Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Quenya kurs

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley og Treiss Waterflott

Leksjon 2
  1. Introduksjon
  2. Leksjon 1
  3. Leksjon 3
  4. Leksjon 4
  5. Leksjon 5
  6. Leksjon 6
  7. Leksjon 7
  8. Leksjon 8
  9. Leksjon 9
  10. Leksjon 10
  11. Leksjon 11
  12. Leksjon 12
  13. Leksjon 13
  14. Leksjon 14
  15. Leksjon 15
  16. Leksjon 16
  17. Leksjon 17
  18. Leksjon 18
  19. Leksjon 19
  20. Leksjon 20

Leksjon 2

Oversatt av
Eivind (Dhéanor) Riley

Substantiver. Flertallsform. Artikkelen.

Ord som betyr ting, i motsetning til for eksempel handlinger, kalles substantiver. "Tingene" kan være livløse (som "stein"), levende (som "person", "kvinne", "gutt"), naturlige (som "tre"), kunstige (som "hus", "bro"), konkrete (som "stein" igjen) eller fullstendig figurativt (som "hat"). Navn på personer, som "Ola" eller "Kari", ses også på som substantiver. Et substantiv kan angi en hel substans (som "gull" eller "vann"), ikke bare en bestemt person eller objekt. Så det er mye som må inkluderes.

Et substantiv kan bøyes på de fleste språk. Altså kan det dukke opp i forskjellige former for å forandre betydningen dets, eller for å få det til å passe inn i en spesiell grammatisk sammenheng. For eksempel, om du vil sette sammen to norske substantiver som "Kari" og "hus", for å gjøre det klart at Kari eier huset, forandrer du substantivet Kari ved å sette på endingen -s, så det blir til Karis, som lett setter seg sammen med hus, så det blir til frasen Karis hus. Eller, hvis du begynner med et substantiv som stol, kan det hende du vil gjøre det klart at du snakker om mer enn én enkelt stol, så da setter du på flertallsformen -er for å få stoler. På engelsk, som var Tolkiens morsmål, har ikke et substantiv mange former i det hele tatt; det er entallsformen (for eksempel girl), dets flertallsform (girls), formen du bruker når den son angis av substantivet eier noe (girl?s) og kombinasjonen av flertallsformen og denne "eiendoms"-formen (skrevet girls? og er dessverre ikke særlig forskjellig fra girls eller girl?s i uttale, men engelsktalere klarer seg på en eller annen måte uten for mange misforståelser ? stol på at deres Quenyanske likemenn er klart forskjellige i utseende!) Så et engelsk substantiv finnes ikke i flere enn fire forskjellige former. Det finnes flere former på norsk!

Et Quenyansk substantiv derimot, kommer i hundrevis av forskjellige former. Det kan ikke bare motta endinger for bare to forskjellige typer flertall, pluss endinger som angir et par med ting, men også endinger som har betydninger som på norsk ville ha blitt uttrykt ved å sette på små ord som "for, i, på, fra, til, av, med" osv. foran substantivet i stedet. Til slutt, kan Quenyanske substantiver også motta endinger som angir hvem som eier det, for eksempel

-rya- "hennes" i máryat "hennes hender" i Namárië (forresten er den avsluttende -t-en en av endingene som angir et par med noe ? i dette tilfellet et naturlig par med hender).

Etter å ha lest det som står over, bør ikke studenten bukke under for oppfatningen at Quenya er et forferdelig vanskelig språk ("tenk, hundrevis av forskjellige former å lære, hvor engelsk bare har fire!"), eller for den saks skyld begynne å tro at Quenya må være et slags superspråk ("wow, hundrevis av forskjellige former å leke med, mens de stakkars engelsktalende stakkarene må klare seg med fire sørgelige former!") Engelsk og Quenya (og norsk) organiserer informasjonen forskjellig, det er alt ? den førstnevnte foretrekker som regel en rekke av korte ord, mens Quenya heller roter sammen ordene til å bli uttrykt i en stor munnfull. De hundrevis av forskjellige formene oppstår på grunn av at et mye lavere tall av endinger kan kombineres, så det er ingen grunn til å fortvile. Det er litt som å telle; du trenger ikke lære to hundre og femti forskjellige numeriske symboler for å kunne telle til 250, men bare de ti fra 0 til 9.

De fleste av endingene som et substantiv kan motta, vil vi ikke diskutere før (mye) senere leksjoner. Vi kommer til å begynne med noe som burde være velkjent nok, som til og med finnes på den bitte lille listen av engelske substantivformer: å gjøre et substantiv til flertall ? fra en til flere.

I Quenya, finnes det to forskjellige flertall. Å legge til endingen ?li danner én. Tolkien kalte dette "kollektivt flertall" (WJ:388) eller et "generelt flertall" (se Etymologiene, innlegg TELES). Dessverre, er ikke funksjonen til dette flertallet ? altså hvordan det avviker i betydning fra det mer "normale" flertallet som er diskutert under ? helt forstått. Vi har et par eksemplarer av dette flertallet i de knappe kildematerialene våre, men de er ikke spesielt hjelpsomme. I en lang stund ble det antatt at denne endingen betydde at det var "mange" av tingene; derfor ville Eldali (dannet av Elda "alv") bety noe sånt som "mange alver". Det kan være noe i dette, men i flere eksempler som vi har, virker det ikke som at det er noen implikasjon om "flere alver" eller "noen alver", altså noen ut av en større gruppe, noen tenkt på som en del av denne gruppen: uttrykket "kollektivt flertall" kan peke i noe av den samme retningen. Likevel, vil jeg la det kollektive flertallet ligge for det meste gjennom dette kurset. Jeg forstår rett og slett ikke dets funksjon godt nok til å lage øvelser som bare ville bety å gi noen høyt foreløpige tolkninger til godtroende studenter. (Jeg legger frem noen tanker om ?li flertallet i tilleggene i dette kurset.)

For nå, tar vi oss av den "vanlige" flertallsformen i stedet. Hvilken som helst leser av Tolkiens historier har møtt på mange eksemplarer av denne formen; de er spesielt vanlige i Silmarillion. Substantiver som ender på en av de fire vokalene ?a, -o, -i, eller ?u, pluss substantiver som slutter på gruppen , danner deres flertall ved å sette på endingen r. Se over de mange forskjellige gruppene med navn som nevnes i Silmarillion:

Elda "Alv", flertall Eldar

Vala "gud (eller teknisk sett engel)", fl. Valar

Ainu "ånd av Guds første skapelse", fl. Ainur

Noldo "Noldo, medlem Eldaenes Andre Fylking", fl. Noldor

Valië "kvinnelig Vala", fl. Valier

For et annet eksempel av ?ië, se på tier som betyr "stier" i Namárië; sammenlign med entalls tië "sti". (I henhold til stavelseskonvensjonene som brukes her, faller tødlene i tië bort i flertallsformen tier fordi tødlene bare er der for å markere at avsluttende ikke er stum, men i tier er ikke e avsluttende lenger fordi en ending har blitt lagt til ? og derfor faller tødlene bort.) Eksempler på flertallssubstantiver på ?i er sjeldne, siden substantiver med denne endingen selv er sjeldne, men i MR:229 finner vi quendir som flertallsformen til quendi "Alvekvinne" (og også quendur som flertallsformen til quendu "Alvemann"; substantiver med ?u er ikke tallrike de heller).

Dette enslige ordet quendi "Alvekvinne" må ikke forveksles med flertallsordet Quendi som mange lesere av Tolkiens litteratur vil huske fra Silmarillion, for eksempel beskrivelsen av Alvenes oppvåkning i kapittel 3: "Seg selv kalte de quendi; det betyr de som taler med stemmer, for ennå hadde de ikke møtt noe annet levende vesen som talte eller sang." Quendi er flertallsformen av Quendë "Alv"; substantiver som slutter på ë danner typisk flertallet med ?i, og som vi ser, bytter denne ?i ut den avsluttende i stedet for å legge seg sammen med den. I WJ:361 refererer Tolkien tydelig til "substantiver på ?e, formet for det meste deres flertall med ?i".

Som dette ordvalget tilsier, er det unntak; et par substantiver med sees med den andre flertallsendingen, -r, i stedet. Ett unntak har vi allerede berørt: der hvor er en del av ?ië, har vi flertall med ?ier som i tier "stier". Derfor unngår vi den tungvinne flertallsformen **tii. Andre unntak kan ikke forklares like lett. I LotR Tillegg E, finner vi tyeller for "grader", åpenbart flertallsformen for tyellë. Hvorfor tyeller i stedet for **tyelli? LR:47 antyder på samme måte at flertallsformen for mallë "vei" er maller; hvorfor ikke **malli? Det kan hende at substantiver med ?lë har flertall med ?ler fordi "vanlig" **li kan skape forvirring med den kollektive flertallsformen som er nevnt over. Dessverre mangler vi flere eksempler som kunne bekrefte eller motbevise denne teorien (og derfor tør jeg ikke lage noen øvelser basert på denne antagelsen, selv om jeg ville fulgt denne regelen i mine egne komposisjoner på Quenya). Formen tyeller forvirret tidlige forskere; med ekstremt få eksempler å gå etter, konkluderte noen feilaktig at substantiver med regelmessig hadde flere med ?er. Navnet til den tidlige journalen Parma Eldalamberon eller "Boka for Alviske tungemål" (fortsatt sporadisk utgitt) gjenspeiler denne feilen; tittelen bruker **lamber som det antatte flertallet av lambë "tungemål, språk", mens vi nå vet at det korrekte flertallet må være lambi. Selv om feilen ble oppdaget tidlig og nå gjenkjennes av alle, gadd utgiveren aldri å skifte journalens navn til den korrekte formen Parma Eldalambion (og derfor mottar jeg gang på gang e-mailer fra nye studenter som lurer på hvorfor jeg kaller siden min Ardalambion og ikke Ardalamberon?) I noen tilfeller, virker Tolkien selv usikker på hvilken flertallsending som bør brukes. I PM:332, gis flertallsformen av Ingwë "Alv av den Første Fylking [også navnet til kongen av denne fylkingen]" gitt som Ingwi, som vi burde vente oss; men et par sider senere, i PM:340 finner vi Ingwer i stedet (det sies der at den Første Fylkingen, Vanyaalvene, kalte seg selv Ingwer, så kanskje dette gjenspeiler en spesiell Vanyarisk bruk?) Det kan legges merke til at Tolkiens tidligste "Qenya", hadde flere substantiver med visstnok flertalsformer med ?er. For eksempel, har det tidlige diktet Narqelion lasser som flertallsformen av lassë "løv", men i Namarië i LotR bruker Tolkien flertallsformen lassi.

Så vidt jeg vet, følger alle ordene i øvelsene under den normale regelen: substantiver som slutter på , unntatt som en del av ?ië, har flertall med ?i.

Dette legger igjen bare en gruppe av konsonanter som må betraktes, nemlig de som slutter med en konsonant. Disse substantivene kan vi se, akkurat som de som slutter på , med flertalls med ?i. Et par eksempler: Eleni "stjerner", flertallsformen for elen "stjerne", dukker opp i Namárië (og også i WJ:362, hvor både entalls og flertallsformen siteres). Silmarillion har Atani for "Menn" (ikke "menn" som i hankjønn, men mennesker i motsetning til alver); dette dannes fra entallsformen Atan. I henhold til WJ:338 har ordet Casar "Dverg" flertallsformen Casari "dverger".

Av disse to flertallsendingene ? r som i Eldar "Alver", og i som i Atani "(Dødelige) Menn" ? forestilte Tolkiens seg den sistnevnte til å være eldst. Flertallsendingen ?i kommer direkte fra Primitivt Alvisk , hvor et ord som Quendi kommer fra primitivt Kwendî. Flertallsendingen ?r oppstod senere: "For fremvisningen til mange ble den nye innretningen med r satt inn og brukt i alle ord med en spesiell form ? og dette, sies det, begynte bland Noldoene" (PM:402). Begge flertallsendingene var likevel tilstede i Tolkiens oppfatning fra begynnelsen av; allerede i hans tidligste arbeid med "Qenya", skrevet under første verdenskrig, finner vi former som Quendi (som det ble stavet da) og Eldar på samme tid. Disse to flertallsendingene er øyensynlig noe som overlevde alle Tolkiens trinn i hans utvikling av Quenya, fra 1915 til 1973.

MERK OM DE FORSKJELLIGE ORDENE FOR "ALV": Som den oppmerksomme leser vil se ut i fra det over, er det flere enn ett Quenyansk ord for "Alv". Ordet som er brukt mest, innenfor rekkevidden til Tolkiens litteratur, er Quendë fl. Quendi. Dette ordet forbindes i det minste med ordet "å snakke" (quet-) og Tolkien spekulerte at disse ordene til slutt ble relatert via et veldig primitivt fundament KWE- som hadde å gjøre med muntlig tale (se WJ:391-392). Når alvene våknet ved Cuiviénensjøen, kalte de seg selv Quendi (eller på primitivt alvisk Kwendî), siden de i en lang stund ikke visste om andre snakkende skapninger. Til slutt fant Oromë dem under en stjerneklar himmel, og han ga dem et nytt navn på språket de selv hadde utviklet: Eldâi, ofte oversatt "Stjernefolk". Dette ordet dukket senere opp som Eldar (entall Elda) på Quenya. Mens uttrykket Eldar (Eldâi) opprinnelig var forbeholdt hele den alviske rasen, ble det senere brukt kun på alvene som takket ja til Valaenes invitasjon om å komme og bo i det Velsignede Riket i Aman og begynte på den Store Marsjen for å komme seg dit (uttrykket Eldar gjelder også for de som faktisk aldri kom seg til Aman, slike som Sindaene eller Gråalvene som ble i Beleriand). De som sa nei til invitasjonen ble kalt Avari, "Nektere", og derfor kan alle Alver (Quendi) bli delt igjen til Eldar og Avari. Bare den førstnevnte spiller en viktig rolle i Tolkiens fortellinger. Så i senere Quenya var situasjonen slik: Quendë fl. Quendi bestod som det eneste virkelige allsidige uttrykket for alle Alver av alle slag, men dette var teknisk sett et ord som for det meste ble brukt av Læremestrene, ikke et ord som ble brukt i dagligdags tale. De kjønnsbestemmende variantene av Quendë "Alv", det vil si maskulint quendu og feminint quendi, ville antageligvis bli brukt om du ville snakke om en spesiell alvisk kvinne i motsetning til en alvisk mann, eller omvendt: disse er ikke de vanlige ordene for Quenyansk "mann" og "kvinne" (de vanlige ordene er nér og nis, som antageligvis kan brukes om hvilken som helst rase, ikke bare om alver). Det vanlige, hverdagslige uttrykket for "Alv" var Elda, og faktumet at ordet teknisk sett ikke gjaldt alvene i de dunkle Avarske stammene som levde etsteds lang mot øst i Midgard var ikke et stort problem siden ingen av dem ble noensinne sett uansett. Angående forbindelsesordet Eldalië (som kombinerer Elda med lië "folk, folkeslag") skrev Tolkien at når en av alvene i Aman brukte dette ordet, "mente han uklart alle alverasene, selv om han sannsynligvis ikke tenkte på Avarene" (WJ:374). Gjennom øvelsen du finner i dette kurset har jeg brukt Elda heller enn Quendë som den standard oversettelsen av norsk "Alv", uten hensyn til dens spesielle betydning i Tolkiens mytologier. Som jeg sa i Introduksjonen, skyr jeg for det meste spesifikke henvendelser til Tolkiens mytologier og fortellinger i disse øvelsene.

ARTIKKELEN

Vi har plass til én ting til i denne leksjonen: artikkelen. En artikkel er, språkvitenskapelig sett, et sånt ord som engelsk "the" eller "a, an". På norsk har vi disse på slutten av ordet i stedet, som for eksempel artikkelen = the article på engelsk. Disse små ordene brukes i forbindelse med substantiver for å uttrykke forskjellige betydninger av for eksempel "en hest" vs. "hesten". Alle som er i stand til å lese denne teksten i det hele tatt vet hva forskjellen er, så det er ikke noe poeng i å gi en langdryg forklaring på dette. Kort sagt, viser "en hest" til en hest som ikke har blitt nevnt før, så du setter artikkelen "a" som en slags introduksjon: "Se, det er en hest der borte!" Du kan også bruke uttrykket "en hest" hvis du vil si noe som gjelder en hvilken som helst hest, som i "en hest er et dyr". Hvis du på den annen side sier "hesten", sikter det som regel til en bestemt hest. Derfor betegner hesten, arket eller jenta den bestemte artikkelen, mens en hest, et ark eller ei jente, som mangler dette "bestemte" aspektet, betegner ned ubestemte artikkelen.

Quenya er i det minste noe enklere enn engelsk på dette punktet. Quenya har bare én artikkel, som stemmer overens med den engelske bestemte artikkelen "the" (og siden det ikke er noen ubestemt artikkel den må skilles fra, kan vi enkelt og greit snakke om "artikkelen" når vi snakker om Quenya). Det Quenyanske ordet som samsvarer med engelsk "the" er i. For eksempel, har Namárië i eleni for "the stars (norsk stjernene)". Som det kan oppfattes fra det som står over, har ikke Quenya noe ord som har samme funksjon som engelsk "a, an" eller norsk "et, en, ei". Når man oversetter fra Quenya til engelsk eller norsk, må man derfor sette inn "a, an" eller "et, en, ei", respektivt, der hvor engelsk eller norsk grammatikk krever en ubestemt artikkel. Se for eksempel den berømte alviske hilsenen Elen síla lúmenn? omentielvo, "en stjerne skinner på timen vi møttes". Som vi ser, er det første ordet i den Quenyanske setningen bare elen "stjerne", uten noe som samsvarer med den norske ubestemte artikkelen "en" før det (eller noe annet sted i setningen, for den saks skyld). På Quenya er det umulig å se forskjellen mellom "en stjerne" og bare "stjerne"; begge er elen. Heldigvis er det ikke en stor forskjell å se uansett. Språk som arabisk, hebraisk eller gammelt gresk bruker et lignende system: det er en bestemt artikkel som passer med engelsk "the" eller norsk "-en, -et, -a" men ingenting som samsvarer med ubestemt artikkel "en, et, ei" (dette er også systemet esperanto bruker). Når alt kommer til alt, er fraværet til den bestemte artikkelen selv nok til å vise at et (vanlig) substantiv er ubestemt, så den ubestemte artikkelen er på en måte overflødig. Tolkien bestemte seg for å klare seg uten det i Quenya, så elever trenger bare å bekymre seg om i = "the" på engelsk, eller "-en, -et, -a" på norsk.

Tolkien binder noen ganger artikkelen sammen med det neste ordet med en bindestrek eller prikk: i-mar "jorda" (Fíriels Sang), i·coimas, "levebrødet" (PM:396). Men dette gjorde han ikke i LotR (vi har allerede sitert eksempelet i eleni "stjernene" i Namárië), og derfor kommer ikke vi til å gjøre det her heller.

Quenyas artikkel brukes vanligvis på samme måte som i engelsk. Likevel, regnes noen substantiver som ville kreve artikkelen i engelsk som ordentlige navn på Quenya, og derfor trenger de ikke artikkelen. For eksempel, oversettes setningen Anar caluva tielyanna "Solen vil skinne på din sti" (UT:22, 51); likevel er det ikke noen artikkel i den Quenyanske setningen. "Solen" blir ikke **i Anar, men bare Anar. Tydeligvis oppfattes Anar som et ordentlig navn, som angir kun ett himmellegeme, og du trenger ikke si "Anaren (i Anar)" noe mer enn en norsktalende person ville sagt "Marsen eller Jupiteren". Navnet til måne(n), Isil, oppfører seg utvilsomt på samme måte som Anar når det gjelder dette. Du kan legge merke til at begge ordene behandler som ordentlige navn i Silmarillion, kapittel 11: "Isil ble først laget og gjort rede, og steg først opp i stjernenes rike? Da steg Anar opp i herlighet, og solens første oppgang var som en veldig ild?"

Legg også merke til at foran et flertall som angir et helt folk (eller til og med en hel rase), brukes vanligvis ikke artikkelen. WJ:404 nevner et utsagn Valar valuvar "Valaenes vilje vil bli gjort" (eller mer bokstavelig *"Valaene vil bestemme"). Legg merke til at "Valaene" bare er Valar på Quenya, ikke i Valar. På samme måte har PM:395 lambë Quendion for "Språket til Alvene" og coimas Eldaron for "coimas [lembas[ til Alvene ? ikke **lambë i Quendion, **coimas i Eldaron. (Endingen ?on som er her, står for "til"; denne endingen bør ikke innvirke på om artikkelen er der eller ikke. I stedet for å oversette lambë Quendion til "Språket til Alvene" bør man oversette det til "Alvenes språk" for å det skal bli korrekt norsk.)

Sammenlign med denne anvendelsen Tolkiens bruk av "Mennesker" i fortellingene hans for å henvise til menneskerasen på denne måten: "Menneskene våknet i Hildórien den gang solen stod opp? Det lå et mørke over menneskenes hjerter? for menneskene var (sies det) i førstningen svært få?" (Silmarillion, kapittel 17.) Til sammenligning, ville "Mennene" vise til bare en tilfeldig gruppe med "Menn" eller mennesker, ikke den fullstendige rasen. Quenyanske flertall som angir hele folkeslag later til å oppføre seg på samme måten. I en Quenyansk tekst ville det sannsynligvis ikke være noen artikkel foran flertall som Valar, Eldar, Vanyar, Noldor, Lindar, Teleri, Atani etc. så lenge man mener hele rasen eller folket. Om du skal si "Alver er vakre" = Eldar nar vanyë bruker du ikke artikkelen. Men om du derimot skal si "Alvene er vakre", som om du skulle mene en bestemt gruppe alver, ikke hele rasen, ville du sagt i Eldar nar vanyë.

I poesi spesielt, faller artikkelen tilsynelatende ut uten noen spesiell grunn en gang iblant. Kanskje den utelukkes enkelt og greit på grunn av dikteriske overveielser. Tolkien oversatte den første linjen av Namárië, ai! laurië lantar lassi súrinen, til "Å! lik gull faller bladene?" ? selv om det ikke er noen i før lassi "blader" i den Quenyanske teksten. Markirya-diktet utelukker også artikkelen noen steder, hvis vi skal dømme ut i fra Tolkiens engelske oversettelse av det.

Sammendrag av Leksjon To: Det er en flertallsending ?li som vi ikke helt skjønner funksjonen av, så den lar vi ligge for nå. De normale flertallene dannes ved å legge til ?r til substantiver som slutter med en av vokalene -a, -i, -o, -u, pluss substantiver som slutter med ?ië. Hvis derimot substantivet slutter med ë (unntatt som en del av ?ië, selvfølgelig) er flertallsendingen vanligvis ?i (setter seg i stedet til den opprinnelige avsluttende ); vokaler som ender på konsonanter danner også flertallet deres med ?i. Quenyas bestemte artikkel, som samsvarer med engelsk "the" og norsk "stolen, korset, jenta" er i; det er ikke noen ubestemt artikkel som i engelsk "a, an" eller norsk "en, et, ei".

ORDFORRÅD

Vedrørende Frodo som hører Galadriel synge Namárië, sier LotR at "alviske ord holdt seg fast i hans minne". Dette kan være en tanke som skaper velvære blant studenter som prøver å huske Quenyansk ordforråd. I de ordentlige leksjonene kommer jeg vanligvis til å nevne noen få ord, mens jeg diskuterer forskjellige aspekter av Quenya ? men i øvelsene, kommer jeg bare til å bruke ord fra "ordforråd" listene som heretter legges til på slutten av hver leksjon. Derfor er dette alt studenten ventes å omhyggelig huske på (mens du gjør oppgavene i de neste leksjonene, kommer du også til å trenge ordforrådet som er gitt deg tidligere). Jeg kommer til å gi deg tolv nye ord i hver leksjon: et passende antall, siden Tolkiens Alver foretrakk å telle i tolv heller enn i ti som vi gjør. En samlet liste av alt ordforrådet legges også ut etter hvert.

minë "en" (fra nå av, kommer jeg til å gi deg et nytt tall i hver leksjon)

Anar "Sol(en)"

Isil "(Måne(n)

ar "og" (et heller nyttig ord som tillater oss å hate to øvelser i én? oversett "Solen og Månen", for eksempel?)

Elda "Alv"

lië "folk" (som et helt "folkeslag" eller til og med rase, som i Eldalië = Alvefolket).

vendë "jomfru" (på gammelquenya wendë)

rocco "hest" (spesielt "rask hest for ridning", ifølge Letters:382)

aran "konge"

tári "dronning"

tasar "piletre" (etter dets utseende kunne dette vært flertallet av **tasa, men det finnes ikke noe slikt ord, og ?r er her en del av det grunnleggende ordet og er ikke en ending. Dette ordet dukker opp, sammenbundet, i LotR ? Treskjeggs sang "i piletreengene i Tasarinan [piletredal] gikk jeg om våren?")

nu "under"

OPPGAVER

1. Oversett til norsk:

A. Roccor - hester

B. Aran (to mulige norske oversettelser!)

C. I rocco.

D. I roccor.

E. Arani.

F. Minë lië nu minë aran.

G. I aran ar i tári.

H. Vendi.

2. Oversett til Quenya:

I. Piletrær.

J. Alver.

K. Kongene.

L. Folk (flertall).

M. Hesten under piletreet.

N. En jomfru og en dronning.

O. Dronningen og jomfruene.

P. Solen og Månen (Jeg lovde deg den?)

 

FASIT

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1.

A. Hester

B. Enten bare "konge", eller "en konge" med ubestemt artikkel, det kommer an på hvilken norsk grammatikk det andre innholdet i setningen inneholder.

C. Hesten

D. Hestene

E. Konger

F. Ett folk under én konge.

G. Kongen og Dronningen.

H. Jomfruer

2.

I. Tasari

J. Eldar

K. I arani

L. Lier

M. I rocco nu i tasar.

N. Vendë ar tári.

O. I tári ar i vendi.

P. Anar ar Isil (Sannsynligvis ikke i Anar ar i Isil, siden disse ordene som angir disse himmelske legemene later til å telle som ordentlige navn som ikke trenger noen bestemt artikkel på Quenya)

Last ned leksjon 1-5
Last ned leksjon 6-10
Last ned leksjon 11-15
Last ned leksjon 16-20
Last ned alle leksjonene

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.