Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Markirya diktet

Oversatt av Atanvarno

Dette diktet er beskrevet av Christopher Tolkien som "et av hovedverkene av Qenya"; det er den lengste teksten på "modent" Quenya publisert så langt. Den endelige versjonen av diktet er faktisk en oversettelse. Tolkien skrev de første versjonene av Markirya i 1930-årene mens han fremdeles eksperimenterte med strukturen til "Qenya" (som det var kalt da), og Tolkien reviderte tydeligvis de grammatiske endingene nesten fra uke til uke. Disse tidlige "Qenya" tekstene, publisert i MC:213-214 og 220-221, ville ikke ha vært til noe særlig hjelp for de som er interessert i LoTR-stil Quenya. Heldigvis skrev Tolkien en versjon av diktet på Quenya, og la til en glosefortolkning (MC:221-223). Så dette er en oversettelse fra det forsøksvise "Qenya" fra de tidlige 30-årene til Quenya som Tolkien tenkte seg det, etter at han hadde brukt hele livet på å foredle det ? for den siste versjonen av diktet ser ut til å stamme fra det siste tiåret av livet hans. Dette er en veldig viktig Quenya kilde; den gir oss mange gode eksempler på perfektum.

Den første versjonen har en tittel: Oilima Markirya, "Den siste Ark" (MC:213, 214). (Ark som i "Noas Ark", ikke et papirark. oversetters anmerk.) Den senere reviderte versjonen har ingen tittel. Oilima "siste" er kanskje ikke et gyldig ord i modent Quenya (der det opptrådte i den første teksten har den siste versjonen métima), men Markirya "Ark" er et ord også i Quenya. Bokstavlig talt betyr det "hjemskip" (jf. Eldamar "Alvehjem"). Jeg pleier å referere til denne teksten som Markirya (eng. The Markirya Poem).

Jeg har regularisert stavingen til systemet brukt i LoTR (forandringene begrenser seg til å forandre k til c og legge til trema til alle endende e?er i flerstavelsesord, unntatt der den er en del av ?ië hvor trema allerede var satt opp i teksten publisert i MC). Jeg har nummerert linjene for å gjøre det lettere å vise til den originale teksten fra drøftingen.

MARKIRYA vers for vers, med Tolkiens oversettelse interlineær (oversettelsen gitt i MC:214-215; legg merke til fotnote 8 i MC:220 angående en mindre forandring) (Enkelte linjer passer ikke oversatt til norsk, så enkelte steder vil ikke den norske oversettelsen stemme helt. De korrekte ordene står i analysen. oversetters anmerk.) :

 

Norsk oversettelse: Engelsk oversettelse:

Første vers:

  1. Men cenuva fánë cirya
  2. Hvem skal se et hvitt skip

  3. métima hrestallo círa,
  4. forlate den siste kyst

  5. i fari nécë
  6. de bleke gjenferd

  7. ringa súmaryassë
  8. i hennes kalde skjød

  9. ve maiwi yaimië?
  10. som jamrende måker?

    1. Det første ordet men "hvem", må være en feillesing av man (Tolkiens vanskelige håndskrift igjen!). Man er ikke bare funnet i Namárië i LotR, men også fire ganger i dette diktet.

    cenuva "skal se", stammen cen- "se" + framtidsendingen ?uva "skal".

    fánë "hvit" (det neste verset har fána som kan være mer riktig).

    cirya "skip"

    2. métima "siste"

    hrestallo "fra kyst(en)", hresta "kyst" + ablativsendingen ?llo "fra".

    círa "seile", grunnleggende betydning; "kutte, snitte", her "kutte fort over havet" jf. cirya "skip" som Christopher Tolkien sammenligner med engelsk "cutter" i tillegget til Silmarillion, innlegg kir-. Ordet círa virker som en såkalt "utvidende stamme" med en forlenget stammevokal og endingen ?a (dette ordet opptrer også som presens "kutter, seiler"). Derfor betyr disse linjene egentlig ikke "hvem skal se et hvitt skip dra fra den siste kyst?", men "hvem skal se et hvitt skip seile fra (den) siste kyst?".

    3. i "-en, -et, -a"

    fairi "spøkelser", flertall av fairë "spøkelse; en sjel uten kropp, når sett som en blek skikkelse" (MC:223).

    nécë flertall, (for å stemme med fairi), av adjektivet néca "vag, blek, utydelig".

    4. ringa "kald" (i Etymologiene, innlegg RINGI, står ringë).

    súmaryassë "i hennes skjød", derfor "i hennes kalde skjød". Súmaryassë er súma "skjød, hul hunform" (eng. hollow cavity, bosom) + eiendomsendingen ?rya "hans, hennes" + preposisjonsendingen ?ssë "i".

    5. ve "som, lik"

    maiwi "måker", flertall av maiwë "måke".

    yaimië flertall, (for å stemme med maiwi), av adjektivet yaimëa "jamre, klage", et adjektiv avledet fra yaimë "jamre, klage" (som substantiv).

    Andre vers:

  11. Man tiruva fána cirya,
  12. Hvem skal ense et hvitt skip,

  13. wilwarin wilwa,
  14. utydelig som en sommerfugl,

  15. ëar-celumessen
  16. i det strømmende hav

  17. rámainen elvië
  18. på vinger som stjerner

  19. ëar falastala
  20. havet frådende,

  21. winga hlápula
  22. skummet blåsende,

  23. rámar sisílala,
  24. vingene skinnende,

  25. cálë fifírula?
  26. lyset svinnende?

    6. man "hvem"

    tiruva "skal ense/vokte", stammen tir- "vokte, passe på" (eng. watch) med framtidsendingen ?uva, som i cenuva "skal se" i linje 1.

    fána "hvit" ? det første verset har fáne, og i Tolkiens glossarfortolkning i MC står det også fáne, men i Etymologiene (LR:387, stamme SPAN) stod fanya "sky"; så strøk Tolkien ut "sky" og la fána til fánya, "med betydningene ?hvit? og ?sky?? men det er ikke klart hvordan de skal anvendes." (Christopher Tolkien). Andre kilder gir fanya "(hvit) sky", så fána virker som det som er det ordet som betyr "hvit". Siden man er feillest som men i den første linja, kan det være at fána har blitt lest som fáne to ganger, i teksten i MC:222, både i teksten og i Tolkiens glossarfortolkning. (Hvorfor kunne ikke en mann i stand til å kalligrafere meget vakkert bruke en litt penere håndskrift til vanlig?)

    cirya "skip"

    7. wilwarin "sommerfugl"

    wilwa "blafre til og fra". Tolkien oversatte disse ordene til "utydelig som en sommerfugl", men bokstavlig talt står det at skipet er en "flagrende sommerfugl".

    8. ëar-celumessen en sammensetning av ëar "hav" og celumessen, som er celumë "flommende, strøm, flom" med flertalls preposisjonsending ?ssen: bokstavlig talt; "i havstrømmene", eller som Tolkien oversatte denne linja "i det strømmende havet".

    9. rámainen består av ráma "vinge" + flertalls medvirkende ending ?inen "med, ved", derfor "med/ved vinger", tydeligvis refererende til seilene til skipet.

    elvië flertall (for å stemme med "vinger") av adjektivet elvëa "stjerneliknende". Tolkien brukte oversettelsen "på vinger som stjerner", men det betyr egentlig "med (=bruker) stjerneliknende vinger" siden det er en medvirkende form ("på vinger" ville ha vært lokaliserende *rámassen, ikke bekreftet).

    10. ëar "hav, sjø"

    falastala "skummende", partisipp av falasta "å skumme"; -la er presens partisipp endingen, engelsk "-ing" (merk at "-ing" i engelsk også er brukt til å lage verbalsubstantiv). Det er mange eksempler på presens partisipp endingen ?la i dette diktet.

    11. winga "skum, sjøsprøyt, (fin) dusj".

    hlápula partisipp av verbstammen hlapu- "fly (strømme?) i vinden", med endingen ?la som i falastala ovenfor. Merk at når denne endingen er lagt til en stamme hvor den trykklagte vokalen ikke er fulgt av en konsonantklase (som st i falasta-), så forlenges vokalen. hlapu til hlápula (se også pícala nedenfor).

    12. rámar "vinger", nominativ flertall av ráma "vinge".

    sisílala "skinnende", partisipp av sisíla-, som er antatt å være den frekventative form av den kortere stammen sil- "shine (hvitt)", formet ved å reduplisere den første konsonanten og vokalen (her si-), forlenge stammevokalen og legge til en endende ?a. Denne forlengede formen av sil- indikerer tydeligvis en lang eller pågående handling. Legg merke til at partisippet får den normale endingen ?la (eng. ?ing) selv om det beskriver et flertallssubstantiv (rámar "vinger"). Adjektiver med ?a har flertallsformen , og det kunne hende at adjektiv partisippet skal oppføre seg likt, ved å forandre endingen til ?lë når det beskriver et flertalls substantiv. Dette er tydeligvis feil; endingen ?la er uforandret i flertall, så presens partisipp viser ikke antall i det hele tatt. Dette kan være for å forhindre forvirringen med verbalsubstantivendingen ?lë, som i Ainulindalë (bokstavlig: Ainu-sang, oversatt til "Musikk av Ainuene" av Tolkien).

    13. cálë "lys"

    fifírula "bleknende, svinnende", partisipp av fifíru- "sakte svinne hen", en forlenget form av fir- "dø, svinne, blekne" (parallelt med sisíla- fra sil-). Det er ikke helt klart hvorfor fifíru- har bindevokalen ?u og ikke ?a som i sisíla-. Det kan noteres at bindevokalen ?u ofte er forbundet med noe ondt eller vondt (se Tolkiens notat om ?uñkvâ i motsetning til ?iñkvâ i WJ:415), og fir- "dø, svinne, blekne" har en viss ubehagelig klang.

    Tredje vers:

  27. Man hlaruva rávëa súrë
  28. Hvem skal høre vinden brøle

  29. ve tauri lillassië,
  30. som løv i skoger,

  31. ninqui carcar yarra
  32. de hvite steiner rumlende

  33. isilmë ilcalassë,
  34. i månen skinnende,

  35. isilmë pícalassë,
  36. i månen bleknende,

  37. isilmë lantalassë
  38. i månen synkende

  39. ve loicolícuma;
  40. et lik-lys;

  41. raumo nurrua,
  42. stormen mumlende

  43. undumë rúma?
  44. avgrunnen bevegende?

    14. man "hvem"

    hlaruva "skal høre", stammen hlar- "høre" + futurum endingen ?uva "skal".

    rávëa "brølende, stormende", et adjektiv avledet fra rávë "brølende lyd"; -a fungerer ofte som en adjektivisk ending.

    súrë "vind". Tolkien oversatte denne linja til "hvem skal høre vinden brøle?", men bokstavlig står det "hvem skal høre den brølende vind?".

    15. ve "som, lik".

    tauri "skoger", flertall av taurë "skog".

    lillassië "har mange blader, mangebladet" (eng. having many leaves, many-leaved), flertall av adjektivet lillassëa "mangebladet", avledet fra lassë "blad", med den adjektiviske endingen ?a, og prefikset lin- "mange" (LR:369, stamme LI). Lin- blir her til lil- fordi at prefikset assimileres på grunn av den begynnende l- i lassë: Quenya tillater ikke konsonantklasen nl, så linlassëa er et ulovlig ord, derfor må nl bli til ll. Tolkiens oversettelse lyder "som løv i skoger", men linja betyr egentlig "som mangebladete skoger".

    16. ninqui flertall (for å stemme med det følgende flertalls substantivet carcar) av adjektivet ninquë "hvit".

    carcar flertall av carca, er her oversatt til "steiner"; men i Etymologiene er ordet carca (karka) oversatt til "tann" (LR:362, stamme KARAK "skarp hoggtann, tann"). Her refererer carcar antageligvis til skarpe steiner.

    yarra "buldre, rumle, snerre" (eng. growl, snarl). I realiteten er dette et partisipp, og Tolkien har oversatt det slik, men partisippendingen ?la er ikke lagt til.

    17. isilmë "månelys", avledet fra Isil "månen" (Isil er navnet til månen); endingen ?më angir ofte noe abstrakt eller ulegemlig. I Tolkiens oversettelse av diktet oversetter han isilmë til "månen", men dette refererer til lyset den og ikke månen selv.

    ilcalassë er ilcala "glimtende, lysende", partisippet av ilca- "lysglimt, lysskjær" formet med den normale partisippendingen ?la (ingen vokalforlenging siden i følges av en konsonantklase, lc). Frasen isilmë ilcala "månelys som er skinnende" er behandlet som et enslig komponent og preposisjonsendingen ?ssë "i" er lagt til det siste ordet for å uttrykke "i det skinnende månelyset". Ilcala isilmessë kunne ha vært en mer naturlig sammensetning i en ikke-poetisk sammenheng.

    18. isilmë "månelys"

    pícalassë består av pícala, partisippet av verbet píca- "minske, svinne inn" (i denne oversettelsen brukte Tolkien avtakende i stedet for minkende (eng. waning i stedet for lessening)). Hele frasen isilmë pícala "månelys som avtar" mottar så preposisjonsendingen ?ssë "i " for å kunne vise til "i det svinnende månelyset". Antageligvis pícala isilmessë i en normal sammenheng.

    19. isilmë "månelys"

    lantalassë innlemmer partisippet lantala "fallende" (fra verbet lanta- "falle" ? som i ilcala, er det ingen forlenging av stammevokalen fordi at den er fulgt av en konsonantklase). Igjen er preposisjonsendingen ?ssë "i" lagt til for å vise til "i det fallende månelyset". I en ikke-poetisk sammenheng ville vi heller ha forventet lantala isilmessë.

    20. ve "som, lik"

    loicolícuma "lik-lys": loico "lik" + licuma "lys", beslektet (med líco "voks", tydeligvis avledet fra tidligere lîku, mens kort endende ?u ble til ?o i Quenya, forble den uforandret der den ikke var endende, som i lícuma). Tolkiens oversettelse er her "et lik-lys", men linja betyr egentlig "som et lik-lys".

    21. raumo "storm" (eller "lyden av en storm").

    nurrua "mumlende", avledet fra verbstammen nurru- "mumling, knurring". Ordet fungerer som et partisipp, men har den adjektiviske endingen ?a i stedet for ?la. Kanskje nurrua skal bli forstått som et slags verbalt adjektiv.

    22. undumë "avgrunn"

    rúma er antatt å være et verb "flytte, bevege, løft (om store og tunge ting)", her brukt som et partisipp "bevegende", selv om den vanlige partisippendingen ?la ikke er lagt til. rúma kan inneholde den adjektiviske endingen ?a, men den er usynlig fordi at rúma allerede slutter på en a. Dette kan også være tilfellet med yarra i linje 16 og tihta i linje 35.

    Fjerde vers:

  45. Man cenuva lumbor ahosta
  46. Hvem skal se skyene samle seg

  47. Menel acúna
  48. himmelhvelvet bøye seg

  49. ruxal? ambonnar,
  50. på smuldrende åser,

  51. ëar amortala,
  52. havet svellende

  53. undumë hácala
  54. avgrunnen gapende

  55. enwina lúmë
  56. det urgamle mørket

  57. elenillor pella
  58. hinsides stjernene

  59. talta-taltala
  60. fallende

  61. atalantië mindonnar?
  62. på falne tårn?

    23. man "hvem"

    cenuva "skal se", stammen cen- + futurum endingen ?uva, som i linje 1.

    lumbor "skyer" (flertall av lumbo "sky").

    ahosta er oversatt til "samle" (eng. gather). Verbet "samle" er hosta-. Verbet har mottatt et prefiks a-. Tolkien har noen uklare notater om dette prefikset: "Når den bare stammen til verbet er brukt (som etter ?se? og ?høre?) som infinitiv na- [forandret til a-] er prefikset hvis substantivet er objektet og ikke subjektet" (MC:223). I setningen ovenfor må "substantivet" som er "objektet, ikke subjektet" være lumbor "skyer" ? objektet til man cenuva "hvem skal se". Det virker som om hvis du vil uttrykke hva objektet selv gjør skriver du en bar verbstamme med et prefiks a-: man cenuva lumbor ahosta[?] "Hvem skal se skyene samle seg?" ? det er "se skyene samlende, se skyene mens de samles?" A-prefikset lager et verb til hvilket et substantiv er subjektet, mens dette subjektet også er objektet til et annet verb. Det burde legges merke til at a-prefikset er kun en bar stamme med et prefiks a. Som Tolkien sier: "bar stamme" unntatt prefikset.

    24. Menel "himmel, himmelstrøk". Tolkien brukte oversettelsen "the heavens" (himmel, himmelstrøk i flertall), men det Quenyanske ordet er i entall. I RGEO:72 definerte Tolkien menel som "høy himmel, der stjernene er" (eng. firnament, high heaven, the region of the stars). (Jf. navnet til det store fjellet som lå i Númenor, Meneltarma "Himmelens pilar".)

    acúna "kurve, bøy, krok": verbstammen cúna "bøy" (selv er det avledet fra adjektivet cúna "bøyd, kurvet") med samme prefiks som ovenfor. Kun stammen med et prefiks a-. Substantivet menel er objektet til det samme verbet som i den forrige linja, og ordet acúna forteller hva himmelen gjør samtidig som den er objektet til "se": Man cenuva?Menel acúna[?] "Hvem skal se?himmelhvelvet bøye seg[se himmelen mens den bøyer seg]"

    25. ruxal? en redusert form av ruxala; i Quenya blir den siste ?a noen ganger borte dersom det neste ordet begynner på en lignende vokal, a eller o (men dette er ikke en fast regel på noen måte, og det ser ut til å opptre bare i poetisk sammenheng hvor det er viktig at ordene passer med hverandre i uttale). Ruxala betyr "smuldrende", partisippet av verbet ruxa- "smuldre", ikke ellers bekreftet.

    ambonnar "på åser" (eng. upon hills), består av substantivet ambo "ås" + allativ ending ?nna "til, på" + flertallsendingen ?r; derfor ruxal? ambonnar = "på smuldrende åser". En alternativ skrivemåte med samme betydning, men etter mønsteret til axor ilcalannar under ville ha vært ambor ruxalannar.

    26. ëar "sjø, hav"

    amortala "hevende, stampebevegelse" (eng. heaving) (partisipp av amorta- "bølging, løfte kaste" (eng. heave)antageligvis orta "stigning, økning forhøyelse" med prefikset am- "opp, oppover", derav "opp-reise, reise opp").

    27. undumë "avgrunn"

    hácala "gjespende" (eng. yawning), partisipp av verbet hac-, háca- "gjespe" (ellers ikke bekreftet).

    28. enwina "urgammel" (eng. ancient).

    lúmë "mørke, dunkelhet" (eng. darkness). (Man lurer på om Tolkien eller avskriveren blandet lómë "natt" med ordet lúmë "time, tid", funnet både i LotR og i Etymologiene, stamme LU.)

    29. elenillor "fra stjernene/stjerner", elen "stjerne" + flertallsendingen ?i + ablativsendingen ?llo "fra" + flertallsendingen ?r. (Flertalls ablativending kan være både ?llon og ?llor.) Legg merke til at det er to flertallsmarkeringer i elenillor, både ?i og ?r. Det virker som om substantiv som ender på en konsonant, da med flertallsform ?i (eleni "stjerner"), også bruker denne flertallsendingen som en bindevokal før kasusendinger som begynner på en konsonant (siden elenllor er et umulig ord).

    pella "forbi, hinsides, bortenfor"; dette ordet ser ut til å fungere som en etterstilling og ikke en preposisjon i Quenya ? det kommer etter substantivet som er "hinsides" noe. Jf. Andúnë pella "hinsides Vesten" i Namárië i LotR (ikke pella Andúnë). Derfor er elenillor pella = "fra hinsides stjernene". Tolkiens oversettelse av denne linja var simpelthen "hinsides stjernene", men den og den forrige linja refererer til "det urgamle mørket" (som kommer) "fra hinsides stjernene".

    30. talta-taltala oversatte Tolkien til "fallende" (eng. falling). Som vi ser er stammen talta "falle" reduplisert før partisippendingen ?la er lagt til: "fall-fallende". Stammen talta- betyr ikke bare å falle ned, som lanta- gjør (linje 19). Talta- har en mer voldelig betydning, å kollapse, eller falle sammen i ruin. Atalantë som et navn på det nedfalne (eng. downfallen, downfall = undergang) Númenor er avledet fra samme stamme; se også adjektivet atalantëa i neste linje. I Etymologiene er talta- oversatt til "fall, skli" (eng. slope, slip, slide down) (LR:390, stamme TALÁT).

    31. atalantië "forfallen, i ruiner, undergang (eng. downfallen)", flertall av adjektivet atalantëa. Det er flertall for å stemme med mindonnar.

    mindonnar: Mindon "tårn" + allativ ending ?nna "til, på" (eng. upon) + flertallsendingen ?r, derfor atalantië mindonnar = "på forfallne tårn". Når en kasusendelse som ?nna, -llo eller ?ssë er lagt til på et substantiv som ender på samme konsonant som endelsen begynner kan endingen enkelt og greit flyte sammen med denne konsonanten, mindonnar for mindon-nnar. Faktisk skrev Tolkien først mindininnar, han brukte flertalls ?i til mindoni "(flere) tårn" som bindevokal mellom substantivet og endelsen, akkurat som i ordet elenillor i linje 29. Så bestemte han seg for å bruke den sammentrukne formen mindonnar i stedet. Han forandret også atalantië til atalantëa, men adjektivet burde være flertall for å stemme med tårn, så den forandringen har jeg ignorert da den ikke lager moen mening. En variant av linje 3 har néca fairi for "bleke spøkelser/gjenferd, adjektivet néca er i entall i stedet for flertall: nécë. Lekte Tolkien med tanken på at adjektiver før substantiver ikke behøvde å stemme i antall? Men i Namárië i LotR har vi lintë yuldar "forte drag", hvor lintë virker å være flertall av linta "fort" (eng. swift), og her i Markirya står det ninqui carcar "hvite steiner" i linje 16 ? ikke ninquë carcar med ninquë "hvit" i entall.

    Femte vers:

  63. Man tiruva rácina cirya
  64. Hvem skal ense et ødelagt skip

  65. ondolissë mornë
  66. på de svarte steiner

  67. nu fanyarë rúcina,
  68. under en splintret himmel

  69. anar púrëa tihta
  70. en sløret sol glimtende

  71. axor icalannar
  72. på bein skinnende

  73. métim? auressë?
  74. i den siste morgen?

  75. Man cenuva métim? andúnë

Hvem skal se den siste kveld?

32. man "hvem"

tiruva "skal ense" (eng. shall heed/watch) som i linje 6.

rácina "splintret, brukket, smadret" (eng. broken), perfektum partsipp av stammen rac- "brudd, brekk, sprekk" (eng. break). Det regulære perfektum partisipp er formet ved å legge til endingen ?ina, og hvis det ikke er en konsonantklase etter stammevokalen blir den forlenget (a-á).

cirya "skip"

33. ondolissë "på steiner", ondo "stein" + den partitivt flertall ending ?li + posisjonsendingen ?ssë "på, i". I følge Tolkiens deklinasjon (bøying av substantiver) i Plotz-brevet kunne ordet også ha vært ondolissen med flertall posisjon ending ?ssen; når flertallet allerede er indikert med endingen ?li er det tydeligvis valgfritt om man vil ha den ekstra flertallsmarkeringen på slutten. (Ordet falmalinnar har både ?li og ?r.) Ordet ondolissë er et av få eksempler på partitivt flertall med ?li. Kanskje ondoli betyr noen steiner, mens vanlig flertall ondor betyr simpelthen "steiner" (posisjonsending ondossen). Dette er et av eksemplene som viser at ?li ikke alltid kan bety "mange". Ingenting i sammenhengen antyder at ondolissë skal bety "på mange steiner"; Tolkien oversetter det til "på?steinene".

mornë "svart" flertall, (for å stemme med "steiner") av adjektivet morna "svart, mørk".

34. nu "under"

fanyarë "himmelstrøkene, høyt oppe" (eng. the skies, the upper airs and clouds" (ikke himmel (eng. heaven, firnament) det er menel). Legg merke til at i engelsk så er "skies" et flertallsord, mens fanyarë er et entallsord i Quenya med partisipp i entall (rácina, ikke rácinë, se under). Sammenlign fanyar "skyer" (entall fanya) i Namárië; substantivet fanyarë virker som en slags kollektiv formasjon avledet fra dette ordet.

rúcina "forvirret, knust, smadret, uordnet". Dette er et perfektum partisipp formet etter samme mønster som rácina i linje 32. Ruc- ville vært en verbstamme med betydningen "forvirre, smadre, lage uorden", ikke ellers bekreftet siden det ikke kan bli identifisert med homonymet ruc- "å frykte" nevnt i WJ:415 (1. person aorist rucin "jeg føler frykt eller redsel", avledet fra rúcima "forferdelig").

35. anar "sol"

púrëa "smurt, misfarget" (eng. smeared).

tihta "blinke, stirre" (eng. blink, peer), her er det brukt som et partisipp "blinkende, stirrende", selv om endingen ?la ikke er lagt til (se yarra i linje 16 og rúma i linje 22).

36. axor "bein", flertall av axo "bein".

ilcalannar inneholder samme partisipp som ilcala "glimte, gjenskinn, lyse" i linje 17. Der hadde det posisjonsendingen ?ssë; her, allativ ending ?nna "til, på" i stedet + flertallsending ?r (flertall for det refererer til axor "(flere) bein"). Derfor; axor ilcalannar = "på skinnende bein" (antageligvis ilcal? axonnar i vanlig stil).

37. métim avledet fra adjektivet métima "ultimat, endelig, sist"; den siste ?a i métima faller ut på grunn av at det neste ordet auressë begynner med samme vokal (den siste ?a kan også falle bort hvis neste ord begynner på en o-). Jf. ruxal? ambonnar for ruxala ambonnar over. Mens ruxal ville ha vært et lovlig ord ville métim ha vært ulovlig, for ord kan ikke ende på ?m i Quenya.

auressë er aurë "morgen" med posisjonsendingen ?ssë, derfor métim? auressë "i den siste morgen".

38. man "hvem"

cenuva "skal se" som i linje 1 og 23.

métim? "ultimat, endelig, sist" som i linje 37.

andúnë "kveld". (I Namárië i LotR er Andúnë oversatt til "Vest"; egentlig har det med solnedgang å gjøre. Se tillegget i Silmarillion.)

Selv om det i diktet opptrer kun en bestemt artikkel (i er Quenyas bestemte artikkel) så inneholder Tolkiens oversettelse mange. Han nevner vinden, de hvite steiner, månen, o.s.v. Det virker som om den bestemte artikkel er med letthet utelatt i poesi hvis ordet ikke passer inn. Men det behøver ikke å bety at substantivet står i ubestemt form. (merk at Menel "himmelen" (eng. the heavens) kan ses på som et navn ? ordet begynner med stor bokstav. Som et navn trenger det ikke bestemt artikkel.) Tolkien oversettelse inneholder kun tre ubestemte artikler. Et hvitt skip, et ødelagt skip, en sløret sol. Vi må da trekke konklusjonen at i Quenyansk poesi kan ord uten bestemt artikkel være både bestemt og ubestemt.

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.