Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Quenya kurs

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley og Treiss Waterflott

Leksjon 7
  1. Introduksjon
  2. Leksjon 1
  3. Leksjon 2
  4. Leksjon 3
  5. Leksjon 4
  6. Leksjon 5
  7. Leksjon 6
  8. Leksjon 8
  9. Leksjon 9
  10. Leksjon 10
  11. Leksjon 11
  12. Leksjon 12
  13. Leksjon 13
  14. Leksjon 14
  15. Leksjon 15
  16. Leksjon 16
  17. Leksjon 17
  18. Leksjon 18
  19. Leksjon 19
  20. Leksjon 20

Leksjon 7

Oversatt av
Eivind (Dhéanor) Riley

Futurum og aorist

FUTURUM

I denne leksjonen skal vi innføre to nye verbtider: futurum og aorist. Vi kommer til å måtte vie en del avsnitt til å prøve å definere sistnevntes funksjon, men futurums funksjon er enkel å forklare: denne verbtiden brukes når du skal referere til fremtidige handlinger.

Norsk og engelsk har, i motsetning til for eksempel fransk, ingen særskilt futurum. Dvs., vi lærer jo om futurum på skolen, men i stedet for en enslig, bøyelig verbform som bare refererer til framtidige handlinger, faller norsk tilbake til lengre fraser som inneholder ord som "skal" eller "vil": et preteritumsord som "kom" har ikke en ettords motpart med fremtidig referanse som ville vært eksempel på en ekte futurum ? vi finner bare omsvøp som "skal komme" eller "vil komme" (eller til og med "kommer til å komme"). Det er til og med mulig å bruke presens med den fremtidige referansen: "Han kommer i morgen." Derfor hender det at lingvister refererer til den norske presens som en ikke-fortid tid i stedet: den dekker både framtid og nåtid.

Disse noe asymmetriske trekkene i norsk og engelsk unngås i Tolkiens alvisk. Språk som Quenya og sindarsk har den ekte futurumsformen av verbet. For eksempel dukker futurumsformen av verbet hir- "finne" opp i slutten av Namárië, i setningen nai elvë hiruva, "kanskje skal du finne [den]". Eksempelet hiruva "skal finne" bruker det som later til å være den normale ? kanskje den universale ? Quenyanske futurumsmarkøren: endingen ?uva. Dette mønsteret bekreftes av diktet Markirya , som gir oss eksempelet cenuva "skal betrakte", tiruva "skal passe på, skal overvåke" og hlaruva "skal høre" (verbene cen- "se, betrakte, skue" tir- "passe på, overvåke", hlar- "høre"). I LR:63, oversetter Tolkien verbet queluva som "feiler" (engelsk "faileth"), men dette er bare et eksempel på at den norske/engelske "ikke-fortid" tar tak i framtiden også. Bakgrunnen antyder klart at verbhandlingen det snakkes om hører fremtiden til: Man tárë antáva nin Ilúvatar, enyárë tar i tyel irë Anarinya queluva? "Hva vil Ilúvatar, O Ilúvatar, gi meg den dagen hinsides slutten, når min Sol feiler [bokstavelig: skal feile]?"

Eksemplene som er nevnt over belyser bare futurum av elementære/endingsløse verb. Det virker som at endingen ?uva også brukes på mange A-stammeverb, som imidlertid mister deres avsluttende ?a før futurumsendingen legges til (ett unntak, se under). I en kilde fra etter LotR, bekreftes linduva som futurum av linda- "synge" (bekreftet med den sekundære endingen fjernet; se Taum Santoskis artikkel i oktoberutgaven i 1985 i nyhetsbrevet Beyond Bree). Og, det som må være futurum av A-stammeverbet ora- "be innstendig, tilskynde" gis som oruva i en annen kilde fra etter LotR (VT41:13, 18; Tolkien skrev faktisk oruv·, men redaktøren peker ut at "prikken kan være en uoppmerksomt uferdig a": Quenyanske ord kan ikke slutte på ?v.)

MERK: Avsluttende ?a faller ikke ut før endingen ?ura når denne ?a-en er den eneste vokalen i verbstammen. Derfor er ikke futurumsformen av bindeordene som utvinnes fra stammen "å være" (jf. "er") **nuva, men nauva: dette ordet for "kommer til å være" bekreftes i VT42:34.

Det kan hende at Tolkien så for seg et mer komplisert system når det gjaldt A-stammene. Over siterte vi en tekst på Quenya fra før LotR som som regel kalles Fíriels Sang, som har med antáva som futurum av anta- "gi" (LR:63, 72). Her virker det som at Tolkien brukte et system hvor A-stammene forlenger den siste ?a-en deres til og legger til endingen ?va (kortere variant av uva?) Likevel, i lyset av de nyere eksemplene linduva og oruva (i stedet for **lindáva og **oráva), kan vi konkludere med at Tolkien mer eller mindre bestemte seg for at ?uva var den universale futurumsmarkøren: denne endingen gjør at den avsluttende ?a-en i a-stammer faller ut. Jeg gjetter på at på Quenya sånn som det var i samtid med LotR, skulle futurum av anta- være antuva heller enn antáva, siden det ser ut til at Tolkien har forenklet systemet.

Likevel er det én mulig forvikling i Quenya LotR-stil også, angående elementærverbene. I Namárië i LotR finner vi quantuva for "skal igjen fylle [engelsk: shall refill]". Ved å ta vekk forstavelsen en- "igjen [engelsk: re-]", får vi quantuva for "skal fylle". Dette skal tas som futurum av verbet quanta- "fylle", som er beslektet til adjektivet quanta "full". Tolkiens tidligste "Qenya" ordliste lister ganske visst opp et slikt verb (QL:78, stavet qanta- der). Likevel, siterte Tolkien verbet "å fylle" som quat- i diktet Quendi and Eldar omtrent et halvt tiår etter han ga ut LotR (WJ:392). Dette later til å være et elementærverb, med preteritum som quantë (preteritumsformen "qante" gis faktisk i QL:78, men den er øyensynlig bare ment som en tillatelig forkortelse av den fulle formen "qantane"; den vanlige preteritumsformen av quanta- ville være quantanë i nyere Quenya også). Dersom Tolkien hadde bestemt seg for at Quenyas verb for "å fylle" var quat-, og dets futurum er quantuva som Namárië indikerer, burde vi da konkludere at de samme verbene som danner deres preteritum med nasal innprentning + endingen danner deres futurum med nasal innprentning + endingen ?uva? For eksempel, burde futurum av verb som mat- "spise", top- "dekke over" og tac- "feste, gjøre fast" være mantuva "skal spise", tompuva "skal dekke til", tancuva "skal feste"? (Sammenlign den nasale innprentningen i preteritumsformene: mantë, tompë, tancë.) Eller burde vi enkelt og greit legge til endingen ?uva til verbstammen uten noen flere manipulasjoner, altså matuva, topuva, tacuva i stedet? Vanlige prinsipper ville kanskje antyde det sistnevnte, men det merkelige eksempelet quantuva ved siden av quat- gjenstår. Hvis det ikke skal være nasal innprentning i futurum, må vi altså akseptere at verbet "fylle" både kan være quanta- og quat-, med forskjellige futurumer quantuva og quatuva.

Jeg har selv brukt nasal innprentning i futurum i noen av mine egne tekster (og det har også noen folk som stoler mer på min såkalte "ekspertise" enn de kanskje burde". Men det kan godt hende at Tolkien, ved å nevne formen quat- i WJ:392, mente at dette var måten den underliggende roten KWATA åpenbarte seg i Quenya. Det nøyaktige ordvalget i kilden refererer til "verbstammen *KWATA, Q quat "å fylle"". Hvis quat- rett og slett er måten den eldgamle stammen KWATA oppstår i Quenya, kan verbet "fylle" fortsatt være quanta- med futurum quantuva. (Sammenlign for eksempel innlegget PAT i Etymologiene, hvor denne roten PAT danner det Quenyanske verbet panta- "åpne". Det finnes også et adjektiv panta "åpen", som er helt parallell med quanta "full" ved siden av verbet quanta- "fylle"; kanskje er verbet utvunnet fra adjektivet i begge tilfellene.

Alternativt er quat- verbet "å fylle" og ikke bare en underliggende rotform, men futurums quantuva forutsetter fortsatt en lengre A-stamme quanta-. Kanskje hadde Tolkien enkelt og greit glemt at han allerede utga en form av A-stammen quanta- "fylle", slik at han ikke lenger kunne forandre det til et elementærverb quat-. (Se PM:367-371, der det er et eksempel på at Tolkien utarbeider noen detaljerte lingvistiske forklaringer som han måtte skraplegge fordi han oppdaget at de kom i konflikt med noe han allerede hadde utgitt i LotR ? en fatal fotnote i et tillegg som tvang ham til å forkaste disse nye ideene hans!)

Derfor gir ikke materialet som er tilgjengelig nå oss lov til å trekke noen sikre beslutninger angående dette. Skribenter kan antagelig la verbene som bruker nasal innprentning i preteritum også gjøre dette i futurum (ved å bruke paret quat-/quantuva som argument på at det er slik dette språket fungerer) eller velge å forklare quat- på en annen måte og danne futurum av hvilket som helst elementærverb ved å legge til endingen ?uva (som i hir-/hiruva). Som brukere av Quenya tåler vi å leve med noe forskjellige dialekter angående denne detaljen, inntil videre publikasjoner forhåpentligvis tillater oss å velge den riktige forklaringen.

Vi må anta at futurum, som alle andre verbtider, mottar endingen ?r hvor den står med et flertallssubjekt (for eksempel elen siluva "en stjerne kommer til å skinne", men flertall eleni siluvar "stjerner kommer til å skinne").

AORIST

Nå har vi diskutert alle de tre grunnleggende fortids-, fremtids-, og nåtidstidene. Men Quenyas verb har enda flere verbtider, og en av disse kalles aorist. Noen stred lenge om bruken av dette uttrykket i sammenheng med Quenyas grammatikk, men en tekst av Tolkien som endelig ble utgitt i juli 2000, viste at han ganske visst hadde oppfunnet en Quenyansk verbtid som han kalte aorist (VT41:17).

Til og med folk uten lingvistisk trening forstår lett hva som er vitsen med presens, preteritum og futurum; det er ikke like opplagt hvilken funksjon verbtiden aorist har. (Noen lingvister vil si at aorist strengt tatt ikke er en "verbtid" i det hele tatt, ifølge visse definisjoner på det uttrykket; Tolkien brukte likevel det engelske uttrykket "aorist tense [aoristisk verbtid]" i VT41:17. Vi kommer ikke til å diskutere dette spørsmålet her, siden det er fullstendig akademisk.) Så hva er egentlig aorist?

For å begynne med selve ordet, kommer det fra gresk og betyr bokstavelig noe slikt som "uendelig", "ubestemt" eller "ubegrenset". Ordet ble opprinnelig skapt for å beskrive en spesiell gresk verbtid. På gresk jevnfører denne formen preteritum eller "imperfektum"; den sistnevnte er en fortidshandling som ble gjort over en viss tid (ikke bare en momentan handling). Aorist, på den annen side, har ingen slike implikasjoner angående "varigheten" til handlingen. Den bare angir en fortidshandling, uten videre betydning, punktum. Når den jevnføres med imperfektum, kan den greske aoristen brukes for en momentan eller klart ferdig (ikke pågående) handling. En annen bruk av den greske aoristen forbinder man ikke spesielt med fortid: aoristen kunne brukes til å uttrykke generelle sannheter som ikke begrenser seg til en spesiell tid, som "sauer spiser gress".

Men dette var den greske aoristen; den Quenyanske aoristen brukes ikke helt på den samme måten. Men funksjonene deres overlapper hverandre på mange måter, noe som er nødt til å være grunnen til at Tolkien bestemte seg for å bruke dette uttrykket fra gresk grammatikk i det hele tatt. Vi kommer til å prøve å bestemme funksjonen til Quenyas aorist før vi diskuterer hvordan den faktisk dannes. For nå, må du bare tro på meg når jeg sier at verbene i eksemplene jeg siterer er aorister.

Quenyas aorist kan, på samme måte som den greske, brukes til å uttrykke "generelle sannheter". Vårt beste eksempel på dette dukker opp i WJ:391, hvor alvene beskrives som i carir quettar ómainen, "de som lager ord med stemmer". Aoristverbet carir "lager" angir her en av alvenes vaner, og dekker fortid, fremtid og nåtid, siden alvene lagde ord gjennom hele historien deres. Setningen polin quetë "jeg kan snakke" (VT41:6) inkluderer et annet aoristverb, og igjen en "generell sannhet" fremvises, selv om det i dette tilfellet bare forbindes med taleren: Betydningen er selvfølgelig "jeg kan (alltid) snakke", og den legger frem en generell evne, ikke noe som bare gjelder nåtid (som om taleren var døv i går og kan komme til å bli døv igjen i morgen). En viktig funksjon Quenyas aorist har er altså at den brukes, eller heller kan brukes, i referanse med verbhandlinger som overgår her og nå ? og heller beskriver den "tidløse" sannheten eller den" generelle" situasjonen. I Namárië i LotR, beskriver Galadriel den dystre forfatningen i Midgard ved å bruke et aoristverb: sindanóriello caita mornië "ut av et grått land ligger mørke" (ikke presens caitëa = ligger", som om det bare var et nåværende fenomen, som snart gikk over). De første ordene i Namárië omfatter også en aorist: laurië lantar lassi "gyllent faller bladene" ? men dette er ikke bare en her-og-nå beskrivelse av bladene som faller (som ville ha vært lantëar, presens): De følgende linjene antyder at Galadriel beskriver den generelle situasjonen i Midgard, det evig tilbakevendende høstaktige forfallet som hun har observert gjennom yéni únótimë "lange år utellelige". Så vårt eksempel "sauer" spiser gress" oversettes sannsynligvis best til Quenya ved å bruke et aoristverb: mámar matir salquë (entalls "sau" = máma, "gress" = salquë). Som eksempelet polin quetë "Jeg kan snakke" demonstrerer, kan aoristen også brukes til å beskrive evnene eller vanene til et enkelt individ (i máma matë salquëf = "sauen spiser gress").

Det virker likevel som at den Quenyanske aoristen ikke bare brukes til å beskrive "tidløse sannheter". I noen tilfeller virker det som at Tolkien selv er usikker på valget mellom aorist og presens, hvor den sistnevnte beskriver mer typisk pågående her-og-nå situasjon. Tolkiens nøling antyder at disse tidene til en viss grad kan ombyttes. Vi finner en aorist i setningen órenya quetë nin "mitt hjerte sier meg" (VT41:11), som visstnok er ganske betydningslik som det alternative ordvalget órenya quéta nin (VT:41:13) ved å bruke presens i stedet for aorist. I den berømte hilsenen elen síla lúmenn? omentielvo, "en stjerne skinner på timen vi møttes", brukte Tolkien seg til slutt for å bruke presens ? men i tidligere utkast brukte han aorist silë i stedet (RS:324). Denne hilsenen kan selvsagt ikke beskrive noen "generell sannhet" som overgår tid, siden den bare har relevans med "timen vi møttes". Likevel er det visstnok tillatt å bruke en aoristform selv om det er en slik kontekst (selv om Tolkien bestemte seg for at det var bedre å bruke presens).

Det bør legges merke til at Quenyas aorist generelt sett assosieres med det nåværende, ikke med det forløpne som på gresk. Som Jerry Caveney skrev om Tolkien i Elflinglisten (3. august 2000):

I det som virker på meg som typisk i hans kreativitet og "moro" av å danne språk, tok han ideen om aoristaspektet, og sa "Hva om et språk brukte aoristen til å jevnføre nåværende generelle (ubegrensete) handlinger med nåværende kontinuerlige [som på klassisk gresk]?" Resultatet er Tolkiens "nåværende aorist". :) Derfor skapte han et språk som kunne skille kontinuerlige fra generelle nåværende handlinger enkelt, noe klassisk gresk ikke lett kunne gjøre, og som moderne språk som engelsk og fransk, for eksempel, bare kan gjøre med ekstra ord (I walk, I am walking, je marche, je suis en train de marcher). Jeg mistenker at Tolkien moret seg over elegansen til dette grunnleggende grammatiske særpreget, som jeg ikke vet om noe "levende" språk som har.

På den annen side mener Carl F. Hostetter at Quenyas aorist bare brukes til å beskrive en handling som er "nøyaktig, vanemessig, eller på en annen måte varighetsløs" (VT41:15). Dette er sannsynligvis korrekt i de fleste tilfeller, ved å beskrive aoristens vanlige funksjon. Noen eksempler foreslår likevel at det kan være bedre å si at der hvor presens uttrykkelig identifiserer pågående handling, er Quenyas aorist umarkert når det gjelder varighet. Den jevnfører ikke nødvendigvis den kontinuerlige presensen; en slik aorist signaliserer ikke at en verbhandling må være ikke-kontinuerlig eller "varighetsløs". Den er heller, som Caveney sier, en "generell" form, en "presens til alle formål" som ikke påpeker om handlingen som angis er kontinuerlig, vanemessig eller momentan. Som Lukáë Novák påpekte i Elflinglisten (1. august 2000): "Det later til at aoristen er så "aoristos" [gresk: uendelig] at det kan uttrykke nesten hva som helst."

I utropet auta i lómë! "natten svinner hen" (Silmarillion kap. 20), later formen auta til å være en aorist (jf. presens, som sannsynligvis er autëa). Tolkien oversatte dette til [is passing] heller enn [passes]. Så det virker som at aoristen kan brukes om en pågående handling; den bare er ikke uttrykkelig merket som det, grammatisk sett. Om dette stemmer, ville det være vanskelig å presisere et tilfelle hvor det er åpenbart feil å bytte ut presens med aorist. Å bruke aorist ville enkelt og greit vært en heller nøytral måte å snakke om de "pågående" handlingene ? samme om handlingene faktisk er pågående, vanemessig eller bare et uttrykk for "generelle sannheter". (Derfor kan mámar matir salquë = "sauer spiser gress", også tolkes som "sauer spiser gress " (pågående handling), selv om det sannsynligvis er bedre ? men ikke påbudt ? å bruke presensformen mátar.) Når det gjelder valget mellom aorist og presens, later den eneste håndfaste regelen til å være at presens bør ikke brukes når det refereres til varighetløse handlinger: Quenyas presens skal alltid brukes om en kontinuerlig handling. (Faktisk ville noen elever slutte å bruke ordet presens og heller prate om den "kontinuerlige" formen.) Ved siden av denne ene restriksjonen, virker det som at skribenter kan velge ganske fritt mellom aorist og presens.

Generelt sett virker det likevel som at Quenyas aorist samsvarer med den norske presens (som bruker endingen ?er). Således oversatte Tolkien ofte Quenyas aorist: f. eks topë "dekker over" (LR:394), macë "hogger" (VT38:11), tirin "Jeg overvåker" (LR:394). [Engelsk covers, hews og I watch]. Quenyas presens derimot, blir ofte oversatt til engelsk ved å bruke formen "is?-ing": tópa "is covering", máca "is hewing", tíran "I am watching". På norsk blir det samme oversettelse, men med forskjellig betydning. "I am watching" er en pågående handling, det trenger ikke nødvendigvis "I watch" å være; det kan også være en vanemessig handling eller en "generell sannhet". (Endingen ?n i eksemplene tirin, tíran, i tillegg til formen polin "Jeg kan" som du kan se over, betegner "Jeg": denne endingen skal vi diskutere i neste leksjon.) I Leksjon Fem pekte vi på at presensformen quéta betyr engelsk "is saying" heller enn "says". På den samme måten betyr aorist quetë vanligvis "says" heller enn "is saying"; oversettelsen av dette blir det samme på norsk; alltid "sier". Om Quenyas aorist brukes i noen grad på samme måte som norsk presens, kan aoristen brukes til å beskrive handlinger som oppfattes som varighetløse eller vanemessige. For eksempel kan en aorist som capë "hopper" beskrive en handling som er momentan "he jumps" eller vanemessig/karakteristisk ("en hvilken som helst frosk hopper").

Det later også til at vi har eksempler på at Tolkien bruker Quenyas presens/"kontinuerlige" form heller enn aoristen der engelsk ville ha brukt den enkle presensformen, ikke en "is?-ing" form. Se på denne linjen fra Namárië: hísië untúpa Calaciryo míri "tåke dekker over Calaciryas skatter [engelsk: mist covers the jewels of Calacirya]". Presensformen untúpa beskriver en kontinuerlig form, mer bokstavelig "is covering", men her skrev Tolkien "covers" i stedet. Antagelig ville det ikke på noen måte ha vært feil å bruke aorist i stedet. Tross alt skal tåken som dekker over Calaciryas skatter åpenbart oppfattes som en generell tilstand om hvordan det er, ikke bare som et pågående metrologisk fenomen som snart går over! (Aoristen ville antagelig ha vært untupë ? kanskje denne formen rett og slett ikke passet inn i Tolkiens dikt, siden det er trykklagt på den første stavelsen heller enn på den nest siste? Uansett, det sistnevnte elementet i verbet untup- later til å være en variant av top- i Etymologiene, begge betyr "dekke over/til".)

Et annet eksempel på at presens brukes der hvor vi ville ha ventet å finne aorist finner vi i Cirions Ed (UT:305, 317), i setningen i hárar mahalmassen mi Númen = "De som sitter på troner i Vesten [engelsk: those who sit on thrones in the West]". Dette refererer til Valaene, og det at de er satt på tronen i Vesten må ses på som en "generell sannhet", på samme måte som at det er en generell sannhet at alvene lager (aorist carir) ord med stemmer. Tolkien brukte likevel det som virker som å være presens i stedet for aorist: hára, her flertall hárar (sannsynligvis elementærverb har- "å sitte". Flertallsaoristen ville sannsynligvis da være harir i stedet. Legg merke til at mens Tolkien brukte hárar til engelsk "sit" i den løpende engelske versjonen i UT:305, brukte han den mer bokstavelige oversettelsen "are sitting" i hans lingvistiske debatt i UT:317. Dette later til å vise at på Quenya, kan man bruke presens like godt som aorist for å beskrive en generell tilstand. Tross alt er Valaenes alderslange tilstand (at de er på tronen) også på en måte "kontinuerlig". Jf. også setning yonya inyë tye-méla "Jeg også, min sønn, jeg elsker deg [engelsk: I too, my son, I love thee]" (LR:61), hvor Tolkien bruker presens heller enn aorist: Bokstavelig later inyë tye-méla til å bety "I am loving you", men referansen måtte være en ganske "permanent" følelsesmessig tilstand. Om noen andre enn Tolkien hadde skrevet dette, ville jeg sterkt ha rådet til at skribenten burde bruke en aorist (melë) i stedet, heller enn méla ? faktisk syns jeg fortsatt at en aorist ville ha vært bedre her, selv om det var Tolkien selv som skrev det! Men dette eksempelet bekrefter at presens kan også brukes til å beskrive "generelle sannheter" eller mer eller mindre permanente situasjoner, selv om dette mer typisk sett er aoristens område.

Jeg kan godt tenke meg at eleven lurer på om det er noe vits å bevare aorist og presens som forskjellige verbtider, etter denne diskusjonen, siden funksjonene deres later til å overlappe hverandre til slik en stor grad ? den eneste konkrete regelen er jo at om en nåværende handling ikke på noen måte kan sees på som kontinuerlig, men er fullstendig varighetsløs, må man bruke aorist. I så godt som alle andre tilfeller, passer visstnok begge verbtidene, og bruken av aorist betyr ikke nødvendigvis at handlingen være varighetsløs: for eksempel kan den også beskrive en "generell sannhet", eller til og med en pågående handling (som i auta = "is passing"). Bakgrunnen må tas i betraktning.

Det eneste jeg kan si er at jeg lagde ikke dette språket (en annen fyr gjorde det?) Kanskje vil fremtidige publikasjoner kaste mer lys på hvilke finurlige forskjeller Tolkien tenkte på. Men i oppgavene jeg har lagd for dette kurset, har jeg har jeg konsekvent brukt aorist for den engelske enkle presens (den som ikke bruker "is?-ing"), og altså bruker jeg Quenyas presens der hvor engelsk ville ha brukt "is?-ing".

Det var aoristens funksjon, samme hvor vanskelig det var å presisere den. Nå må vi diskutere hvordan Quenyas aorist faktisk dannes.

Det later til at reglene for hvordan man dannet aorist på primitivt alvisk, var ganske enkle: Når det gjaldt et A-stammeverb, var aorist rett og slett selve verbstammen (pluss at aoristen selvfølgelig kan motta flertallsendingen ?r, der hvor det trengs). Det behøvdes ingen spesiell markør for verbtid. Dette systemet for A-stammene vedvarer i Quenya. Aoristformen av et verb som lanta- "å falle" er enkelt og greit lanta "faller" (dukker opp i Namárië, der med flertallsendingen ?r, for å samsvare med flertallssubjektet "bladene": laurië lantar lassi "gyllent faller bladene").

Når det gjelder "elementære" eller endingsløse verb som mat- "å spise", dannet de opprinnelig (på primitivt alvisk) aorist ved å legge til endingen ?i: "spiser" pleide opprinnelig å være mati. Det kan diskuteres om denne endingen ?i bare er en aoristmarkør. Om det er så, burde vi kanskje ha ventet oss å se det i dannelsen av A-stammenes aorist også. Kanskje bør regelen for dannelse av aorist på primitivt alvisk uttales således: Aoristen er vanligvis identisk med verbstammen, men når det gjelder "elementære" eller endingsløse verbstammer, mottar de endingen ?i som et slags nødmiddel for å gjøre opp for fraværet av en annen ending. (Jeg bør legge til at dette "forenklete" synet ikke er fullstendig uproblematisk, men det fungerer mesteparten av tiden.) Dette systemet vedvarer hovedsakelig i Quenya, men den fonologiske utviklingen som forekom siden primitivt alvisk har lagt til en mindre komplikasjon: Den korte ?i-en i primitivt alvisk ble på et eller annet tidspunkt forandret til når den er avsluttende. (For eksempel sies det at det Quenyanske ordet morë "svart" stammer fra primitivt mori: Se innlegg MOR i Etymologiene. Der hvor Quenya har avsluttende ?i, er det vanligvis fortkortet fra en lang på det primitive språket.) Derfor ble den gamle formen mati "spiser" til matë på Quenya. Men siden denne forandringen bare skjer når ?i var avsluttende, ser vi fortsatt mati- om aoristformen skal motta en ending, som f. eks. ?r når det er flertallssubjekt. Derfor blir det Nauco matë "en dverg spiser", men med et flertallssubjekt blir det Naucor matir "Dverger spiser". Endingen "beskyttet" den avsluttende ?i-en slik at den egentlig ikke var avsluttende i det hele tatt, og derfor forandret den seg ikke til .

MERK 1: Det finnes et par eksempler på det som later til å være aoristformer hvor endingen vedvarer i formen -e- selv om aoristen mottar en ending. For eksempel dukker det som må være flertallsaorist var verbet ettul- "komme fram" opp som ettuler (i stedet for den forventede formen ettulir) i SD:290. Kanskje Tolkien på et eller annet tidspunkt så for seg at den primitive endingen ?i ble til ?e i alle posisjoner, selv om den ikke var avsluttende ? som at ettulir ble forandret til ettuler på samme måte som den endingsløs formen ettulë. Men dette later til å bare ha vært en forbigående "fase" i Tolkiens evolusjon av Quenya: I vår beste nye kilde, diktet Quendi and Eldar fra omtrent 1960, står flertallsaoristen til car- "gjøre, lage" som carir, ikke **carer (WJ:391). Tolkien gjeninnførte altså systemet han hadde brukt et halvt århundre tidligere, i Etymologiene. ? Formen ettuler er (visstnok) oversatt til "engelsk: are at hand" i SD:290; en mer bokstavelig oversettelse er sannsynligvis "are coming forth". Dette kan bekrefte at det kan være tillatelig å bruke aorist for pågående handlinger også; denne verbtiden er enkelt og greit umarkert når det gjelder handlingens varighet, mens derimot presens/den kontinuerlige verbtiden uttrykkelig kjennetegner en handling som er pågående. I våre oppgaver, kommer vi ikke desto mindre til å bruke den mest "vanlige" måten (til å angi handlinger som er momentane eller vanemessige/tidløse)

MERK 2: Når det gjelder elementærverb, avviker ikke aorist og presens fra hverandre bare i endingen. I presens, blir stammevokalen forlenget (presens máta "spiser"), mens derimot aoristen holder seg kort (aorist matë "spiser"). Men fortsatt er det et par rare former i vår samlede mengde av tekster på Quenya som ser ut aorister ut i fra endingene deres, men fortsatt har en lang stammevokal, f. eks. tápë "stopper, blokkerer" (Etym, innlegg TAP). Vi ville ventet oss tapë med en kort vokal (det er fristende å tro at trykkmerket over a bare er en blekkflekk i Tolkiens manuskript?) ? Det bør også legges merke til at et par A-stammer har en lang vokal i seg selv, f. eks. cúna- "bøye", súva- "puste" eller móta- "arbeide, slite, streve". For å bruke det siste verbet som eksempel, ville aorist av dette verbet sannsynligvis være móta, selv om dette kan se ut som presens av et ikke-eksisterende verb **mot-. (Vi må anta at riktig presens av móta ville være mótëa.)

MERK 3 (lagt til september 2002): Som jeg tidligere har pekt ut, har en grammatisk tolkning i dette kurset vist deg kontroversiell: forestillingen at A-stammeverb har presens med ?ëa. Dette kommer ene og alene an på det ene eksempelet órëa. Skribenter som ikke vil bruke den kontroversielle presensformen med ?ëa kan jobbe seg rundt dette problemet ved å bruke aorist i stedet. Tross alt antydet Tolkien at en form som auta kan oversettes til "is passing" (ikke bare "passes"), så aoristen kan helt klart dekke over funksjonen til den engelske "is?-ing" konstruksjonen. Faktisk mener noen Quenyastudenter (som ikke tror på ?ëa-teorien) at når det gjelder A-stammer, er det ikke noe forskjell på aorist og presens: Bare bakgrunnen kan bestemme om auta best oversettes til engelsk "is passing" eller enkelt og greit "passes". Dette ville gjøre det Quenyanske verbsystemet noe usymmetrisk, men på det nåværende tidspunktet, er det enkelt og greit umulig å rekonstruere alle Tolkiens hensikter med selvsikkerhet.

Sammendrag av Leksjon Sju: På Quenya dannes futurum med endingen ?uva. Når den legges til en A-stamme, faller ?a-en ut før denne endingen; for eksempel er futurum av verbet linda- "synge" linduva (ikke **lindauva). Quenya er også en verbtid som kalles aorist, som er forskjellig fra presens i den betydningen at den sistnevnte beskriver en pågående handling. Aoristen sier ingenting om varigheten til handlingen, og mens bruken av aoristformen ikke utelukker at handlingen er pågående eller utdratt, virker det som at denne verbtiden mer typisk sett brukes til å beskrive varighetløse, punktlige, vanemessige, karakteristiske eller alt i alt tidløse handlinger. Et eksempel på en aorist er quetë = "snakker [speaks], i motsetning til presens quéta "snakker [is speaking]". Det kan hende at Quenyas aorist stemmer ganske godt overens med den engelske enkle presens [speaks], mens derimot Quenyas presens heller stemmer overens med den engelsk "is?-ing" konstruksjonen ([is speaking]). Når det gjelder A-stammer, er aoristen identisk med selve verbstammen (om du ser bort fra andre tilleggsendinger aoristverbet kan få). Når det gjelder elementærverb, dannes aorist med endingen ?i, som imidlertid forandrer seg til om det ikke legges til noen tilleggsending (for eksempel ?r for flertall). Derfor er aorist av mat- "å spise" matë "spiser" om det ikke skal legges til noen ending, men ellers får vi mati + ending (for eksempel matir "spiser" om det er flertallssubjekt).

ORDFORRÅD

enquë "seks"

ilya, substantiv/adjektiv "alle, enhver, hele" ("enhver" foran et entallssubstantiv, for eksempel ilya Elda "enhver alv", men ilya som står for seg selv betyr heller "alle/alt"). Legg merke til at før et flertallssubstantiv, betyr dette ordet "alle" og bøyes til flertall som et vanlig adjektiv, og derfor blir det ilyë fra eldre ilyai (jf. ilyë tier "alle stier" i Namárië og ilyë mahalmar "alle troner" i Cirions Ed)

rimba, adjektiv "tallrik" her brukt for "mange" (blir antagelig rimbë når det brukes sammen med flertallssubstantiver, om det bøyes som alle andre adjektiver ? derfor for eksempel rimbë rávi "mange løver)

Atan "menneske, mann" (ikke "sansende mann", som er nér, men dødelig mann som i motsetning til udødelig alv, eller dverg. Innenfor Tolkiens mytologier, ble dette ordet spesielt brukt om alvevennene i Beleriand og etterkommerne deres, de som kalles Edain eller Dúnedain på sindarsk. Men innenfor mytologiene, ble ordet opprinnelig brukt om mennesker i motsetning til alver, og slik bruker vi det her. Jf. Ilúvatars ord i Silmarillion, kapittel 1: "Se jorden, som skal være et våning for Quendi og Atani [alver og menn]!") (Egen oversettelse)

ohtar subst. "kriger"

(ráv-) "løve"

Ambar "verden" (det Quenyanske ordet trenger sannsynligvis ikke artikkelen i; det skrives med stor forbokstav og skal sannsynligvis anvendes som et egennavn)

hrávë "kjøtt"

macil "sverd"

fir- "verb "dø, forfalle" (jf. adjektivet firin "død")

tur-, verb "styre, kontrollere, lede, bruke"

or, preposisjon "over, ovenfor"

OPPGAVER

  1. Oversett til norsk
    1. Rimbë Naucor haryar harmar
    2. Anar ortuva ar i aiwi linduvar
    3. Enquë neri tiruvar i ando
    4. Ilya Atan firuva
    5. Ilyë Atani firir
    6. Saila nér cenda rimbë parmar
    7. Ilya elen silë or Ambar
    8. I Elda mapa I Nauco
  2. Oversett til Quenya:
  1. Enhver alv og enhver mann
  2. Alven kommer til å finne dvergen
  3. Hesten hopper over dvergen
  4. Kongen kontrollerer mange krigere og kommer til å styre hele
  5. Kongen og dronningen kommer til å lese boka
  6. Krigeren bruker et sverd
  7. Alle løver spiser kjøtt
  8. Seks løver spiser kjøtt
  9.  

    FASIT

    1. Mange dverger eier skatter
    2. Solen kommer til å stå opp og fuglene kommer til å synge
    3. Seks men kommer til å overvåke porten
    4. Enhver mann (=ikke-alvisk menneske) kommer til å dø
    5. Alle menn dør
    6. En vis mann leser mange bøker
    7. Enhver stjerne skinner over verden
    8. Alven tar dvergen

I A, B, E, F og G, er det brukt aoristen brukt for å beskrive forskjellige "generelle sannheter" som er mer eller mindre tidløse. I H, brukes aoristen til å beskrive en momentan, varighetsløs handling.

2.

I. Ilya Elda ar ilya Atan.

J. I Elda hiruva i Nauco.

K. I rocco capë or i Nauco.

L. I aran turë rimbë ohtari ar turuva ilya Ambar.

M. I aran ar i tári cenduvar i parma.

N. I ohtar turë macil.

O. Ilyë rávi matir hrávë.

P. Enquë rávi mátar hrávë.

I K beskriver aoristen en momentan, varighetsløs handling. I L og N beskriver aoristen (turë) en generell karakteristikk eller et individs vane: kongen kontrollerer (alltid) mange krigere, og krigerne bruker (vanligvis, vanemessig) et sverd. I O beskriver aoristen en generell sannhet om løver, i motsetning til den presens i P (mátar = spiser (nå)"), som beskriver noen bestemte løvers pågående aktivitet.

 

Last ned leksjon 1-5
Last ned leksjon 6-10
Last ned leksjon 11-15
Last ned leksjon 16-20
Last ned alle leksjonene

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.