Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Quenya kurs

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley og Treiss Waterflott

Leksjon 3
  1. Introduksjon
  2. Leksjon 1
  3. Leksjon 2
  4. Leksjon 4
  5. Leksjon 5
  6. Leksjon 6
  7. Leksjon 7
  8. Leksjon 8
  9. Leksjon 9
  10. Leksjon 10
  11. Leksjon 11
  12. Leksjon 12
  13. Leksjon 13
  14. Leksjon 14
  15. Leksjon 15
  16. Leksjon 16
  17. Leksjon 17
  18. Leksjon 18
  19. Leksjon 19
  20. Leksjon 20

Leksjon 3

Oversatt av
Eivind (Dhéanor) Riley

Dobbelt antall. Stammeforandring.

Dobbelt antall

De forrige leksjonene dekket to flertallsformer på Quenya: det noe mystiske "kollektive flertallet" ?li, og det "vanlige" flertallet med enten -r eller ?i (som for det meste kommer an på åssen ordet ser ut). På samme måte som noen "ekte" språk, har også Quenya en dobbel form, som ikke har noen direkte motpart i engelsk. Doble nummer viser til to ting, et par ting. Todelingen dannes med en av to endinger: -u eller ?t.

Med den oppdiktede tidslinjen Tolkien innbilte seg, hadde disse to endingene noe forskjellige betydninger, og derfor kunne de ikke ombyttes helt. En fotnote i Letters:427 gir oss noe informasjon angående dette. Endingen ?u (fra primitivt alvisk ?û) ble opprinnelig brukt i tilfellet av naturlige par, om ting eller personer som på en eller annen måte hører sammen som et logisk par. For eksempel, har ordet "leppe" (ifølge VT39:9, 11) dobbeltformen peu "lepper", som angir en persons par med lepper (og ikke, for eksempel, en persons øvre leppe og en annen persons nedre leppe, som bare ville være to lepper og ikke et naturlig par). Substantivet veru, som betyr "gift par" eller "kone og mann", har dobbeltform; i dette tilfellet er det ikke noen korresponderende entalls "ektefelle" (men vi har verno "ektemann" og vessë "kone" fra den samme roten; se LR:352). Substantivet alda "tre" dukker opp i dobbeltform med en referanse, ikke et tilfeldig par med trær, men de To Trær i Valinor: Aldu.

Legg merke til at hvis endingen ?u legges til et substantiv som slutter på en vokal, blir denne vokalen fjernet: derfor er dobbeltformen av alda aldu heller enn **aldau ? selv om det virker som at et ord som er sitert i PM:138, som gjengir et utkast av tilleggene i LotR Tilleggene, antyder at Tolkien seriøst vurderte å bruke den sistnevnte formen i en liten stund. Det finnes også en gammel kilde som bruker Aldaru, som antageligvis dannes ved å legge til dobbeltendingen ?u til det normale flertallet aldar "trær", men dette er tilsynelatende et av Tolkiens tidlige eksperimenter som sannsynligvis var langt gamle når han skrev LotR. I dobbeltformen peu, bytter visstnok ikke den avsluttende vokalen i "leppe" plass med dobbeltendingen ?u. Imidlertid menes Quenyas å stamme fra peñû (VT39:9) ? så e-en i peu var opprinnelig ikke avsluttende.

Når det gjelder den andre dobbeltendingen, -t, angir det ifølge Letters:427 et gammelt element ata. Tolkien bemerket at dette var opprinnelig "helt og holdent numerisk"; det slekter absolutt på det Quenyanske ordet for numerisk "to", atta. Med "helt og holdent numerisk" mente Tolkien tydeligvis at dobbeltform ?t brukes bare i ting som bare tilfeldigvis var satt i sammenheng. For eksempel, ciryat som dobbeltformen av cirya "skip" kan bety hvilke som helst skip; ciryat ville bare bli brukt som en slags forkortelse av uttrykket atta ciryar, "to skip". Likevel, bemerket Tolkien at "på senere Quenya", var dobbeltformene "bare vanlige når det ble referert til naturlige par". Nøyaktig hva Tolkien mente med "senere" Quenya kan ikke avgjøres; det kan referere til Quenya som et rituelt språk i Midgard heller enn morsmålet til Eldaene i Valinor. Uansett, må det Tredje Tidevervs Quenya som vi sikter til i dette kurset inkluderes når Tolkien snakker om "senere" Quenya, så her følger vi regelen som sier at enhver dobbeltform må referere til et slags naturlig eller logisk par, ikke to ting som tilfeldigvis er satt sammen. Med andre ord, kom dobbeltformen i ?t til å få akkurat den samme "betydningen" som dobbeltformen i ?u. En dobbeltform som ciryat "2 skip" (Merkelig nok stavet "ciriat" i Letters:427, kanskje en skrivefeil) ville ikke brukes i senere Quenya i sammenheng med to hvilke som helst skip, men bare to skip som på en eller annen måte formet et par ? som to søsterskip. Hvis du bare vil referere til to skip som ikke på noen måte danner et naturlig eller logisk par, som to skip som tilfeldigvis blir sett sammen, skal du ikke bruke dobbeltformen men enkelt og greit numerisk atta "to" ? derfor atta ciryar.

Siden de to endingene ?t og ?u kom til å få den samme betydningen, trengs det en regel som bestemmer når man skal bruke hvilken. Hvilken ending som skal brukes kan antagelig konkluderes fra selve ordets utseende (akkurat som ordets utseende vanligvis bestemmer om flertallsendingen skal være ?i eller ?r). I Letters:427 bemerket Tolkien at "valget mellom t og u ble bestemt av velklang", altså av hva som hørtes bra ut ? han la til et eksempel at ?u foretrekkes foran ?t hvis ordet som skal motta dobbeltending allerede inneholder en t eller den lignende lyden d. Derfor er dobbeltformen av alda aldu heller enn **aldat. Det virker som når det gjelder senere Quenya, er ?t førstevalget som en dobbeltending, men hvis substantivet det skal settes på allerede inneholder t eller d, går du for ?u i stedet (husk at denne endingen setter seg i stedet for alle endelige vokaler). Dobbeltformene Tolkien listet opp i Plotz? Brev, ciryat "et par skip" og lasset "et par blader" (formet av cirya "skip" og lassë "løv") bekrefter at ord uten t eller d får dobbeltendingen ?t. Kanskje endingen ?u ble foretrukket der hvor substantivene sluttet på en konsonant, siden ?t ikke kunne bli lagt direkte på et slik ord uten å danne en konsonantgruppe som Quenyas fonologi ikke tillater; dessverre har vi ingen eksempler. (Om endingen ?t skal brukes uansett, ville det sannsynligvis settes inn en vokal foran den, som gjør det til en lenger ending ? sannsynligvis ?et. Vi skyr dette lille problemet i oppgavene under, siden ingen egentlig vet svaret.

Det er likevel klart at Quenya har en viss mengde med gamle dobbeltformer som ikke følger regelen som sier at endingen vanligvis er ?t, eller ?u hvis det er en d eller t i ordet som den skal legges til. Eksemplene veru "ektepar" og peu "lepper, par med lepper" bevis på dette; det er ingen t eller d her, men endingen er fortsatt ?u heller enn ?t. Antageligvis er disse "stivnete" dobbeltformer som gjenspeiler det gamle systemet hvor ?u bare anga et naturlig eller logisk par. Eksempelet peu "(par med) lepper" antyder at ?u brukes når kroppsdeler omtales i par, sånn som øyner, armer, ben. Den andre endingen ?t kan likevel brukes om visse andre endinger trenger seg inn før selve dobbeltendingen; vi kommer tilbake til dette i en senere leksjon.) Ordet for "arm" er ranco; dobbeltformen som angir en persons par med armer er ikke bekreftet, men jeg gjetter på at det ville vært rancu. Ordsammensetningen hendumaica "skarpøyet" som er nevnt i WJ:337 kan blande inn dobbeltformen hendu "(par med) øyer". Quenyas ord for "øye" kjennes som hen, eller hend- før en ending (Etymologiene nevner bare vanlig flertall hendi "øyer", LR:364). I tilfellet til dette ordet skal dobbeltendingen være ?u heller enn ?t uansett, siden det er en d i hend-. Ordet for "fot", fál, har sannsynligvis dobbeltformen talu (angående forkortelsen av vokalen, se under).

STAMMEFORANDRING

Dette er et emne vi må vie noen avsnitt til, siden vi ikke har klart å legge det til side fullstendig til og med på et så tidlig stadium av kurset. Jeg kommer til å gå inn i noe detalj her, men elever kan stole på at de ikke ventes å huske alle ordene og eksemplene under; bare prøv å få en følelse om hva stammeforandringene er om.

Quenyas ord forandrer form av og til når du legger til en ending til det. To slike ord ble nevnt over. Om du legger til en ending til tál "fot", for eksempel ?i for flertall eller ?u for dobbeltform, blir den lange vokalen á kortet ned til a. Så flertallsformen "føtter" er tali heller enn **táli, og dobbeltformen "et par føtter" er talu heller enn **tálu. I et slikt tilfelle, kan man si at tál "for" har stammen tal-. På samme måten har ordet hen "øye" stammen hend-, siden dets flertall er hendi og ikke bare **heni. "Stammen" dukker ikke opp alene, men det er formen du legger til endinger til. Når jeg legger frem en glose, kommer jeg til å bemerke slik stammeforandring ved å liste opp den uavhengige formen først, etterfulgt av en parentetisk "stammeform" med en bindestrek der hvor endingen skal settes på, for eksempel tál (tal-) "fot", hen (hend-) "øye".

I tilfellet til tál vs. tal-, er forandringen antagelig der fordi vokalene ofte ble forlenget i ord med bare en stavelse, men når det ordet fikk endinger måtte ordet selvfølgelig få mer enn én stavelse og derfor forekom ikke forlengingen (et annet eksempel på det samme virker som å være nér "mann" vs. flertall neri "menn", MR:213:LR354). Opprinnelig var vokalen kort i alle former. Det er vanligvis sant at stammeformen viser oss hvordan ordet så ut på et tidligere stadium i den lange språkvitenskapelige utviklingen Tolkien fantaserte seg fram til i stor detalj. Hen "øye" med dets stammeform hend- gjenspeiler det primitive "fundamentet" KHEN-D-E som det til sist er tatt fra (LR:364). Quenya kunne ikke ha ?nd på slutten av ord og forenklet det til ?n når ordet står alene (derfor står hen på en måte for den umulige "fulle" formen hend), men før en endingen var ikke gruppen -nd- avsluttende og kunne derfor faktisk dukke opp. Stammeforandring har veldig ofte med grupper eller lyder som ikke er tillatt på slutten av ord, men som kan dukke opp annetsteds. Se for eksempel et ord som talan "gulv": flertallet er ikke **talani som vi skulle tro, men talami. Stammen er talam- pga. formen dens i det primitive alviske rotordet: TALAM (LR:390). Mens Quenya utviklet seg fra primitivt alvisk, kom det en regel som sa at bare noen få konsonanter var tillatt på slutten av ord, og m var ikke en av dem. Den nærmeste "tillatelige" konsontaten var n, og derfor ble det gamle ordet talam forandret til talan ? men i flertallsformen talami (og andre former som la til endinger til ordet), var ikke m-en avsluttende og derfor forble den uforandret. Et annet lignende tilfelle er filit "liten fugl", som har stammen filic- (for eksempel flertall filici "små fugler"): det primitive rotordet var PHILIK (LR:381), men Quenya tillot ikke ?k på slutten av ord, så i den posisjonen ble det til ?t. Når det ikke var avsluttende, forble det k (staves c her)

I noen tilfeller det "uavhengige" formen en forenklet eller forkortet form for et ord, mens stammeformen gjenspeiler den fulle formen. For eksempel, tenkte så vidt man kan se Tolkien seg at ordet merendë "fest, høytid" ofte ble forkortet til meren, men stammeformen er fortsatt merend- (LR:372). Derfor er flertallet av meren merendi, ikke **mereni. Når det står alene, blir vanligvis ordet nissë "kvinne" redusert til nis (eller nís med en forlenget vokal), men den doble S-en vedblir før endinger: derfor er flertallet "kvinner" nissi (LR:377, MR:213). Et lignende tilfelle er Silmarillë, navnet til en av de legendariske edelstenene som Fëanor skapte; dette forkortes vanligvis til Silmaril, men før endinger bevares den doble L-en i den fulle formen (Silmarill-); derfor er flertallet alltid Silmarilli. Når det gjelder sammensatte ord, altså ord som er satt sammen fra flere andre ord, reduseres ofte det andre elementet i sammensetningen, men en fullere form kan dukke opp før en ending. For eksempel blander substantivet Sindel "Gråalv" (WJ:384) inn el som en forkortet versjon av Elda "Alv". Flertallet av Sindel er ikke **Sindeli, men Sindeldi, som ivaretar gruppen ld- som du finner i Elda. (Siden den avsluttende ?a blir borte i sammensetningen, kan vi ikke få flertallet **Sindeldar.)

I noen tilfeller trekkes ordet sammen når du legger til endinger til det. I slike tilfeller gjenspeiler ikke stammeformen den eldre og fullere formen av ordet. Slik sammentrekning forekommer ofte i tostavelses ord som inneholder to like vokaler. For eksempel blir feren "bøketre" redusert til fern- før en ending, f. eks flertalls ferni i stedet for **fereni. WJ:416 gir på samme måte uttrykk for at laman "dyr" kan reduseres til lamn- før en ending, derfor for eksempel lamni som flertall for "dyr", selv om den ureduserte formen lamani også ble brukt. Av og til lider de sammentrukne formene enda mer forandring når de sammenlignes med de ureduserte formene; som flertallet for seler "søster" skulle vi tro at **selri var riktig, men siden lr ikke er en tillatt konsonantgruppe på Quenya, forandres det til ll ? flertallet "søstre" blir da selli (konferer med Etymologiene, innlegg THEL-, THELES-).

En annen form for stammeforandring er veldig fattigslig bekreftet når det gjelder substantiver, men det er noe som hinter til at avsluttende vokaler i noen ord skal forandres når en ending blir lagt til. På Quenya kommer de avsluttende vokalene ?o og noen ganger fra ?u og ?i på primitivt alvisk. En eller annen gang i den språklige utviklingen ble opprinnelig kort ?i til ?e når vokalen var avsluttende; på samme måte ble opprinnelig kort ?u til ?o. For eksempel ble det primitive ordet tundu "ås, kolle" til tundo på Quenya (LR:395). Men siden denne forandringen bare ble sånn når vokalen var avsluttende, er det mulig at dens opprinnelige kvalitet ville bevares før en ending. Flertallet "åser/koller" kan fint være tundur heller enn tundor, selv om ingen av formene er bekreftet. Ifølge SD:415 har det Quenyanske substantivet lómë "stammen" lómi-, som øyensynlig betyr at den endelige vokalen forandrer seg til -i- hvis du legger til en ending etter den. For eksempel, hvis du legger til dobbeltendingen ?t til lomë (for å si "et par netter") blir det antagelig til lómit heller enn lómet. Dette er fordi lómë kommer fra primitivt alvisk dômi (LR:354), og ?i ble bare til ?e når den var avsluttende. Enkelte tror at visse ord i Namárie, lírinen og súrinen, er bekreftede eksempler på dette fenomenet: dette er former av lírë "sang" og súrë "vind" (den sistnevnte er selv bekreftet i MC:222; hva endingen ?nen som er i lírinen og súrinen betyr skal vi diskutere i en senere leksjon). Hvis dette ordet opprinnelig endte med en ?i og kun senere ble til (og bare når den var avsluttende), kan det forklare hvorfor tilsynelatende blir til -i- før en ending i dette ordet. Vi ville da ha sagt at súrë har stammen súri-.

Det later til å være en lignende forandring som omfatter den endelige vokalen ?o, som i noen tilfeller stammer fra avsluttende ?u i primitivt alvisk; igjen kan den primitive kvaliteten av vokalen gjenopplives om en ending legges til den. Det sies for eksempel at rusco "rev" har stammen ruscu-, så om vi legger til dobbeltendingen for å snakke om "et par rever", burde resultatet antageligvis bli ruscut heller enn ruscot. Dog er det ingen vid behandling av dette fenomenet i Tolkiens utgitte tekster; faktisk er uttalelsene i SD:415 og VT:41:10 som sier at lómë og rusco har stammene lómi-, ruscu- det nærmeste vi kommer en tydelig henvisning til det.

Studenten bør dog ikke fortvile og tro at det er vanlig at all slags merkelige ting skjer hele tiden når du legger en ending til et Quenyansk ord, og at det er et stort potensial for å gjøre flaue feil (eller i det minste veldig mye ekstra ting å huske på). De fleste Quenyanske ord "oppfører seg bra", uten noen spesiell "stammeform" å huske på; du bare legger til endingen og det var det. Der hvor jeg vet at det finnes en bestemt stammeform (eller hvor jeg har en god grunn til å tro det er en), vil jeg så klart si fra om dette når jeg først legger fram dette ordet, om det er relevant for øvelsene.

Sammendrag av Leksjon Tre: I tillegg til flertallsformene, har Quenya også et dobbeltnummer som brukes om par med ting som danner et slags logisk eller naturlig par. (Vi må anta at to ting som bare var satt sammen tilfeldig ville blitt angitt av et normalt flertall i forbindelse med numerisk atta "to".) Flertallet formes med en ut av to endinger: -t eller ?u (den sistnevnte bytter plass med endelige vokaler; dobbeltformen av alda "tre" er derfor aldu heller enn aldau). Det man helst velger er antageligvis ?t, men om ordet som det skal legges ending til allerede inneholder en t eller d, foretrekkes den alternative endingen ?u i stedet (pga. velklangen ? eller om du vil, for å unngå å "overbefolke" ordet med t-er eller lignende lyder!) det virker likevel som det er en viss mengde med gamle, "stivnete" dobbeltformer som slutter på ?u selv om det ikke er noen d eller t i ordet, sånn som veru "gift par" og peu "par med lepper". Det siste eksemplet kan ymte om at alle kroppsdeler som dukker opp i par angis av dobbeltformer med ?u heller enn ?t, uten å bry seg om åssen ordet ser ut (selv om endingen ?t åpenbart foretrekkes om andre endinger trenger seg inn før selve dobbeltendingen; mer om dette senere).

En god del Quenyanske ord forandrer seg når endinger legges til dem, for eksempel talan "gulv" som omdanner seg til talam- i flertallsformen talami. Vi kaller derfor talam- for stammeformen av talan. På samme måte dukker de endelige vokalene ?o og opp som -u- og -i- respektivt, hvis noen endinger legges til; derfor har lómë "natt" stammen lómi-. Stammeformen gir ofte gjenlyd for ordenes eldre form (lyder eller kombinasjoner som ikke overlevde på slutten av et ord som ble bevart var ikke endelige), selv om stammeformen også kan stå for en forkortelse.

 

ORDFORRÅD

atta "to"

hen (hend-) "øye"

ranco "arm"

ando "port, grind"

cirya "skip"

aiwë "fugl"

talan (talam-) "gulv"

nér (ner-) "mann" (voksen mann av hvilken som helst rase ? alvisk, dødelig eller noe annet)

nís (niss-) "kvinne" (på samme måte: voksen kvinne av hvilken som helst rase)

sar (sard-) "stein" (en liten stein ? ikke "stein" som en substans eller et materiale)

alda "tre" (et tre)

oron (oront-) "fjell"

OPPGAVER

1. Oversett til norsk:

A. Hendu

B. Atta hendi (og svar på: hva er forskjellen på dette og hendu over?)

C. Aldu

D. Atta aldar (og svar på igjen: hva er forskjellen på dette og Aldu over?)

E. Minë nér ar minë nís.

F. I sardi.

G. Talami.

H. Oronti.

2. Oversett til Quenya:

I. To skip (to hvilke som helst skip som tilfeldigvis sees sammen)

J. To skip (som er søsterskip)

K. Armer (de to armene til en person)

L. To fjell (i nærheten av hverandre: Twin Peaks, om du vil ? bruk dobbeltform)

M. Dobbel port (bruk dobbeltform)

N. To fugler (som er blitt til et par)

O. To fugler (to hvilke som helst fugler)

P. Menn og kvinner.

FASIT:

1.

A. (To) øyne, (naturlig par med) øyne.

B. To øyne (= atta hendi, angir "to øyne" som bare tilfeldigvis omtales sammen, sin de to øynene til to forskjellige personer, et øye fra hver. Dobbeltformen hendu på den annen side, angir et naturlig par med øyne.)

C. To trær.

D. To trær (= atta aldar, som angir to hvilke som helst trær. Aldu på den annen side, angir to nært beslektede trær, som de To Trær i Valinor i Tolkiens mytologier.)

E. Én mann og én kvinne.

F. Steinene.

G. Gulv. (Flertall)

H. Fjell (Flertall)

2.

I. Atta ciryar.

J. Ciryat.

K. Rancu (om eksempelet peu "par med lepper" er nok, brukes alltid dobbeltendingen ?u heller enn ?t når det gjelder kroppsdeler som dukker opp i par, selv om det ikke er noen d eller t i substantivet)

L. Orontu (Siden oron "fjell" har stamen oront-, dukker det opp en t i ordet, og dobbeltendingen blir ?u heller enn ?t)

M. Andu (-u ending heller enn ?t på grunn av d-en som er i dette ordet)

N. Aiwet.

O. Atta aiwi.

P. Neri ar nissi.

 

 

Last ned leksjon 1-5
Last ned leksjon 6-10
Last ned leksjon 11-15
Last ned leksjon 16-20
Last ned alle leksjonene

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.