Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Quenya kurs

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley og Treiss Waterflott

Leksjon 9
  1. Introduksjon
  2. Leksjon 1
  3. Leksjon 2
  4. Leksjon 3
  5. Leksjon 4
  6. Leksjon 5
  7. Leksjon 6
  8. Leksjon 7
  9. Leksjon 8
  10. Leksjon 10
  11. Leksjon 11
  12. Leksjon 12
  13. Leksjon 13
  14. Leksjon 14
  15. Leksjon 15
  16. Leksjon 16
  17. Leksjon 17
  18. Leksjon 18
  19. Leksjon 19
  20. Leksjon 20

Leksjon 9

Oversatt av
Eivind (Dhéanor) Riley

INFINITIV

Alle verbformene vi har diskutert til nå har vært det en lingvist kaller endelige verbformer. Definisjonen på et endelig verb er at det kan brukes som verbet i en setning, altså den delen av setningen som sier oss hva subjektet gjør (eller er – i Leksjon Fire gjorde vi oppmerksom på at en frase bestående av bindeord + substantiv også teller som et verb, for eksempel "gull er vakkert", men her skal vi ta oss av mer vanlig verb i stedet. I en setning som i Elda máta massa "alven spiser brød", kan lingvister lett merke de forskjellige rollene til alle delene av setningen: akkurat som i Elda "alven" er subjektet og massa "brød" er objektet, er verbet máta "spiser" verbet i setningen. Og fordi formen máta, som er presens av verbet mat- "spise", kan brukes som verbal her, kan vi vite at máta er en endelig verbform.

Infinitiv er en annen historie. Det er, som navnet tilsier, uferdig [in = u-, finite = ferdig på engelsk] – ikke-ferdig. Det bøyes ikke i tid, altså verbtider. Det får ikke endingen –r, ikke engang om subjektet i setningen står i flertall. Altså kan ikke infinitiven fungere som et predikat i en setning. Infinitiv kan ikke settes opp direkte sammen med subjektet. Hva bruker vi det til da?

Norsk infinitiv har forskjellige bruksområder, men en viktig funksjon infinitiv har er at det tillater flere verb å stå sammen i en setning. I en setning som "Dvergene ville spise" er verbet "ville" en endelig form, det står i en spesiell tid, her preteritum). Men verbet "spise" står i infinitiv, og utfyller det endelige verbet for å danne en lengre verbfrase "ville spise". På norsk markeres infinitiv ofte ved å legge til "å" foran selve verbet, men "å" brukes ikke alltid, som i tilfellet over. I setningen "Han kunne ikke å gå", brukes det "å" foran infinitivsverbet, mens i setningen "Dvergene ville spise" brukes ikke "å".

Quenya later ikke til å ha noen uavhengig infinitivsmarkør som norsk "å", så vi trenger ikke bekymre oss om hvor vi skal bruke den og hvor vi ikke skal bruke den. Det kryr ikke av eksempler på Quenyansk infinitiv, men vi har setningen polin quetë "jeg kan snakke" (VT41:6). Her er verbet polin "jeg kan" en endelig form, aoristen av elementærverbet pol- med pronominalendingen –n "jeg" tillagt – men ordet quetë må analyseres som en infinitiv. Selvfølgelig er quetë formlik som aorist "snakker", men oversettelsen sier "snakke", og sammenhengen tilsier også "snakke" heller enn "snakker". Formen er altså infinitiv her. Vi kan altså bestemme at elementærverb som quet- har infinitiv med –ë (uten tvil fra primitivt alvisk –i). Endingen kan ses på som en slags fyllemiddel som legges til for å gjøre opp for fraværet av en annen ending, eller quetë kan ses på som at det representerer en ubøyd primitiv "I-stamme" kweti. Uansett hvordan vi ser for oss den endelige opprinnelsen og "betydningen" av endingen –ë, vet vi sannsynligvis nok til at vi kan bruke infinitivsformen av elementærverb. Her er noen (hjemmelagde) eksempler som kombinerer infinitiv med forskjellige endelige former (tider) av verbene mer-, "ønsker, vil ha" og pol- "kan". Endelige verb i rødt, infinitiv i blått:

I Elda polë cenë i Nauco "Alven kan se dvergen" (legg merke til at selv om verbene pol- "å ville" og cen- "se, skue" mottar den samme endingen –ë her, er den første en aorist og den siste infinitiv: bakgrunnen må bestemme om formen cenë skal forstås som en aorist "ser" eller infinitiv "[å] se")

I Naucor merner matë "Dvergene ville spise" (endelig verb merner "ville", bøyd i preteritum og flertall, + verbet matë "å spise" i infinitiv)

I seldo pollë hlarë ilya quetta "gutten kunne høre ethvert ord"

Polilyë carë ilqua "du kan gjøre alt"

I nissi meruvar tulë "Kvinnene kommer til å ville komme" (Her er å ville hovedverbet; kommer til å er kun den norske oversettelsen av Quenyansk futurum derfor meruva + flertallsendingen –r.

Men hva med A-stammene? I Etymologiene listet Tolkien ofte opp A-stammeverb som om de stod i infinitiv, for eksempel anta- "å gi, å fremvise", varya- "å beskytte" eller yelta- "å hate, å avsky" (innlegg ANA1, BAR, DYEL). Dette alene konkluderer ikke at en form som anta kan brukes som infinitiv "å gi" i en Quenyansk tekst, for i vestlig lingvistikk er det vanlig å bruke infinitiv til å liste opp, nevne eller kommentere et verb i ordlister. Dette systemet gjennomføres til og med hvor slik en glose strengt tatt er feil: En hebraisk-norsk ordliste sier at nathan betyr "å gi", selv om det faktisk betyr "han ga" – siden dette er den enkleste og mest grunnleggende formen av verbet, er dette den mest logiske formen å bruke i en ordbok. En form som anta- er enkelt og greit en ubøyd A-stamme, og Tolkien refererte til visse grammatiske omstendigheter "når den nakne verbstammen brukes…som infinitiv" (MC:223). Det generelle systemet antyder også at A-stammer uten ytterligere tillegg kan fungere som infinitiv. (Legg merke til at infinitiv av både elementærverb og A-stammer later til å være lignende i form som endingsløse aoristformer.) Så jeg antar at vi kan skrive setninger på følgende vis (og jeg kommer til å understreke infinitivene for å unngå altfor mye fancy fargelegging):

I vendi merner linda "jomfruene ville synge"

I norsa polë orta i alta ondo "kjempen kan løfte den store steinen"

Merin cenda i parma "Jeg vil lese boka"

Flere infinitiver kan sannsynligvis sidestilles ved hjelp av ar "og":

I neri merir cenda ar tecë rimbë parmar "mennene vil lese og skrive mange bøker"

Det ovenstående dekker nok ikke alt som er å si om Quenyansk infinitiv. Vi vet om noen flere detaljer som kommer til å fylles inn senere i dette kurset, men det er mange uklare momenter. I noen veldig nye notater (ca. 1969), referer Tolkien til "den generelle (aorist) ’infinitiven’ som dannes ved å legge til –i" (VT41:17), men siden vi bare korte sitater fra dette materialet er utgitt, kan vi ikke være sikre på hva han mener. Fins det en spesiell "aoristinfinitiv"? Tidligere har vi diskutert forskjellen mellom former som máta "spiser" (presens/kontinuerlig tidsform) og matë "spiser" (aorist). Bærer Quenya disse forskjellene over i infinitiv, så man kan se forskjell på aoristinfinitiv og kontinuerlig infinitiv?

Enn videre, hva refererer Tolkien til når han sier "ved å legge til –i"? Selvsagt er det en infinitiv som dannes ved å legge til –i til verbstammen (i det minste til elementærverb). Men er denne endingen en Quenyansk ending, eller er det en form fra primitivt alvisk? Som nevnt over, kan den bekreftete infinitiven quetë "(å) si" representere en primitiv form kweti, som faktisk ville vært roten kwet- med "tillagt –i". Men om denne –i-en er en ending fra Quenya, ville det ha vært en alternativ infinitiv queti "å si". Hvordan den brukes, og om den kan ombyttes med den bekreftede formen quetë, kan vi ikke engang gjette på. I verket Quendi and Eldar, nevnte Tolkien et par verb som later til å gi eksempler på en infinitiv med –i, nemlig auciri og hóciri, som begge betyr "å skjære av, å avskjære" (i to forskjellige tidsformer, se WJ:365-366). Men senere i det samme verket, siterte han de samme formene med en bindestrek lagt til (auciri-, hóciri-) som om disse var verbstammer heller enn uavhengige infinitivsformer (WJ:368). Derfor kan vi ikke være sikre på noe som helst, og vi må vente til mer materiale utgis.

Som sagt over, brukes infinitiv vanligvis til å benevne eller liste opp verb, eller for å gi deres betydning som en generell glose. Fra nå av kommer vi ofte til å definere verb på en slik måte, for eksempel tul- som "å komme" og lanta- som "å falle" (heller enn bare "komme", "falle"). Det må fortsatt forstås at stammen av elementærverb som tul ikke kan brukes som en faktisk infinitiv alene ("tul") i en Quenyansk tekst (det må være tulë i stedet). Det er enkelt og greit vanlig og praktisk å gi betydningen til et verb ved å sitere glosen i infinitiv. I ordforrådslistene mellom Leksjon 5 til 8, måtte jeg skrive "verb" foran glosen til hvert verb for å gjøre det krystallklart hvilken del av språket det nye ordet tilhørte. Noen ganger var dette faktisk nødvendig: Om jeg definerte lanta- som bare "falle", ville noen engelsktalere garantert klare å overse bindestreken i lanta- som tilsier at det er en verbstamme, og konkludere at den engelske oversettelsen "fall" var et substantiv – høst, eller noe! Nå når vi endelig har introdusert infinitiv, kommer jeg til å bruke denne formen i stedet når jeg lister opp verb – som "å falle" i dette tilfellet.

MERK 1: På norsk brukes infinitiv med "for å" ofte for å beskrive en hensikt: "Jeg kom for å møte deg." Det later til at Quenya ikke bruker formene vi har diskutert så langt når det gjelder denne bakgrunnen, men en ganske annen konstruksjon (gerundium (verbalsubstantiv) i dativ, som skal diskuteres i senere leksjoner).

DET NEGATIVE VERBET

Nå er det passende å introdusere et noe spesielt Quenyansk verb. Tidligere har vi nevnt bindeordet "er", som vi nå kan referere til dom en tid av verbet "å være". (Ikke spør meg om bindeordet "er" er presens eller aorist, og de andre tidene til dette verbet er enda mer uklare: Verbet "å være" er kronisk irregulært i verdens språk, og Tolkien kan fint ha funnet opp noen fine irregulariteter for Quenya også.)

Uansett, Quenya har et eget verb som betyr "å ikke være"; du kan uttrykke denne betydningen uten å kombinere en form av med et separat ord for "ikke" (selv om Quenya har en slik måte å si det også). Dette verbet står i Etymologiene, innlegg UGU/UMU, hvor det står som umin "Jeg er ikke" (enda et eksempel på Tolkiens måte å liste opp elementærverb i 1. person aorist). Preteritum er også listet opp, noe irregulært: det er úme, ikke **umnë som det ville ha vært ifølge det enkleste "regulære" mønsteret. Úmë som preteritum av et elementærverb um- later til å følge det samme mønsteret som lávë, pr. t. av lav- "å slikke" (jf. undulávë "nedslikket" = "overdekket" i Namárië i LotR). Man må masse på å ikke blande sammen preteritumsformen úmë "var ikke" med den endingsløse aoristen umë "er ikke".

Vi kan vente oss at futurum av dette verbet er umuva, og denne ubekreftede formen kan godt være lovlig – men faktisk finner vi en kortere form úva i Fíriels Sang. Her finner vi frasen úva…farëa, "vil ikke være nok" (farëa = adjektivet "nok, tilstrekkelig"). Kanskje er úva faktisk futurum av et annet verb: ved siden av umin "Jeg er ikke" fra roten UMU, listet Tolkien også opp uin med den samme betydningen – visstnok utvunnet fra roten UGU. Kanskje úva faktisk er futurum av det sistnevnte verbet. Det kan stå for en primitiv form omtrent som uguba, hvor uin utvinnes fra ugin (eller ugi-ni på et enda eldre stadium). Mellom vokaler ble g borte i Quenya, slik at det to u-ene i uguba smeltet sammen til én lang ú i úva, mens derimot u og i i ugin smeltet sammen til diftongen ui (som i uin) når bortkommingen av g førte de to vokalene i direkte kontakt. Uansett hvilken utvikling Tolkien så for seg, kommer vi til å bruke úva som futurum av um- "å ikke være", mens vi unngår den ubekreftede (og kanskje noe merkelige) formen umuva.

Akkurat som kan dette "negative bindeordet" brukes til å koble sammen et subjekt med et substantiv eller adjektiv:

I Nauco umë aran "Dvergen er ikke en konge"

I nissi umir tiucë "Kvinnene er ikke fete"

I rocco úmë morë "Hesten var ikke svart"

I neri úmer sailë "Mennene var ikke vise"

Elda úva úmëa "En alv skal ikke være ond"

Nissi úvar ohtari "Kvinner skal ikke være krigere" (Beklager, Éowyn!)

Eller, ved å bruke pronominalendinger I stedet for et uavhengig subjekt:

Umin Elda "Jeg er ikke en alv"

Úmen saila "Jeg var ikke klok"

Úvalyë ohtar "Du kommer ikke til å være en kriger"

Men over sa jeg at dette var et godt tidspunkt å introdusere det negative verbet på. Dette fordi det antageligvis også kan kombineres med infinitiv. Vi har ingen faktiske eksempler, men I innlegg UGU/UMU I Etym, antydet Tolkien at umin ikke alltid stod for "Jeg er ikke". Det kan like godt bety "Jeg gjør ikke". Ved å kombinere et slikt ord med en infinitiv, kan man benekte verbet det står ved. Hjemmelagde eksempler med forskjellige verbtider av det negative verbet følger (Merk: når oversatt til norsk, blir det ikke "subjekt gjør ikke [verb i infinitiv]", men "subjekt [verb som står i infinitiv på Quenya, i verbtiden til hovedverbet i setningen]". Eksempel: "Jeg gjør ikke sykle à Jeg sykler ikke". På engelsk ville dette vært skrevet "I do not cycle = Jeg gjør ikke sykle"):

Umin turë macil "Jeg bruker ikke et sverd"

Máma umë matë hrávë "En sau spiser ikke kjøtt"

I Nauco úmë tulë "Dvergen kom ikke"

I neri úmer hirë i harma "Mennene fant ikke skatten"

I nís úva linda "Kvinnen vil ikke synge"

I neri úvar cenë i Elda "Mennene kommer ikke til å se alven"

Når du skal oversette en slik norsk setning til Quenya, må du altså huske på at oppskriften ikke er subjekt-verb-ikke, men subjekt-gjør ikke-infinitiv av hovedverb. (Det subjektet gjør (eller ikke gjør) er hovedverbet. Vi må anta at noen ganger kan det, som i andre sammenhenger, stå flere infinitiver kombinert etter det negative verbet (endelig verb i rødt, de to infinitivene i blått og lilla):

I Elda umë merë cenë i Nauco. "Alven ville ikke/ville ikke se dvergen" [Alven gjorde ikke ville se dvergen."

Eller igjen, med infinitivene merë og cenda:

I Nauco úva merë cenda i parma. "Dvergen kommer ikke til å ville lese boka."

Antageligvis kan presens av det negative verbet, som må være úma, brukes til å benekte en pågående handling:

I nauco úma linda "Dvergen synger ikke" [Dvergen er ikke syngende] eller helt bokstavelig [Dvergen gjør ikke synge] (akkurat nå).

Sammenlign aoristen: I Nauco umë linda "Dvergen synger ikke". Når det brukes aorist, betyr det heller (men ikke i alle tilfeller) at "Dvergen er ikke en sanger". Vi holder oss uansett til aoristen i øvelsene under.

AKTIV PARTISIPP

De forskjellige delene av talen, som substantiv, verb og adjektiver, er mesteparten av tiden relativt atskillelige kategorier. Noen ord binder likevel sammen egenskapene til flere deler av talen. Partisippene er ord med en grunnleggende adjektivisk funksjon, men de er tatt direkte fra verb, og aktive partisipper kan fortsatt ta til seg et objekt. Partisippene er delt i to kategorier, ofte kalt aktive partisipper og passiver partisipper.

Vi kommer til å spare den passive partisippen til den neste leksjonen, og fokusere på aktive partisipper her. På norsk danner vi denne formen ved å legge til –ende til verbstammen. For eksempel har verbet "å følge" den aktive partisippen "følgende". Denne verbaladjektivet beskriver tilstanden til noe eller noen som gjør en handling ut av verbet: dagen som følger kan beskrives som den følgende dagen. Om verbet kan ta til seg et objekt, kan verbets partisipp gjøre det samme. En person som elsker alver kan på engelsk beskrives som en person elskende alver (a person loving Elves), men på norsk bruker vi heller "en person som elsker alver".

På engelsk er formen som tas fra verb ved å legge til –ing (norsk –ende) noe tvetydig. Den kan også fungere som et substantiv. Aktiv partisipp av et verb som kill "drepe" er så klart killing "drepende", som i a killing experience "en drepende opplevelse", men i en setning som the killing must stop "drepingen må ta slutt", er det klart at ordet brukes et substantiv. Men i den siste setningen er dreping et verbalsubstantiv, et figurativt substantiv som angir handlingen å drepe. Her skal det handle om verbaladjektiver = partisipper. Disse to er ikke formlike verken på Quenya eller på norsk.

Den Quenyanske endingen som samsvarer med norsk –ende er –la. Det er mange eksempler på aktive partisipper i Markirya-diktet. For eksempel antydet Tolkien i kommentarene hans at "ilkala er partisippen av ilka "glimre (hvitt)") (MC:223). Partisippen ilcala (som vi staver det her) betyr altså "glimrende", og slik brukes det i diktet, i frasen oversatt "i den glimrende månen" (MC:215)

Det later til at stammevokalen forlenges, om mulig, i Quenyas aktive partisipp. I ilcala kan ikke i bli lang í fordi det er står en konsonantgruppe etter den. Likevel nevnte Tolkien et verb i hlapu- "å fly, å strømme med vinden" i MC:223 (en av de sjeldne U-stammene, en heller uklar verbkategori). Dets partisipp står som hlápula på den forrige siden: Winga hlápula, oversatt "skum blåsende" (jf. MC:214). Derfor må vi anta partisipp av et verb som lala- "å le" er lálala (!) "leende": stammevokalen forlenges. Om verbstammen inkluderer en vokal som allerede er lang, holder den seg lang i partisipp. Partisippene av píca- "å svinne, forminske" og rúma- "å flytte, bytte om, kaste" står som pícala og rúmala.

Når det gjelder lengre verbstammer hvor stammevokalen står to ganger, som i falasta- "å skumme" (øyensynlig rot PHALAS), later det til at den andre forekomsten av stammevokalen skal forlenges, om det er mulig. I dette tilfellet kan det ikke forlenges, siden en konsonantgruppe står etter; partisippen "skummende" er bekreftet (i Markirya) som falastala. Den første forekomsten av stammevokalen kunne ha blitt forlenget når det gjelder fonologien (**fálastala), men denne første vokalen "teller" tydeligvis ikke når det kommer til forlenging. (Antageligvis forlenges den ikke i presens heller: falastëa "strømmer", neppe ?fálastëa og definitivt ikke **falástëa.)

Elementærverbene utgjør et problem. Å legge til endingen –la gir oss vanligvis en konsonantgruppe som ikke er lovlig i Quenya. For eksempel kan ikke partisipp av verbet tir- "å se på, overvåke" være **tirla (og i hvert fall ikke **tírla), et ganske umulig ord på Quenya. Det antas at man kan bruke den "kontinuerlige stammen" i slike tilfeller, på samme måte som i presens, ved å forlenge stammevokalen og legge til –a, for eksempel tíra "ser på, overvåker", og så få fram partisipp ved å legge til partisippendingen –la til denne formen: tírala "overvåkende". Markirya har hácala som en partisipp "gjespende"; dessverre er ikke det underliggende verbet "å gjespe" bekreftet, men om det er et elementærverb hac-, ville den bekreftede partisippformen bekrefte denne teorien. Men verbet som ligger under partisippen hácala kan like godt være en A-stamme haca- eller háca- (jf. hlápula "blåsende, strømmende" fra hlapu- og pícala "svinnende, avtagende" fra píca-).

Ved utgivelsen av The Peoples of Middle-Earth i1996, ble en form som kan være partisipp av et elementærverb tilgjengelig: PM:363 refererer til roten "it [som i] itila "funklende, glitrende", og íta "et glimt", ita- verb "å funkle, glimre, glitre"." Men er itila virkelig partisippen av elementærverbet it-? Tolkien refererer til it- som en "stamme" eller rot (jf. PM:346), ikke som et Quenyansk verb. Verbet som er listet opp står som ita-, en kort A-stamme som betyr "å funkle, glimre, glitre". Partisippen dens ville antageligvis være ítala, ikke itila. Om den sistnevnte i det hele tatt er partisipp, er det en underlig en: den utfører ingen forlenging av stammevokalen (ikke **ítila), og vokalen -i- settes inn før endingen –la. Siden aorist av et verb som it- ville ha være iti- (eller itë om det ikke er noen ending), kan man lure på om itila er en aoristpartisipp. Dette ville bety at Quenya holder aorist og presens atskilt i partisipp, slik at det er forskjellige former av "gjørende" (vanemessig eller momentant) og "gjørende" (kontinuerlig): kanskje noe som carila og cárala, respektivt (fra verbet car- "å gjøre"). Men dette er spekulativt, og jeg kan ikke anbefale dette systemet til skribenter; vi må vente på utgivelsen av mer materiale. Det kan hende at itila enkelt og greit er en gammel adjektivform som ikke "teller" lenger som et adjektiv i Quenya. Endingen –la forekommer i adjektiv også, f. eks. saila "vis"; -la er utvilsomt opprinnelig en adjektivending som ble favorisert som endingen som brukes til å danne verbaladjektiver = partisipper.

Likevel ser det ut til at Quenyas partisipper har etablert seg selv som ganske forskjellige fra adjektiver, for det første oppfører de seg annerledes: Til forskjell fra adjektiver, samsvarer aktive partisipper ikke i antall. For eksempel har Markirya rámar sisílala for "vinger skinnende" (det andre ordet er en partisipp av verbet sisíla-, en lengre variant av verbet sil- "å skinne hvitt"). Som vi husker, har vanlige adjektiver med –a flertallsform med –ë (som står for arkaisk Quenyansk –ai). Så om sisílala skulle stemme overens i tall med substantivet det beskriver, ville vi ha ventet **rámar sisílalë. Kanskje Tolkien ikke ville ha partisipper med –la til å stemme overens i tall nettopp fordi flertallsendingen måtte bli –lë: denne endingen kunne lett blandes sammen med den markante abstraktendingen –lë, som legges til verbstammer for å danne verbsubstantiver – f. eks. lindalë "synging" fra linda- "å synge" (som i Ainulindalë "Ainu-synging", fritt oversatt "Ainuenes Musikk"). Lindala er altså verbet "å synge" i partisipp, "syngende", mens lindalë er et substantiv "en synging".

Engelsk bruker veldig ofte den aktive partisippen for å uttrykke betydningen av en kontinuerlig tidsform, ved å kombinere bindeordet "er" eller "war", for eksempel "gutten er leende [the boy is laughing]". Quenya vil heller uttrykke denne betydningen ved å bruke presens/den kontinuerlige verbtiden. I seldo lálëa. Ingen kan si sikkert om det engelskliknende ordvalget i seldo ná lálala er en gyldig Quenyansk setning; vi antar at selv om det er forståelig, ville ikke Eldaene (/Tolkien) se på det som "god Quenya", på samme måte som vi ikke ville se på "gutten er leende" som godt norsk. Dette er derfor ikke et stort problem for norsktalende talere av Quenya, men pass på om du skal oversette fra engelsk til Quenya!

Selv om vi ikke har noen bekreftede eksempler på en aktiv partisipp som tar et objekt, må vi anta at det er mulig, f. eks. Nauco tírala Elda "en dverg som ser på en alv", eller bokstavelig oversatt "en dverg seende en alv". Dette er igjen et eksempel på hvordan vi ikke sier det på norsk, og oversettelsen blir litt annerledes enn den ville ha blitt på engelsk.

Sammendrag av Leksjon Ni: Infinitiv er en verbform som ikke er bøyd i tid og som derfor ikke kan fungere som predikatet i en setning (som et endelig verb kan); en infinitiv kan kombineres med andre verb for må danne lengre verbfraser. Selv om det er noen uklare områder, er den Quenyanske infinitiven visstnok lik selve verbstammen, unntatt når det gjelder elementærverb som får endingen –ë – for eksempel quet- "å snakke" i setningen polin quetë "Jeg kan snakke". Denne infinitiven later til å være den som brukes når endelige og ikke-endelige verb kombineres (som i eksempelet jeg akkurat siterte, hvor infinitiven quetë kombineres med en endelig form av verbet pol- "å kunne"). – det negative verbet um- (preteritum úmë, futurum úva) kan fungere som både et negativt bindeord ("ikke være") og som et verb som kan kombineres med en infinitiv for å uttrykke "ikke gjøre…" noe, f. eks. umin quetë "Jeg gjør ikke snakke à Jeg snakker ikke". – Den aktive partisippen, et verbaladjektiv som beskriver tilstanden til den som utfører handlingen som angis av det korresponderende, dannes ved å legge til –la til den korresponderende verbstammen. Stammevokalen forlenges om det ikke følger noen konsonantklase etter den. Det er noe uklart hvordan endingen –la legges til stammene til elementærverb, men en tiltalende antagelse er at endingen settes på den "kontinuerlige" formen (med forlenget stammevokal og endingen –a, f. eks. tíra fra tir- "å se på, overvåke", derfor tírala som partisippen "overvåkende").

ORDFORRÅD

tolto "åtte"

pol- "å (fysisk) være i stand til", vanligvis oversatt "kan" (der hvor dette refererer til en fysisk evne – ikke "kan" i betydning "vite hvordan", men refererende til en intellektuell dyktighet, eller "kan" som i "kan" = "har tillatelse til, har lov til", altså frihet fra forbud. For de to sistnevnte betydningene har Quenya

egne ord.)

um- negativt verb "å ikke gjøre" eller "å ikke være", preteritum úmë, futurum úva

mer- "å ønske, ville"

hlar- "høre" (i slekt med sindarsk lkaw som i Amon Lhaw, Hørselens Fjell som nevnes i LotR)

verya- "å tørre" (fra den samme roten som det sindarske navnet Beren, som betyr modig eller den dristige)

lelya- "å gå, fortsette, reise", preteritum lendë, perfektum [e]lendië (mer om dette "irregulære" verbet i den neste leksjonen)

pusta- "å stoppe, slutte"

ruhta- "å skremme" (i slekt med Urco eller Orco, Quenyas ord for "Ork")

coa "hus" (kun bygning, ikke "hus" = "familie")

mir preposisjon "inn i, ned i, til [engelsk into]"

ter preposisjon "gjennom" (det finnes også en lengre terë, men jeg har brukt ter i øvelsene under)

OPPGAVER

Oversett til norsk:

A. Sílala Isil ortëa or Ambar.

B. I cápala Nauco lantanë ter i talan.

C. Polin hlarë lindala vendë.

D. Minë nér túrala minë macil úva ruhta i tolto taurë ohtari.

E. Mól mápala taura nér umë saila.

F. I tolto rávi caitala nu i aldar ortaner, an i rávi merner matë i neri.

G. Rá umë polë pusta matë hrávë.

H. I ruhtala ohtar pustanë tirë i lië, an i ohtar úmë saila.

Oversett til Quenya:

I. Mannen som følger etter dvergen er en kriger.

J. Kongen ville gå.

K. Jomfruen turte ikke se dronningen

L. De leende kvinnene gikk inn i huset

M. De åtte reisende dvergene kan finne mange skatter

N. Du hyllet ikke alven, du hyller ikke mannen [Atan], du kommer ikke til å hylle dvergen.

O. Jeg vil reise gjennom verden og frigjøre alle folk

P. En modig (tørrende) mann gikk gjennom porten og inn i fjellet.

 

FASIT

  1. Den skinnende månen stiger opp over jorden
  2. Den hoppende dvergen falt gjennom taket
  3. Jeg kan høre en syngende jomfru
  4. En mann som bruker et sverd kommer ikke til å skremme de åtte mektige krigerne.
  5. En slave som tar en mektig mann er ikke vis.
  6. De åtte løvene som lå under trærne reiste (seg), fordi løvene ville spise mennene.
  7. En løve kan ikke slutte å spise kjøtt
  8. Den skremmende krigeren sluttet å overvåke menneskene, fordi krigeren ikke var vis

2.

I. I nér roitala i Nauco ná ohtar.

J. I aran mernë lelya.

K. I vendë úmë verya cenë i tári.

L. I lálala nissi lender mir i coa.

M. I tolto lelyala Naucor polir hirë rimbë harmar.

N. Úmel() laita i Elda, umil() laita i Atan, ar úval() laita i Nauco.

O. Merin() lelya ter Ambar ar lerya ilyë lier.

P. Veryala nér lendë ter i ando ar mir i oron.

Last ned leksjon 1-5
Last ned leksjon 6-10
Last ned leksjon 11-15
Last ned leksjon 16-20
Last ned alle leksjonene

Oversatt av Eivind (Dhéanor) Riley

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.