Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Quenya kurs

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley og Treiss Waterflott

Leksjon 4
  1. Introduksjon
  2. Leksjon 1
  3. Leksjon 2
  4. Leksjon 3
  5. Leksjon 5
  6. Leksjon 6
  7. Leksjon 7
  8. Leksjon 8
  9. Leksjon 9
  10. Leksjon 10
  11. Leksjon 11
  12. Leksjon 12
  13. Leksjon 13
  14. Leksjon 14
  15. Leksjon 15
  16. Leksjon 16
  17. Leksjon 17
  18. Leksjon 18
  19. Leksjon 19
  20. Leksjon 20

Leksjon 4

Oversatt av
Eivind (Dhéanor) Riley

Adjektivet. Bindeordet. Adjektivisk overensstemmelse i tall.

Ethvert språks ordforråd kan deles i forskjellige ordklasse ? forskjellige deler av talen. Tolkiens språk ble konstruert til å "definitivt være med europeisk stil og struktur" (Letters:175), så delene av talen som de inneholder er ikke veldige eksotiske, men burde falle ganske naturlig inn for et amerikansk eller engelsk skolebarn. Vi har allerede nevnt substantivene, som forenklet betyr ord som angir ting. Nå skal vi bevege oss videre til adjektivene.

Adjektiver er ord som har å beskrive som sin funksjon. Hvis du vil si at noe eller noen har en spesiell egenskap, finner du som regel et adjektiv som passer. I en setning som huset er rødt, er ordet "rødt" et adjektiv. Det beskriver huset. Det er adjektiver for alle slags egenskaper, veldig formålstjenlig om du vil si at noe eller noen er pene, små, hellige, blå, rare, råtne, vakre, tynne, kvalme, høye, vidunderlige, ubehagelige eller hva nå enn situasjonen skulle kreve.

Man skiller ofte mellom to forskjellige måter man kan bruke et adjektiv på:

1: Du kan slå det sammen med substantiv som det da beskriver, som resulterer i fraser som høye menn eller den røde boka. Slike fraser kan så settes inn i en full setning, som høye menn skremmer meg eller den røde boka er min, hvor ordene høye, røde gir ekstra informasjon om deres partnere substantivene. Dette kalles å bruke adjektivet attributivt. Egenskapen det spørres om blir angitt som egenskapen til substantivet (høye menn ? OK, da vet vi akkurat hva slags menn det snakkes om her, de høye mennene, og høyheten deres er "egenskapen" deres).

2: Men du kan også skrive setninger hvor hele poenget er at noe eller noen har en spesifikk egenskap. Du går ikke bare ut i fra høyheten som når du snakker om høye menn ? de vil si at mennene er høye, det er det du prøver å lede frem til. Dette kalles å bruke et adjektiv predikativt: Du velger noe/noen du vil si noe om, som mennene i dette tilfellet, og så legger du til et adjektiv som forteller hva egenskapen til det/han/henne/de/osv er. Adjektivet kalles da for predikativet i setningen.

Som den oppmerksomme leser allerede vil ha gjettet fra eksemplene over, er det en forvikling til: du sier ikke bare mennene høye, men mennene er høye. Setninger som mennene høye kan gå an i ganske mange språk (og Quenya kan til og med være et av dem), men på norsk må du smette inn et ord som er før adjektivet når du bruker det som et predikativ: boka er rød. Mennene er høye. "er" legger egentlig ikke til noen spesiell betydning her (det er en grunn til hvorfor så mange språk klarer seg uten et ord som hjelper til på samme måte!), men det brukes til å "forene" adjektivet med ordene som forteller oss hva vi faktisk snakker om her ? som boka eller mennene i dette tilfellet. Derfor kalles "er" for et bindeord, eller kopula. I setninger som gull er vakkert, jeg er smart eller steiner er harde, kan man skjønne hovedfunksjonen til bindeordet er enkelt å greit å koble sammen adjektivene vakker, smart, hard med ting(ene) eller person(ene) vi snakker om: gull, jeg, steiner. Bindeordet er en hel del av predikativet i setningen. Dette er en av de viktigste konstruksjonene norsktalere så vel som engelsktalere har til rådighet når de vil si at X har egenskapen Y.

Vel, la oss gå over til Quenya. Når de sammenlignes med overfloden av former et substantiv kan ha, har Quenyanske adjektiver ganske begrenset med former. Det store flertallet av Quenyas adjektiver ender på en av de to vokalene ?a eller . Den siste endingen er mindre vanlig og dukker vanligvis opp i fargeadjektiver: Ninquë "hvit", morë "svart", carnë "rød", varnë "brun" etc. Når et adjektiv ikke slutter på ?a eller , ender det praktisk talt alltid med ?in, for eksempel firin "død", hwarin "kroket, skjev", melin "kjær, dyrebar" eller latin "åpen, fri, klart (om land)". (Kanskje skal alle adjektivene med ?in bli sett på som fortkortede former for full forms ?ina.) Adjektiver som ikke slutter på enten ?a, eller ?in er ekstremt sjeldne; det er i det minste teren "tynn, spinkel" ? men til og med dette adjektivet har en lengre form med (terenë).

Adjektiver med ?a er uten tvil den mest vanlige typen. Den avsluttende vokalen ?a kan dukke opp alene, som i lára "flat", men den er ofte en del av en lengre adjektivisk ending som ?wa, -na (variant ?da) ?ima eller ya. Eksempler: helwa "(matt) blå", harna "såret", melda "elsket, kjær", melima "lett å elske", vanya "vakker". Ordet Quenya selv kommer fra et ya-adjektiv som betyr "Alvisk, Quendisk", selv om Tolkien bestemte at det kom til å bli brukt kun som et Høyalvisk språk (Letters:176, WJ:360-361, 374).

På Quenya som på norsk, kan et adjektiv kombineres direkte med et substantiv, så det beskriver det. Vi har mange bekreftede eksempler på adjektiver som blir brukt slik attributivt; for eksempel frasene lintë yuldar "hurtig trekk" (Namárië), luini tellumar "blåe hvelvinger" (prosastil Namárië), fana cirya "et hvitt skip" (Markirya), quantë tengwi "fulle tegn" (et tegn som ble brukt av tidlige alviske språkvitere; vi trenger ikke diskutere dets eksakte mening her; se VT39:5). I disse eksemplene er ordrekkefølgen den samme som på norsk: adjektiv + substantiv. Dette er visstnok den vanlige, foretrukne rekkefølgen. På Quenya er det likevel også lovlig å sette på adjektivet etter substantivet. For eksempel, har Markirya anar púrëa for "en sløret sol", bokstavelig "(en) sol sløret", og i LR:47 finner vi mallë téra, bokstavelig "vei rett" for "en rett vei" (se LR:43). Kanskje brukes denne ordrekkefølgen om du vil understreke adjektivet: innholdet i LR:47 antyder at dette er en rett vei som satt opp mot en svinget en. Likevel kan å la adjektivet følge etter substantivet være den vanlige ordrekkefølgen når en adjektivisk "tittel" brukes i samsvar med et ordentlig navn: i UT:305 (317) finner vi Elendil Voronda for "Elendil den Trofaste" (vel, det vi finner i UT:305 er egentlig Elendil Vorondo, fordi frasen er bøyd; vi kommer tilbake til endingen ?o som vi ser her i en senere leksjon). Formodentlig kan du også bruke den mer normale ordrekkefølgen og si voronda Elendil, men det ? tipper jeg ? ville være en mer "vanlig" henvisning til "trofaste Elendil", ikke i betydningen "Elendil den Trofaste" med adjektivet brukt som en tittel. Legg merke til at Quenya, i motsetning til norsk, ikke setter inn artikkelen før adjektivet som brukes som en tittel (ikke **Elendil i Voronda, i det minste ikke nødvendigvis).

Men hva om du skal bruke adjektiver som predikativer, som "rød" er predikativet i setningen "boka er rød"? (Kontraster den attributive bruken av adjektivet i en setning som "en rød bok".) Adjektivet vanwa "tapt" brukes predikativt i Namárië: Vanwa ná? "tapt er? Valimar" (et sted i det Velsignede Rike som Galadriel trodde hun aldri skulle få se igjen). Setningen forteller oss at det Quenyanske bindeordet "er" har formen . Flertall for "er" virker som å være nar, bekreftet i en tidlig versjon av Namárië som er tatt opp på bånd av Tolkien (se Jim Allans An Introduction to Elvish, s. 5). Det er generelt antatt at disse bindeordene brukes som på engelsk, for eksempel slik:

I parma ná carnë. "The book is red." (boka er rød)

Ulundo ná úmëa. "A monster is evil." (et monster er ondt)

I neri nar hallë. "The men are tall." (mennene er høye)

I en tidligere utgave av denne versjonen, utgitt desember 2000, la jeg inn en advarsel her:

Jeg bør likevel legge til at pga den ekstreme mangelen på eksempler, kan vi ikke være sikre på hva det foretrukne ordet er. Fra eksempelet vanwa ná? Valimar "tapt er? Valimar" i Namárië kan man si at skal følge adjektivet, slik at "boken er rød" heller burde være i parma carnë ná, "boken rød er". Det ville vært interessant å vite om "er" fortsatt ville følge vanwa "tapt" om vi satte Valimar foran i setningen; ville "Valimar er tapt" være Valimar ná vanwa, som på norsk, eller ville det vært Valimar vanwa ná? I eksemplene over og øvelsene under har jeg organisert setningene ved å bruke den "norske" ordrekkefølgen, men Tolkien kan ha hatt noe mer eksotisk i gjære. Det er ikke mulig å vite mer før mer materiale utgis.

Jeg reviderte denne leksjonen i november 2001, og sommeren dette året ble endelig et par flere eksemplarer av ordet "er" i bruk utgitt. Det virker som det er en tendens til å sette på slutten av setningen, som i eksempelet lá caritas?alasaila ná (bokstavelig, "ikke til å gjøre det uklokt er" ? VT42:34). Men den samme artikkelen som gir oss denne formelen, inneholder også "A ná calima lá B" (bokstavelig, "A er strålende forbi B) som den Quenyanske måten å uttrykke "A er mer strålende enn B" på (VT42:32). Legg merke til at denne formelen bruker en ordrekkefølge som er lik den norske, med "er" før heller enn etter calima "strålende, klar". Så det virker som setningene som i parma ná carnë, som ord for ord samsvarer med norsk "boken er rød", kan være mulige allikevel. Derfor har jeg ikke revidert noen av eksemplene eller oppgavene i dette kurset, som alle bruker den "norske" ordrekkefølgen når det gjelder bindeordet . Likevel virker det som at rekkefølgen i parma carnë ná "boken rød er" er et helt gyldig alternativ, og Tolkien kan til og med ha ment at dette var den vanlige ordrekkefølgen. Vi må fortsatt vente på flere eksempler.

[Ny oppdatering, januar 2002: denne måneden ble faktisk noen nye eksempler utgitt. Det virker som at ordrekkefølgen faktisk bare er en smakssak. Eksempelet elyë na manna "Du er velsignet" (alternativt "Eder er velsignet") fra VT43:26 bruker en norsk ordrekkefølge, og bindeordet "er" dukker opp i kortformen na heller enn . Jeg har likevel beholdt i øvelsene i dette kurset, for det meste for klarhetens sak: ordet na har flere andre, ganske uttrykkelige betydninger. Men kanskje foretrekkes kortformen na- konsistent når en ending skal legges til: konferer flertallsformen nar "er". Selvfølgelig, kan den ubekreftete formen nár være like gyldig, for alt jeg vet.]

I Fíriels Sang (en tekst fra før LotR), dukker ordet "er" opp som ye heller enn eller na, som i írima ye Númenor "vidunderlig er Númenor" (LR:72). Både Qenya Leksikon (QL:64) og Etymologiene (LR:374) peker likevel til i stedet, og i Namarië får vi ordet bekreftet i en faktisk tekst. Etym og QL er tidligere enn Fíriels Sang, men Namarië er senere, så det virker som at ye bare var et forbigående eksperiment i Tolkiens utvikling av Quenya. I Fíriels Sang ser vi også en ending som betyr "er", -ië, lagt til adjektivene, satt i stedet for deres avsluttende vokal: derfor finner vi márië for "(det) er godt", tatt fra adjektivet mára "god". Denne endingen ?ië er i slekt med ordet ye. Jeg tror ikke systemet som brukte endingen ?ië for "er" fortsatt var gyldig i Quenya LotR stil, og jeg anbefaler det ikke for folk som skal skrive Quenya. Endingen ?ië har også andre betydninger på senere Quenya.

Men et annet system kan være gyldig: å ikke bruke et bindeord i det hele tatt. Du sidestiller bare substantivet og adjektivet, så ordet "er" blir inneforstått. Ilu vanya "Verden [er] rettferdig" (Fíriels Sang), maller raicar "veier [er] bøyde" (LR:47). Formelen "A er strålende forbi B" = "A er mer strålende enn B" som det refereres til over sees faktisk som "A () calima lá B" i VT42:32. Som parentesene antyder, kan utelegges. Eksempelet malle téra "en rett vei" som er nevnt over kan også tolkes som "en vei [er] rett", om bakgrunnen tillot det. Den endelige versjonen av Tolkiens Quenyanske oversettelse av Ave Maria, som ble utgitt i januar 2002, dropper flere bindeord: Aistana elyë, ar aistana i yávë mónalyo = "velsignet [er] du, og velsignet [er] frukten i deres livmor".

Vi må anta at bindeordene og nar ikke begrenses til å kombinere substantiver og adjektiver, men også kan brukes til å sette likhetstegn mellom substantiver: Parmar nar engwi "bøker er ting", Fëanáro ná Noldo "Fëanor er en Noldo". (Legg forresten merke til at det ordentlige navnet til Fëanor på Quenya er Fëanáro; "Fëanor" er en Quenya/Sindarsk krysning som ble brukt i Midgard etter hans død.) Det kan igjen være lovlig å la bindeordet ligge og få den samme betydningen: Parmar nati, Fëanáro Noldo.

 

Adjektivisk overensstemmelse i tall: Quenyas adjektiver må være i overensstemmelse med antall med substantivet de beskriver. Altså, om substantivet står i flertall, må adjektivet gjøre det også; om adjektivet flere substantiver må det også stå i flertall, selv om substantivene står i entall. Engelsk bruker ikke et slikt system ? men det gjør norsk ? men det er ikke overraskende at Tolkien bygde adjektivisk overensstemmelse i tall inn i Quenya, siden det skulle være et språk som måtte bøyes mye.

Vi har ingen eksempler på hva som skjer om et adjektiv skal stemme med et substantiv i dobbeltformen. Likevel er det vanlig å tro at det ikke er noen spesiell dobbeltform til adjektivene, men bare én flertallsform. Markirya-diktet antyder at det ikke er noen spesiell form til adjektiver som passer med det noe uklare "kollektive flertallet" ?li; et adjektiv som beskriver substantivet med ?li dukker enkelt og greit opp i den vanlige flertallsformen. Dette kan støtte teorien om at adjektivene ikke har en spesiell dobbeltform, heller.

Men hvordan er flertallsformen til adjektivene bygd opp? Ut i fra eksemplene som er tilgjengelige nå, kan man se at Tolkien eksperimenterte med forskjellige systemer gjennom årene. I tidlige kilder, danner adjektiver med ?a flertallet deres ved å legge til ?r, akkurat som substantiver med ?a gjør. For eksempel, inkluderer et veldig tidlig "kart" over Tolkiens innbilte verden (faktisk avbildet som et symbolsk skip) en referanse til I Nori Landar. Dette betyr øyensynlig "De Vidstrakte Landene" (LT1:84-85; adjektivet landa "vidstrakt" dukker opp i Etymologiene, innlegg LAD. Christopher Tolkien foreslår i LT1:85 oversettelsen "De Store Landene".) Her blir flertallssubstantivet nori "land" (flertall) beskrevet av adjektivet landa "vidstrakt" ? enda et eksempel på et attributivt adjektiv som følger etter substantivet, forresten ? og siden substantivet står i flertall, tar adjektivet flertallsendingen ?r for å stemme overens med det. Denne måten å forme flertallsadjektiver på var fortsatt gyldig så sent som i 1937, eller litt tidligere; vi har allerede sitert eksempelet maller raicar "veier [er] bøyde" fra LR:47, hvor adjektivet raica "bøyd, kroket, vrang" (listet opp alene i LR:383) er flertall for å stemme overens med maller.

Dette systemet anbefales dog ikke for skrivere; bevisene våre sier at det hadde blitt forlatt i Quenya LotR stil. Tolkien strakk seg helt tilbake til fortiden og gjenoppfrisket systemet han brukte i det som kan være det første diktet på "Qenya" som han noen gang skrev, Narqelion, i 1915-16. i dette diktet, danner adjektivene med ?a flertallet sitt med endingen ?i. Frasen sangar úmëai som dukker opp i dette diktet, for eksempel, betyr "mengder store" = store mengder; adjektivet úmëa "stor" er listet opp i det tidlige Qenya Leksikonet (QL:97 ? men på senere Quenya, betyr ordet úmëa "ond" i stedet). Tolkien introduserte likevel senere en forvikling til: adjektiver med ?a hadde flertall med ?ai bare Gammelquenya. På Eksilsk Quenya, altså Quenya som det ble snakket av Noldoene etter at de hadde vendt tilbake til Midgard, hadde ?ai på slutten av ord med mer enn én stavelse blitt redusert til . (Se WJ:407 angående endingen ?vë som står for "Gammelquenyansk ?vai".) Så mens flertallsformen til, for eksempel, quanta "full" tilsynelatende var quantai på et tidligere stadium av språket, ble det senere til quantë. Denne formen har vi allerede møtt på i en av eksemplene vi siterte over: quantë tengwi "fulle tegn", hvor quanta dukker opp i flertallsformen for å samsvare med tengwi "tegn" (flertall) (VT39:5).

Det er ett spesielt tilfelle som på overveies: adjektiver med ?ëa, slike som laurëa "gyllen". På Gammelquenya, må vi anta at flertallsformen enkelt og greit var laurëai. Men når ?ai senere ble til ?e, hva skulle det da være? Laurëe viste seg å ikke være en brukbar form. For å unngå den tungvinne kombinasjonen av to ledsagende e-er, ble den første av den forandret til ?i. Derfor er flertallsformen av laurëa på Eksilsk Quenya laurië, som i den første linjen av Namárië: Ai! laurië lantar lassi súrinen? "Å! Lik gull faller løvet for vinden?" ? adjektivet er flertall for å samsvare med substantivet det beskriver, lassi "løv" (flertall).

Når det gjelder adjektiver med , virker det som at de oppfører seg som substantiver med lik form: blir til ?i i flertall. Vi har ikke mange eksempler, men frasen luini tellumar "blåe hvelvinger" i prosaversjonen av Namárië virker som å oppta flertallsformen fra adjektivet luine "blå" (ikke bekreftet i denne formen, men som det er sagt over, det er mange fargeadjektiver med ). Dessuten, bemerket Tolkien i Etymologiene at adjektivet maitë "fingernem, dyktig, øvet" har flertallsformen maisi (LR:371). Flertallsformen ble øyensynlig nevnt for å illustrere et annet punkt: at adjektiver med ?itë har flertallsformen ?isi, hvor konsonanten t blir til s før i. Denne tanken virker det som er blitt droppet senere: I en mye senere kilde fra etter LotR, skrev Tolkien hloníti tengwi, ikke ?hlonísi tengwi, for "fonetiske tegn" (WJ:395). Så kanskje er flertallsformen av maitë bare ?maiti også.

Når det gjelder flertallsformen til adjektiver som ender med en konsonant, som firin "død", har vi ikke mange eksempler til å hjelpe oss. Det har tradisjonelt sett blitt antatt at de danner flertallet sitt med ?i, på samme måten som substantiver med denne formen gjør, og det virker fortsatt trolig. Så, for eksempel, "døde menn" kan være firini neri. Om det skal argumenteres mot denne antagelsen, kan man si at adjektiver med ?in faktisk virker som å være forkortede former for lengre adjektiver med ?ina. Som sagt over, siterte Tolkien adjektivbetydningen "åpen, fri, ryddet (f. eks for skog)" som latin(a), og indikerte dobbeltformene latin og latina. Flertallsformen for latina skal selvfølgelig være latinë, for eldre latinai. Men hva med latin? Hvis dette bare er en forkortet form for latina, så kanskje flertallsformen fortsatt ville vært latinë heller enn latini? Vi kan ikke vite dette sikkert; i øvelsene under har jeg fulgt den tradisjonelle antagelsen, ved å bruke flertall med ?i. Adjektiver som ender med en konsonant er ganske sjeldne uansett, så denne usikkerheten setter ikke kvaliteten i våre egne tekster på Quenya noe særlig i fare.

I hvilke posisjoner samsvarer adjektivene i tall? Bekreftede eksempler som de som

allerede er sitert, som luini tellumar "blåe hvelvinger", virker som å antyde at et attributivt adjektiv foran substantivet viser overensstemmelse. Det gjør også et attributivt adjektiv som følger etter substantivet; Markirya har i fairi nécë for "de bleke åndene/fantomene" eller bokstavelig "de fantomene/åndene bleke" (néca fl. nécë "Vag, fjern, blek/matt å se til", MC:223). Et adjektiv som er skilt fra substantivet det beskriver samsvarer også i tall, derfor dukker laurëa "gyllen" opp i flertallsformen laurië i den første linjen av Namárië, laurië lantar lassi "gylne faller løv" (prosaversjonen har lassi lantar laurië "løv faller gylne"). Når det gjelder predikative adjektiver, mangler vi eksempler. På tysk samsvarer adjektivene i tall når de brukes attributivt, men ikke når de brukes predikativt. Men det gamle eksempelet maller raicar "veier [er] bøyde" i LR:47 virker som å antyde at adjektivene samsvarer i tall også når de brukes predikativt på Quenya. I senere Quenya burde vi antageligvis lese maller (nar) raicë, siden Tolkien forandret reglene for åssen flertallsformen til adjektiver dannes.

Så kort sagt, kan vi konkluderer med at adjektiver stemmer overens i tall med substantivet de beskriver "overalt" ? enten de dukker opp før, etter eller atskilt fra substantivet, og om de brukes attributivt eller predikativt. Likevel, er det er par eksempler som ikke passer inn. Tillegg E i teksten Quendi and Eldar fra ca. 1960 inneholder flere eksempler på flertallsadjektiver som brukes attributivt med flertallsformen tengwi "tegn" (flertall), som finner opp flere fraser som ble brukt av tidlige alviske språkforskere når de prøvde å analysere strukturen til tungemålet deres (som jeg sa over, trenger vi ikke å bry oss med den eksakte betydningen til disse uttrykkene her). I tillegg til hloníti tengwi "fonetiske tegn" og quantë tengwi "fulle tegn" som allerede er sitert (WJ:395, VT39:5), har vi racinë tengwi "underprivilegerte tegn" og penyë tengwi "manglende tegn" (VT39:6; entallet av den sistnevnte, penya tengwë "et manglende tegn", er bekreftet: VT39:19). I disse frasene forutsetter alle adjektivene hlonítë "fonetisk", quanta "full", racina "ribbet, berøvet, underprivilegert" og penya "manglende, mangelfull, utilstrekkelig" flertallsformen deres, og er på vakkert vis er de enige med tengwi "tegn, elementer, lyder". Så langt, så godt. Men så retter vi oss mot utkastmaterialet til Tillegg E i Quendi and Eldar. Her lot ikke Tolkien adjektivene stemme overens i tall, og vi har fraser som lehta tengwi "frie/frigjorte elementer", sarda tengwi "harde lyder" og tapta tengwi "forhindrete elementer" (VT:39:17). Vi ville ha ventet oss lehtë tengwi, sardë tengwi, taptë tengwi, men disse er ikke å finne. Med mindre det er meningen at vi skal anta at det er flere typer adjektiver, noen som stemmer overens i tall og andre som ikke gjør det ? og jeg synes dette er heller søkt ? virker det som at Tolkien utkastmateriale brukte et system hvorved et attributivt adjektiv rett foran dets substantiv ikke samsvarer i tall. Men når han faktisk skrev Tillegget, virket det som han hadde lagt til overensstemmelse her også, og derfor har vi for eksempel quantë tengwi heller enn ?quanta tengwi for "fulle tegn". Alvisk grammatikk kunne forandre seg med lysets hastighet når Tolkien var i hans "revideringshumør", så dette er ikke overraskende.

Den siste versjonen av Markirya diktet, som Christopher Tolkien tror ble skrevet en gang i det siste tiåret faren hans levde (1963-73), er også relevant her. I frasen "falne tårn", skrev Tolkien først adjektivet atalantëa "forfallen, i ruiner, fallen" med flertallsformen atalantië, som vi ville ha ventet. Men så forandret han, ifølge Christopher Tolkien, merkelig nok til enkeltformen (eller heller den ubøyde formen) atalantëa, selv om det nærliggende substantivet "tårn" stod i flertall (MC:222). Igjen virker Tolkien som å ha eksperimentert med et system hvor attributive adjektiver rett foran substantivet de beskriver ikke samsvarer i tall, men står i sin ubøyde form. Et lignende system dukker opp i Tolkiens tekster om Vestrønt, "alltungemålet" i Midgard (et språk han bare skisserte). Kanskje overveide han å bruke et slik system i Quenya også, og vi ser denne ideen blusse opp nå og da, i hans tekster?

Likevel, vil jeg anbefale til skrivere å la adjektiver stemme overens i tall i denne posisjonen, også. I Namárië i LotR finner vi frasen lintë yuldar "hurtige trekk", og i oversettelsen som er skrevet mellom linjene i TGEO:66, bemerket Tolkien ettertrykkelig at lintë er et flertallsadjektiv. Derfor må vi anta at lintë står for eldre lintai, flertallsformen for et adjektiv, linta. Hvis et attributivt adjektiv rett foran substantivet det beskriver ikke stemme overens i tall, burde "hurtige trekk" ha vært ?linta yuldar i stedet. Kilden hvor Tolkien ettertrykkelig fastslo lintë som en flertallsform ble utgitt i hans egen levetid, og dessuten så sent som i 1968, og derfor kanskje enda senere enn den siste versjonen av Markirya. Så hans endelige beslutning var sannsynligvis at adjektiver samsvarer i tall med substantivene deres, til og med når adjektivet står rett foran substantivet. Man mistenker at han brukte mange søvnløse netter på å omhyggelig overveie de forskjellige fordelene og ulempene i dette viktige spørsmålet.

MERK OM ADJEKTIVER BRUKT SOM SUBSTANTIVER: Som det er beskrevet over, gjorde Tolkien på et visst stadium slik at adjektivene med ?a dannet flertallet deres med ?ar, men senere avløste han dette med (for eldre ai). Men, adjektiver med ?a kan fortsatt ha flertallsformen ?ar hvis de brukes som substantiver, fordi i et slikt tilfelle blir de naturligvis bøyd som substantiver. Tolkien bemerket at i stedet for å si penyë tengwi "manglende tegn", kan alvene kort og greit referere til penyar "de manglende" ? ved å bruke [adjektivet] penya som et teknisk substantiv" (VT39:19). Et mer velkjent eksempel er gitt av adjektivet vanya "fager, vakker"; dette ville normalt ha flertallsformen vanyë (for eksempel vanyë nissi "vakre kvinner"). Likevel kan adjektivet vanya også brukes som et substantiv, "a Vanya" eller "Den Fagre", som var ordet som ble brukt om et medlem av Eldaenes Første Fylking. Da kalles selvfølgelig hele fylkingen Vanyar, som i Silmarillion kap. 3: "Vanyarene var [Ingwës] folk; de er de Fagre Alvene." ved å bruke et annet (men beslektet) adjektiv, som også betyr "vakker", vanima, benyttet Treskjegg et annet substantivstils flertall når han hilste Celeborn og Galadriel som a vanimar "o fagre folk" (min egen oversettelse av den som er gitt i Letters:308: "o beautiful ones").

Adjektiver med skal likevel ha flertall med ?i, til og med hvis de brukes som substantiver, siden de fleste substantiver med også danner flertallet deres med ?i.

Sammendrag av Leksjon Fire: Adjektiver er ord som brukes til å beskrive forskjellige egenskaper, som "høy" eller "vakker". De kan kombineres med substantiver, og danne fraser som "en rød bok/den røde boka" eller "høye menn", hvor adjektivene "rød" og "høy" beskriver substantivene "bok" og "menn" direkte; dette kalles å bruke et adjektiv attributivt. Men adjektiver kan også brukes i setninger som "Boka er rød" eller "mennene er høye", hvor hele poenget i setningen er å fortelle at et substantiv har en bestemt egenskap; her blir adjektivet brukt som et predikativ. Her setter vi på norsk inn et bindeord, "er", for å redegjøre forholdet mellom substantivet og adjektivet. Mange språk klarer seg uten denne ekstra innretningen (man ville si akkurat det som korresponderer med "boka rød"), og dette virker som det er lov å skrive på Quenya også, men det tydelige bindeordet "" (entall) "nar" (flertall) dukker også opp i materialet. ? De fleste Quenyanske adjektivene slutter med vokalen ?a, men noen også med ; de eneste som ender med en konsonant er et par som nesten alltid har endingen ?in (visstnok forkortet fra ?ina). Quenyanske adjektiver stemmer overens i tall; hvis et adjektiv beskriver et flertallssubstantiv eller mer enn ett substantiv, må adjektivet stå i flertallsform også. Adjektiver med ?a har flertallsformen (for eldre ?ai); legg merke til at hvis adjektivet ender med ?ëa, danner det flertallet sitt med ?ië (for å unngå ?ëe). Adjektiver med ë danner flertallsformen med ?i; for de få adjektivene som er med ?in mangler vi eksempler, men det er generelt antatt at de danner flertallet sitt med ?i.

ORDFORRÅD

Bortsett fra de to første ordene, er alle disse ordene adjektiver. Ikke bekymr deg om de andre ordene som dukker opp i øvelsen under; de har du allerede omhyggelig husket på, ved å følge instruksjonene mine i Leksjon To. Ikke sant?

neldë "tre"

"er (nar "er" i flertall)

vanya "vakker, fager"

alta "stor" (ordet brukes kun om fysisk størrelse)

calima "klar, strålende"

taura "mektig"

saila "vis" (vi bruker denne formen som vi finner i nytt materiale; en kilde fra før LotR har saira i stedet)

úmëa "ond"

carnë "rød" (vi mistenker at Tolkien, den andektige katolikken, tenkte på engelske cardinals med deres røde klær; det italienske ordet carne = "[rødt] kjøtt kan også være relevant her?)

ninquë "hvit"

morë "svart" (se det første elementet i Sindarsk Mordor = Svart Land)

firin "død"

OPPGAVER

  1. Oversett til norsk:
  2. A. Morë rocco.

    B. Calimë hendu.

    C. Neldë firini neri.

    D. Vanyë aiwi.

    E. Tári ná taura nís.

    F. I oronti nar altë.

    G. Aran taura (To mulige oversettelser!)

    H. I nér ar i nís nar sailë.

  3. Oversett til Quenya:

I. Den hvite porten

J. Et stort skip

K. Gulvet er rødt

L. En svart stein og tre hvite steiner

M. Vise konger er mektige menn

N. Den mektige mannen og den vakre kvinnen er onde.

O. Alver er vakre

P. Alvene er et vakkert folk.

FASIT - se under

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1.

A. En svart hest

B. Klare øyne (hendu = et naturlig par med øyne).

C. Tre døde menn

D. Vakre fugler

E. En dronning er en mektig kvinne

F. Fjellene er store

G. Best fortolket "en konge [er] mektig", hvor bindeordet er utelatt og forstått, men det kan også bety "en mektig konge" med en noe uvanlig ordrekkefølge (et attributivt adjektiv kommer oftere foran substantivet det beskriver: taura aran heller enn aran taura).

H. Mannen og kvinnen er vise

I det minste teoretisk, kan også øvelse A, C og D også tolkes til "svart [er] en hest, "klare [er] øyne", "vakre [er] fugler, hvor bindeordet utelas akkurat som i øvelse 1G. Men når adjektivet kommer rett foran substantivet det beskriver, må det generelt antas at det brukes attributivt og ikke predikativt. På den andre siden, når rekkefølgen er substantiv + adjektiv, som i G, kan et bindeord ha blitt utelatt.

2.

I. I ninquë ando.

J. Alta cirya.

K. I talan ná carnë.

L. Minë morë sar ar neldë ninqui sardi.

M. Sailë arani nar taurë neri.

N. I taura nér ar i vanya nís nar úmië.

O. Eldar nar vanyë.

P. I Eldar nar vanya lië. (Legg merke til at her, stemmer adjektivet overens i tall med entallssubstantivet lië "et folk", som det beskriver attributivt. Det stemmer ikke overens med flertallssubstantivet "Alver", som i den forrige øvelsen.)

 

Last ned leksjon 1-5
Last ned leksjon 6-10
Last ned leksjon 11-15
Last ned leksjon 16-20
Last ned alle leksjonene

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.