes til å beskrive forholdet mellom en hersker og det/den han hersker over (folk, sted eller ting).

En av de mest abstrakte betydningene genitiv kan ta er om = om, anngående, som i Quenta Silmarillion "Beretningen om (= anngående) silmarilene". Et annet attestert eksempel er quentalë Noldoron "beretningen om noldoene" (VT39:16). Det kan godt være at genitiv kan brukes slik også i forbindelse med verb som nyar- "fortelle, relatere" eller quet- "snakke", eks. nyarnen i Eldo "Jeg fortalte om alven" eller i Naucor quetir altë harmaron "dvergene snakker om store skatter". Men vi mangler dessverre attesterte eksempler.

Noen ganger er den nøyaktige meningen til et genitiv vanskelig å definere klart. I den kjente hilsenen elen síla lúmenn? omentielvo, "en stjerne lyser over den timen vi møttes" eller bokstavlig "? vårt møtes time", genitivet setter ganske enkelt sammen substantivene "møte" og "time" for å indikere at "møtet" fant sted i "timen". I frasen Heren Istarion "Trollmennenes orden" (UT:388), kan en spørre om genitivet Istarion "trollmennenes" betyr at ordenen ble grunnlagt av trollmenn, at det tilhører trollmenn, at det består av trollmenn, at det organiserer eller kontrollerer (eller til og med blir kontrollert av) trollmenn, osv. Mest sannsynlig kan flere eller alle disse meningene være innvolvert samtidig.

Tenk også på denne delen fra RH, i kapittelet Helbredelsens Hus i det tredje volumet av boken:

Like etter kom urtemesteren inn. "Deres Høyhet spurte etter kongekløver som landsens folk kaller det," sa han, "eller athelas i edel tale, eller for dem som kjenner til litt valinoreisk?"

"Jeg gjør det," sa Aragorn, "og jeg bryr meg ikke om du nå sier asëa aranion eller kongekløver, så lenge du har litt."

asëa aranion er quenya (eller "valinoreisk") for "kongekløver", urten som kalles athelas på sindarsk. Ordet asëa refererer til en slags hjelpsom eller velgjørende plante, men hvilken presis betydning har flertallsgenitivet aranion "kongers" her? Kongene eide eller lagde ikke kongekløveren; den ble bare brukt av dem i helbredelsesøyemed. Med mindre dette kan sammenlignes med en Calaciryo míri-konstruksjon fordi kongekløver var fysisk med kongene når de brukte den til helbredelse ("legedom for skadene/når kongehånd knuser bladene!"), må vi konkludere med at genitiv også kan brukes for å indikere heller dårlig definerte tilstander av "tilhørighet", eller ren assosiasjon.

Setningsoppbygging: I prosaversjonen av Namárië, plasserte Tolkien genitiv foran substantivet det var avhengig av: Aldaron lassi = bokstavlig "trærnes vinger", ómaryo lírinen = bokstavlig " i hennes stemmes sang", Calaciryo míri = bokstavlig "Calaciryas juveler" ? se oversettelsen i RGEO:66-67. (en bør legge merke til at aldaron lassi ble endret fra lassi aldaron i den "poetiske" versjonen i RH.) Over hele "prosa" versjonen plasserte Tolkien overskriften Altariello nainië, "Altarions (= Galadriels) sørgesang". Círions Ed har også samme setningsoppbygging: Nórëo alcar voronwë bokstavlig "Elendil (den) Troendes tro" (genitivsendingen legges til det siste ordet i frasen Elendil voronda "E. [den] Troende"; som vanlig fjerner endingen den endelige ?a). I RH har vi også elenion ancalima for "stjerners klarest" = "den klareste av stjernene". Så, skal genitiv alltid gå foran i vanlig prosa, som det norske med s?

Ikke nødvendigvis, ser det ut til. De fleste attesterte quenya genitiv følger substantivet de er avhengige av, med ordrekkefølgen du får i en fra-konstruksjon. I tilfellet med de fleste av disse attesteringene har vi ingen grunn til å tro at ordenes plassering er spesielt "poetisk": Quenta Silmarillion "Beretningen om silmarilene", Heru i Million "Ringenes Herre", lúmenn? omentielvo "over den timen vi møttes", asëa aranion "asëa [velgjørende plante] kongers" (kongekløver; de to siste eksemplene er fra RH), Híni Ilúvataro "Iluvatars barn" (Silmarillions register), mannar Valion "inn i Maktenes hender" (Fíriels Sang), Heren Istarion "Trollmennenes orden" (UT:388), Pelóri Valion "Valaenes fektehøyder" (MR:18), aran Sindaron "kongen over sindaene" (WJ:369), Aran Lestanórëo "Kongen av Doriath", i equessi Rúmilo "ordtakene fra Rúmil" (WJ:398), lambë Eldaron eller lambë Quendion "alvenes språk" (WJ:368/PM:395), Rithil-Anamo "Dommedagsringen" (WJ:401). Der Tolkien lagde en slik konstruksjon med genitivs ?s, måtte han nødvendigvis endre ordenes rekkefølge når han oversatte til quenya: Indis i·Ciryamo "Sjømannens kone" (UT:8), slik vi har sett eksempler på tidligere også.

En mulig misforståelse kan nevnes her: Noen ganger blir folk forvirret og tror at genitivsending ?o skal plasseres der preposisjonene opptrer i setningen i norsk. Slik ender de opp med å plassere genitivsendingen på feil ord i et håpløst forsøk på å få det i samme rekkefølge. Be ti folk oversette "prakten av Aman" til en quenya genitivsfrase, og mange vil komme opp med noe som i alcaro Aman, som faktisk betyr "praktens Aman" eller "Aman av prakten"! Det vi vil ha er enten Amano alcar (tenk "Amans prakt") eller (i) alcar Amano.

Når det gjelder rekkefølgen på ordene når en bruker en preposisjon sammen med en genitivsfrase, gir prosaversjonen av Namárië det merkelige eksempelet Vardo nu luini tellumar. Tolkien oversatte dette som "under Vardas blå kupler". Som vi ser er det bokstavlig talt "Vardas under blå kupler", preposisjonen følger genitivssubstantivet ? en helt uventet rekkefølge, spesielt når en tenker på at dette skal være vanlig prosa. Men Namárië i prosa har også ve aldaron rámar for "som trærs vinger" bokstavlig talt. Her er rekkefølgen nøyaktig slik vi venter den, nemlig preposisjon+genitiv+substantivet det styrer (ikke **aldaron ve rámar eller noe!) Det er nesten fristende å anta at Vardo nu luini tellumar rett og slett er feilstavelse av ?nu Vardo luini tellumar. På dette stadiet i det minste vil jeg alltid bruke den "norske" rekkefølgen, slik det vises med ve aldaron rámar. Kanskje er Vardo nu luini tellumar et eksempel på den mer eller mindre hemmelige syntaksen alvene foretrakk, siden deres tanker ikke er lik dødeliges? eller kanskje er det bare en skrivefeil. Vi må vente på utgivelsen av mer materiale.

Bruken av artikkelen: Et genitiv bestemmer substantivet det er avhengig av, akkurat som den bestemte artikkelen gjør: Indis i·Ciryamo betyr "Sjømannens kone" = "konen til sjømannen". Det kan ikke oppfattes som "en kone til sjømannen" i en ubestemt form, selv om den bestemte artikkelen i mangler foran substantivet indis "kone, brud". På samme måte er det med lambë Quendion "språket til alvene" (PM:395, empatien er lagt til); dette kan ikke oppfattes som "et alvisk språk", fordi lambë bestemmes av genitivet Quendion. På norsk "alvenes språk" = språket (ikke et språk) til alvene" selv om det ikke er noen artikkel foran "språk" i frasen. En må forstå at et quenya substantiv sammen med et genitiv alltid er bestemt, uansett om artikkelen i brukes. Systemet er faktisk likt på norsk, med en mindre komplikasjon: mens norsk genitiv alltid går foran substantivet det knyttes til, kan et genitiv i quenya følge etter substantivet også. Den siste ordrekkefølgen får en til å tenke på norske preposisjonskonstruksjoner, men de er helt klart ikke sammenlignbare når det gjelder grammatikken ? selv om quenyafrasene noen ganger er best oversatt med preposisjonskonstruksjoner.

Der genitivet følger substantivet det er knyttet til er bruken av den bestemte artikkelen foran dette substantivet tydeligvis valgfri. Substantivet er bestemt uansett, så å legge til artikkelen er på en måte overflødig; likevel har vi eksemplene i arani Eldaron "kongene av alvene" (WJ:369) og i equessi Rúmilo "ordtakene fra Rúmil" (WJ:398). Equessi Rúmilo, arani Eldaron uten artikkelen ville betydd nøyaktig det samme. På den annen side kunne antagelig frasen indis i ciryamo blitt utvidet til i indis i ciryamo "konen til sjømannen", igjen uten å endre betydningen.

Ingen attesterte eksempler med et foregående genitiv har artikkel. Men hvis vi kan velge fritt mellom i equessi Rúmilo og bare equessi Rúmilo, burde kanskje dette prinsippet gjelde også hvis genitivet flyttes til begynnelsen av frasen? Rúmilo equessi "Rúmils ordtak" er helt klart et gyldig uttrykk, men hva med Rúmilo i equessi? Ville dette være like mulig, eller ville det høres like rart ut som "Rúmils ordtakene" på norsk? Jeg, i alle fall, ville unngått denne usikre og uattesterte konstruksjonen.

Noen få preposisjoner styrer genitiv. Det er sagt at ú "uten" normalt følges av genitiv. Tolkien nevner eksempelet ú calo "uten lys" (VT39:14). Dette calo ser ut til å være genitivsformen av substantivet cala "lys" (som i Calaquendi "lys-alver" eller Calacirya "lys-kløft").

 

Oppsummering av Forelesning Elleve:

Quenyas substantiv bøyes av en rekke kasus, spesielle substantivformer som viser hvilken funksjon et substantiv har i en setning. Formene vi har diskutert til nå er eksempler på nominativ, brukt når et ord er subjekt eller objekt i en setning (et klart "objekt" kasus, akkusativ, eksisterte tidligere, men forsvant i eksil-quenya). Quenyas genitivskasus har endingen ?o (erstatter en avsluttende ?a, når en slik er tilstede); flertallsformen er ?on (lagt til nominativt flertall), mens partallsgenitiv får endingen ?to (men substantiv med ?u i nominativ partall vil antagelig ha genitiv partall ?uo heller enn ?uto). Substantivet knyttet til genitivet kan enten komme foran eller etter det; Rúmilo equessi eller (i) equessi Rúmilo vil virke like bra for "Rúmils ordtak/ordtakene fra Rúmil". Quenyas genitiv viser kilde eller opprinnelse (inkludert tidligere eiere), men dekker også de fleste forhold mellom folk (som famileforhold), like godt som forholdet mellom en hersker og det styrte (folk eller land). "Xo Y" eller "Y Xo" kan også bety "Y av X" i betydningen at Y er en fysisk del av X, eller (hvis X er et flertallsord) Y som en av X. Slik kalles Eärendil elenion ancalima "stjerners klarest" = "den klareste av (/imellom) stjernene". Forholdet mellom et sted og noe plassert på det stedet kan også vises ved hjelp av genitiv: Calaciryo míri "Calaciryas juveler". Genitiv kan også vise "om = om/anngående", som i Quenta Silmarillion "Beretningen om silmarilene". Dessuten krever preposisjonen ú "uten" normalt genitiv.

Vokabular

Cainen "ti"

laman (lamn-) "dyr" (stammen kan også være laman-, men vi vil bruke lamn- her)

yulma "kopp"

limpë "vin" (innen Tolkiens verden var limpë en spesiell drikk alvene eller valaene brukte ? men i Etymologiene, under LIP, oppgir Tolkien også glosen "vin" i parentes, og vi vil bruke ordet på den måten her)

rassë "horn" ("spesielt på levende dyr, men også på fjell" ? Etym., under RAS)

toron (torn-) "bror"

Menel "himmelen, himmel" (ordet er i entall i quenya. Det brukes åpenbart ikke i en religiøs betydning, men refererer bare til den fysiske himmelen. F. eks. Meneltarma "Himmelsøylen", som navnet på det sentrale fjellet i Númenor. Ordet Menel er kapitalisert og tydeligvis behandlet som et ordentlig navn, og krever derfor ingen artikkel.)

ulya- "å helle" (transitiv fortid ulyanë, utransitiv ullë)

sírë "elv"

cilya "kløft, ravine" (også cirya som i Calacirya "Lysets kløft" eller "Lys-kløft", hvis navn faktisk opptrer som Calacilya i noen tekster ? men siden cirya også betyr "skip", vil vi bruke cilya her)

anto "munn" (representerer muligens tidligere amatô, amto; hvis dette er tilfellet kommer det sansynligvis fra den samme roten som verbet mat- "å spise")

ú preposisjon "uten" (normalt fulgt av genitiv)

 

Øvelser

  1. Oversett til norsk:
    1. Hirnentë i firin ohtaro macil.
    2. Menelo eleni sílar.
    3. Tirnen I nisso hendu.
    4. Cenuvantë Aran Atanion ar ilyë nórion.
    5. Coa ú talamion umë anwa coa.
    6. I tário úmië torni merir turë Ambaro lier.
    7. I rassi i lamnion nar altë.
    8. I cainen rávi lintav?e manter i rocco hrávë.
  2. Oversett til quenya:
    1. Himmelens fugler vil se ti krigere mellom de store elvene.
    2. Kongens trell helte vin i den største av koppene. ("Størst" = analta. På tide å repetere Forelesning Fem, der vi gjennomgikk superlativer?)
    3. Alvens bror samlet (sammen) de ti bøkene om stjerner.
    4. Landets største elv rant ned i en kløft.
    5. En mann uten munn kan ikke snakke.
    6. Jeg har sett det største av alle fjell under himmelen.
    7. Jeg vil finne et land uten store dyr som løver.
    8. Du vil se et dyr uten horn (partall: et par horn)

Last ned leksjon 1-5
Last ned leksjon 6-10
Last ned leksjon 11-15
Last ned leksjon 16-20
Last ned alle leksjonene

Oversatt av Treiss Waterflott

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.