Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Quenya kurs

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley og Treiss Waterflott

Leksjon 14
  1. Introduksjon
  2. Leksjon 1
  3. Leksjon 2
  4. Leksjon 3
  5. Leksjon 4
  6. Leksjon 5
  7. Leksjon 6
  8. Leksjon 7
  9. Leksjon 8
  10. Leksjon 9
  11. Leksjon 10
  12. Leksjon 11
  13. Leksjon 12
  14. Leksjon 13
  15. Leksjon 15
  16. Leksjon 16
  17. Leksjon 17
  18. Leksjon 18
  19. Leksjon 19
  20. Leksjon 20

Leksjon 14

Kasusene allativ og ablativ. Equë og auta: to særegne verb. Eiendomspronominalendinger: -nya, -lya, -lma, -mma.
Oversatt av
Eivind (Dhéanor) Riley

KASUSENE ALLATIV OG ABLATIV

Dativkasusendingen –n som ble presentert i den forrige leksjonen kan noen ganger korrespondere med den norske preposisjonen "for", som når den legges til gerundiumer: enyalien = "for å huske" (UT:317). Dette er likevel en ganske abstrakt variant av "for"; som vi har sett kan Quenyas dativ også oversettes med fraser som bruker preposisjonen "til", eller den kan enkelt og greit angi en spesiell norsk ordrekkefølge.

Quenya har likevel en spesiell kasusform som angir "til" i en mer grunnleggende betydning som "mot" eller "i retning av"; det latinske uttrykket for en slik kasus er allativ. Den relevante Quenyanske endingen er –nna: i innlegget Eldanna i registeret i UT, identifiserer Christopher Tolkien denne endingen som en "ending…av bevegelse mot". Selve ordet Eldanna er ikke et dårlig eksempel; det kan oversettes "mot alv" og ble brukt av Númenorerne som navnet til en bukt på vestkysten av Númenor, altså i retningen til det Velsignede Riket hvor Eldarene dvelte (UT:164). I Elendils Erklæring, som gjentas av Aragorn ved hans kroning, betyr endingen –nna fullt ut "til" med antydning av bevegelse mot noe: Et Eärello Endorenna utúlien "Ut av det Store Havet til Midgard [Endor] er jeg kommet." Jf. også setningen Sin Quentë Quendingoldo Elendilenna (PM:401) – som skal bety "Således Talte Quendingoldo til Elendil" (eller kanskje "Dette Sa Quendingoldo til Elendil"; betydningen av ordet sin er noe uklar). Som allativformene av cirya "skip" og lassë "løv", peker Plotz-brevet ut ciryanna "til et skip" og lassenna "til et løv". (Trykket faller selvfølgelig nå på vokalen i den nest siste stavelsen pga. den etterfølgende konsonantgruppen som blir satt inn av endingen –nna: ciryAnna, lassEnna.) Så om du vil si "Jeg skal gå til skipet" på Quenya, trenger du vanligvis ikke bruke et separat ord for "til", men bruke endingen –nna i stedet: Lelyuvan i ciryanna.

Selv om endingen –nna noen ganger kan oversettes "-wards" på engelsk, for eksempel i Elenna "Starwards", og noen ganger kan endingen –nna til og med ha en tilsvarende norsk ending, "-over", som i Rómenna [rómen + -nna = Rómenna, mer om forkorting senere i leksjonen] "Østover", kan ikke den engelske endingen "-wards" eller den norske endingen "-over" legges til et hvilket som helst substantiv som den Quenyanske endingen kan. Men om dagen kommer da Colombus lendë Americanna kan oversettes "Colombus dro Amerikaover", og folk ser på det som akseptabel norsk, har språket skaffet seg en levende allativkasus.

MERK: Ved siden av –nna er det også spor av en eldre Quenyansk allativending. På primitivt alvisk hadde den formen –da, som senere ble til –d (WJ:366). På Quenya ble denne –d til –z og senere –r, og vi har allerede møtt den i ordet mir "inn i" (dette er bokstavelig mi-r "inn-til", jf. mi "in"!) Siden denne endingen kom til å kollidere med flertallsendingen –r, som i Eldar, overlevde den bare i et par ord som indikerer bevegelse til eller mot et punkt. Bekreftede eksempler inkluderer tar "dit hen, "dit bort", oar "vekk", yar "til den, til hun, til han" (engelsk to whom) og mir "inn i". Faktisk kan "inn i" også være minna med den vanlige, "moderne" allativendingen –nna, og på samme måte kan "dit hen" være tanna like godt som tar.

I flertall forandrer endingen –nna seg til –nnar, derfor lassennar "til løv [flertall]" og ciryannar "til skip [flertall]" (for eksempel lelyuvan i ciryannar "Jeg skal gå til skipene"). Avsluttende –r som dukker opp her later til å være det samme flertallselementet vi er vant med fra nominativ.

Siden Quenya kan uttrykke "mot, til" ved en kasusending, kommer selvfølgelig spørsmålet om det er en ending for "fra" også. Det er det.

Som vi påpekte i leksjon 11, kan genitivendingen –o av og til ta på seg denne betydningen, som i et ord i Namárië: Oiolossëo = "fra Oiolossë" (Mount Everwhite). Oppfatningen "fra" uttrykkes likevel vanligvis med kasusen ablativ, som markeres med endingen –llo. Ifølge Plotz, kan vi ha former som lassello "fra et løv" og ciryallo "fra et skip" (igjen trykklagt på den nest siste stavelsen, selvfølgelig). Så vi kan bygge setninger som tulin i ciryallo "jeg kommer fra skipet". For å bruke et eksempel av Tolkien, jf. frasen métima hrestallo "fra den siste kyst" i Markirya-diktet. Det gis eksempel på både allativ og ablativ i frasen telmello talmanna "fra dekke [telmë] til rot [talma]", altså "fra topp til bunn", eller "fra topp til tå" om du vil. (I innlegget TEL i Etymologiene som er gjengitt i LR, sees dette uttrykket faktisk som "telmello telmanna", men dette er enkelt og greit en skrivefeil, for som det er åpenbart ut i fra innlegget TAL, er ordet for "base, fundament, rot" ikke telma, men talma.)

Når det gjelder flertallsformen av ablativ, er det visstnok flere muligheter. På samme måte som allativendingen –nna blir til –nnar i flertall, kan ablativendingen –llo ha en flertallsekvivalent –llor: I Markirya-diktet, brukte Tolkien elenillor som flertallsablativ av elen "stjerne", derfor "fra stjerner". Men ifølge Plotz-brevet, skal flertallsablativ ha endingen –llon i stedet. Her har vi den samme flertallsmarkøren –n som i endingen –on for flertallsgenitiv (den grunnleggende endingen –o + flertallsmarkøren –n, WJ:407). En av Tolkiens tidligere bord over Quenyas kasusendinger lister opp både –llor og –llon som mulige flertallsablativendinger. Så "jeg kommer fra skipene" kan tydeligvis være både tulin i ciryallor og tulin i ciryallon. Vanligvis foretrekker jeg –llon, varianten til Plotz, siden Plotz-brevet er vår beste nye kilde angående Quenyas kasussystem – men –llor må ses på som et gyldig alternativ.

Dobbel allativ/ablativ: Dobbeltformene til allativ og ablativ inkluderer det allerede kjente dobbelelementet –t, som bytter plass med en av konsonantene i endingene –nna og –llo for å danne –nta og –lto i stedet. Derfor korresponderer nominativformen ciryat "to skip, et par skip" med allativformen ciryanta "mot et par skip" og ablativformen ciryalto "fra et par skip". Dette er eksemplene Tolkien brukte i Plotz-brevet, men igjen er det usikkert om de samme endingene ville legges til et substantiv som har nominativdobbelform med –u heller enn –t. Ved å bruke Aldu som vårt standardeksempel, burde "til de To Trærne" være Aldunta eller Aldunna? På samme måte, burde "fra de To Trærne" være Aldulto eller enkelt og greit Aldullo? Jeg ser som regel på Aldunna, Aldullo som de mest sannsynlige formene, men uten bekreftede eksempler kan vi ikke være sikre.

Andre betydninger av kasusene allativ og ablativ: Mens hovedbetydningen til disse kasusene er "til, mot" og "fra", kan de ha andre betydninger også.

Oppfatningen av en faktisk, fysisk bevegelse til eller fra noe er ikke alltid tilstedeværende. Legg merke til bruken av ablativ som kan finnes i en frase i J. R. R. Tolkien – Artist and Illustrator: Itarildë Ondolindello, "Itarildë fra Ondolindë", eller for å bruke en bedre kjent sindarsk form: Idril fra Gondolin. Dette identifiserer som regel Idril som en person som bor i Gondolin; Quenyas ordvalg trenger ikke nødvendigvis antyde at Idril faktisk hadde dratt fra Gondolin. Kanskje kan ablativ også brukes på andre måter som ikke antyder noen form for bevegelse. Det kan være verdt å notere seg at det Quenyanske ruc- "å føle frykt", skrev Tolkien at det "dannes med ’fra’ for objektet som fryktes" (WJ:415). Han ga ingen videre informasjon eller eksempler, men "fra" uttrykkes vanligvis ved kasusen ablativ på Quenya. Så gitt at Quenyas ord for "monster" er ulundo, skal kanskje "jeg frykter monsteret" oversettes som rucin i ulundollo.

Når det gjelder allativ, betyr det ikke alltid "til, mot", det kan også bety "på, oppå": betydningene er i slekt på en slik måte at et objekt som hviler "oppå" noe også presses "mot" det, selv om det ikke er noen faktisk bevegelse. Denne bruken av allativ brukes ofte sammen med verbet caita- "ligge", som i setningen fra prosaversjonen av Namárië: Mornië caita i falmalinnar, "mørke ligger de skummende bølger" (falma "skummende bølge", her ikke bare med flertallsallativendingen –nnar men også markøren for "partitivt flertall" –li, som sannsynligvis angir et stort antall bølger her: i sin oversettelse som står mellom linjene i RGEO:67, analyserte Tolkien falma-li-nnar som "skummende bølger-mange-"). Videre eksempler på allativformer som angir "på, oppå" finnes i Markirya-diktet; vi har atalantië mindoninnar (eller, mindonnar) " falne tårn" og axor ilcalannar " funklende ben".

Studenten bør også legge merke til at allativ og ablativ ikke alltid angir fysisk bevegelse til eller fra noe, deres grunnleggende betydninger "til, mot" og "fra" kan også forsterkes. I stedet for bare å antyde bevegelse "mot" noe, kan allativformen også antyde bevegelse "inn i, ned i" det: bekreftede eksempler inkluderer ëari lantier cilyanna "sjøer falt ned i en kløft" (LR:56) og mannar Valion "inn i Valienes [Valarenes] hender" (Fíriels Sang). Ablativ kan på samme måte indikere bevegelse "ut av, opp av" noe heller enn bare "fra" det: ordet sindanóriello som står i Namárië oversatte Tolkien "ut av et grått land" (selv om han delte det opp som sinda-nórië-llo "grått-land-fra" i analysen mellom linjene i RGEO:67). Disse ekstra betydningene kan lede til noen uklarheter: Skal lenden i coanna tolkes som "jeg gikk til huset" eller "jeg gikk inn i huset"? Der hvor det kan oppstå forvirring er det sannsynligvis best å bruke det uavhengige ordet mir (eller minna) om "inn i" er den ønskede betydningen: Lenden mir/minna i coa. Når det gjelder "ut av" i motsetning til bare "fra", demonstrerer Elendils Erklæring at ordet et "ut" kan settes foran en ablativform for å avklare betydningen: Et Eärello…utúlien, "ut av [eller, ut fra] det Store Hav er jeg kommet." Noen mener til og med at et "ut" er en preposisjon som styrer kasusen ablativ (på samme måte som ú "uten" styrer kasusen genitiv).

Å legge til allativ- og ablativendinger til substantiver som ender med en konsonant: Endelser som –nna og –llo og deres flertalls- og dobbeltvarianter kan aldri legges direkte til et substantiv som ender med en konsonant uten å danne umulig konsonantgrupper. For eksempel kan ikke allativen "til Elendil" være **Elendilnna, siden Quenyas fonologi ikke tillater gruppen "lnn". Som det er tydelig ut i fra den faktiske formen Elendilenna som står i PM:401, kan språket jobbe seg rundt dette problemet ved å sette inn en sammenbindingsvokal e før kasusendingen. Ablativ- og allativformene som står i Elendils Erklæring i LotR kan være eksempler på det samme: et Eärello "Ut av det store hav" (Eär: Quenyas navn på havet), Endorenna "Til Midgard" (Endor: Quenyansk for "Midt-land" = "Midgard"). Ordet Eär kan likevel sees som Eärë (SD:305), og Endor er en fortkortet form av eldre Endórë, så vi kan ikke være helt sikre på at e foran kasusendingene i Eärello, Endorenna ikke er en del av selve substantivet. På den annen side bruker eksempelet Elendilenna nesten garantert en sammenbindende vokal e, siden det ikke er noen grunn til å tro at navnet Elendil noensinne sluttet med –ë. Så hovedstrategien for å unngå uønskede konsonantgrupper er sannsynligvis å sette inn en -e- før endingen.

Det kan være verdt å notere seg at når det gjelder flertallssubstantiv som trenger en sammenbindende vokal, later det til at -i- foretrekkes framfor -e-. Vi har allerede nevnt at i Markirya-diktet, brukte Tolkien elenillor som flertallsablativ av elen "stjerne". Her har flertallsablativendingen –llor blitt lagt til nominativ flertall eleni. En versjon av Markirya-diktet hadde også mindoninnar som allativ flertall "oppå tårn" (før Tolkien bestemte seg for å bruke en forkortet versjon; se under). Her har flertallsallativendingen blitt lagt til nominativ flertall mindoni "[flere] tårn".

MERK: Legg likevel merke til at substantiver med –ë med nominativflertall med –i (for eksempel lassë "løv", fl. lassi) ikke forandrer den siste –ë-en til –i før –nnar og –llon/llor legges til: Plotz indikerer at fl. allativ- og fl. ablativformene av lassë er lassennar og lassellon, respektivt – ikke **lassinar, **lassillon. Når det gjelder dette er ablativ og allativ forskjellig fra genitiv: Et substantiv som danner nominativ flertall med –i får alltid denne endingen før genitivflertallsendingen –on legges til – genitiv flertall av lassë er derfor lassion, ikke **lassëon.

Om man ikke setter inn en sammenbindende vokal, er en annen måte å bli kvitt av en uønsket konsonantgruppe enkelt å greit å ta vekk den siste konsonanten i substantivet som skal motta en kasusending. Spesielt der hvor den siste konsonanten i substantivet er identisk med den første konsonanten i kasusendingen, smelter disse konsonantene enkelt og greit sammen. Som sagt over, brukte Tolkien først mindoninnar som flertallsallativ av mindon "tårn". Men så bestemte han seg for å droppe den sammenbindende vokalen som står før –nnar og introduserte en sammentrekket form i stedet: mindonnar, som enkelt og greit står for mindon-nnar. Som vi ser smelter –n i mindon sammen med –n i –nnar. Et mer velkjent eksempel er Elenna (for Elen-nna) som et navn for Númenor: etter at de fulgte Eärendils Stjerne over havet til deres nye land, "kalte Edainene det landet Elenna, som betyr "mot stjerne" (Akallabêth; jf. UT:317: Elenna·nórë = "landet som er kalt Mot Stjerner"). På en lignende måte kan – eller kanskje bør – kanskje ablativ av Menel "himmel" være Menello (for Menel-llo) heller enn Menelello.

MERK: Man kan lure på hvordan noen substantiver med spesielle stammeformer skal behandles. Når det gjelder talan-, talam- "gulv", kan allativen "til et gulv" eller "(op)på et gulv" kanskje uttrykkes som talamenna med en sammenbindende vokal satt inn (ablativformen er nesten sikkert talamello), men kanskje vi burde starte fra talan og bruke talanna (for talan-nna) som allativformen? Og hva med et substantiv som toron, torn- "bror"? Burde "til en bror" være tornenna med en sammenbindende vokal e satt inn mellom stammeformmen og kasusendingen, eller kan vi enkelt og greit si toronna for toron-nna? På det nåværende tidspunkt kan vi ikke være sikre på hva Tolkien ville ha sett på som korrekt Quenya. Jeg ville ikke ha sagt at noen av disse formene er feil.

Det later til at avsluttende –n i de fire retningene Formen, Hyarmen, Rómen, Númen "nord, sør, øst vest" faller regulært ut før kasusendingene for allativ, ablativ og lokativ (kasusen lokativ skal diskuteres i neste leksjon). En havn i østlige Númenor ble kalt Rómenna, bokstavelig "Østover" (se innlegget dets i registeret i UT, og jf. LR:47) – klart fordi skip seilte østover fra det. Selvfølgelig er Rómen-nna > Rómenna bare enda et eksempel på en avsluttende konsonant som smelter sammen med den første kasusendingen fordi de er identiske. Likevel gir Namárië oss Rómello "Fra Østen" som ablativ av Rómen "øst", og her er det ingen tvil om at den avsluttende –n-en har blitt droppet for å unngå den umulige formen **Rómenllo. Det kan hende at Rómenello med en sammenbindende vokal satt inn også ville vært en gyldig form, men som jeg sa, sammentrukne former later til å være normale når ordene for de fire grunnleggende retningene skal bøyes i allativ eller ablativ.

EQUË OG AUTA: TO SPESIELLE VERB

¤ Verbet equë: Tidligere har vi introdusert Quenyas ord for "si" eller "snakke": quet- (aorist quetë, presens quéta, preteritum quentë). Dette verbet brukes likevel ikke alltid; det fins et alternativt ord som kan brukes når man skal sitere. I WJ:392 refererer Tolkien til

… en spesiell og åpenbart arkaisk form som overlevde bare i Amans språk: [primitivt] *ekwê, Q[uenyansk] eque, T[elerisk] epe. Den bøyes ikke i tid…og brukes derfor for det meste foran et egennavn (entalls eller flertalls) eller et selvstendig pronomen, i verbtidene sier eller sa. Deretter følger et sitat, enten direkte, eller mindre vanlig indirekte etter en "at"-konjunksjon [for eksempel "Galadriel sa at hun vil dra til Midgard"]

Når det gjelder bøyning, er kanskje equë det enkleste verbet i hele Quenyas språk. "Det bøyes ikke i tid", så equë kan tolkes som både preteritum "sa" eller presens "sier", avhengig av bakgrunnen (kanskje kan det til og med dekke futurum "skal si"!) Det brukes hovedsakelig når subjektet er et selvstendig pronomen – som skal diskuteres senere i dette kurset) eller et egennavn (ikke et vanlig substantiv). Legg også merke til ordrekkefølgen: Ordet equë kommer før dets subjekt. Tolkien ga oss ingen faktiske setninger som inneholdt ordet equë, men basert på informasjonen han ha, må noe lignende av det følgende være mulig:

Equë Elendil: "Et Eärello Endorenna utúlien."

Elendil sier/sa: "Ut av det Store Hav over Midgard er jeg kommet."

Tolkien oversatte, på engelsk, equë ikke bare som "says", men også "say". Siden "say" er et flertallsverb på engelsk, later det til at til forskjell fra vanlige verb, mottar ikke equë endingen –r, selv om det har et flertallssubjekt eller mer enn ett subjekt. Legg merke til at Tolkien sa at equë vanligvis "brukes før…et egennavn (entalls eller flertalls)". Egennavn står som regel ikke i flertall (unntatt i setninger som "det er mange Olaer i denne byen"), så når Tolkien snakker om "flertallsegennavn", mener han sannsynligvis flere egennavn som står sammen. Så vi må anta at en setning som dette ville vært akseptabel:

Equë Altariel ar Teleporno: "Utúliemmë Valinorello."

Altariel og Teleporno [Galadriel og Celeborn] sa/sier: "Vi har kommet fra Valinor."

Tolkien indikerte at equë sjeldent får endinger av noe slag, vanligvis ikke engang pronominalendinger (WJ:392), selv om former som equen "jeg sa" kan forekomme (WJ:415).

Det kan ikke være feil å bytte equë ut med en form av verbet quet-, fullstendig med alle de vanlige bøyningene (Elendil quetë/quentë…" Elendil sier/sa…", Altariel ar Teleporno quetir/quenter "Galadriel og Celeborn sier/sa…"). Der hvor subjektet ikke er et egennavn eller et selvstendig pronomen, later det til at en form av quet- vanligvis foretrekkes: I nís quentë… "Kvinnen sa…" Kanskje er ordrekkefølgen også viktig. Tolkien later til å si at equë brukes til å introdusere et etterfølgende sitat; om taleren og handlingen å snakke nevnes etter siteringen, er det kanskje bedre å bruke en form av quet-, for eksempel

Equë Elendil: "Utúlien." = Elendil sa: "Jeg er kommet."

Men:

"Utúlien," Elendil quentë = "Jeg er kommet", sa Elendil.

Også der ingen direkte eller indirekte sitering finnes i setningen i det hele tatt, er det sannsynligvis best å bruke en form av quet-. Jf. det bekreftede eksemplet Sin Quentë Quendingoldo Elendilenna som det er referert til over (PM:401) – som skal bety "Således Talte Quendingoldo [= Pengolodh] til Elendil". Kanskje kunne quentë vært byttet ut med equë her også – men sannsynligvis ikke.

¤ Verbet auta-: Dette verbet betyr "passere" eller "gå vekk, dra" (fra talerens synspunkt)" (WJ:366). Lesere av Silmarillion har allerede møtt på det i kapittel 20, som en del av et krigsrop: Auta i lómë! "Natten svinner hen!"

Ifølge reglene vi har satt ut så langt i dette kurset, er dette verbet ganske irregulært, selv om Tolkien kanskje ikke så på det på den samme måten: I WJ:366 refererer han til dets forskjellige "regulære former". Uansett, preteritum av auta- er ikke **autanë som man burde tro. Det er faktisk flere mulige preteritumsformer. En av dem er anwë, som dannes ved nasal innprentning av det primitive rotordet AWA; endingen –ta som du ser i auta- (primitivt ?awatâ-) er ikke i der i det hele tatt i denne preteritumsformen. Formen anwë fantes dog bare på arkaisk språk, så vi vil konsentrere oss på de "moderne" formene i stedet.

Det er to sett med preteritums- og perfektumsformer av verbet auta-, med noe forskjellige betydninger. Om betydningen er "gikk bort, dro" på en rent fysisk måte, om noen som drar fra et sted til et annet, brukes preteritumsformen oantë. Ifølge Tolkien er denne formen "regulær for et -ta-verb av denne typen" (selv om de fleste verbene med –ta later til å danne preteritum enkelt og greit ved å legge til endingen –në). Preteritum skal stamme fra awantê, åpenbart en nasalt innprentet form av awatâ, og på Quenya utviklet disse ordene seg respektivt til oantë og auta. (Angående forandringen awa > oa, jf. et av ordene som ble introdusert i den forrige leksjonen: hroa "kropp", som Tolkien utvant fra primitivt srawâ.) – perfektum av auta- brukt på den samme "fysiske" måten er oantië = "har gått bort, har dratt". Tolkien bemerket at formen oantië viser "inntrengning av n fra preteritum" (WJ:366): Vanligvis forekommer ikke nasal innprentning i perfektum.

Det andre settet med preteritum- og perfektumsformer av verbet auta- later ikke til å være mindre irregulært. Den alternative preteritumsformen er vánë, perfektum avánië. Den første stavelsen i vánë er antagelig Quenyas avkom av stammen (WJ:366, antagelig et annet uttrykk av AWA), mens endingen –në enkelt og greit må være preteritumsendingen. (Igjen later perfektumsformen til å være påvirket av preteritumsformen –n i në som sniker seg inn i perfektum aván.)

Formen vánë og den korresponderende avánië har fått en mer "abstrakt" betydning enn formene oantë, oantië. Vánë betyr ikke "gikk vekk (til et annet sted)", men heller "forsvant", "svant hen", "gå over/forbi". Perfektum avánië står (med flertallsendingen –r) i Namárië, i setningen yéni ve lintë yuldar avánier = "lange år har gått forbi som hurtige trekk". Denne setningen illustrerer bra betydningen av denne perfektumsformen, siden betydningen selvfølgelig ikke er at yéni "lange år" har gått vekk og til et annet sted (som da ville vært oantier!)

De "lange år" har enkelt og greit gått forbi, og nå er de borte. Der hvor subjektet er mer konkret enn "lange år", antyder formene vánë/avánië at subjektet har forsvunnet, er tapt, har dødd, osv.

Tolkien antydet faktisk at betydningen av vánë/vánië var påvirket av det beslektede ordet vanwa "borte", "tapt", "forsvunnet", "forbi og over". Det står to ganger i Namárië: Sí vanwa, Rómello vanwa, Valimar = "Nå tapt, tapt [for de] fra Østen, er Valimar". I WJ:366 kaller Tolkien vanwa for "perfektum partisipp" av auta-, selv om det opplagt ikke har noen forbindelse med perfektum partisipp eller passiv partisipp som vi har diskutert tidligere i dette kurset (som dannes med endingen –na eller –ina). Det fins noe bevis for alternativ, sjeldnere partisipp med –nwa. For alle betydninger eller meninger har det likevel lite å si om vi kaller vanwa en partisipp eller bare et verbaladjektiv (som Nancy Martsch gjør i Basic Quenya).

MERK: 1: Som påpekt i leksjon åtte, kan det godt hende at når Tolkien skrev Namárië, tenkte han på ordet avánier som perfektum av et verb som står i Etymologiene: vanya- "gå, forsvinne" (se innlegg WAN). Vi burde fortsatt akseptere Tolkiens ideer fra etter LotR angående verbet auta-; det står, tross alt, i en så viktig kilde som Silmarillion. Noe som er interessant er at et adjektiviske ordet vanwa "borte, tapt, over" kan finnes allerede i Qenya Lexicon fra 1915 (QL:99) og ble beholdt gjennom hele Tolkiens utvikling av Quenya.

MERK 2: I Etymologiene, innlegg GAWA, står et verb auta- "å finne opp" listet opp. Det later til at det senere verbet auta- "gå vekk" ikke eksisterte på tidspunktet Tolkien skrev Etym. Om vi uansett aksepterer begge verbene som gyldig Quenya, kan vi skille mellom dem i noen tidsformer, siden auta- "å finne opp" kanskje har den enkleste preteritumen: autanë.

POSSESSIVE PRONOMINALENDINGER

Til nå har vi diskutert fem pronominalendinger som kan legges til verb for å fungere som deres subjekt: -nyë (som ofte forkortes til –n) "jeg", -lyë "du", -lmë, og –mmë "vi" (inklusiv og eksklusiv), pluss –ntë "de". Vi har også påpekt at Quenyanske pronomener vanligvis står som endinger heller enn separate ord som på norsk.

Pronomener kan også beskrive eiendom. Blant de norske eiendomspronomenene finner vi "min [mine, mitt, mi]" (avhengig av kjønn), "din, [dine, ditt, di]", "vår, [våre, vårt]", og "deres". Quenya har endinger for disse pronomenene også, selv om disse endingene naturligvis legges til substantiver heller enn verb. For eksempel er endingen for "min" –nya. Derfor er "mitt hus" coanya, mens "mitt land" ville vært nórenya. Trykket faller nå på stavelsen foran pronominalendingen: co-A-nya, nó-RE-nya. Alle pronominalendingene begynner med en konsonantgruppe, og ifølge de vanlige reglene skal trykket falle på den nest siste stavelsen når vokalen i denne stavelsen etterfølges av en konsonantgruppe.

Legg merke til at subjektendingene som vi allerede har introdusert, ender med vokalen –ë alle sammen: -nyë "jeg", -lyë "du" etc. De samsvarende eiendomspronomensendingene kan utvinnes enkelt og greit ved å bytte ut den siste vokalen med –a. Her er de bekreftede eksemplene på dette samsvaret:

-nyë "jeg" / -nya "min"

-lyë "du" / -nya "din"

-lmë "vi" (inkl.) / -lma "vår" (inkl.)

-mmë "vi" (ekskl.) / -mma "vår" (ekskl.)

Så ved i tillegg til coanya "mitt hus" kan vi ha coalya "ditt hus", mens både coalma og coamma ville blitt "vårt hus" på norsk.

MERK 1: Når det gjelder forskjellen mellom inklusiv og eksklusiv "vår", samsvarer den nært mellom inklusiv og eksklusiv "vi", som er fortklart i den forrige leksjonen. Derfor uttrykkes "vårt hus" som coalma om den/de du henvender deg til også er blant eierne av huset og derfor inkludert i ordet "vår". Motsatt blir coamma ordet du bruker om du snakker til en gruppe som ikke er blant eierne av huset og derfor ikke inkludert i ordet "vårt".

MERK 2: Coanya kan oversettes både "mitt hus" og "huset mitt" på norsk. I formen "mitt hus" ser det ut som "hus" står i ubestemt form, fordi den mangler endingen –et som gjør intetkjønnssubstaniv bestemte på norsk. Det gjør den dog ikke; "mitt" gjør at "hus" blir bestemt form. Når det står "huset mitt", er substantivet "hus" bestemt to ganger. Dette kan få noen til å tenke at bestemt form av "hus", det er "huset" på norsk, og oversetter til i coa på Quenya. Dette hadde vært riktig, om man ikke skulle legge til eiendomsendingen for "mitt" etterpå. Gjør man dette uten å tenke, kan det være lett å skrive **i coanya og tenke at dette betyr "huset mitt". Men dette blir like feil som å oversette norsk "huset mitt" til engelsk "my the house", siden –nya gjør substantivet coa bestemt, og da behøves ikke den bestemte artikkelen i lenger. Derfor er både "mitt hus" og "huset mitt" coanya på Quenya, "huset mitt" er ikke **i coanya.

Det virker veldig sannsynlig at endingen –ntë "de" har en motpart –nta "deres", selv om den siste endingen ikke er bekreftet i utgitt materiale. Et problem kan være at det ville støte sammen med den doble allativendingen, men når du vet bakgrunnen er det sannsynligvis ikke vanskelig å si om for eksempel ciryanta skal ses på som "til et par skip" eller "deres skip"! Jeg kommer ikke til å lage noen oppgaver med den ubekreftede endingen –nta "deres", men jeg tror det er trygt nok å anbefale den til forfattere.

Å kombinere eiendomspronomensendinger med kasus- og tallendinger: Å kombinere disse to typene endinger er det som virkelig gjør de formene et Quenyansk substantiv kan ha virkelig mange. Vi kan ha hundrevis av mulige kombinasjoner, med siden de er akkurat det – kombinasjoner – er ikke endingene involvert på langt nær like mange, og lasten på studentens minne er ikke så stort allikevel.

Ordet sambelya "ditt rom" (sambë "rom, kammer" + -lya "ditt") skal nå bøyes for alle tallene og kasusene vi har diskutert så langt i dette kurset. Om denne listen virker komplisert og skremmende ved første øyekast, vil du bli lettet over å oppdage at den er fullstendig regulær og ikke på noen måte inneholder ny informasjon i det hele tatt: Bare start fra sambelya "ditt rom" og behandl det som du ville gjort med ethvert annet substantiv med –a, og legg til de vanlige endingene for tall og kasus. En konsekvens av dette er at det nye ordet nå har flertall med –r (sambelyar "dine rom"), selv om sambë "rom" alene ville hatt flertall med –i (sambi "[flere] rom").

¤ NOMINATIV/AKKUSATIV: entalls sambelya "ditt rom", dobbel sambelyat "ditt par rom", flertall sambelyar "dine rom". (I den arkaiske Quenyaformen som brukte kasusen akkusativ, ville vi sannsynligvis se akk. entalls sambelyá og akk. fl. Sambelyai, men i dette kurset bruker vi ingen akkusativformer.)

¤ GENITIV: entalls sambelyo "ditt roms" (genitivendingen –o fjerner –a i sambelya, selv om –a er en del av en annen ending her), dobbel sambelyato "av ditt par roms", flertalls sambelyaron "dine roms".

¤ POSSESSIV: entalls sambelyava "ditt roms", dobbel ?sambelyatwa "ditt par roms", flertalls sambelyaiva "dine roms". (Mens vi gir like oversettelser for genitiv og possessiv her, er det selvfølgelig noen små forskjeller I betydning som skiller dem fra hverandre.)

¤ DATIV: entalls sambelyan "for ditt rom", dobbel sambelyant "for ditt par rom", flertall sambelyain "for dine rom".

¤ ALLATIV: sambelyanna "til ditt rom", dobbel sambelyanta "til ditt par rom", flertall sambelyannar "til dine rom".

¤ ABLATIV: sambelyallo "fra ditt rom", dobbel sambelyalto "fra ditt par rom", flertall sambelyallon (eller, -llor) "fra dine rom". (Når det gjelder allativ og ablativ, faller trykket på vokalen foran kasusendingen,[for eksempel sambelyAllo], i samsvar med de vanlige trykkreglene – som gjelder for alle formene listet opp her.)

MERK: Elendils Erklæring inkluderer ordene sinomë maruvan, ar hildinyar "på dette sted skal jeg forbli, og mine arvinger". Ut i fra eksempelet hildinyar "mine arvinger", kan man argumentere at substantiver med flertall med –i (som hildi "arvinger") skal ta på seg denne endingen før pronominalendinger og andrehåndsflertallsendinger (som -nya- og -r i hildinyar) legges til. Om det er slik skal "dine rom" faktisk være sambilyar heller enn sambelyar som antatt over. Dette er mulig, men eksempelet hildinyar kan ha sine egne finurligheter; se under.

Legg merke til at eiendomsendingene legges til først, og endinger for tall og kasus legges til etterpå: "Fra ditt rom" er derfor sambelyallo, ikke **Sambellolya. For å bruke et eksempel fra Tolkien selv, jf. hilsenen Anar caluva tielyanna "Solen skal skinne din vei" (UT:22, 51): Substantiver tië "vei" står her kombinert med pronominalendingen –lya "din" og tielya "din vei" utvides videre med allativendingen –nna "på" for å uttrykke "på din vei".

Et annet eksempel på et substantiv med både pronominalending og kasusending satt på står i den mest berømte av alle alviske hilsener: Elen síla lúmenn’ omentielmo, som det stod i den første utgaven av LotR, "en stjerne skinner på timen vi møttes", eller mer direkte "en stjerne skinner på timen av vårt møte". Medregnet denne leksjonen har vi endelig presentert all grammatikken man trenger for å fullt ut forstå denne setningen: Elen "en stjerne", síla "skinner" (presens av verbet sil-), lúmenn’ eller i full versjon lúmenna "på time(n)" (substantivet lúmë "time" + allativendingen –nna "på"), og til slutt ordet som er relevant for vår nåværende diskusjon: omentielmo. Dette må analyseres som et abstraktsubstantiv (eller en gerundium?) omentië "møte" + endingen –lma "vår" (inkl.) (WJ:367) og omentielma "vårt møte" utstyres så med genitivendingen –o for å uttrykke "av vårt møte": Derfor omentielmo, siden –o skifter ut avsluttende –a.

Dobbel inklusiv "vår": I den reviderte versjonen av LotR (1966) forandret Tolkien ordet omentielmo til omentielvo, selv om oversettelsen fortsatt var den samme: "vi møttes [/av vårt møte". Tolkien fant opp en "intern" forklaring for denne forandringen, som kort ble referert til i en av Humphrey Carpenters bemerkninger om samlingen av Tolkiens brev som han redigerte (Letters:446, bemerkninger om brev #205):

Det alviske språket Quenya gjør en forskjell i sin dobbelbøyning, som avhenger av hvor mange personer som er involvert; å ikke forstå dette var, bemerket Tolkien, "en feil som generelt sett ble gjort av dødelige". Så i dette tilfellet gjorde Tolkien en bemerkning at "Thains Bok av Minas Tirith", en av de antatte kildene til Ringenes Herre, hadde omentielvo, men at Frodos opprinnelige (tapte) manuskript sannsynligvis hadde omentielmo; og at omentielvo var den korrekte formen i denne sammenhengen.

Poenget later til å være dette: I hilsenen "en stjerne skinner på timen av vårt møte", refererer ordet "vårt" til et møte av to folk (Frodo og Gildor, hvor Frodo snakker til Gildor). Derfor passer et dobbelt "vårt" her – hvor "vårt" betyr "ditt og mitt". Frodos "tapte" originalmanuskript hadde i stedet et flertalls "vårt" (endingen –lma, eller med genitivendingen –lmo), men dette er typen "vårt" som skal brukes om man skal referere til noe som hører til tre eller flere folk. Det var upassende når bare 2 personer, Frodo og Gildor, var involvert i "vårt møte". Frodos lille grammatikkfeil ble nådefullt rettet på i "Thains Bok av Minas Tirith", en av kopiene av hans originalmanuskript.

Denne "interne" forklaringen er selvfølgelig bare en rasjonalisering fra Tolkiens side. Fra et "eksternt" synspunkt er det opplagt hva som er skjedd: Etter å ha gitt ut LotR, kunne ikke Professoren motstå fristelsen å fortsette å pusle med Quenyas pronominalbord (en prosess som allerede hadde pågått i mange tiår). Tolkien bestemte seg tydeligvis for å introdusere spesielle dobbelformer av (inklusive) "vi" og "vårt", som skal brukes når bare to personer er involvert: Taleren og den som det henvendes til. Denne revisjonen kom dessverre i konflikt med Quenya som allerede var utgitt, men Professoren forandret likevel omentielmo til omentielvo og fant på en liten historie som skulle forklare uoverensstemmelsen fra et "internt" synspunkt: Frodo kunne rett og slett ikke grammatikken godt nok! Gildors bemerkning til de andre alvene, "her er en lærd i Alders Språk", høres plutselig ganske ironisk ut! Kanskje skal vi se for oss hånende smil på leppene deres – "ah, etter alle disse århundrene, får de dødelige fortsatt ikke til dobbelpronomener riktig…"

La oss dødelige så prøve å finne det ut: Hva er egentlig endingen for dobbel inklusiv "vår" – og hva er den korresponderende endingen for dobbel inklusiv "vi"? Den enkleste utledningen ville gått slik: Ved å fjerne –o fra omentielvo får vi omentielva, for denne eiendomsendingen ender ganske sikkert med –a som alle andre bekreftede endinger av denne typen. Vi fortsetter med å isolere –lya som endingen for dobbel inklusiv "vår", for eksempel coalva "vårt hus" om et hus som eies av to personer, hvor den ene snakker til den andre. Ifølge mønsteret vi har observert i slike par som –lya "din" vs. –lyë "du", kan vi videre anta at vår rekonstruerte ending –lva "vår" korresponderer med endingen –lvë "vi" – en dobbel inklusiv "vi" som betyr "du og jeg": Lelyuvalvë i ostonna "vi skal gå til byen [, du og jeg]. Legg merke til at endingen for inklusiv "vi" som ble introdusert i den forrige leksjonen, -lmë, da refererer til en gruppe på tre eller flere personer.

MERK: Så vidt vi vet har ikke Quenya noen spesifikk dobbel eksklusiv "vi" – altså en ending som betyr "Jeg og akkurat én annen person"! Det antas at –mmë brukes om eksklusivt "vi", og –mma for eksklusivt "vår", uansett om det er to eller flere personer involvert. Jf. en av våre hjemmelagde eksempler over; vi legger ordene utúliemme Valinorello i munnene til Galadriel og Celeborn. På den annen side skal man ikke bli overrasket om det en gang avsløres at Tolkien faktisk fant på spesifikke endinger for dobbel eksklusiv "vi" og "vår", for å gjøre pronominalbordet fullstendig symmetrisk.

Som jeg sa ville den enkleste utledningen basert på formen omentielvo "av vårt møte" lede oss til å utvinne de inklusive dobbelendingene –lva "vår" og –lvë "vi". Denne rekonstruksjonen kan godt være korrekt, og studenten av Quenya bør merke seg dem, for mange forfattere har brukt dem. Men, det er også flere muligheter. Om vi skal isolere det elementet som bare har med dobbel å gjøre i ordet omentielvo, må det være v, som på en måte må være beslektet med dobbelendingen –u (som i Aldu "To Trær"). Men om u skulle gjøres om til en konsonant, ville vi heller ventet at den ble til w, som er den korresponderende "semi-vokalen" – vokalen u brukt som en konsonant. Derfor har det blitt foreslått at endingen for dobbel inklusiv "vår" ikke er –lva i det hele tatt, men kanskje heller –lwa. Ifølge denne teorien danner å legge til genitivendingen –o –lvo heller enn **-lwo av den enkle grunn at wo (til forskjell fra wa) ikke er en mulig Quenyansk kombinasjon. Derfor blir w (konsonanten som samsvarer med u) v foran –o. En mulig fonologisk parallell er gitt i noen av navnene som siteres i PM:352-353. Ett eksempel er Telufinwë "Siste Finwë", som sies å ha en kortere form Telvo. Dette er visstnok det første elementet i det fulle navnet, telu-, + endelsen –o (som her fungerer som en maskulin ending). Legg merke til hvordan –u i telu- har blitt til en v i navnet Telvo, åpenbart pga. den etterfølgende vokalen –o. Kanskje skal vi se for oss en utvikling hvor "Teluo" er redusert til to stavelser ved å uttale det "Telwo", og denne formen blir etter tur forandret til Telvo for å bli kvitt den uønskede kombinasjonen wo. På den samme måten kan "omentielwo" sannsynligvis forandre seg til den bekreftede formen omentielvo.

Om endingen for dobbel inklusiv "vi" er –lwa heller enn –lva, kan vi også anta at endingen for dobbel inklusiv "vi" er –lwë heller enn –lvë. Men å ekstrapolere fra en form som selv er rekonstruert er selvfølgelig en risikabel handling.

Å legge pronominalendinger til substantiver som ender med en konsonant: For å unngå umulige konsonantgrupper kan en ekstravokal -e- settes inn før pronominalendingen der det er nødvendig. Som vi husker kan denne ekstravokalen også dukke opp før kasusendinger. Å kombinere atar "far" med –lya "din" for å uttrykke "din far" ville sannsynligvis danne atarelya (siden **atarlya er et umulig Quenyansk ord). "Vår far" ville vært ataremma (eksklusiv "vår") eller atarelma (inklusiv "vår") – og enten atarelva eller atarelwa om "vår" er et dobbelt inklusivt pronomen ("faren til oss to"). Det kan hende at om substantivet er i flertall, ville man ha brukt i som sammenbindende vokal, om pronominalendinger og kasusendinger oppfører seg på samme måten. Jf. Tolkiens elenillor for "fra stjerner". Derfor kan "dine stjerner" på samme måte være elenilyar, og "våre (eksklusiv) fedre" skal da være atarimmar heller enn ataremmar. (Selvfølgelig er den hovedsakelig avsluttende –r som fungerer som en flertallsmarkør her, slik at det ikke kan bli noen misforståelse om antallet uansett.) Det kan hende at hildinyar "mine arvinger" fra Elendils Erklæring er et eksempel på dette, om substantivet "arving" er ?hil med en stamme hild-, derfor flertall hildi.

Endingen –nya "min" later likevel til å være noe spesiell. Der hvor en sammenbindende vokal kreves, foretrekker den alltid -i-, uansett om substantivet det skal legges til er i entall eller flertall. Det later til at denne sammenbindende vokalen reflekterer vokalen i den primitive roten som danner de Eldarske 1. personspronomenene, nemlig NI2 (som står i Etymologiene enkelt definert som "jeg").

Fíriels Sang har Anarinya, ikke **Anarenya, for "min sol". På samme måte er "min far" atarinya (LR:61) heller enn ?atarenya; vi kan ikke være sikre på om den sistnevnte formen er gyldig i det hele tatt. Nominativ flertall "mine fedre" ville naturligvis være atarinyar, så entalls- og flertallsformen holder seg atskilte. På den samme måten er entallsformen av hildinyar "mine arvinger" kanskje hildinya "min arving" med den samme sammenbindende vokalen i, siden den kanskje foretrekkes av endingen –nya. Når det gjelder andre endinger, som –mma "vår" ser vi sannsynligvis en forandringer mellom hildemma (?) "vår arving" og hildimmar "våre arvinger"; i det sistnevnte tilfellet er –i den normale nominativsflertallsendingen brukt som en sammenbindende vokal. (Etymologiene, innlegg KHIL, lister nøyaktig en slik form hildi – der oversatt "etterfølgere", nært nok "arvinger" i denne betydningen.)

Det har blitt foreslått at endingen –nya, når lagt til et substantiv med –ë, også ville skyve ut –ë og sette inn -i- (mye på samme måte som flertallsendingen –i bytter ut avsluttende –ë når den legges til et substantiv). Ett eksempel fra Tolkien som ble utgitt sommeren 2000 demonstrerer likevel at slik er det ikke: VT41:11 har órenya, ikke **órinya, for "mitt hjerte" (órë: "hjerte" som i "indre sinn"). Ifølge systemet vi prøver å skissere, ville flertall "mine hjerter" være órenyar heller enn órenyar, siden órë ender med –ë og derfor ikke krever noen sammenbindende vokal uansett. Jf. Plotz-brevet: lassennar, ikke **lassinnar, som flertallsallativ av lassë – selv om nominativ flertall er lassi. På en lignende måte ville vi sannsynligvis se lassenya "mitt blad" vs. lassenyar "mine blader" (sannsynligvis ikke **lassinyar). Den sammenbindende vokalen -i- dukker bare opp der hvor flertallsendinger som ender med en konsonant skal få endinger; entallssubstantiver har -e- i stedet, unntatt i tilfellet til kasusendingen –nya "min" som foretrekker -i- uansett om substantivet det legges til står i entall eller flertall. (Om det er flertall vises det godt nok ved de sekundære endingene for tall og/eller kasusendingene som legges til etter endingen –nya.)

MERK: Vi må selvfølgelig anta at substantiver med –ë som har stammeformer med -i- ville dukke opp med den sistnevnte formen når endinger skal legges til. Om lírë (líri-) betyr "sang", ville "min sang" da være lírinya (flertall lírinyar "mine sanger"). Men dette er faktisk et ganske annet tilfelle, for her ville vi nok se líri- foran enhver endelse som står for pronomen eller kasus (lírilya "din sang", ablativ lírillo "fra en sang", etc.)

I noen tilfeller brukes sammentrukne former i stedet for å sette inn en sammenbindende vokal. UT:193 gir oss formen aranya, ikke oversatt, men antagelig med betydningen "min konge" (Erendis bruker dette ordet når han snakker til kongen av Númenor). Dette er antagelig aran "konge" + nya "min" hvor den umulige formen **arannya er forenklet til aranya. Kanskje ville araninya også vært akseptabel Quenya, men når substantivet ender med den samme konsonanten som pronominalendingen begynner med, er det tillatelig å la den siste konsonanten i substantivet og den første konsonanten i endingen smelte sammen – et fenomen som også kan observeres hvor kasusendinger er involvert. (Jf. mindonnar heller enn mindoninnar som fl. allativ av mindon "tårn"; kanskje "mine tårn" ville være mindonyar heller enn mindoninyar.)

Spesielt når det gjelder endingen –nya "min", kan sammentrukne former dukke opp til og med der ingen sammentrekking ville vært "nødvendig" for å få et tillatelig Quenyansk ord. Det høyalviske ordet for "sønn" er yondo, så "min sønn" kan enkelt være yondonya, og det er liten grunn til å tvile på at dette er en gyldig form. Men i LR:61 henvender Elendil adresserer han sin sønn som yonya, antagelig en sammentrukket form av yondonya. Kanskje ville yonya bli brukt for "min sønn", hovedsakelig når man henvender seg til sønnen det gjelder. Om det er slik ville det være parallelt med et annet eksempel: Et Quenyansk ord for "barn" er hína, eller hina med en kort vokal – hvor det sistnevnte kun blir brukt når hina skal adresseres, da ofte som hinya "mitt barn" – hvor den sistnevnte er sammentrukket fra hinanya (fortsatt WJ:403).

Sammendrag av leksjon fjorten: Quenyas kasus allativ har endingen –nna (flertall –nnar) og uttrykker den grunnleggende betydningen "til, mot", for eksempel ciryanna "til et skip". I visse sammenhenger kan denne kasusen også uttrykke "på, oppå" eller "inn i, ned i". Kasusen ablativ har endingen –llor (flertall –llon, alternativ –llor) og uttrykker "fra", for eksempel ciryallo "fra et skip"; noen ganger kan den også angi "ut av, opp av". De doble formene til allativ og ablativ er –nta og –lto, respektivt (i det minste når det gjelder substantiver med nominativdobbeltendingen –t; det kan hende at substantiver med nominativdobbeltendingen –u heller ville hatt de grunnleggende endingene –nna eller –llo etter denne vokalen. Om et substantiv som ender med en konsonant skal motta en ending for allativ eller ablativ settes det inn en sammenbindende vokal (i entall -e-, i flertall -i-) før kasusendingen for å unngå en umulig konsonantgruppe; ellers kan en sammentrukket form brukes (for eksempel Rómello "fra Østen", for Rómen-llo). – Verbet equë er en spesiell form som ikke bøyes i tid og sjeldent mottar endinger av noe slag; det betyr "sa" eller "sier" og brukes til å introdusere siteringer hvor subjektet (som står etter verbet equë og står før selve siteringen) er et egennavn eller et uavhengig pronomen. – Verbet auta- "forsvinne, svinne hen, dra" har heller overraskende preteritums- og perfektumsformer: oantë eller oantië om verbet refererer til å fysisk forlate et sted (og dra til et annet), men vánë og avánië om verbet refererer til å forsvinne, bli tapt eller dø vekk. – Quenyas eiendomspronomen uttrykkes vanligvis som endinger som legges til det relevante substantivet (det som eies). Disse endelsene inkluderer –nya "min", -lya "din", -lma "vår" (inklusiv) og –mma "vår" (eksklusiv). Legg merke til at disse eiendomsendingene samsvarer med subjektpronominalendingene som legges til verb, hvor de førstnevnte ender med –a mens de sistnevnte ender med –ë (derfor kan den ubekreftede endingen for "deres" være –nta og samsvare med –ntë "de"). Det finnes også en spesiell ending for dobbel inklusiv "vår", men den kan ikke rekonstrueres med sikkerhet på at det blir riktig (enten –lva eller –lwa; bare lvo med genitivending tillagt er bekreftet). Der det trengs kan sammenbindende vokaler settes inn før substantivet og eiendomsendingen, sannsynligvis med mye av de samme reglene som gjelder for kasusendingene –nna og –llo, unntatt at endingen –nya konsekvent foretrekker sammenbindingsvokalen -i-. Med en gang et substantiv har mottatt en eiendomspronominalending kan dette substantivet bøyes videre i antall eller kasus akkurat som et vanlig substantiv med –a ville blitt.

ORDFORRÅD

Vi har nå gitt alle de grunnleggende tallene 1-12 (inkludert det utledede nummeret rasta). Høyere tall er dessverre usikre, selv om vi har noen ledetråder. Jeg kan legge til noen tanker om dette senere, men i denne og de neste par leksjonene kommer vi til å introdusere bekreftede ordensnumrene – som viser rekkefølge eller posisjon i en serie, som norsk "først", "andre", "tredje", etc.

minya "først" (jf. nummeret minë "en" og den adjektiviske endingen –ya. Det opprinnelige navnet til alvenes første klan var Minyar, bokstavelig "De første", selv om Noldoene senere kalte dem Vanyaer eller "De Fagre" i stedet [WJ:380, 382-383].)

equë "sier, sa" (tidløst verb som introduserer siteringer)

auta- "forlate, dra, svinne hen, forsvinne" (preteritum oantë og perfektum oantië, alternativt vánë og avántië, for de to siste formene uttrykker å forsvinne eller dø vekk som forklart over). Passiv partisipp (perfektum partisipp) av auta- sies å være vanwa "borte, tapt, forsvunnet, forbigått" – men dette ordet kan behandles nesten som et uavhengig adjektiv.

menta- "å sende"

ruc- "å føle frykt, å være redd, å frykte" (sies å dannes med "fra" objektet som fryktes, som antageligvis betyr at det som ville vært det norske direkte objektet skal stå i kasusen ablativ på Quenua)

ambo "ås, bakke"

mindon "(stort) tårn" (jf. Mindon Eldaliéva eller "Eldaliës Store Tårn" som er nevnt i Silmarillion. Den første stavelsen i mindon slekter på tallet minë "en", siden et mindon er et isolert tårn, ikke en del av et større byggverk.)

Númen "vest" (jf. Númenor, Númenorë "Vesterness" eller "Vestland": núme(n)-nórë). Det later til at navnene til de grunnleggende retningene behandles som egennavn, med stor forbokstav og uten artikkel; jf. Rómello i Namárië (som Tolkien oversatte "fra Østen" selv om det ikke var noen i i den Quenyanske teksten).

sambë "rom, kammer" (sindarsk sam, samm-; jf. Sammath Naur eller "Kammer av ild", "Ildkammeret" inni Dommedags Berg)

yondo "sønn"

haira "fjern, som er langt unna, fjerntliggende"

et "ut" (etterfulgt av ablativ for å uttrykke "ut av")

I tillegg til vår tradisjonelle liste med tolv nye gloser kommer vi også til å introdusere et par egennavn som trengs i disse øvelsene. I henhold til vår politikk kommer vi til å unngå referanser til Tolkiens mytologier i disse øvelsene, så egennavn han har skapt kommer vi ikke til å bruke her. Vi kan likevel lage nye navn ved å bruke hans prinsipper. Endingen –(n)dil står forekommer ofte i maskuline navn og angir "venn" eller "elsker", for eksempel Eärendil "Sjøvenn" eller Elendil "Stjernevenn" (men som også angir "Alvevenn" siden ordene elen og Elda til syvende og sist er beslektet og til og med ble forvekslet av Edainene: WJ:410). Så vi kan lage for eksempel Calandil "Venn av Lyset". Når det gjelder feminine navn har man observert et mønster som viser at et adjektiv med –a kan gjøres om til et feminint navn ved å forandre endingen til –ë (som ikke må forvirres med flertallsformen av adjektivet). For eksempel het en av Númenors dronninger Ancalimë, dannet fra superlativformen ancalima "sterkest, klarest". (På samme måte kan maskuline navn dannes ved å forandre endingen –a til –o eller –on, jf. Sauron vs. adjektivet saura "råtten, skitten, fæl" – man forstår plutselig hvorfor Mørkets Fyrste ikke tillot slavene sine å bruke navnet alvene hadde gitt ham!) Ved å starte fra et adjektiv som nessima "ungdommelig" kan vi da lage brukbare kvinnenavn som Nessimë "Den Ungdommelige". Betydningene av navnene Calandil og Nessimë er likevel ikke av noen betydning for oppgavene.

OPPGAVER

1.Oversett til norsk:

A. Lelyuvalmë i mindonello i coanna.

B. Ilyë Eldar avánier Ambarello.

C. I Naucor utúlier i orontillon; elendientë i coannar ar súcar limpelma.

D. I úmië ohtari mapuvar i malta lielmava mentien harmalmar haira nórenna.

E. I nís oantë coanyallo ar lendë i sírenna.

F. I minya cirya tuluva Númello.

G. Quen rucë i rávillon, an amátientë i aran liemmo, ar úvantë auta nóremmallo.

H. Equë Nessimë Calandilenna: "Yondonya avánië sambenyallo!"

2. Oversett til Quenya (og legg merke til at inklusiv "vår" er ment å være et flertallspronomen, siden den eksakte endingen for dobbel inklusiv "vår" ikke kan rekonstrueres med sikkerhet):

I. Calandil sa til Nessimë: "Din sønn har gått ut av huset, fordi alle guttene dro til bakken."

J. Fra himmelen [Menel] gir solen lys til vår (inklusiv) verden, og market har svunnet hen.

K. Calandil sa til den onde kongen: "Du har sendt dine krigere til tårnet for å finne mine sønner. Trellen min vil beskytte guttene, og de kommer ikke til å bli tapt!"

L. Mannen som har [arwa] skipene ville dra, og alle skipene dro [vekk] vestover.

M. Vi (eksklusiv) dro til en toroms leilighet [dobbel av sambë!], og mannen fra åsene ga sønnen din et stort sverd, mens han sa [quétala = siende]: "Sverdet kommer fra et fjernt land, ut av den ytterste Vesten" ("Ytterste": bruk superlativ av haira)

N. Alle trær døde og forsvant fra vårt (inklusiv) land, og Calandil og Nessimë sa: "Vi (ekslusiv) vil sende våre (eksklusiv) treller for å finne et land med [eller, "som har" = arwa] mange trær."

O. Jomfruen sa til dyret: "Jeg frykter [/Jeg er redd for] dine store horn (dobbel)

P. Jeg dro til rommet vårt (inklusiv) for å samle tingene mine, fordi jeg ville gi broren min den første boka mi; boken lå på gulvet.

TILLEGGSOPPGAVER

Med Quenyanske substantiver som kombinerer pronominalendinger med endelser for tall og/eller kasus

(Studenter kan sjekke fasiten til øvelsene over før de går videre til disse oppgavene.) De ovenstående oppgavene inkluderer flere eksempler på substantiver med både pronominalendinger og kasusendinger, for eksempel lielmava "vårt folks". En dyktig Quenyaist klarer å trekke ut betydningen til slike former ved et øyekast, ved å oppfatte et ord som ostolmallon med en enkelt betydning, "fra byene våre", uten å måtte bryte dette ned i osto-lma-llo-n "by-vår-fra-flertall". En dyktig Quenyaist klarer selvfølgelig også å danne slike ord uten problem, ved å kombinere de relevante endingene uten å nøle.

 

3.Oversett den følgende listen over Quenyanske ord til norske fraser. MERK: I norsk-Quenya-oppgavene under spesifiseres det om endinger med –s skal ses på som genitiv eller possessiv, og om det er eksklusive eller inklusive pronominalendinger. I oppgavene er det også et par eksempler med endelsen for dobbel inklusiv "vår", men alltid med genitivendingen tillagt, siden vi vet med sikkerhet (fra det bekreftede eksempelet omentielvo) hvilken form det da får.

a) Coalmallon

b) Hroanyan

c) Hroalmain

d) Lambelmar

e) Nórelyanna

f) Engwemmar

g) Aranelyallo

h) Mólinyo

i) Mólinyaron

j) Ostolmannar

k) Lielvo

l) Yondolyava

m) Sambemmat

n) Sambenyant

o) Sambelyato

p) Sambelmanta

q) Sambelyalto

r) Lienyava

s) Yondolmaiva

t) Tárilyan

u) Liemmaiva

v) Nerinyaiva

w) Nerinyava

x) Seldonyain

y) Ciryammalto

z) Yondolvo

4. Oversett hver strofe til ett Quenyansk ord ("-s" = genitiv eller possessiv etter videre forklaring, "for" = dativ, "til" = allativ, "fra" = ablativ):

a) Til dine åser

b) For vår (ekskl.) fred

c) Din tobinds bok (bruk en dobbeltform av parma)

d) Til ditt tårn / Til dine tårn (oversett entall og flertall separat)

e) Vår (ekskl.) dronnings (poss.)

f) Mine søstres (poss.)

g) Fra min søster

h)Våre (inkl.) gavers (gen.)

i)Vårt (inkl.) gulls (gen.)

j) For vår (inkl.) glede

k) Din vins (gen.)

l) Fra din verden

m) Min sols (gen.)

n) For min konge

o) Vår (ekskl.) sønns (poss.)

p) Våre (ekskl.) koppers (gen.)

q) For ditt fuglepar (bruk en dobbelform av aiwë)

r) Til våre (ekskl.) doble vegger (bruk en dobbelform av ramba)

s) Fra våre (inkl.) doble vegger (samme)

t) Fra dine land

u) Mine to tvillingsøstre (gen.) (bruk en dobbelform av seler, sell-)

v) Våre (ekskl.) skatters (gen.)

w) Til våre (inkl.) hester

x) Våre (dobbel inkl.) hus’ (gen.) (= "Oss to sine hus’")

y) For min bror

z) Til våre (ekskl.) trær

 

FASIT

1.

  1. Vi (inkl.) kommer til å gå fra tårnet til huset (Alternativ tolkning: "ut av tårnet", "inn i huset".)
  2. Alle alver har forsvunnet fra verden.
  3. Dvergene har kommet fra [/ut av] fjellene; de har gått til [/inn i] husene og drikker vinen vår (inkl.)
  4. De onde krigerne kommer til å ta vårt (inkl.) folks gull for å sende våre (inkl.) skatter til et fjernt land.
  5. Kvinnen dro vekk fra huset mitt og dro til elven.
  6. Det første skipet vil komme fra Vesten
  7. En (/man/noen) frykter løvene [Quenya: "…føler frykt fra løvene"], fordi de har spist vårt [ekskl.] folks konge, og de kommer ikke til å forlate [/gå vekk fra] vårt (ekskl.) land. (Siden "løve" har stammeformen ráv-, og **rávllon ikke er et mulig Quenyansk ord, krever flertallsablativ antageligvis en sammenbindende vokal, som er –i når det gjelder flertallsord: Derfor har vi brukt rávillon som flertallsablativ av . Legg også merke til liemmo som genitiv av liemma "vårt folk".)
  8. Nessimë sa [/sier] til Calandil: "Min sønn har forsvunnet fra mitt rom!"
  9. 2.

  10. Equë Calandil Nessimenna: "Yondolya elendië [eller, oantië] et i coallo, an ilyë i seldor lender [eller, oanter = "dro"] i ambonna." (Ordet et kan droppes, siden ablativ i coallo kan uttrykke "ut av huset" alene – men uten et kan ablativen også bety bare "[vekk] fra huset".)
  11. Menello Anar antëa cala Ambarelman [dativ!], ar i mornië avánië. (Kanskje Menelello med en sammenbindende vokal -e- kan være en gyldig ablativform av Menel. Legg merke til at "til vår verden" heller skal være dativ heller enn allativ i denne sammenhengen; jf. oppgave B i leksjon tretten. Men kanskje kan allativ Ambarelmanna være gyldig, med betydningen: "Solen gir [ut] lys [som er på vei] til vår verden". Dativ og allativ er nært beslektede; Utkastet til Plotz-brevet antyder at dativ med –n opprinnelig kan være en kortere variant av allativ med –nna.)
  12. Equë Calandil i úmëa aranna: "Ementiel() ohtarilyar i mindonna hirien yondonyar. Mólinya varyuva i seldor, ar úvantë vanwë!" (Alternative allativformer av aran, mindon kan være aranenna, mindonenna. Legg merke til hvordan endingen –nya alltid foretrekker -i- som dens sammenbindende vokal der hvor det kreves en, derfor "min trell" = mólinya. På den annen side har ohtarinyar "dine krigere" -i- bare fordi ordet står i flertall, jf. også mólimmar "våre treller" i oppgave N under. Ifølge systemet vi har prøvd å lage skal entallsformen være ohtarelya "din kriger", mólemma "vår trell". – "Mine sønner" kan kanskje også uttrykkes som en sammentrukket form yonyar [i stedet for yondonyar], men yonya "min sønn" [LR:61] først og fremst en form som brukes ved henvendelse.)
  13. I nér arwa i ciryaron mernë auta, ar ilyë i ciryar oanter Númenna.
  14. Lendemmë sambenta, ar i nér i ambollon [eller, ambollor] ánë yondolyan [dativ!] alta macil, quétala: "I macil tulë haira nórello, (et) anhaira Númello."
  15. Ilyë aldar firner ar váner nórelmallo, ar equë Calandil ar Nessimë: "Mentuvammë mólimmar hirien nórë arwa rimbë aldaron." (Legg merke til at verbet equë ikke får endingen –r selv om det har flere subjekter.)
  16. I vendë quentë i lamnenna: "Rucin() altë rasselyalto." (Siden vendë er et vanlig substantiv og ikke et egennavn, skal ikke det spesielle verbet equë brukes her. Jf. oppgave G over angående "frykte = føle frykt for". En alternativ allativform av laman "dyr" kan være lamanna som en sammentrekning av laman-nna [i stedet for å bruke stammeformen –lamn, som krever en sammenbindende vokal før –nna kan legges til].)
  17. Lenden() sambelmanna hostien engwenyar, an mernen() anta torninyan minya parmanya; i parma caitanë i talamenna. ("Min bror": vi går for torninya [her med dativendingen –n], dannet fra toron, torn- "bror" med den sammenbindende vokalen -i- som foretrekkes av endingen –nya "min". Kanskje kan toronya, for toron-nya, være mulig [dativ toronyan]. Talamenna som allativ av talan "gulv" tar stammeformen talam- i bruk, mens talanna for talan-nna også kanskje kan være en akseptabel form.)

Tilleggsoppgaver:

3.

a) Fra våre (inkl.) hus

b) For min kropp

c) For våre (inkl.) kropper

d) Våre (inkl.) språk/tungemål (nominativ)

e) Til ditt land

f) Våre (ekskl.) ting (nominativ)

g) Fra din konge

h) Min trells

i) Mine trellers

j) Til våre (inkl.) byer

k) Vårt (dobbel inkl.) folks [= "Oss tos folks"]

l) Din sønns

Ved å oversette dobbeltformer av sambë som "toroms leilighet":

m) Our (excl.) two-room apartment (nominative)

n) For min toroms leilighet

o) Din toroms leilighets

p)Til vår (inkl.) toroms leilighet

q) Fra din toroms leilighet

r) Mitt folks

s) Våre (inkl.) sønners

t) For din dronning

u) Vårt (ekskl.) folks

v) Mine menns

w) Min manns

x) For mine gutter

y) Fra våre (ekskl.) [to søster-] skip (dobbel)

z) Vår (dobbel inkl.) sønns [= "oss tos sønn"]

4.

a) Ambolyannar

b) Séremman

c) Parmalyat

d) Mindonelyanna / mindonilyannar (Legg merke til hvordan -e- er sammenbindende vokal i entall, mens -i- brukes i flertall.)

e) Tárimmava

f) Sellinyaiva

g) Sellinyallo (Legg merke til hvordan endingen –nya "min" foretrekker -i- som dens sammenbindende vokal til og med i entall, her etter seler, sell- "søster". Jf. også oppgavene M, N, U, Y under.)

h) Annalmaron

i) Maltalmo

j) Alasselman

k) Limpelyo

l) Ambarelyallo

m) Anarinyo

n) Aranyan (for aran-nya-n; alternativt araninyan med en sammenbindende vokal satt inn.)

o) Yondommava

p) Yulmammaron

q) Aiwelyant

r) Rambammanta

s) Rambalmalto

t) Nórelyallon [alternativt, nórelyallor]

u) Sellinyato (vi antar at endingen –nya "min" foretrekker -i- som dens sammenbindende vokal i dobbeltform også.)

v) Harmammaron

w) Roccolmannar

x) Coalvo

y) Torninyan (eller kanskje toronyan for toron-nya-n, uten å bruke torn- som den vanlige stammeformen til toron "bror")

z) Aldammannar

Last ned leksjon 1-5
Last ned leksjon 6-10
Last ned leksjon 11-15
Last ned leksjon 16-20
Last ned alle leksjonene

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.