Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Quenya kurs

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley og Treiss Waterflott

Leksjon 6
  1. Introduksjon
  2. Leksjon 1
  3. Leksjon 2
  4. Leksjon 3
  5. Leksjon 4
  6. Leksjon 5
  7. Leksjon 7
  8. Leksjon 8
  9. Leksjon 9
  10. Leksjon 10
  11. Leksjon 11
  12. Leksjon 12
  13. Leksjon 13
  14. Leksjon 14
  15. Leksjon 15
  16. Leksjon 16
  17. Leksjon 17
  18. Leksjon 18
  19. Leksjon 19
  20. Leksjon 20

Leksjon 6

Oversatt av
Eivind (Dhéanor) Riley

Preteritum

Den forrige leksjonen drøftet Quenyas presens, som vanligvis brukes for å beskrive en pågående, nåværende handling. Men Quenya har selvfølgelig forskjellige tidsformer som dekker hele treenigheten av fortid, nåtid og fremtid, og når man forteller om hendelser som har hendt tidligere, bruker man vanligvis preteritum.

På norsk, blir veldig mange fortidsformer dannet ved å legge til endingen –te på ordstammen, som spiste av å spise. Men på norsk har vi også veldig stor variasjon av hvordan vi danner preteritum; mange ord får en helt annen lyd, som for eksempel gikk av å , eller satt av å sitte. På Quenya, har vi heldigvis et mindre rotete system enn det norske språket har, for å danne presens. Quenya legger til en vokal for å danne preteritum; etter det vi vet, ender alle verb i preteritum med vokalen –ë (men videre endinger, som flertallsendingen –r som brukes når det er et flertallssubjekt, kan selvfølgelig legges til etter denne vokalen). I mange tilfeller, er denne vokalen –ë en del av endingen –në, som virker som det er den mest vanlige preteritumsendingen i Quenya.

Som vi drøftet i den forrige leksjonen, er de fleste Quenyanske vervene A-stammer, som betyr at de slutter på vokalen –a. Preteritum av disse verbene dannes vanligvis enkelt og greit ved å legge til endingen –në. For eksempel, nevner Etymologiene verbet orta- "løfte opp, heve" (se innlegg ORO), og i Namárië i LotR er dets preteritum ortanë. Andre eksempler på Tolkiens bemerkninger:

ora- "drive frem, påskynde", preteritum oranë "drev frem, påskyndte" (VT41:13, 18)

hehta- "utelukke, ekskludere", preteritum hehtanë "utela, ekskluderte" (WJ:365)

ulya- "helle, skjenke", preteritum ulyanë "helte, skjenket" (Etym, innlegg ULU)

sinta- "svinne, blekne", preteritum sintanë "svann, bleknet" (Etym, innlegg THIN)

Vi kan legge til verbet ahyanë "forandret", som bare bekreftes i preteritum, som en del av spørsmålet manen lambë Quendion ahyanë [?] "hvordan forandret Alvenes språk seg?"(PM:395). Verbet "forandre" later til å være ahya-.

Angående verbet ava- (som visstnok betyr "nekte, forby"), bemerket Tolkien at dets preteritum avanë "avslørte at det opprinnelig ikke var en "sterk" eller grunnleggende verbstamme". Det sistnevnte later til å være mer eller mindre det samme som en grunnleggende verb. Han kalte avanë en "svak" preteritumsform (WJ:370). Dette gjelder sannsynligvis for alle tilfeller av preteritum vi har diskutert tidligere. (Hva Tolkien ville ha kalt en "sterk" form av preteritum er ikke helt klart for oss. Kanskje ville han ha brukt dette uttrykket om preteritum som dannes ved nasal innprentning – se under.)

Vi må også ta med de "elementære" eller "grunnleggende" verbene som mangler ending, verb som til forskjell fra A-stammene ikke har en avsluttende vokal: verb som sil- "å skinne", tir- "å overvåke, forsvare, vokte, se på", mat- "å spise".

Det later til at endingen –në kan brukes til å danne preteritumsformen til noen elementærverb også. Tolkien nevnte tirnë som preteritumsformen til verbet tir- "overvåke, forsvare, vokte, se på" (Etym, innlegg TIR), og han siterte også tamnë som preteritumsformen til vervet tam- "å banke svakt (som på en dør)" (Etym, innlegg TAM). I disse tilfellene dannes det ikke ulovlige konsonantgrupper ved å sette på – på stammen: både rn og mn er lovlige konsonantgrupper i Quenyas fonologi. Av denne grunn kan endingen –në sannsynligvis legges til verbstammer som slutter på –n, siden nn på samme måten er en fullt lovlig sammensetning på Quenya. For eksempel er preteritumsformen av vervet cen- "å se" antakeligvis cennë "så", selv om vi ikke har noe bekreftet eksempel på hvordan vi danner denne formen av verb av dette utseendet.

Men når stammen til et elementærverb slutter på en annen konsonant enn –m, -n, eller –r, blir det en ulovlig konsonantgruppe når vi legger til endingen –në til stammen. Preteritumsformen av verb som mat- "spise", top- "dekke til" eller tac- "stramme til" kan ikke bli **matnë, **topnë, **tacnë, siden tn, pn, cn ikke finnes i Quenya. Så hva skjer?

Den vanskelige måten å beskrive hva som skjer på er å si at n i endingen –në erstattes med nasal innprentning som plasserer seg før den siste konsonanten i verbstammen. Hva er "nasal innprentning"?? Vi har allerede nevnt endelser, elementer som legges til slutten av ord (som flertallsendingen –r i f.eks Eldar, som er flertall av Elda), og forstavelser, elementer som legges til foran et ord (som superlativforstavelsen an-, som f.eks kan legges til adjektivet calima "klar, sterkt lysende" for å få superlativformen ancalima "klarest, sterkest lysende"). Om du vil legge til noe til et ord, er det ikke så mange steder du kan sette det; om det ikke skal settes som en forstavelse eller ending, er den siste muligheten å innprente det, altså å smette det inn i et ord. For eksempel har verbet mat- "å spise" preteritumsformen mantë "spiste" (VT39:7), hvor en innprentet n dukker opp før den siste konsonanten av verbstammen (t blir til nt). På samme måte har verbet hat- "ødelegge fullstendig" preteritumsformen hantë (Etym, innlegg S).

Foran konsonanten p, tar innprentningen form som m heller enn n, slik at preteritumsformen for top- "dekke til" blir tompë (Etym, innlegg TOP). Før c, blir innprentningen n (eller egentlig ñ, se under), så preteritumsformen til tac- "stramme til" er tancë (Etym, innlegg TAK). De forskjellige innprentningene – n, m eller ñ, avhengig av omgivelsene – er alle neselyder, altså lyder som uttales ved å la luften fra lungene strømme gjennom nesen heller enn gjennom munnen. Derfor er nasal innprentning et passende ord for denne fonologiske prosessen.

Som jeg sa, dette var den vanskelige måten å forklare hva som skjer på. Enklere forklart: hvis å legge til preteritumsendingen –në til et elementærverb fører til en av de ulovlige konsonantgruppene tn, cn, pn, så skal n-en og konsonanten før bytte plass. Tn og cn blir enkelt og greit til nt og nc; det som ville blitt np blir til mp for å gjøre uttalen lettere. (Det som ville ha blitt nc forandrer seg på samme måte til ñc, ved å bruke ñ for ng som i konge som Tolkien noen ganger gjorde – men ifølge stavelseskonvensjonene vi bruker her, skal det stå nc heller enn ñc.) Derfor:

mat- "spise", preteritum (**matne>) mantë "spiste"

top- "dekke til" preteritum (**topnë > **tonpë>) tompë "dekket til"

tac- "stramme til", preteritum (**tacnë>) tancë "strammet til"

Dette er en enkel måte å forestille seg det på for pedagogiske hensikter. Vi vet ikke sikkert om Tolkien mente at dette skulle blir den endelige utviklingen – en form som matnë dukket faktisk opp på et tidligere stadium, men ble senere til mantë ved å bytte om på konsonantene t og n. Det språkvitenskapelige uttrykket for denne måten å flytte to lyder på kalles metatese, og det finnes andre eksempler på metatiserte konsonanter i Tolkiens oppdiktede språkverden (se for eksempel i Etymologiene, innlegg KEL-). Men, noen spor tyder på at Tolkien tyder på at Tolkien mente at disse preteritumenne reflekterer "genuin" nasal innprentning som dukket opp allerede i primitivt alvisk, ikke bare en senere ombytting av konsonantene. Han fikk tross alt en av figurene hans til å forklare at "nasal innprentning er av viktighet i Avollonisk" (SD:433; Avallonisk er et annet ord for Quenya). Men dette er et akademisk spørsmål.

Elementærverb med –l som deres siste konsonant må vi rette spesiell oppmerksomhet mot. Verbet vil- "å fly" sies å ha preteritumsformen villë (Etym, innlegg WIL-). Denne doble ll-en står sannsynligvis i stedet for en kombinasjon av l og n. Kanskje villë står for en eldre wilnë med den gamle preteritumsendingen (legg merke til at i dette tilfellet kommer v fra eldre w: roten WIL), hvor gruppen ln blir til ll på Quenya. Men, andre eksempler tilsier at eldre ln heller blir til ld på Quenya. Det kan godt hende at villë menes å stå for eldre winlë, altså en nasalinnprentet variant av verbet wil- (siden nl også ble til ll på Quenya; det sies for eksempel at substantivet nellë "bekk" kommer fra eldre nen-le: Etym, innlegg NEN). Uansett hvilken utvikling Tolkien tenkte seg at det var, danner elementærverb som slutter med –l preteritum ved å legge til –lë.

MERK: På Telerisk, søsterspråket til Quenya i det Velsignede Rike, sies det at et verb som stammer fra roten DEL ("gå") har preteritumsformen delle: Som Ales Bican poengterte, stammer denne formen sannsynligvis fra eldre denle (med nasal innprentning). Hvis det stammer fra delne, ville det sannsynligvis fortsatt ha blitt uforandret på Telerisk, sinden gruppen ln er lovlig i dette språket (jf. Et Telerisk ord som elni "stjerner", WJ:362). Denne observasjonen støtter de som mener at preteritumsformer med nasal innprentning dukket opp allerede i Primitivt Alvisk.

Systemet over er det vi må se på som den "vanlige" måten å danne preteritumsformen til et Quenyansk verb. Altså, så lenge et verb passer med dette systemet, kommer jeg ikke til å sette opp dets preteritumsform uttrykkelig når jeg nevner det. Alle preteritumsformene i øvelsene under er lagd for å følge systemet, så oppgaven din denne gangen er å gjøre deg kjent med de ovenstående reglene. Vi kommer til å diskutere noen irregulære former i senere leksjoner, men vi kommer til å se på visse "alternative" preteritumsformer (å sammenligne dem med de mer vanlige formene kan faktisk hjelpe deg med å huske det vanlige systemet – men det er ikke meningen at eleven skal huske denne undersøkelsen fullstendig). Så, skumles gjennom så mye du orker av alt det som er nedenunder, og gå videre til øvelsene når du har fått nok!

Preteritumsformen til verb som ender på –r er har vi mange eksempler på: dette inkluderer car- "lage, gjøre", pr.f. carnë (Etym, innlegg KAR), tir- "overvåke, se på" pr.f tirnë (Etym, innlegg TIR) og tur- "styre, regjere" pr.f turnë (Etym, entry TUR). Så, over bruker vi regelen som sier at verb med dette utseendet danner preteritum ved å sette på endelsen –në. Men, et par verb oppfører seg ganske så annerledes. Preteritum av verbet rer- "sy" er ikke **rernë som vi skulle tro, men rendë: se Etym, innlegg RED. Grunnen til dette er at den opprinnelige roten var RED heller enn **RER. Verbet rer- var altså red- på et tidligere stadium, og da var jo formen rendë "vanlig" nok: det dannes enkelt og greit fra red- med nasal innprentning + endingen –ë (akkurat som det regelrette verbet quet "si, snakke" har pr. f. quentë). Det som vanskeliggjør saken er at på Quenya, overlevde d bare som en del av gruppene ld, nd, og rd; i alle andre former ble den forandret, og etter en vokal ble den vanligvis til r. Derfor ble red- til rer-, mens preteritumsformen rendë forble urørt av de fonologiske forandringene. Når du ser på det på denne måten, er ordet ikke "irregulært" i det hele tatt; det bare oppfører seg annerledes fordi det har en spesiell historie – og dette gjelder for veldig mange av Quenyas "uregelmessigheter": Som Tolkiens sønn observerte, "ser ikke Tolkiens lingvistiske skapelser for seg språk som "ren struktur", uten "før" eller "etter", men som vekst i tid" (LR:342). Tolkien likte tydeligvis å legge fra seg mange forskjellige variasjoner til den alderslange utviklingen hans.

Vi vet ikke om mange verb med –r som får preteritum med –ndë pga. deres spesielle historie. Fra Etymologiene må vi antagelig inkludere verbene hyar- "kløyve" og -ser "hvile" (siden disse kommer fra røttene SYAD og SED, se de relevante innleggene i Etym – men Tolkien selv nevnte aldri preteritumsformene hyandë og sendë). I en kilde fra flr LotR finner vi verbet nir- "presse til, tvinge"; og igjen har det ikke blitt utgitt noen preteritumsform, men siden stammen er gitt som NID skal det antakeligvis være nindë heller enn nirnë (VT41:17). Vi kan sitere flere bekreftede eksempler fra tidlig materiale om "Qenya", men disse er ikke det vi ser på om 100% Quenya LotR-stil. Quenya Lexicon fra 1915 inkluderer for eksempel verbet nyar- "fortelle" i denne kategorien (preteritum nyandë, QL:68). Men i senere materiale, utvant Tolkien dette verbet fra roten NAR (innlegg NAR2 i ETYM) heller enn fra NAD, så nå er preteritumsformen sannsynligvis vanlig (nyarnë).

Man kan også se noen elementærverb som bruker en preteritumsform som tar avstand fra nasale lyder. Verbet mottar endingen –ë, vokalen som settes på ved alle preteritumsformer, men i stedet for å legge til en nasal lyd (innprentet eller som en del av endingen –në), blir stammevokalen i verbet forlenget. For eksempel, er preteritumsformen av verbet lav- "slikke" sett som lávë (bekreftet i Namárië som en del av verbet undulávë "nedslikket", altså "overdekket"). På samme måten er det negative verbet um- "ikke gjør" eller "ikke vær" úmë (Etym, innlegg UGU/UMU; vi kommer tilbake til dette spesielle verbet i Leksjon Ni). Denne preteritumsformen er ganske vanlig i det tidlige Quenya Lexicon, og det dukker også opp relativt sent (men fortsatt før LotR). Fíriels Sang fra ca. 1936 samsvarer med leksikonet fra 1915 om at preteritum av verbet car- "gjøre" er cárë (QL:45, LR:72; stavingen som er brukt i kildene er kárë). Men i følge Etymologiene (innlegg KAR) er preteritumsformen carnë – og dette er formen vi kommer til å bruke her: Etymologiene er, i alle fall delvis, noe yngre enn Fíriels Sang. Ved å følge sporet til cárë, gir noen kilder fra før LotR túlë som preteritum av verbet tul- "komme" (LR:47, SD:246), men villë som preteritumsformen av vil- i Etymologiene hinter til at preteritumsformen "kom" like godt kan være tullë (som står for eldre tulne eller tunle) i stedet.

Det kan virke som at Tolkien til slutt bestemte seg for å begrense bruken av preteritumsformen túlë og cárë dannet, selv om han aldri helt slo den fra seg, som formen undulávë i Namárië i LotR viser oss. Vi kunne faktisk ha ventet oss at preteritumsformen til lav- "slikke" var **lambë heller enn lávë. Preteritumsformen lambë ville ha blitt dannet ved nasal innprentning av det opprinnelige rot-ordet LAB (som står i Etym): på Quenya ble b vanligvis til v når den stod etter en vokal, men b forble uforandret i gruppen mb. Qenya Lexicon lister faktisk opp ambë som preteritumsformen av verbet av- "reise, dra" (QL:33); dette kan være et eksempel på dette fenomenet. Men, **lambë som preteritum av lav- hadde krasjet med substantivet lambë "språk"; kanskje dette er grunnen til at Tolkien bestemte seg for å gå for den irregulære formen lávë i stedet. Eller bør vi generalisere fra lav- og la alle Quenyanske elementærverb med v danne preteritum ved å følge mønsteret til lávë?

Heldigvis er det ikke veldig mange av disse verbene. Vi har det spesielle verbet lav-, som betyr "gi, skjenke, gi lov til (engelsk yield, allow, grant)" (rot DAB, se Etym), kanskje verbet tuv- "finne" (hvor verbstammen er tatt fra en lengre form), pluss tyav- som verbet "smake" (se innlegget KYAB i Etym). Bør preteritumsformen "smakte" være tyambë eller tyávë? Den siste formen bekreftes faktisk i Qenya Lexicon (s. 49), men siden QL bruker denne formen ganske frilynt i forhold til senere Quenya, kan vi ikke være sikker på om denne informasjonen er gyldig i Tolkiens senere stadier av Quenya. (Tyávë bekreftes som substantivet "smak" i en kilde fra etter LotR; om dette argumenterer for at den samme formen brukes som preteritumsformen "smakte" eller ikke er uklart. I leksikonet fra 1915, hadde Tolkien ord og substantiver som lignet på hverandre side om side; se QL:49 innlegg KUMU.)

Det er noen merkelige tilfeller hvor enda lengre, deriverte verb (A-stammer) kaster endingen deres og har preteritumsformer med lávë-stil som lages direkte på den endingløse roten. Et tidlig eksempel er verbet serta- "binde, feste", preteritum sérë (QL:83) heller enn **sertanë som burde vente at det var. Disse formasjonene er langt fra uvanlige i leksikonet fra 1915, men ideen var ikke fullstendig foreldet på nyere Quenya heller: Etymologiene fra de sene 30-årene sier at verbet onta- "skape, lage" har to mulige preteritumsformer: sammen med den regulære formen ontanë har vi også den irregulære formen ónë (Etym, innlegg ONO).

De enkleste A-stammene, de som legger til den korte endingen –a til roten (og ikke en lengre ending som –ta eller –ya), kan også kaste denne endingen i noen preteritumsformer. Over siterte vi formen fra QL tyávë som en bekreftet preteritumsform av verbet tyav- "smake", men i leksikonet fra 1915 gis verbet "smake" faktisk som A-stammen tyava-: det er ikke et elementærverb tyav- som det blir til i senere kilder (QL:49 vs. Etym innlegg KYAB). Innenfor det nyere systemet, ville vi ha ventet at stammen tyava- skulle ha preteritumsformen tyavanë, men gyldigheten til begge formene i Quenya LotR-stil høyst uviss. Mer vanligvis har de enkleste A-stammene preteritumsformer som er "vanlige" nok – om du later som at den avluttende –a ikke finnes! Over siterte vi oranë som et eksempel på vanlig preteritum av en enkel A-stamme (ora- "be innstendig, tilskynde, anbefale"), men rett etter at han skrev oranë, la Tolkien faktisk til ornë som et parentetisk alternativ (VT41:13). Selvfølgelig; ornë ville ha vært en helt vanlig form om det var preteritumsform fra et [ikke-eksisterende] elementærverb **or- (jf. For eksempel tur- "styre, regjere" pr. t. Turnë). Derfor kan det hende at ora- oppfører seg som et elementærverb i preteritum, ved å kaste fra seg endingen sin og hoppe over i en annen verbklasse. Det tidligste materialet har eksempler på det samme fenomenet: I QL, er preteritumsformene til verbene papa- "snuble" og pata- "banke, slå, smekke til" gitt som pampë, pantë (s. 72), ikke **papanë, **patanë som vi burde vente oss i følge det "vanlige" systemet. De nasalt innprentede preteritumsformene ville vært fullstendig "regulære" om vi forutsatte at i preteritum, er de enkle A-stammene papa- og pata- maskert som elementærverbene **pap- og **pat-. Derfor kan vi ikke være sikre på om preteritum av verbet mapa- "ta, gripe" burde være mapanë eller mampë; forfattere har brukt begge. Siden Tolkien antyder at preteritum av ora- kan være både oranë og ornë, er kanskje begge lovlige?

MERK: I QL:59 listet Tolkien faktisk opp preteritum av mapa- som nampë. I 1915 var det to forskjellige røtter, MAPA og NAPA, som delte den samme preteritumsformen nampë. Tør vi anta at denne oppfatningen var gyldig årtier senere? Verbet mapa- står i Etymologiene, men om Tolkien fortsatt hadde innbilt seg at dets preteritumsform skulle være irregulær som nampë, tenderer jeg alltid til å tro at dette ville ha blitt tydelig nevnt i Etym også. Dessuten, i Etym er det ikke spor etter roten NAPA; vi finner bare MAP (LR:371) som står for MAPA i QL. Men på den annen side, er formen nampë bekreftet, så om du liker den bedre enn de ubekreftede formene mapanë eller mampë, er det bare å bruke den!

Verbet lala- "le" er et annet eksempel på en av de enkleste A-stammene. Det kan ha preteritumsformen lalanë, men det er også mulig at det skal oppføre seg som et elementærverb i preteritum. Men det er så, må vi ta med i beregningen at lala- er tatt fra eldre g-lada- (PM:359); dette er et av tilfellene hvor en opprinnelig d etter en vokal ble til l heller enn til r (påvirket av l tidligere i ordet). Så om lala- har en "kort" preteritumsform, burde den sannsynligvis ikke være lallë, men landë – tatt fra en nasalt innprentet form av det originale ordet g-lada-. På den annen side, det like men forskjellige verbet lala- "nekte" du kan finne i Etymologiene (LR:367) inneholdt aldri en d, så dets preteritum kan godt være lallë (med mindre det er lalanë, og jeg tror vi støtter oss mot den formen).

Etymologiene gir oss faktisk noen eksempler på enda mer innviklete A-stammer som også kaster vekk endingen deres og omdanner seg til elementærverb i preteritum. Verbet farya- "strekke til, være nok, tilfredsstille" sies å ha preteritumsformen farnë (Etym, innlegg PHAR); her kastes hele endingen –ya i preteritum, som dannes som om det var et elementærverb **fer-. Basert på et slik vanlig eksempel som vi siterte over – det vil si ulya- "helle, skjenke", preteritum ulyanë – burde vi selvfølgelig vente oss at preteritum av ferya- er **feryanë. Men faktisk, så har til og med det "vanlige" eksempelet ulya- en alternativ preteritumsform, ullë (Etym, innlegg ULU), og dette er et spesielt interessant eksempel, siden Tolkien antydet at de to preteritumsformene ulyanë og ullë ikke kunne ombyttes. De hadde noe forskjellige betydninger. Det kommer til å bli en mer fullstendig diskusjon om dette i Leksjon Ti; for nå er det nok å si at jeg tror at de fleste verb med –ya ville beholde denne endingen når preteritumsendingen –në legges til. (Men ullë som preteritum av ulya-, dannet direkte fra ul- heller enn fra det fullstendige verbet, later til å bekrefte at elementærverb med

-l vanligvis har preteritumsformer med –lë. I tillegg til ullë, har vi bare eksempelet vil- "fly" pr. t. villë å gå på – så en ekstra, om enn indirekte, bekreftelse av dette mønsteret er meget velkommen!)

Til slutt skal vi diskutere en merkelig preteritumsform som kan dukke opp når det gjelder verb med –ta. Kanskje det ikke skal ses på som irregulært, siden Tolkien faktisk beskrev en slik preteritumsform som "vanlig… for et –ta verb av denne klassen" (WJ:366). Uansett, er formasjonen dens mindre enn rett fram. Det gis eksempler på det allerede i det tidligste materialet: leksikonet fra 1915 inneholder verbet lahta- (QL:50; verbet er ikke tydelig forklart!), men dets preteritumsform er ikke **lahtanë som vi skulle ha trodd: i stedet finner vi lahantë. Med andre ord, verbet lahta- blir omarbeidet til lahat- (stammevokalen blir gjentatt mellom den andre og den tredje konsonanten, ved å bryte konsonantgruppen, mens den siste –a-en blir kastet), og preteritumsformen lahantë blir da dannet fra lahat- ved hjelp av nasal innprentning og en –ë lagt til; i seg selv en ganske vanlig prosess som er vanlig i elementærverb.

Vi kan finne et mye nyere eksempel i Etymologiene, hvor verbet orta- "reise seg, stige" gis preteritumsformen orontë (Etym, innlegg ORO), selv om det ikke sies spesielt at orontë er Quenya: i Etym er det faktisk ganske uklart hvilket språk det er ment at det tilhører. Likevel, i noen av Tolkiens tidligere utkast til Namárië, dukket preteritum av orta- opp som orontë, ikke "vanlig" ortanë som det ble i den ferdige versjonen. Så hva er det som skjer her?

Vår eneste ledetråd er det Tolkien skrev i WJ:366, hvor han overraskende nok kunngjorde at formen oantë – preteritum av auta- "gå vekk, dra, reise" – var vanlig "for et –ta verb av denne klassen". Ifølge det "vanlige" systemet vi har prøvd å lage, virker oantë i stedet for **autanë høyst irregulært. Tolkien utvant verbet auta- fra roten AWA (WJ:365), så dets form i det primitive språket menes sannsynligvis å være awatâ (min egen rekonstruksjon). Mens primitivt alvisk utviklet seg til Quenya som vi kjenner det, ble den andre av to identiske korte vokaler i ledsagende stavelser ofte borte; derfor ble awatâ forkortet til aw`tâ = autâ, og dette er den direkte forfaderen til Quenyansk auta-. Men det virker som at den gamle preteritumsformen til et verb som awatâ, med en vokal som stod rett etter endingen –tâ, ble formet ved nasal innprentning: Tolkien ga uttrykkelig preteritumsformen av det primitive verbet som awantê (WJ:366; stavingen som brukes der er faktisk áwa-n-tê, hvor bindestrekene før og etter n legger vekt på at det er en innprentning – mens derimot aksenttegnet på den begynnende áen bare betyr at den er trykklagt, ikke at vokalen er lang).

Når det gjelder et ord som awantê, kan ikke regelen som sier at den andre av to identiske korte vokaler faller bort (**aw`nte), siden en slik bortfalning ikke kan skje rett foran en konsonantgruppe – og den nasale innprentningen har dannet konsonantgruppen nt her. Den "endelige" Quenyaformen av awantê, oantë, er noe uklar fordi gruppen awa senere ble til oa på Quenya – men denne forandringen har ingenting med preteritumsformen å gjøre. Nå kan vi forklare en form som orontë som preteritum av orta-: i Etymologiene, er den opprinnelige roten gitt som ORO (LR:379), så Tolkien mente sannsynligvis at verbet orta- stammet fra eldre orotâ- etter tapet av den andre vokalen. Men preteritum av denne orotâ- var den nasalt innprentede formen orontê (begge er mine egne rekonstruksjoner), og dette ble til Quenyansk orontë, fordi den andre vokalen ble beholdt pga. den etterfølgende konsonantgruppen nt (ingen vil vel si **orntë!)

Når Tolkien ombestemte seg og forandret preteritum av orta- fra orontë til ortanë (en "vanlig" form ifølge systemet vi har lagd), antyder dette at han nå bestemte seg for at den primitive formen heller var ortâ- med preteritum orta-nê: Det fantes aldri noen vokal rett foran endingen allikevel, og derfor ble ikke preteritum dannet ved nasal innprentning, men av den uavhengige endelsen –. (à Quenya –në). Det er ikke det eneste eksempelet på at Tolkien ombestemte seg om hvilke verb som faktisk tilhørte denne eksklusive "klassen". Etymologiene gir oss verbet atalta- "rase sammen, kollapse" (innlegg TALÁT); det nevnes ingen preteritumsform der, men i en tekst finner vi atalantë (LR:56, oversatt "falt ned"). Dette går ut i fra at de primitive formene var atalatâ- med preteritum atalantê (mine rekonstruksjoner, men jf. WJ:319 angående ATALAT som den derivert form av roten TALAT). Men i Tolkiens nyere tekster ble atalta- til ataltanë (LR:47 og SD:247), dannet regelrett ved å legge til endingen –. Så nå hadde Tolkien antagelig kommet til å forestille seg de primitive formene som ataltâ-, preteritum atalta-nê (mine egne rekonstruksjoner).

Om de tilsynelatende revisjonene orontë > ortanë og atalantë > ataltanë ikke gjenspeiler forandringer i hans oppfatninger om de primitive Alviske formene, kan det hende at han forestilte seg en utvikling hvor Eldaene byttet ut de mer innviklete preteritumsformene med enklere, analogiske former. For eksempel, orontë som preteritum av orta- kan ha blitt byttet ut med ortanë pga. analogi med slike enkle preteritumsformer som hehta- pr. t. hehtanë (WJ:365). I Etymologiene er formen orontë ganske visst merket med et symbol som indikerer at den er "poetisk eller arkaisk (foreldet)" (jf. LR:347); er det meningen at vi skal anta at den ordinært ble skiftet ut med den uarkaiske formen ortanë? Spesielt med tanke på hvordan Tolkien senere så for seg historien til tungemålet Quenya – at det ble brukt som et seremonielt språk i Midgard, men ikke lenger var noens morsmål – kan vi trolig anta at grammatikken var noe forenklet, og at mer innviklete formasjoner ble avskaffet og gjeninnsatt av lettere formasjoner. Faktisk er oantë heller enn **autanë som preteritum av auta- "å forlate, dra" det eneste verbet jeg kan tenke på hvor vi "må" bruke denne spesielle preteritumsformen, men mindre det er meningen vi skal godta noe av det tidligste "Qenya" materialet uten fordommer mot dem (og jeg har mange!)

Med dette setter vi strek for denne kartleggingen av merkelige og uvanlige måter å danne preteritum på; som jeg sa tidligere, øvelsene nedenfor skal reflektere det vanlige systemet isteden.

Husk at akkurat som verb i presens, mottar en preteritumsform endingen –r om den har et flertallssubjekt (eller flere subjekter). For eksempel, den enkleste preteritumsformen av til verbet lanta- "falle" er lantanë, men med et flertallssubjekt blir det lantaner (SD:246). Da forsvinner naturligvis tremaet over den avsluttende –ë, siden vokalen ikke lenger er avsluttende når flertallsendingen –r legges til.

Sammendrag av Leksjon Seks: Mens forskjellige irregulære former kan dukke opp, virker det som at preteritum i Quenya dannes ifølge disse reglene: A-stammer får enkelt og greit endingen –në. De "elementære" eller endingsløse verbene kan også få denne endingen om de slutter på –r eller –m, sannsynligvis også –n (vi har ingen eksempler). Om den legges til et elementærverb med endingen –l, blir endingen –në til (det blir altså til en dobbel ll, for eksempel villë som preteritum av vil- "fly"). Elementærverb som ender med en av konsonantene p, t, c har preteritumsformer som dannes ved å legge til endingen –ë kombinert med nasal innprentning foran den siste konsonanten i verbstammen; innprentningen blir m før p (derfor tompë som preteritum av top- "dekke, skjule"), og ellers som n (derfor mantë som preteritum av mat- "spise").

ORDFORRÅD

lempë "fem"

elen "stjerne"

harma "skatt" (ikke skatt man betaler, men skatt som man finner)

sil- verb "skinne" (med hvitt eller sølvlys, som stjerneskinn eller måneskinn)

hir- verb "finne"

cap- verb "hoppe

tec- verb "skrive"

quet- verb "snakke, tale, si"

mel- verb "elske, være glad i" (som venn; det er ikke utgitt noe ord som referer til erotisk kjærlighet mellom kjønnene)

cen- verb "se" (i slekt med cenda- "lese" som er tatt fra en styrket form av den gamle stammen og betydningen, i grunnen "å overvåke nøye, se nøye på")

orta- verb "reise seg", også brukt = "løfte opp"

harya- verb "eie, ha, besitte" (i slekt med substantivet harma "skatt", som referer til en "besittelse, noe man eier"

OPPGAVER

  1. Oversett til norsk (og øv på ordforrådet ditt i samme slengen; de fleste av ordene som brukes i øvelsene A-H ble introdusert i tidligere leksjoner):
    1. I nér cendanë i parma
    2. I Naucor manter
    3. I aran tultanë i tári
    4. Nís lindanë
    5. I vendi tirner i
    6. I lempë roccor caitaner nu i alta tasar I eleni siller stjernene skinte
    7. I Nauco cennë rocco
  2. Oversett til Quenya:
    1. En dverg fant skatten
    2. Alven snakket
    3. Hesten hoppet
    4. Kongen elsket Alvene
    5. En mann skrev fem bøker
    6. Dronningen reiste seg
    7. Kongene eide store skatter
    8. Kongen og dronningen innkalte fire Alver og fem Dverger

FASIT

  1. Oversett til norsk
    1. Mannen leste boka
    2. Dvergene spiste
    3. Kongen tilkalte dronningen
    4. En kvinne sang
    5. Jomfruene så på Alven
    6. De fem hestene lå under det store piletreet
    7. Stjernene skinte
    8. Dvergen så en hest
  2. Oversett til Quenya
    1. Nauco hirnë i harma
    2. I Elda quentë
    3. I rocco campë
    4. I aran mellë Eldar(Eller ?i Eldar med bestemt artikkel, om frasen "Alvene" refererer til noen bestemte alver heller enn den Alviske rasen generelt)
    5. Nér tencë lempë parmar
    6. I tári ortanë
    7. I arani haryaner altë harmar
    8. I aran ar i tári tultaner canta Eldar ar lempë Naucor

Last ned leksjon 1-5
Last ned leksjon 6-10
Last ned leksjon 11-15
Last ned leksjon 16-20
Last ned alle leksjonene

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.