Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Quenya kurs

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley og Treiss Waterflott

Leksjon 12
  1. Introduksjon
  2. Leksjon 1
  3. Leksjon 2
  4. Leksjon 3
  5. Leksjon 4
  6. Leksjon 5
  7. Leksjon 6
  8. Leksjon 7
  9. Leksjon 8
  10. Leksjon 9
  11. Leksjon 10
  12. Leksjon 11
  13. Leksjon 13
  14. Leksjon 14
  15. Leksjon 15
  16. Leksjon 16
  17. Leksjon 17
  18. Leksjon 18
  19. Leksjon 19
  20. Leksjon 20

Leksjon 12

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley
Eiendoms-adjektivisk kasus. Verbalsubstantiv og hvordan de fungerer sammen med genitiv og eiendomskasus.

Denne leksjonen er for det meste viet til en kasus som på mange måter utfyller kasusen genitiv. Men først og fremst, la meg si at det ikke fins noe enkelt svar på hva denne kasusen bør kalles. Tolkien listet den opp i Plotz-brevet, men han ga den ikke noe navn. Kasusen med –o eller –on som vi drøftet i forrige leksjon refereres enkelt og greit til som ”genitiv” i flere kilder. Men i WJ:369 refererer Tolkien til formene med (-o(n) som ”partitive-derivative genitiver”, mens den andre kasusen vi skal diskutere nå kalles ”eiendoms-adjektivisk [genitiv]”. På siden før bemerket han at kasusen med endingen –o(n) ”ble brukt partitivt, eller til å beskrive kilde eller opprinnelse, ikke om ’eiendom’” (vektlagt). Bakgrunnen antyder at den andre kasusen han fortsatte å beskrive brukes om ”eiendom”. Så for å ha et enkelt navn på denne kasusen, innfører jeg ordet possessiv (fra engelsk possess ”å eie, å ha”) til å være navnet til denne kasusen. (Et annet uttrykk er ”adjektivisk kasus”, som også brukes av noen studenter.)

 

POSSESSIV

Denne kasusen – i motsetning til kasusen med –o(n) som Tolkien kaller ”genitiv” når han snakke rom Quenyas grammatikk – passer mye bedre med den engelske genitiven med –s, eller s-genitiven som den kalles på norsk.

            Possessiv dannes ved å legge til –va, for eksempel Eldava som possessivformen av Elda. Når det skal legges til et substantiv som ender med en konsonant, tar denne endingen sannsynligvis formen –wa i stedet. Antagelsen at endingen –va blir til –wa etter en konsonant støttes av dette faktumet: endingen –va er opprinnelig bare en adjektivisk ending, som du også kan finne i noen vanlige adjektiver også, og i slike tilfeller har de blitt til –wa når de står etter konsonanter – for eksempel anwa ”ekte, faktisk, sann” eller helwa ”lyseblå”. På primitivt alvisk hadde endingen formen –wâ, men på Quenya ble w vanligvis til v når den stod mellom vokaler (intervokalisk). Jf. et annet vanlig adjektiv som viser denne endingen, tereva ”skarp, fin”, som Tolkien skrev var terêwa i primitivt alvisk (se Etym, innlegg TER, TERES). Siden de fleste Quenyanske substantiver ender med en vokal, ble w-en i – vanligvis intervokalisk når denne endingen ble lagt til, og derfor ble den vanligvis til v (for eksempel Eldawâ à Eldava, som terêwa ble til tereva). Men om vi kombinerer denne endingen med en et substantiv med konsonantending, for eksempel atar ”far” (uforandret siden primitivt alvisk), ville atar- antagelig bli til atarwa, hvor den opprinnelige w-en holdt seg som w fordi den ikke var intervokalisk her.

            Plotz-brevet gir oss ingen dobbelform av possessiv, men jeg kan ikke tenke meg hvorfor en slik form ikke skulle eksistere. Uansett kommer jeg ikke til å lage noen oppgaver med disse hypotetiske formene, men jeg antar at endingen –va skal brukes etter en dobbelform med -u  - for eksempel Alduva som possessivformen av Aldu ”To Trær”. De mer vanlige dobbeltformene med -t har sannsynligvis possessivformer med -twa, med en dobbeltform som ciryat ”et par skip” som blir til ciryatwa (med trykket på den nest siste stavelsen pga. konsonantgruppen tw).

            Plotz-brevet nevnte ikke noen dobbeltform av possessiv, og Tolkien nevnte heller ingen flertallsform – noe som fikk noen til å tro at denne kasusen ikke hadde noen flertallsform i det hele tatt! Men annet materiale indikerer at slike former eksisterer (som antyder at vi også kan utvikle en dobbeltform som vi har gjort over: Plotz-brevet inkluderer ikke nødvendigvis alt). I WJ:368 antyder Tolkien at possessiv har en flertallsform med –iva, som kombinerer endingen –va med flertallsmarkøren –i. I dette tilfellet brukes denne possessivendingen til og med om den skal legges til ord som vanligvis har nominativflertall med –r, som Eldar: Flertallspossessive er ikke **Eldarva eller **Eldarwa el. lign., men Eldaiva, som er bekreftet i frasen lambë Eldaiva ”Alvenes språk” (WJ:369). Flertallsformen –iva er visstnok en nyskapning i Quenya, en form som ikke stammer fra et eldre stadium av alvisk.

            Når den begynnende vokalen i endingen –iva smelter sammen med den siste vokalen i et substantiv for å lage en diftong, som ai i Elda+iva = Eldaiva, får denne diftongen selvfølgelig trykket (eld-AI-va). De fleste substantiver med –ë oppførte seg på samme måten på et tidligere stadium, ved å få diftongen ei; flertallspossessiv av lassë ”løv, blad” kan tidligere ha vært lasseiva (kanskje for enda eldre ?lasseiwâ, om en slik form noensinne ble brukt). Men diftongen ei ble til slutt til lang í på Quenya, så kanskje var den lassíva den gyldige formen – med en lang í som fikk trykket. I Plotz-brevet ser vi en slik lang í i flertallsformen av en annen kasus: lassínen som flertallsinstrumental, som skal drøftes i en senere leksjon. (Formen lassíva bekreftes selvfølgelig ikke av Plotz, siden ingen flertallsform av possessiv drøftes der, men formen lassínen later til å bekrefte det grunnleggende prinsippet: Det er veldig sannsynlig at denne formen står for eldre lasseinen, og da burde eldre lasseiva produsere Quenyansk lassíva.) 

            Hva som skjer om endingen –iva legges til et substantiv som allerede slutter med –i, som tári ”dronning”, eller et substantiv med stammeform med –i, som lómë (lómi-) ”natt” (SD:415). Kanskje smelter de to i-ene til en lang í, slik at ”dronningers” eller ”netters” er noe som ?táríva, ?lómíva – mens entallsformen ”en dronnings” og ”en natts” må være ?táriva, lómiva. (Uttalen er forksjellig: entallsformene trykklegges på den første stavelsen, den tredje fra slutten, mens flertallsformene må trykklegges på den nest siste stavelsen pga. den lange vokalen som plutselig dukker opp her – om den avsluttende –i-en og den første vokalen i –iva faktisk smelter sammen til en lang í.) Men det er også mulig at en form som táriva kan brukes om både entall og flertall, slik at man må stole på sammenhengen for å skille mellom ”en dronnings” og ”dronningers”.

            Det er et par ting til å si om danningen av possessiv (se ”diverse bemerkninger” under), men nå skal vi gå tilbake til dens funksjon.

            Denne kasusen brukes til å beskrive enkelt eierskap/eiendom, den typiske funksjonen til norsk og engelsk genitiv. I den forrige leksjonen drøftet vi hvordan Quenyas genitiv heller brukes til å beskrive kilde eller opprinnelse, ikke eierskap. Om Quenyas genitiv brukes til å beskrive forholdet mellom eiere og ting de eier, snakker vi om tidligere heller enn nåværende eierskap. Tolkien forklarte dette fint ved å sammenligne genitiv og possessiv, og nå skal vi sitere ham for å samtidig oppsummere genitivs funksjon:

”Eierskap” ble antydet av den adjektiviske endingen –va… Derfor var ”Oromës horn” róma Oroméva (om det fortsatt var hans)… mens [genitivfrasen] róma Oromëo betydde ”et horn som kom fra Oromë”, for eksempel som en gave, hvor mottakeren skal vise fram gaven med stolthet. Da kan han si ”dette er Oromës horn”. Om han sa ”dette var Oromës horn”, ville han sagt ”róma Oroméva. På samme måte vil ikke [genitivsfrasen] lambe Eldaron brukes for ”Alvenes språk” (kanskje unntatt i et tilfelle hvor hele språket ble adoptert av et annet folk), som [heller] uttrykkes…ved… lambe Eldaiva. [WJ:368-369]. 

 

Så kasusen possessiv kan indikere enkelt eierskap på tidspunktet som bli behandlet (fortid eller nåtid – mens opprinnelse, eller tidligere eierskap, indikeres ved hjelp av genitiv). Et eksempel fra Silmarillion er Mindon Eldaliéva ”Eldaliës tårn” [Eldalië = Alvefolk], som enkelt og greit betyr et tårn eid av Eldalië. (Selvfølgelig var Eldaene også de tårnet stammet fra, men de var fortsatt tårnets eiere, så en genitiv blir mindre passende.) Vi ville også hatt fraser som (i) coa i Eldava ”Alvens hus”, i parmar i vendíva ”jomfruenes hus”, i míri i Naucoiva ”Dvergenes juveler”. Når det gjelder denne ordrekkefølgen, bør man legge merke til at substantivet som mottar den possessive endingen står som det siste ordet i possessivfrasen i nesten alle bekreftede tilfeller: substantivet det styrer (som er tingen som eies) står vanligvis foran det.

            I den første versjonen av dette kurset skrev jeg: ”Det kan godt hende at man kan reversere ordrekkefølgen og si (for eksempel) i Eldava coa med den samme ordrekkefølgen som norsk (og engelsk): ”Alvens hus”. Likevel anbefaler jeg å unngå denne konstruksjonen inntil vi har det bekreftet i Tolkiens papirer.” Kanskje har vi det bekreftet nå. I juni 2002 dukket frasen Amillë Eruva lissëo ”Mor av guddommelig ynde” (her brukes preposisjonen ”av” i stedet for s-genitiv i den norske oversettelsen: ”Guddommelig yndes mor” gir ikke helt den samme gode klangen) opp i VT44:12, i Tolkiens uferdige oversettelse til Quenya av Loretos Litani. Bokstavelig later dette til å bety ”Mot av Guds ynde”. Ved å ta vekk Amillë ”mor”, i tillegg til genitivendingen –o som her sitter på lissë ”ynde, nåde, skjønnhet”, sitter vi igjen med Eruva lissë for ”Guds (Erus) ynde”. Dette kan være et (til nå unikt) eksempel på en possessivform som står foran heller enn etter substantivet det står sammen med. Likevel later den motsatte ordrekkefølgen til å være mye vanligere, og lissë Eruva kan uten tvil også brukes her. I øvelsene under lar jeg konsekvent possessivformen stå etter heller enn før substantivet den står sammen med, ved å bruke en mer vanlig ordrekkefølge.

            Substantivet som styres av possessiv får ikke artikkel i de fleste av våre bekreftede eksempler; det er allerede bestemt godt nok: róma Oroméva er ikke ubestemt ”et horn av Oromë/et av Oromës horn”, som om det akkurat er introdusert i historien, eller som om Oromë hadde flere horn i tillegg. (Ifølge Tolkien ville denne betydningen uttrykkes ved en ”løs sammensetning”, hvor ordene blir sidestilt uten å ha med noen kasusendinger i det hele tatt: Oromë róma = ”et Oromë-horn/et horn av Oromë.) Róma Oroméva er ”Oromës horn” = hornet av Oromë), hvor róma blir bestemt av Oroméva. Men vi kan selvfølgelig sette inn en artikkel og si i róma Oroméva uten å forandre betydningen, som er vist i de forrige leksjonene, begge konstruksjonene er like gyldige i en frase som involverer et genitivssubstantiv. Et eksempel som involverer possessiv er frasen i arani Eldaivë ”Eldaenes konger” (WJ:369; dette betyr først og fremst ”de kongene i en bestemt forsamling som er alvisk”, mens i arani Eldaron med genitiv betyr ”de blant Eldaene som er konger”, eller enkelt og greit ”kongene som hersker over Eldaene”). Artikkelen kan sannsynligvis tas vekk uten å forandre betydningen: Arani Eldaivë ville fortsatt bety ”Eldaenes (bestemte) konger”, eller for å gjøre det mer tydelig, men på litt mer gebrokkent norsk ”Kongene av Eldaene”, hvor possessivformen Eldaivë bestemmer arani uansett. Dette er et godt eksempel, siden ”Eldaenes konger” her betyr Eldaenes bestemte konger, selv om ”konger” er ubestemt flertall av substantivet ”konge”, men Eldaenes gjør ”konger” til bestemtform. (Hvorfor endingen –iva står som –ivë her, se under; dette motstrider sannsynligvis noe bevis fra LotR, så det kan hende vi må lese Eldaiva i stedet.)

            Possessiv angir ikke alltid ”eiendom” i på den smaleste måten, men kan også beskrive noens forhold til deres mer eller mindre abstrakte atributter eller egenskaper. I en slik sammenheng kan man også bruke genitiv. Tolkien nevnte at ”Oromës prakt” kan uttrykkes på to måter: man kan bruke den eiendoms-adjektiviske kasusen og si alcar Oroméva, og referere til Oromës alcar eller prakt som en av hans permanente egenskaper. Men man kan også bruke genitiv: alcar Oromëo legger vekt på at Oromë er kilden til prakten. Dette kan referere til ”hans prakt som man kan se i øyeblikket eller i et øyeblikk i en fortelling” – og fokusere på øyeblikket heller enn en permanent tilstand (WJ:369). Cirions Ed bruker genitivfrasen Elenna·nórëo alcar “Elennas lands prakt”. Om man brukte possessiv i stedet, for å lage frasen (i) alcar Elenna·nóreva, ville det sannsynligvis legge trykket på Elennas ”prakt” som en permanent egenskap landet har. Når Midgard var til, ble Cirions Ed ytret lenge etter Elenna (Númenor) hadde blitt ødelagt og dets ”prakt” bevist mindre permanent, så kanskje ville det være upassende å bruke possessiv her.    

            I vårt hjemmelagde eksempel alcar Elenna·nóreva, la vi possessivendingen til et substantiv som ikke angir et ”tilstedeværende” eller ”følbart” vesen. Vi kan ikke tro at dette er upassende, siden vi har bekreftede eksempler som Taurë Huinéva ”Mørkets Skog” og Nurtalë Valinóreva ”Valinors Gjemsel”. Der hvor det ikke involveres noe ”tilstedeværende”, tar possessiv tydeligvis opp en noe annen betydning; det involveres ikke noe ”eiendom”, siden slike ting eller substanser ikke kan eie noe. Jf. for eksempel det første eksempelet på dette tilfellet som er utgitt, i Namárië i LotR. Her finner vi yuldar…lisse-miruvóreva for ”trekk av [det] søte mjød” (i prosaversjonen Namárië i RGEO:68 står ordene rett etter hverandre som yuldar lisse-miruvóreva; i den poetiske versjonen i LotR står det noen ord mellom disse to elementene i denne frasen). I mange tiår var dette det eneste eksempelet på kasusen med –va. Her antyder ”av”: yuldar eller ”trekk (flertall)” består av lisse-miruvóreva eller ”søtt mjød”. Ved å følge dette eksempelet kan to substantiver som riëf ”kron” og telpë kombineres sammen som rië telpeva, ”krone av sølv”. Det er verdt å få med deg at i et slikt tilfelle – hvor possessivsubstantivet angir et materiale – blir ikke substantivet det styrer nødvendigvis bestemt av det (ikke ”kronen av sølv”). Hvis ikke måtte yuldar lisse-miruvóreva bety **”trekkene av søtt mjød”, men Tolkien oversatte det ikke slik. – Når de bare hadde dette eksempelet fra Namárië å jobbe ut i fra, trodde mange forskere at kasusen med –va var det de kalte en ”kompositiv” kasus som angir hva noe besto av (er komponert av). Denne bruken bør noteres, men nå vet vi at dette bare er én av denne kasusens flere tilleggsfunksjoner.

            Men faktumet at endingen –va opprinnelig er adjektivisk består, så denne kasusen kan lett ta på seg en ”beskrivende” funksjon. Angående genitivkasusen med –o, skrev Tolkien at den IKKE ble brukt ”adjektivisk for å beskrive egenskaper” (WJ:368): dette er heller funksjonen til kasusen med –va. Eksempelet Taurë Huinéva (Etym, innlegg PHUY) betyr visstnok ”Mørkets skog”; jf. substantivene taurë ”skog” og huinë ”dyp skygge, mørke”. Man kan nesten behandle huinéva som et vanlig adjektiv og oversette Taurë Huinéva som ”Mørk skog” eller ”skyggefull skog”. Ideen er at ”skogen” karakteriseres ved ”mørke”, så kasusen med –va kan beskrive hva som karakteriserer noe eller noen. Kanskje passer uttrykket Eruva lissë (isolert fra en lengre frase, VT44:12) også inn her: dette kan oversettes ”Guds ynde”, men Loretos Litani som Tolkien oversatte til Quenya har ”guddommelig ynde” i stedet, og det kan godt hende at Eruva bedre oversettes som et adjektiv ”guddommelig” – ikke som et substantiv ”Guds”. Ordet Eruva beskriver den guddommelige egenskapen til ”ynden” som en karakteristikk av denne ynden.

En slik ”karakteristikk” kan også være et abstrakt eller en handling: i tidlig materiale (LT1:14) finner vi eksempelet Mar Vanwa Tyaliéva ”Tapt Spills Hytte” – mar eller ”hytte” blir karakterisert av vanwa tyalië, ”tapt spill” (man må lese de tidligste manuskriptene som står i LT1 og LT2 for å forstå hva i all verden dette skal bety). Det bør for øvrig noteres at genitiv også kan brukes i en slik sammenheng; i det sene verket Quendi and Eldar finner vi Rithil-Anamo for ”Dom-ring” eller mer bokstavelig ”Ring av Dom” eller ”Dom(men)s ring” (WJ:401; det gammelquenyanske ordet rithil ”ring, sirkel” ble sannsynligvis til risil på eksilsk Quenya). Rithil-Anamo refererer ikke til Saurons ring, men til máhanaxar, sirkelen hvor Valaene dømte. Ordet anamo er ikke bekreftet annetsteds, men må være genitiv av enten anama eller anan (med stammen anam-); det betyr visstnok ”dom, bedømmelse” – hvor aktiviteten karakteriserer eller pågår i sirkelen (ringen, Rithil). Kanskje kunne possessiv blitt brukt i stedet (?Rithil Anamáva eller ?Rithil Ananwa) uten å forandre betydningen.

            I noen tilfeller kan man virkelig være i tvil om hvilken kasus man skal bruke, genitiv eller possessiv; noen ganger er faktisk Tolkiens egne valg overraskende. Han brukte possessiv i frasen Noldo-quentasta Ingoldova ”Ingoldos Historie om Noldoene” [bokstavelig: av Noldoene” (VT39:16) – alven Ingoldo er her forfatteren av denne Noldo-quentasta eller ”Noldo-historie”. Men det antydes ikke at Ingoldo eier ”Noldo-historien” (om ikke copyright var en stor sak i Valinor). Ingoldo er bare forfatteren eller opphavsmannen, og i denne betydningen ville vi kanskje ventet oss at genitiv ble brukt i stedet, siden den som regel beskriver opprinnelse eller kilde. Likevel kan det være visse konflikter her: siden genitiv også kan antyde om, angående (som i Quenta Silmarillion), kanskje Noldo-quentasta Ingoldo med genitiv i stedet kunne blitt misforstått som ”Noldo-historien om Ingoldo”.

            Uansett, i noen bekreftede eksempler sier Tolkien rett og slett mot det han har skrevet senere, i verket Quendi and Eldar: vi har sitert forklaringen hans om hvorfor det vanligvis ville være upassende å bruke genitiv i en frase som lambë Eldaron ”Alvenes språk” – dette ville antyde ”språket som kommer fra alvene, som senere er tatt over av andre”! Man skal bruke possessiv i stedet: lambë Eldaiva. Men Tolkien selv brukte lambë Quendion for ”alvenes språk” i en veldig sen kilde (PM:395) – og Quendion er uten tvil flertallsgenitiv. Faktumet av Tolkien bruker et annet ord for ”alv” (Quendë i stedet for Elda) kan ikke gjøre noen forskjell: ifølge systemet som er satt ut i Quendi and Eldar, ville vi ventet lambë Quendíva, siden possessiv gjelder for nåværende eiendom. Kanskje kan vi forklare kontradiksjonen med ”interne” begrep, som gjelder lingvistisk utvikling innen mytologien: Tolkien bemerket at det var en økende tendens til å foretrekke genitiv framfor possessiv (WJ:369). Så i ”sent bruk” ville det kanskje være mer naturlig å si lambë Quendion, heller enn lambë Quendíva – hvor de tidligere forskjellene er på vei ut. Om man er i tvil om hvilken kasus man skal bruke, genitiv eller possessiv, er det sannsynligvis best å velge den sistnevnte.

 

FORSKJELLIGE BEMERKNINGER
-Utfylling av noen detaljer

MERK#1: vokalforlengelsen i stavelsen foran kasusendingen: den oppmerksomme leseren vil ha lagt merke til at noen ganger blir den siste vokalen av et substantiv forlenget når endingen –va legges til. For eksempel blir Eldalië + va til Eldaliéva med lang é (som må motta trykket, ifølge de normale reglene). Oroméva og tyaliéva som possessiv av substantivene Oromë og tyalië er andre eksempler. Legg merke til at alle ordene Eldalië, Oromë og tyalië ender med to korte stavelser (som ikke har verken konsonantgrupper, diftonger eller lange vokaler). Om endingen –va skulle legges til dem uten noen videre forandringer, ville den ekstra stavelsen denne endingen medfører få trykket til å flytte seg til det som nå er den tredje stavelsen fra slutten (jf. trykkreglene i Leksjon En). Dette ville ha resultert i noen heller merkelige uttalemåter **orOMeva, **eldaLIeva, **tyaLIeva. Så der endingen –va legges til et substantiv som ender med to korte stavelser, og det ikke er noen avsluttende konsonant, blir vokalen i den siste av disse stavelsen visstnok forlenget for å passe på at den mottar trykket: orova, eldaliÉva, tyaliÉva. Men om stavelsen ender med en konsonant, er det ikke noe behov for en forlenging av vokalen, for når vi bruker et substantiv med slik form, vil kasusendingen (som sannsynligvis står som –wa) resultere i en konsonantgruppe som får trykket til å flytte seg til vokalen før konsonantgruppen uansett. For eksempel, mens et navn som Menelmacar (Quenyas navn på Orion) naturligvis trykklegges på den tredje stavelsen fra endingen fordi den slutter med to korte stavelser, trykklegges possessivformen Menelmacarwa -arw- fordi gruppen rw oppstår her: denne gruppen gjør det som nå er den nest siste stavelsen lang, og derfor mottar den trykket.  

            I den opprinnelige versjonen av dette kurset, skrev jeg ”Det er uklart om dette systemet – hvor den avsluttende vokalen til en substantivending blir forlenget før endingen -va – fortsatt ville være gyldig i et ord som bare består av disse to stavelsene”. Som jeg også skrev, var magefølelsen at i et slikt tilfelle blir det ingen forlenging. Dette er nå bekreftet ved eksempelet Eruva som possessivform av Eru (VT44:12, utgitt juni 2002). Selv om Eru slutter med to korte stavelser, ser vi ikke **Erúva i possessivformen, siden disse to korte stavelsene også er hele ordet. Regelen om forlenging gjelder bare for ord med mer enn to stavelser.

            Huinéva (i stedet for **huineva) som possessivformen av huinë ”skygge, mørke” er likevel et forvirrende eksempel. Her ser vi forlengingen av den avsluttende –ë til –é. I en stund trodde jeg faktisk at avsluttende –ë alltid ble forlenget foran endingen –va, men Plotz-brevet stier at possessivformen av lassë ”løv” er lasseva (ikke **lasséva). Om ui i huinë teller som to stavelser (u-i), ikke som en diftong, ville dette eksempelet bekrefte regelen over: hu-i-në ville fått den siste vokalen sin forlenget når –va legges til, og bli til huinéva. Men siden Tolkien uttrykkelig sa at ui er en diftong i Quenya – derfor uttalt som en lang stavelse og ikke to korte – er ikke denne forklaringen bra nok. Ui skal være en diftong på sindarsk, men i et sindarsk dikt står ui hvor den poetiske formen krever to stavelser. Kanskje ui, selv om den er en diftong, på en eller annen måte er ”overlang” og teller som to stavelser av og til, selv om den oppfattes som én stavelse av øret. Når det kommer til stykket, om kasusendingen –va skal legges til et substantiv med ui i dets nest siste stavelse, blir vokalen i den siste stavelsen visstnok forlenget før –va legges til. Så possessivformen av substantiver som cuilë ”liv” eller tuima ”skudd, spire” (i botanisk sammenheng) skal tydeligvis være cuiléva, tuimáva.

            Når det gjelder genitivendingen –o, blir det ikke en lignende forlenging når endingen skal legges til et substantiv som ender med to korte stavelser. Genitivformen av Oromë er bekreftet som Oromëo, ikke **Oroméo (jf. possessiv Oroméva). Denne formen Oromëo må trykklegges på -rom-. Det later da til å være sannsynlig at ingenting spesielt skjer når –o legges til et ord som huinë, heller (genitiv sannsynligvis huinëo, sannsynligvis ikke ?huinéo). Likevel ønsker jeg å se et eksempel på hva som skjer når endingen –o legges til en substantivending som har to korte sammenstøtende vokaler – oftest –ië,som i Valië ”kvinnelig Vala”. ?Valiëo må trykklegges på i, noe som høres heller rart ut; det samme gjelder for flertallsformen ?Valieron. Jeg mistenker sterkt, at i et slikt tilfelle blir vokalen i stavelsen før genitivendingen forlenget, og mottar derfor trykket: Valiéo, Valiéron. Men igjen, er det ikke mulig å være sikker på noe; vi må vente på videre utgivelser. 

            MERK#2: Spesielle stammeformer av substantiv: Der hvor et substantiv har en spesiell stammeform, dukker den alltid opp når genitivendingen –o legges til. Genitiv av nís (niss-) ”dame, kvinne” eller talan (talam-) ”gulv” ville være nisso ”kvinnes,” og talamo ”gulvs”. Men endingen –va eller –wa som danner possessiv kan noen gangere danne mer innviklede resultater. Hvis du legger –wa til et substantiv som talan, talam- får du sannsynligvis talanwa, ikke **talamwa, siden mw blir til nw i Quenya. Å sette –wa til filit (filic-) ”fugl” blir riktignok til filicwa, men dette må staves filiqua ifølge de vanlige stavelseskonvensjonene. Jeg er ikke sikker på hvordan possessivformen av nís (niss-) ”kvinne, dame” bør være. **nisswa er uten tvil et umulig Quenyansk ord; kanskje blir det noe sånt som nisseva, hvor en ekstra e dukker opp før endingen for å løse opp den umulige konsonantgruppen (og etter en vokal, er det –va heller enn –wa). – ”Stammeformen” til noen substantiver er enkelt og greit en innskrenkning, for eksempel fern- som stammen av feren ”bøketre”. Genitiv er selvfølgelig ferno, men possessiv kan godt være ferenwa uten noen sammenkrymping, siden andre eksempler antyder at denne innskrenkningen ikke skjer foran en konsonantgruppe (**fernwa er ikke et mulig Quenyansk ord). Selvfølgelig kan vi smette inn en e her også, og danne ?ferneva, men jeg er ganske sikker på at ferenwa er det riktige.

MERK#3: En av Tolkiens regler vi kan ignorere (!): I WJ:407 sier Tolkien at kasusen som dannes ved –va aldri mistet sine sterke adjektiviske konnotasjoner; han sier faktisk at den ”var og forble et adjektiv”. Sammenlign Eruva som brukes som ”guddommelig” heller enn ”Guds” i Tolkiens Quenyanske Loretos Litani. Som vi husker fra Leksjon Fire, har adjektiver med –a flertallsform med –ë (for gammelt –ai). I følge det Tolkien sier i WJ:407, vil et possessivsubstantiv (med endingen –va) som styrer et flertallsord samsvare i antall akkurat som et annet adjektiv, altså at endingen –va blir til –vë i flertall. Derfor brukte han i arani Eldaivë for ”Eldaenes konger” i WJ:369: Eldaiva ”Eldaenes” blir til Eldaivë (gammelt Eldaivai) for å stemme overens i tall med flertallssubstantivet det er avhengig av, her arani ”konger”.    

Likevel, dette kan være en av tilfellene på at Tolkien reviderer alvisk grammatikk uten å legge merke til at hans nye ideer motsier noe han allerede har gitt ut. For i Namárië i LotR, finner vi yuldar…lisse-miruvóreva for ”trekk av [det] søte mjød”, og Tolkien bekreftet senere denne konstruksjonen i hans kommentarer om Namárië i The Road Goes Ever On. siden yuldar ”trekke” er et flertallsord, skulle lisse-miruvóreva ha vært lisse-miruvórevë ifølge systemet Tolkien satt ut i WJ:407. Som jeg sa, den mest sannsynlige ”eksterne” forklaringen er enkelt og greit at Tolkien innførte en ny regel uten å legge merke til at han allerede hadde utgitt noe som motsa det. I  ”interne” uttrykk, kan vi kanskje anta at possessivformen fortsatt ble oppfattet som et slags utvunnet adjektiv i den eldre perioden, og derfor stemte det også overens i tall som vanlige adjektiver. Men som tidevervene gikk videre i Midgard, ble formene som ble dannet ved endingen –va sett mer på bare som en substantivkasus, og innen sent i tredje tideverv da Galadriel komponerte hennes Sørgesang, hadde den adjektiviske overensstemmelsen i tall blitt forlatt. Jeg bruker det ikke i oppgavene jeg har lagd for dette kurset.

 

VERBALSUBSTANTIVER OG ABSTRAKTSUBSTANTIVER
-og hvordan de påvirkes av og påvirker genitiv og possessiv

Tidligere har vi definert substantiv som ord som angir ting, mens verb er ord som angir handlinger – men vi har også antydet at lingvister finner disse definisjonene litt for enkle. Noen substantiver angir handlinger, og de kalles verbalsubstantiver. Siden slike substantiver kan påvirkes av og påvirke genitiv og possessiv på en måte som er verdt å få med seg, er dette et passende tidspunkt å introdusere dem på.

            Et verbalsubstantiver utvinnes fra verbstammen; dette er en del av språket hvor norsk og engelsk er veldig likt, begge danner som regel verbalsubstantiv med endingen ing. (Denne endingen brukes også for å danne aktive partisipper på engelsk, men de er adjektiver, ikke substantiver). Synging er verbalsubstantivet som korresponderer med verbet synge; med andre ord, synging er handlingen du utfører når du synger.

            På Quenya er stammen til noen elementærverb kilden til abstrakte formasjoner med –më, noen av dem later til å opprinnelig ha vært verbalsubstantiver. For eksempel, mens verbet ”å elske” er mel-, er substantiver ”kjærlighet (elsking) melmë. Noen av disse tar på seg mer spesialiserte betydninger. Carmë brukes for ”kunst” (UT:439), selv om dette i grunnen er et verbalsubstantiv utvunnet fra verbet car- ”gjøre, lage” – derfor bokstavelig ”laging”. (Se under angående oiencarmë.)

            Elementærverb kan også motta endingen –ië; verbet tyal- ”å leke, å spille” samsvarer med abstraktformasjonen tyalië ”lek, leking, spilling” (som substantiv, jf. Mar Vanwa Tyaliéva eller ”Tapt spills hytte” nevnt over). Når tillagt en A-stamme, får endingen – den siste –a-en til å falle ut; jf. naina- ”sørge (over), klage” som produserer abstraktsubstantivet nainië ”en sørging”.  

            Enda en vanlig formasjon er å forlenge stammevokalen i et elementærverb og legge til endingen –ë. Verbet ser- ”hvile” korresponderer med abstraktsubstantivet sérë ”hvile (hviling), ro, fred”. Verbene som utvinnes slik har ofte en mer konkret betydning. Fra verbet sir- ”å flomme, å strømme” har vi sírë, som i bunn og grunn refererer til ”flomming, strømming”, men dette substantivet brukes = ”elv”. Substantivet nútë forbindes med verbet nut- ”å binde”, men substantivet har utviklet seg forbi ”binding, knyting” og kommet til å bety ”knute”. Fra lir- ”å synge” har vi lírë, brukt som ”sang” heller enn ”synging”.

            Stammen til noen A-stammeverb, spesielt med –ta, kan også brukes som abstraktsubstantiver uten noen tillegg. Vanta- er verbet ”å gå”, men vanta brukes også som et abstrakt: ”en gåtur” (altså, ”gåing” som et substantiv). På samme måte samsvarer lanta- ”å falle” med substantivet lanta ”et fall (en falling)”. Likevel kan substantivet også være lantë, som i navnet til sangen Noldolantë, eller ”Noldoenes fall [bokstavelig ”Noldo-fall]” som er nevnt i Silmarillion. På Quenya ender de fleste abstraktsubstantiver med vokalen –ë, enten alene eller som en del av en lengre ending.

            En slik ending er –lë, som later til å være en av de mest allsidige Quenyanske abstraktendinger. Det kan hende at den i prinsippet kan legges til et hvilket som helst A-stammeverb, hvor det resulterende ordet blir et verbalsubstantiv. Verbet laita- ”å hylle, prise” står i LotR (i Hyllesten på Cormallen), og det samsvarende abstraktsubstantivet laitalë ”hyllest, hylling” står i UT:166, 436 (hvor det refereres til Erulaitalë eller ”Hylling av Eru”, en númenórsk høytid). I tidligere leksjoner har vi brukt verbet nurta- ”å gjemme”, som faktisk bare er bekreftet som et verbalsubstantiv nurtalë ”gjemming” (se under angående frasen Nurta Valinóreva ”Gjemming av Valinor”).

            La oss så vende tilbake til genitiv og possessiv. Om du kombinerer et verbalsubstantiv (eller en abstrakt formasjon som fortsatt tydelig kobles med et verb) med et substantiv som står i genitiv, antyder dette at dette substantivet er ”subjektet” til det samsvarende verbet. Et bekreftet eksempel er Altariello nainië for ”Galadriels klagesang” (nainië à klaging à klagesang) (RGEO:66; Quenyas navn på Galadriel er Altariel med stammen Altariell-). Genitiven Altariello ”Galadriels” som styrer abstraktsubstantivet nainië ”sørging, sørgesang” antyder at Galadriel er den som gjør klagingen: subjekt genitiv. Kanskje kan frasen i equessi Rúmilo ”Rúmils utsagn” (WJ:398) også analyseres på en slik måte: Rúmil er subjektet som opprinnelig ”sa” ”utsagnene”. Et opplagt tilfelle gis i frasen Oiencarmë Eruo ”den Enes [Erus, Guds] evige produksjon” (MR:471). Eru er den som gjør/lager den ”evige produksjonen”(oi-en-carmë = sannsynligvis ”evig-gjen-laging”), og dette indikeres av genitivformen Eruo: igjen subjektgenitiv.

            Helt tilbake i Leksjon To, påpekte jeg feilen i tittelen til fanmagasinet Parma Eldalamberon; det burde vært Parma Eldalambion i stedet. Nå må jeg ta affære med tittelen til en annen (god!) Tolkien-lingvistisk journal, Tyalië Tyelelliéva. Det er meningen at dette skal bety ”Tyelliëenes Lek” (Tyelellië er et lite alvefolk). Men siden Tyelellië er subjektet til et abstraktsubstantiv her, ”lek, leking” (de som foretar seg lekingen), ville det sannsynligvis vært bedre å bruke genitiv her: kanskje Tyalië Tyelelliéo

            Så langt subjektgenitiv; hva med objektgenitiv? Denne typen genitiv byttes ofte ut med en av-konstruksjon på norsk: ”oppdagelsen av Amerika” = oppdagelsen som Amerika var objektet av. Subjekt- og objektgenitiv kan til og med kombineres i en frase som ”Colombus’ oppdagelse av Amerika” (Colombus er subjektet som gjør oppdagelsen, Amerika er objektet som blir oppdaget).

            Vårt eneste eksempel på Quenyas objektgenitiv later til å indikere at for denne betydningen, bruker Quenya kasusen med –va. Dette ene eksempelet finner vi i Silmarillion, nær slutten av kapittel 11: Nurtalë Valinóreva, ”Gjemmingen av Valinor” (Varlinóreva er dannet fra Valinórë, en eldre variant av navnet som vanligvis er fortkortet til Valinor). Poenget er at Valaene gjemte Valinor, slik at Valinor er objektet til nurtalë eller ”gjemmingen”. Om man brukte genitiv i stedet, og sa Nurtalë Valinórëo, kan dette antyde at det er en subjektgenitiv – hvor Valinor gjør gjemmingen i stedet for å være gjemmingens objekt. Dette ville ikke bety mye, siden Valinor ikke er en person som kan ”gjemme” noe. Omvendt, oiencarmë Eruo kan ikke bli oversatt som ”evig produksjon av den Ene”, selv om dette kan gi en viss mening, for om Eru var det grammatiske objektet som produseres, får vi så klart oiencarmë Eruva i stedet.

            O-kasusen brukes sannsynligvis for subjektgenitiv og va-kasusen for objektgenitiv innen den samme frasen; så det er sannsynligvis best å la den førstnevnte genitiven stå foran verbalsubstantivet. Nurtalë Valinóreva eller ”Gjemming av Valinor” kan da utvides til Valaron nurtalë Valinóreva ”Valaenes gjemming av Valinor”. Eller, å bruke et fullstendig hjemmelagd eksempel:

 

Eruo melmë Ataniva = "Guds kjærlighet for mennesker"

Og omvendt:

Atanion melmë Eruva = "Menneskers kjærlighet for Gud"

 

Sammendrag av Leksjon Tolv:

Kasusen possessiv dannes med endingen –va (sannsynligvis –wa etter substantiver som ender med en konsonant), og i flertall –iva. (Det er ingen tydelig informasjon om dobbeltformer; antageligvis kan endingen –va legges til substantiver med dobbeltformer med –u, mens kasusendingen kan stå som –wa når den legges til dobbeltformer med –t.) Om endingen –va skal legges til substantiver med minst tre stavelser som ender med en vokal, og de to siste stavelsene er korte, skal den siste vokalen forlenges før kasusendingen legges til for å få trykket: possessivformen av Oromë er derfor Oroméva (Ikke **Oromeva). Av en eller annen grunn er det ingen slik forlenging om diftongen ui står i den nest siste stavelsen i substantivet; possessivformen av huinë ”mørke” er derfor huinéva. – En possessivfrase som ”X Yva” kan bety ”Ys X” refererende til enkelt eierskap, for eksempel lambë Eldaiva ”Alvenes språk” eller coa i Eldava ”Alvens hus”. Mønsteret ”X Yva” kan også referere til en permanent egenskap (for eksempel alcar Oroméva ”Oromës prakt”), eller til den herskende karakteristikken til et sted (for eksempel Taurë Huinéva ”Mørkets skog”).  En annen bruk av denne kasusen uttrykker ”X som består av Y” (for eksempel yuldar lisse-miruvóreva ”trekk av søtt mjød”). – Verbalsubstantiver, eller abstraktsubstantiver som utvinnes fra verb, angir en handling som blir sett på som en ”ting” eller en prosess. Slike substantiver kan dannes på mangfoldige måter; relevante endinger inkluderer –më, -lë, -ië og –ë. Legg spesielt merke til endingen –lë, som later til å kunne legges til et hvilket som helst A-stammeverb, som når verbet linda- ”å synge” danner lindalë ”synging, musikk”. Når genitiv er avhengig av et verbalsubstantiv eller et abstrakt som opplagt kan kobles med et verb, blir denne kasusen subjektgenitiv (som i Altariello nainië ”Galadriels klagesang”), mens possessiv brukes om objektgenitiv (Nurtalë Valinóreva ”Gjemming av Valinor”).

 

ORDFORRÅD

 

minquë "elleve"

varya- "å beskytte"

alya "rik"

seler (sell-) "søster"

malta "gull" (dette ifølge Tillegg E i LotR; Etymologiene, innlegg SMAL, gir malda i stedet – men kilder fra etter LotR later til å indirekte bekrefte at malta var Tolkiens endelige beslutning, som når PM:366 gir oss den Eldarske roten gir ord for “gull” som MALAT.)

engwë "ting"

muilë "hemmelighet, diskresjon" Som bruker en av abstraktendingene nevnt over, -lë; i dette tilfellet legges den direkte til roten MUY, som står som mui- her. Visstnok er dette ordet beslektet med sindarsk muil som står i et stedsnavn i LotR: Emyn Muil, som kanskje betyr noe slikt som Hemmelighetens Fjell eller Gjemte Fjell).

sérë "fred" (opprinnelig en abstraktformasjon basert på verbet ser- ”å hvile”, utvunnet fra den samme roten SED som også danner navnet Estë [fra Esdê/Ezdê], Valiëen eller ”gudinnen” av hvile og søvn)

ramba "vegg"

ondo "stein, berg" (som materiale, selv om ondo også brukes = ”en stein”; de sindarske ekvivalentene gon, gond finner du i navnene Gondor og Gondolin, hvor den siste stammer fra Quenyansk Ondolindë)

osto "by" (ifølge sene kilder brukes den også = ”fort, festning”, men vi bruker den om ”by” her; ordet later til å primært referere til en befestet by, så det er kanskje ikke mye forskjell uansett)

mornië "mørke" (jf. morë ”svart”; ordet mornië er faktisk en abstraktformasjon basert på et annet adjektiv som er derivert fra den samme primitive roten MOR, nemlig morna = ”mørk”)

OPPGAVER

Disse oppgavene involverer bade genitiv og possessiv. Pass på å bruke den riktige kasusen i øvelsene I-P (selv om noenganger går det med begge kasusene).

 

 

1. Oversett til norsk:

 

A. I limpë Eldaron vs. i limpë Eldaiva (og siden begge frasene kan oversettes på samme måte til norsk, forklar hva forskjellen er)

B. Haryalyë yulma maltava.

C. I rocco i Eldava alantië mir i núra cilya.

D. Neri séreva úvar ohtari.

E. Altë rambar ondova nurtaner i coar i cainen analyë neriva i osto.

F. I coa i arano selerwa ná carnë.

G. Minë i mólion amápië i macil i aranwa.

H. I vendëo toron hirnë ilyë i harmar i minquë Naucoiva imbë i canta rassi i ninqui orontion.

 

2. Oversett til Quenya:

 

I. Elver av vin rant ned i [/inn i] mannens munn.

J. Guttenes søster samlet (sammen) guttenes ting [/tingene til guttene] og gikk inn i dronningens hus.

K. Kvinnenes diskresjon beskyttet en stor gullskatt (skriv: skatt av gull).

L. De elleve krigerne kunne ikke beskytte byens fred, fordi et stort mørke falt.

M. De kommer til å gå gjennom et land av store trær og mange steiner, fordi de vil se den mektige krigerens by.

N. En vegg av hemmelighet beskyttet byens gjemte gull, og jeg fant det ikke.

O. Alvenes land er et land av mange vakre ting; et land uten alver er et mørkets land [/land av mørke], fordi mennene (Atani) i landet (skriv: av landet, landets) ikke hører alvenes rike språk.

P. Kongens søsters samling av bøker om Alver. (For å danne et abstraktsubstantiver ”samling”, prøv å legge endingen –lë  ”-ing” til verbet hosta- ”å samle”.)

 

 

 

 

 

 

FASIT

  1. Oversatt fra Quenya

 

    1. Begge frasene kan oversettes ”Alvenes vin”. Men genitivfrasen I limpë Eldaron antyder ”vinen som kommer fra alvene”,  altså en vin som stammer fra elvene eller er blitt lagd av alvene. Possessivfrasen i limpë Eldaiva antyder derimot ”vin som eies av alvene” på tidspunktet frasen sies, uten hensyn til vinens opprinnelse.
    2. Du har (/eier) en kopp av gull. (Yulma maltava ”kopp av gull”: den possessiv-adjektiviske kasusen brukes ”kompositivt”, og angir hva den er laget av.)
    3. Alvens hest har falt ned i [/inn i] den dype kløften. (I rocco i Eldava ”Alvens hest”: possessiv brukes som nåværende eiendom. Man kan argumentere at Tolkiens alver later til å være så nære hestene deres at de er mer familie enn eiendom, og da ville det vært mer passende å bruke genitivkasusen: i rocco i Eldo eller i Eldo rocco. Men som jeg sa i introduksjonen, ”alvene” i oppgavene er ikke nødvendigvis Tolkiens alver.)
    4. Menn av fred kommer ikke til å være krigere (Neri séreva ”menn av fred”: possessiv-adjektivisk kasus brukes om en permanent karakteristikk.)
    5. Store vegger av stein gjemte husene til byens ti rikeste menn. (Rambar ondova ”vegger av stein”: kompositiv –va. I coar i cainen analyë neriva ”husene til de ti rikeste mennene”: possessivkasus brukt om eiendom. [neri] i osto ”byens [menn]: genitiv om lokasjon, hvor mennene er i byen legg merke til at ordet osto er bøyd for genitiv her, selv om endingen –o er usynlig siden dette substantiver allerede ender med –o. Jf. også øvelsene L og N under).
    6. Kongens søsters hus [/Huset til kongens søster] er rødt. (I frasen i coa i arano selerwa, genitiven i arano ”kongens” bestemmer selerwa ”søsters”, hvis possessivform retter seg mot i coa ”huset”. Genitiven refererer til familieforhold, possessiv til nåværende eierskap av huset. I coa i selerwa i arano ”huset til søsteren til kongen” er et klarere ordvalg.)
    7. En av trellene har tatt kongens sverd. (Minë i mólion ”en av trellene”: partitiv genetiv; i macil i aranwa ”kongens sverd” possessiv om nåværende eierskap. Selvfølgelig, om trellen stikker av med kongens sverd, blir det til slutt i macil i arano i stedet, hvor genitiven uttrykker tidligere eierskap. Om den opprørske trellen dreper kongen med kongens eget sverd, vil denne handlingen danne den samme effekten med en gang, og kongen blir med en gang redusert til en tidligere eier: I macil i aranwa stikkes inn i kongens bryst, i macil i arano kommer ut gjennom ryggen hans.)
    8. Jomfruens bror fant alle skattene til de elleve dvergene mellom de hvite fjellenes fire horn. (I vendëo toron ”jomfruens bror”: genitiv om familieforhold; i harmar i minquë Naucoiva ” skattene til de elleve dvergene”: possessiv om nåværende eierskap. I canta rassi i ninqui orontion ”de fire hornene til de hvite fjellene [/de hvite fjellenes fire horn]” enten partitiv genitiv om hornene oppfattes som en del av fjellene, eller lokasjonsgenitiv om hornene tenkes på som om de er i fjellene.)
  1. Oversatt fra Quenya.

I.   Síri limpeva uller mir i nero anto [eller, mir (i) anto i nero]. (Síri limpeva ”elver av vin”: kompositiv –va. I nero anto ”mannens munn”: partitiv genitiv, hvor mannens munn er en del av ham. Legg også merke til uller, ikke ulyaner, som intransitiv preteritum av ulya- ”å helle”.)

J.       I seldoron seler [eller, (i) seler i seldoron] hostanë (i) engwi i seldoiva ar lendë mir (i) coa i táriva. (Genitivfrasen i seldoron seler ”guttens søster” refererer til familieforhold; possessivformene seldoiva og táriva har med nåværende eiendom av ”tingene” og ”huset”, respektivt.)

K.     Én mulighet: (I) muilë i nissiva varyanë alta harma maltava. (I frasen harma maltava ”skatt av gull”, legges –va til på samme måte som i oppgave B over – men ”kvinnenes diskresjon” kan oversettes på forkjellige måter. Ved å bruke possessiv-adjektivisk kasus som jeg har foreslått her, refererer det til en mer eller mindre permanent egenskap de har, diskresjonen. Men man kan også bruke genitiv, i nission muilë eller (i) muilë i nission, som heller fokuserer på kvinnenes ”diskresjon” på det spesielle tidspunktet hendelsen inntraff. Man kan til og med tolke det som en slags subjektgenitiv, hvor ”kvinnene” er de som er diskré og derfor subjektene til diskresjonen.)

L.       Én mulighet: I minquë ohtari úmer polë varya (i) sérë i osto [eller, i osto sérë], an alta mornië lantanë. (Å oversette ”byens fred” som i sére i osto, og bruke genitiv, fokuserer på ”byens fred” som en egenskap på et spesielt tidspunkt – freden som stråler ut fra byen. Muligens kan det også tolkes som lokasjonsgenitiv, hvor freden er i byen. Man kan også si (i) sérë i ostova, og bruke possessiv, men da snakker vi heller om fred som en permanent egenskap byen har, og det denne setningen sier er at fred ikke viste seg å være permanent i det hele tatt. Men en Quenyatalende ordfører som sier ønsket ”måtte byens fred vare for alltid” kan godt si ostova.)

M.    Én mulighet: Lelyuvantë ter nórë altë aldaiva ar rimbë ondoiva, an merintë cenë (i) osto i taura ohtarwa. (Nórë altë aldaiva ar rimbë ondoiva ”et land av store trær og [av] mange steiner”: den possessiv-adjektiviske kasusen beskriver ”landets” karakteristiske egenskaper”. (I) osto i taura ohtarwa er den naturligste oversettelsen av ”den mektige krigerens by” om vi antar at han fortsatt er levende, og på en eller annen måte ”eier” byen han lever i. Men vi kan selvfølgelig også snakke om en kriger som lenge har vært død, som har brakt ry til byen han en gang levde i, og da ville det vært mer naturlig å bruke genitiv om en tidligere eier: (i) osto i taura ohtaro eller i taura ohtaro osto. Dette ordvalget kan også være passende om ”krigeren” har grunnlaget byen, siden genitiv kan angi en opphavsmann – levende eller død.)

N.     Én mulighet: Ramba muiléva varyanë (i) nurtaina malta i osto [eller, i osto nurtaina malta], ar úmen hiritas. (Ramba muiléva ”en vegg av hemmelighet”: -va brukes kompositivt, da veggen metaforisk sett er ”lagd av” hemmelighet”. Legg merke til forlengingen av den siste vokalen i muilë ”hemmelighet” når endingen –va legges til, som later til å være vanlig for ord med ui i den nest siste stavelsen; jf. det bekreftede eksempelet huinéva ”mørkets”. – Om vi oversetter ”byens gjemte gull” ved å bruke genitiv som vi har foreslått her – (i) nurtaina malta i ostovil det sannsynligvis være en lokasjonsgenitiv: det ”gjemte gullet” er i ”byen”. Men om vi tar ordet ”by” som om det refererer til byens folk, kan vi heller bruke possessiv om nåværende eierskap: i nurtaina malta i ostova.)

O.     (I) nórë (i) Eldaiva ná nórë rimbë vanyë engwíva; nórë ú Eødaron ná nórë morniéva, an i Atani i nórëo [eller, i nórëo Atani] umir hlarë (i) alta lambë (i) Eldaiva. (Kanskje burde Eldaiva motta artikkelen i i begge tilfellene, siden referansen kanskje ikke er til ”alver” som en rase, men heller som ”de” bestemte alvene som lever i et bestemt land. Uansett, disse possessivformene refererer til landet [nórë] og språket [lambë]. I frasene nórë rimbë vanyë engwíva ”et land av mange vakre ting” og nórë morniéva ”land av mørke”, beskriver den possessiv-adjektiviske kasusen ”landets” karakteristiske egenskaper; jf. oppgave M over. Legg merke til de lange vokalene i engwíva og morniéva. Den førstnevnte står for tidligere engweiva [engwë+-iva], hvor diftongen ei blir til lang í, mens i morniéva blir –ë i mornië ”mørke” forlenget fordi ordet ender med to korte stavelser. – i frasen ú Eldaron ”uten alver” styrer preposisjonen ú genitiv. – Ifølge Tolkiens bruk i en sen kilde, kan man også bruke genitiv i frasen ”Alvenes språk”, derfor Eldaron heller nn Eldaiva, men dette motsier det Tolkien har skrevet andre steder.)

P.     I arano sello hostalë parmaiva Eldaron. (I arano sello ”kongens søsters”: den første genitiven refererer til familieforhold, mens sello hostalë er et eksempel på subjektgenitiv: kongens søster er subjektet som utfører ”samlingen”. Parmaiva ”av bøker”: den possessiv-adjektiviske kasusen fungerer som objektgenitiv, hvor ”bøkene” er ”samlingens” objekter. Eldaron ”om alver”: genitiv brukes abstrakt om ”om” eller ”angående”, som i det bekreftede eksempelet Quenta Silmarillion = ”Historien om Silmarilene”.)

Last ned leksjon 1-5
Last ned leksjon 6-10
Last ned leksjon 11-15
Last ned leksjon 16-20
Last ned alle leksjonene

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.