Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Namárië

Også kalt: Galadriels Klagesang
Oversatt av Atanvarno

Feilaktig(?) kalt: Sangen til Alvene over Havet

Namárië er den lengste Quenya teksten i LoTR. Sammen med Markirya diktet i MC:220-221 er den vårt hovedeksempel på en tekst skrevet på "modent", eller LoTR-stil Quenya. Blant de som studerer Alvisk er sangen nesten alltid referert til som Namárië, "Farvel", da dette er tittelen Tolkien brukte på den i The Road Goes Ever On. Men den er også kjent som Galadriels Klagesang. Noen har referert til klagesangen som Sangen til Alvene over Havet (Song of the Elves beyond the Sea), en tittel som skal ha blitt funnet i indeksen til LoTR. Men dette er nok tittelen til en annen sang sunget av Galadriel tidligere i dette kapittelet (Jeg sang om blader, blader av gull, og gylne blad som vokser…) I en utgave av LoTR inkluderer indeksen et innlegg "Sangen til Alvene over Havet", som faktisk refererer til siden der Namárië står – men i det utgitte materialet har Tolkien aldri referert til denne sangen med en slik tittel.

I The Road Goes Ever On (RGEO) finnes diktet i tre versjoner. Den første er Namárië skrevet med Tengwar, vårt eneste faktiske eksempel på en Quenya tekst skrevet med alviske bokstaver. De to andre versjonene står i RGEO:66-67. Den ene er (nesten) identisk med teksten i LoTR, men Tolkien har lagt til aksenttegn som angir alle større og mindre trykk. Den andre versjonen har en interlineær oversettelse. Den senere versjonen avviker noe fra de andre tekstene, for det meste angående ordrekkefølgen, for Tolkien omordnet den til "en klarere og mer normal stil". Han forklarte at teksten i LoTR har en "poetisk" ordrekkefølge og stil.

En veldig tidlig versjon av Namárië, kun den første linjen overlevde til LoTR, ble publisert i TI:284-285: Ai! laurie lantar lassi súrinen / inyalemíne rámar aldaron / inyali ettulielle turme márien / andunuiesse la míruvórion / Varda telúmen falmar kírien / laurealassion ómar mailinon. / Elentári Vardan Oiolossëan / Tintallen málí ortelúmenen / arkandavá-le qantamalle túlier / e falmalillon morne sindanórie / no mírinoite kallasilya Valimar. De fleste ordene kan identifiseres, men en fullstendig oversettelse er vanskelig å gi, og det kan hende at dette ikke er 100 % "modent" Quenya uansett. Denne tidlige versjonen er ikke videre diskutert her. (For en inngående diskusjon av de forskjellige stegene av Klagesangen les David Salos artikkel i Tyalië Tyelelliéva #12)

NAMÁRIË, med Tolkiens interlineære oversettelse (de fleste linjene oversetter Quenya teksten over dem, men noen steder er ikke linjene eksakte oversettelser, siden ordrekkefølgen ikke er lik):

 

(norsk oversettelse fra LoTR)

Ai! laurië lantar lassi súrinen,

Å! lik gull faller løvet for vinden i

yéni únótimë ve rámar aldaron!

lange år, talløse som trærnes vinger!

Yéni ve lintë yuldar avánier

De lange år er gått, lik forte drag

mi oromardi lissë-miruvóreva

av den søte mjød i høye haller

Andúnë pella, Vardo tellumar

hinsides Vesten, under Vardas blå hvelv,

nu luini yassen tintilar i eleni

hvor stjernene dirrer

ómaryo airetári-lírinen

i hennes stemmes sang, hellig og konglig

Sí man i yulma nin enquantuva?

Hvem skal nå enn en gang fylle begeret for meg?

An sí Tintallë Varda Oiolossëo

For Nørersken, Varda, stjernedronningen,

ve fanyar máryat Elentári ortanë

har nå fra det evighvite fjell løftet sine hender lik skyer,

ar ilyë tier undulávë lumbulë

og alle stier er oversvømmet av skygger;

ar sindanóriello caita mornië

og fra et grått land ligger mørket

i falmalinnar imbë met,

på de skummende bølgene mellom oss,

ar hísië untúpa Calaciryo míri oialë.

og dis dekker Calaciryas juveler for alltid.

Sí vanwa ná, Rómello vanwa, Valimar!

Tapt, tapt er nå Valimar, for de som lever i øst!

Namárië! Nai hiruvalyë Valimar!

Far vel! Kanskje skal du finne Valimar.

Nai elyë hiruva! Namárië!

Kanskje skal nettopp du finne det. Far vel!

(engelsk oversettelse)

Ai! laurië lantar lassi súrinen,

Ah! like gold fall the leaves in the wind,

yéni únótimë ve rámar aldaron!

long years numberless as the wings of trees!

Yéni ve lintë yuldar avánier

The long years have passed like swift draughts

mi oromardi lissë-miruvóreva

of the sweet mead in lofty halls

Andúnë pella, Vardo tellumar

beyond the West, beneath the blue vaults of Varda

nu luini yassen tintilar i eleni

wherein the stars tremble

ómaryo airetári-lírinen

in the voice of her song, holy and queenly

Sí man i yulma nin enquantuva?

Who now shall refill the cup for me?

An sí Tintallë Varda Oiolossëo

For now the Kindler, Varda, the Queen of the stars,

ve fanyar máryat Elentári ortanë

from Mount Everwhite has uplifted her hands like clouds

ar ilyë tier undulávë lumbulë

and all paths are drowned deep in shadow;

ar sindanóriello caita mornië

and out of a grey country darkness lies

i falmalinnar imbë met,

on the foaming waves between us,

ar hísië untúpa Calaciryo míri oialë.

and mist covers the jewels of Calacirya for ever.

Sí vanwa ná, Rómello vanwa, Valimar!

Now lost, lost to those of the East is Valimar!

Namárië! Nai hiruvalyë Valimar!

Farewell! Maybe thou shalt find Valimar!

Nai elyë hiruva! Namárië!

Maybe even thou shalt find it! Farewell!

I Tengwar versjonen av sangen i RGEO, har den overskriften Namárië. Altariello Nainië Lóriendessë ("Far vel. Galadriels klagesang i Lorien").

 

 

ORD FOR ORD ANALYSE

 

Ai! laurië lantar lassi súrinen "Å! lik gull faller løvet for vinden":

Ai! et sorgens utrop, her oversatt til "Å!". Den interlineære oversettelsen i RGEO har oversettelsen "akk og ve!" (eng. alas!)

laurië "gyllen" (oversatt til "lik gull"), flertallsformen til adjektivet laurëa (flertall for å stemme overens med lassi "løv", se under). I flere tekster har Tolkien skrevet at substantivet laurië ikke refererer til metallet gull, men til en gyllen farge eller et gyllent lys.

lantar en form av verbet lanta- "å falle", her i flertalls aorist. Når det gjelder et A-stamme verb som dette er aorist identisk med verbstammen uten noen endinger, eller andre tillegg. Her har verbet mottatt flertallsendingen –r, men ikke noe annet. Verbet er i flertall for å passe til sitt subjekt; lassi.

lassi flertall av lassë "løv", det siste elementet i navnet Legolas "Grønnløv (eng. Greenleaf)" (Sindarinsk dialekt).

súrinen "i vinden", surë "vind" (MC:222) + endingen –nen "ved, med". Her betegner det hvilken handling som skjer, hva som får løvene til å falle. "Ved vinden" ville vært en mer bokstavlig oversettelse enn Tolkiens "i vinden". Det er ikke helt klart hvorfor den siste ë i surë blir til i når endingen –nen blir lagt til; kanskje i er foretrukket når det er en lang vokal i stavelsen før, som ú i dette tilfellet. En annen, kanskje mer sannsynlig teori, súrë har vært suri, siden kort i i primitivt alvisk ble til ë i Quenya. Men primitiv i var uforandret når den ikke var på slutten av ordet, som når grammatiske endinger blir lagt til. SD:415 gir oss et annet eksempel på et ord med –ë som blir til –i- når en endelse er lagt til. Substantivet lomë "natt" har stammen lomi-, så det ville tilsvarende súrinen blitt lominen.

I prosaversjonen forandret Tolkien ordrekkefølgen til Ai! lassi lantar laurië súrinen, " Å! løvene faller gylne i vinden". Legg merke til at subjektet lassi står foran verbet lantar; dette er tydeligvis den normale "ikke-poetiske" ordrekkefølgen.

yéni únótimë ve rámar aldaron "lang år talløse som trærnes vinger":

yéni flertall av yén. Yéni ble forsøksvis oversatt til "lange år" av Tolkien. En yén er det Quenyanske ordet for en periode på 144 solår, et Alvisk "århundre" – Alvene brukte ofte et tolvtallssystem hvor 144 er det første tresifrete tallet, som 100 i vårt "vanlige" tallsystem. I tidligere arbeider virker det som om Tolkien mente at yén skulle være et vanlig solår: se innlegg YEN i Etymologiene. (Her står det også at substantivet yén har stammen yen-, så dets flertallsform ville være yeni og ikke yéni som i teksten over. Det ser ut som om Tolkien forandret dette.)

únótimë "utellelig": forstavelse ú- "u, ikke", -nót- "telle", og adjektivsendingen –ima, her i flertallsformen –imë, som ofte har betydningen "able" på engelsk. (I dette tilfellet vil -able tilsvare –lig på norsk. Uncountable, Utellelig. oversetters anmerk.) Brukt på denne måten og lagt til en verbstamme vil denne endingen gjøre slik at stammevokalen blir lang. nót-, og ikke not-. I den interlineære oversettelsen gitt i RGEO sier Tolkien tydelig i fra at únótimë er et flertallsadjektiv, selv om han gjorde slik med andre flertallsverb, og adjektiver. På grunn av dette har forfatterne av "A Introduction to Elvish (1978)" konkludert med at endingen –imë er både entall og flertall (s. 32). Dette er feil. entallsformen –ima er nå bekreftet (selv om entallsformen únótima vil sjelden være å se bortsett fra i ordbøker.; for åpenbare semantiske grunner., et adjektiv som betyr "utellelig" vil vanligvis stå i flertallsform i en tekst.)

ve "som, lik, lignende".

rámar "vinger" flertall av ráma "vinge".

aldaron "trærnes, (eng. of trees)", ("som vingene av/til trærne" ville kanskje vært en bedre oversettelse enn "som trærnes vinger" da den stemmer bedre overens med "of trees". oversetters anmerk.) genitivflertall av alda "tre". Dette ordet har en dobbel flertallsmarkering: nominativflertall er aldar, og til dette er den genitiv endingen –o lagt til, som krever endingen –n når den blir lagt til på et flertallssubstantiv. Dette er den samme flertalls genitiv endingen –on som i (Quenta) Silmarillion, "(historien om) silmarillene" (eng. "(the story) of the silmarills").

I prosaversjonen forandret Tolkien ordrekkefølgen til yéni únótimë ve aldaron rámar, med genitiven aldaron før rámar, ordet som det styrer. Bokstavlig "trærnes vinger" (eng. "trees’ wings")

yéni ve lintë yuldar avánier "De lange år er gått lik forte drag"

yéni "lange år"

ve "som, lik, lignende"

lintë "forte, hurtige" flertall av adjektivet linta, ellers ikke bekreftet som et Quenyansk ord. Men dette ordet har faktisk røtter helt tilbake til Tolkiens barndom; i det primitive Nevbosh (Nytull) språket hadde han og noen andre barn laget, betydde lint "rask, smart, lett" (eng. quick, clever, nimble) (MC:205). Lintë er flertall for å stemme overens med yuldar.

yuldar, flertall av yulda "drag, slurk"

avánier "har gått" (eng. have passed away), en ganske irregulær perfektumform av verbet auta- "svinne (hen), forsvinne", som man hører i ropet før Nirnaeth Arnoediad: Auta i lóme! "natten svinner hen" (Silmarillion kap 20). Til tross for uregelmessighetene har avánierendingen –ië, som er karakteristisk for ord i perfektum (her med flertallsendingen –r for å stemme overens med flertallssubjektet dets, yéni). Det har også den prefikse forsterkningen: Stammevokalen (a) er reduplisert, og prefikset som et fortidsdannende prefiks (til sammenligning; utúlië som perfektumformen av tul- "komme"). Stammevokalen er forlenget, om den ikke følges av en konsonantklase, derfor den lange á i avánier. Jeg mistenker at når Tolkien skrev Namárië, så han på avánier som perfektumformen av et verb funnet i Etymologiene: vanya- "reise, dra bort, forsvinne" (LR:397, stamme WAN). Kun senere opptrådte verbet auta- og dets irregulære bøyning, se WJ:366. I et opptak av Namárië, lest av Tolkien selv, leser han: Inyar únóti nar ve rámar aldaron! Inyar ve lintë yulmar vánier…. (År, utellelige, er som vingene til trær! År har som forte kopper gått….(…like swift cups…)). (A Introduction to Elvish s.5.). Her opptrer et annet ord for år, inyar, og det er et annet verb som er nyttig for skribenter, nár."er".

mi oromardi lissë-miruvóreva Andúne pella "[drag] i (de) høye haller av den søte mjød"

mi "i (de)" ("in the"). I Etymologiene, stamme MI, er preposisjonen mi oversatt til "i, innenfor" (LR:373), ikke "i de". Namárië-teksten som står i RGEO:66 har med lang vokal (to ganger så dette er ikke feiltrykk). Siden "det, den, …" er i, virker formen å skulle representere mi i, d.v.s. mi="i" og mi i="i den (in the)". (Men i UT:317 står det at mi betyr " i de".)

oromardi "høye haller". Elementet oro- er tydeligvis det som blir oversatt til "høye"; av stammen ORO "opp, høyde, stigning o.s.v." , i Etymologiene (LR:379). Mardi kan være flertallet til mardë "hall"; eller en form av mar "hjem" (som i Eldamar "Alvehjem"), hvis dette har stammen mard- (se sar "stein", flertall sardi).

lissë-miruvóreva "av den søte mjød". Lissë er helt klart oversatt til søt/søte; se Etymologiene; lis "honning", dativ lissen (LR:369, stamme LIS). Miruvóreva, eiendomsformen av miruvórë, her oversatt til "mjød". I følge RGEO:69, var miruvórë "et ord som stammer fra språket til Valaene; navnet de ga til drikkene servert ved sine fester" (se mirub- i ordlista vedlagt til artikkelen om Valaene for nærmere informasjon). Eiendomskasus, eller "eiendoms adjektiv" genitiv som Tolkien kaller det i WJ:369 er her brukt adjektivisk – for å angi hva noe er satt sammen eller lagd av. (Dette kasus ble kalt "sammensatt", og dette er det eneste eksempelt vi hadde.) Miruvóreva "av den søte mjød" refererer til lintë yuldar eller "forte drag" i forrige linje: "forte drag av den søte mjød".

Andúnë "Vesten", utledet fra den samme stammen NDU som det mer vanlige ordet Númen (Númenor = Vesterness). I Etymologiene er Andúnë oversatt til solnedgang (LR:376) mens det var "kveld" i Markirya diktet (MC:222 jf. 214-215).

pella "hinsides"; legg merke til at i Quneya virker dette som en etterstilling heller enn en preposisjon: Andúnë pella " Vesten hinsides". Sammenlign med elenillor pella, "fra stjerner hinsides" = "fra hinsides stjernene" i Markirya diktet.

Vardo tellumar nu luini yassen tintilar i eleni ómaryo airetári-lírinen "under Vardas blå hvelv, hvor stjernene dirrer i hennes stemmes sang, hellig og konglig"

Vardo genitivformen Varda; genitivendingen –o erstatter den siste a; et annet eksempel fra Namárië er Calaciryo "Calaciryas, av Calacirya" (se under).

tellumar "hvelv", flertall av telluma. WJ:399 forklarer at dette ordet er avledet fra en original Quenya form telumë "kuppel, spesielt ang. himmelen" (jamfør LR:391, stamme TEL, TELU). Det ble forandret til telluma under innflytelse av Valaenes ord delgûmâ. Det nye ordet telluma ble brukt spesielt mye om "Vardas hvelv" over Valinor; også brukt om kuplene/hvelvene over Manvë og Vardas haller på Taniquetil.

nu "under"

luini "blå", flertall på grunn av tellumar; entall enten luin eller luinë. (Veldig poetisk ordrekkefølge i denne strofen; ordrett oversatt til "Vardas hvelv under blå" og ikke "under Vardas blå hvelv".)

yassen "hvori" eller "i hva" (eng. in which): relativt pronomen ya "hvem, hva" + endingen –ssen flertallsending, entallsendingen ville ha vært sse, og "i" (engelsk in). (Flertall på grunn av tellumar eller "hvelv"; entallsformen ville ha vært yassë, (Vardo telluma yassë....))

tintilar "dirre, skjelve", mer bokstavlig "funkle, glitre" (se den interlineære oversettelsen i RGEO:67). Tydeligvis en

A-stamme tintila (her i aorist tid) + flertallsendingen –r for å stemme med flertallssubjektet "stjernene". Kan tintila være en passiv eller tilbakevisende stamme av tinta "gjøre så det gnister; tenne" (engelsk; cause to sparkle; kindle) – tintila da implisere at stjernene "blir gjort funklende" (engelsk; are caused to sparkle)?

i "-en, -et, -a" (eng. the) Quenyas bestemte artikkel.

eleni "stjerner", flertall av elen "stjerne"; frasen i eleni er subjektet til tintilar.

ómaryo "av hennes stemme (i hennes stemme)", genitiv av ómarya "hennes stemme" (som i Vardo "Vardas", genitivendingen –o erstatter den egentlige endingen –a.) ómarya er óma "stemme" med endingen –rya "hennes, hans". I Quenya er pronomen, selv eiendomspronomen som min, din, ditt, hennes o.s.v., vanligvis skrevet som endinger og ikke selvstendige ord. Man trodde lenge at endingen –rya betydde bare "hennes", men i WJ:39 er det to eksempler på denne endingen, der den betyr "hennes" i det ene, og "hans" i det andre eksempelet. Sammenhengen avgjør hvilket kjønn det er. Denne endingen opptrer også i Namárië, i ordet máryat "hennes hender"; se under.

airetári-lírinen "sang hellig og konglig, (bokstavlig av hellig konglig sang)", av den hellige dronnings (=Vardas) sang: Dette ordet er styrt av det foregående genitiv, derfor betyr ómaryo airetári-lírinen bokstavlig talt "av hennes stemmes helligdronning sang", eller som Tolkien oversatte det: "i hennes stemmes sang, hellig, og konglig". Airetári er tári "dronning" med et prefiks; airë, her oversatt "hellig"; Tolkien skrev i PM:64 "Adjektivet aira var den nærmeste ekvivalenten til ’hellig’; og substantivet airë til ’hellighet’. Airë ble brukt av Eldaene som en tittel brukt om Valaene og de store Maiaene. Varda ville ha blitt tiltalt som Airë Tári. (jf. Galadriels klagesang, hvor det blir sagt at stjernene skalv av stemmen av den hellige dronnings sang: prosaformen ville ha vært tintilar lirinen ómaryo Airë-tário.) PM:364.

I prosaversjonen i RGEO brukte Tolkien ordrekkefølgen yéni avánier ve lintë yuldar lisse-miruvóreva mí oromardi Andúnë pella Vardo nu luini tellumar, yassen tintilar i eleni ómaryo lírinen aire-tário. "Lange år har gått lik forte drag av søt mjød i de høye haller forbi Vesten, under Vardas blå hvelv, hvori stjernene funkler av stemmen av hennes sang, den hellige dronnings." Legg spesielt merke til frasen lintë yuldar lisse- miruvóreva "forte drag av søt mjød" er ikke lenger avbrutt av mí oromardi "i høye haller". Ordrekkefølgen i frasen "under Vardas blå hvelv (under the blue vaults of Varda)" er heller merkelig; Vardo nu luini tellumar, "Vardas under blå hvelv". Det har blitt diskutert om en genitiv ikke er tillatt å komme mellom en preposisjon og substantivfrasen det hører til i Quenya. Uansett, prosaversjonen av Namárië har også ve aldaron rámar "lik trærnes vinger" med ordrekkefølgen vi ville forventet og ikke aldaron ve rámar, så dette kan ikke være en (uomstøtelig) regel. En forskjell gjelder også mer enn ordrekkefølgen: Den heller klumsete sammensetningen airetári-lírinen "av helligdronning sang" er nå oppløst til en genitiv aire-tário "helligdronnings" ledende det medvirkende substantivet lírinen "av sang", derfor "av den hellige dronnings sang". Vi har allerede sitert en annen "prosa, eller normal, form", d.v.s. den som står i PM:364: lirinen [se lírinen] ómaryo Airë-tário, "av sangen av hennes stemme, den hellige dronnings".

Den første halvdelen av diktet ender med spørsmålet sí man i yulma nin enquantuva? "Hvem skal nå gjenfylle begeret for meg?

"nå"

man "hvem"

i "-en, -et, -a" Quenyas bestemte artikkel.

yulma "kopp, beger"

nin "for meg"

enquantuva "skal gjenfylle" (engelsk: shall refill). Ordet enquantuva består av en- "gjen-" (eng.: re), stammen quat "fylle" og fremtidsendingen –uva. Stammen opptrer her i en nasal innprentet form: quant-. Man trodde lenge at stammen til verbet "fylle" var quant- eller quanta. Da ville verbet ha, blitt bøyd slik; aorist: quanta "fyller", presens: quantëa "fyller" (eng.; is filling), fortid quantanë "fylte", (jf. ortanë fra orta-), perfektum: aquantië "har fylt", futurum: quantuva "skal fylle". Men i WJ:392 står det at quanta- kanskje ikke er verbstammen i det hele tatt: I essayet Quendi and Eldar kan det virke som om Tolkien mener at stammen til verbet "fylle" er quat-. Dette med fremtidsformen quantuva synes å indikere at denne klassen verb mottar en nasal innprenting i futurum. Hvis det er slik må vi anta at det ikke bøyes som beskrevet ovenfor, men slik: aorist: quatë (quati-) "fyller", presens: quáta "fyller", fortid: quantë "fylte", perfektum: aquátië "har fylt", futurum: quantuva "skal fylle". Hvis Tolkien mente at denne klassen verb har nasal innprenting i futurum, så kan dette ha vært en sen forandring. I Vinyar Tengwar #21 s. 6, er det en tengwar inskripsjon der det står enquatuva. Men det er også mulig at det Quenya verbet "å fylle" kan være både quat- og quanta-; i så fall er quatuva futurum av den første og quantuva futurum av den andre formen.

An sí Tintallë Varda Oiolossëo "for nå, Nørersken, Varda, fra det evighvite fjell (eng. Mount Everwhite)...."

an "for"

"nå", som i forrige linje.

Tintallë "nøre, tenne (Nørersken)", en tittel til Varda som nørte/tente stjernene: verbstammen tinta- "nøre, tenne" med endelsen –llë, tydeligvis en feminin ending.

Varda "den Opphøyde, den Høyreiste (eng. the Lofty, the Sublime)", navnet til dronningen av Valaene, kona til Manvë.

Oiolossëo "fra det evighvite fjell (eng. from Mount Everwhite)". Det er faktisk ingenting som betyr "fjell (eng. Mount)", men alle alver visste at Oiolossëo var et fjell. Oiolossëo er satt sammen av oio- "evig, alltid", lossë "snø" eller "snøhvit", og –o, som egentlig er genitivending, men her brukt som "fra". Dette virker som en sjelden bruk av genitiv, selv om genitiv –o faktisk stammer fra det primitive Quenya HO "fra". Oiolossëo er antageligvis brukt i stedet for Oiolossello, fordi at det sistnevnte ikke ville passet i diktet. Sånn som det står her kunne det like gjerne ha betydd "Varda fra Oiolossë".

ve fanyar máryat Elentári ortanë "..... som skyer hennes hender, Stjernedronningen, oppløfted"

ve "lik, som"

fanyar flertall av fanya "sky"

máryat "hennes hender", "hånd", -rya "hans/hennes", og dobbelendingen –t, for å angi et par hender. Som skrevet ovenfor er ikke pronomen skrevet som egne ord, men som endinger.

Elentári "Stjernedronning, dronning av stjernene" (elen "stjerne" + tári "dronning").

ortanë fortidsform av orta- "stige, øke, økning, løfte" (LR:379 stamme ORO). (I 1978 i An Introduction to Elvish s. 37, sto det at stammen var ortan- med fortidsendingen –ë. Dette var basert på misforståelsen om at –ë var den generelle fortidsendingen.)

ar ilyë tier undulávë lumbule

ar "og"

ilyë flertall av ilya "alle", her brukt adjektivisk, og må derfor passe med ordet som følger:

tier flertall av tië "sti" (LR:391 stamme TE3).

undulávë bokstavlig "nedslikket" (undu + lávë); lávë er en uvanlig fortidsform, laget ved å forlenge stammevokalen, og legge til endingen –ë.

lumbulë "skygge".

Denne linjen er oversatt til "og alle stier er oversvømmet av skygger", bokstavlig "og alle stier skygge har slikket ned".

ar sindanóriello caita mornië i falmalinnar imbë met "og ut av et grått land, mørket ligger på de skummende bølger mellom oss"

ar "og"

sindanóriello ablativ av sindanórië, en sammensetning av sinda "grå" (jf. Sindarin = Gråalvisk) og nórië "land (eng. country)", tydeligvis en variant av nórë "land (eng. land)"; nórië er ikke bekreftet andre steder.

caita "ligger", et verb bekreftet kun her, men det er tydelig avledet fra stammen KAY "ligge" som opptrer i Etymologiene. Endingen –ta, er ofte brukt for å utlede verb; verbstammen caita er her i aorist.

mornië "mørke, (dunkelhet)", en abstrakt formasjon av adjektivet morna "svart, mørk".

i "-en, -a, -et"

falmalinnar "på de skummende bølger". Ordet består av falma "skummende bølge" (stamord phalmâ ville betydd noe som "skum-ting"), -li for delende flertall, -nna for allativ "til" eller "på" (eng. to eller upon), og en ekstra (faktisk valgfri) flertallsending –r. Hvorfor det er delende flertall her, eller hva funksjonen til det delende flertall er, er ikke sikkert. Jeg tror at dette er brukt der man ville skrevet noen trær (eng. some trees). Kombinert med i, Quenyas bestemte artikkel, som det er her, kan det angi "mange": d.v.s. at vi snakker om mange bølger. I den interlineære oversettelsen i RGEO:67, analyserer Tolkien falmalinnar som falma-li-nnar og oversatte li til "mange".

imbë "mellom"

met: pronomenet me "oss" med den dobble endingen –t, som vi allerede har sett i máryat "hennes [to] hender". Met er "jeg og én annen" (oss to): Galadriel refererer til seg selv og Varda, ikke seg selv og Frodo, han vil bli adressert som "du" i de siste linjene i sangen. I prosaversjonen står disse linjene som An sí Varda, Tintallë , Elentári, ortanë máryat Oiolossëo ve fanyar, ar lumbulë unduláve ilyë tier; ar sindanóriello mornië caitia i falmalinnar imbë met. Ordrekkefølgen her er alltid subjekt – verb, mens verb ofte står foran subjektet sitt i den poetiske versjonen. (jf. lantar lassi blir lassi lantar "løv faller" i den første linjen i diktet). Legg merke til at her er lumbulë "skygge" helt klart subjektet, og ilyë "alle stier" er helt klart objektet til verbet unduláve, og ikke omvendt. I den poetiske versjonen er ilyë tier flertall, og kan derfor ikke være subjektet.

ar hísië untúpa Calaciryo míri oialë "og tåke dekker juvelene til Calacirya for alltid"

ar "og"

hísië "tåke, skodde, dis"

untúpa "dekker" (eng. down-roofs jf. covers). Prefikset un- er tydeligvis delen som betyr "ned" (jf. nu "under"); túpa kan være presens (eller aorist) formen til stammen tup "dekke", formet ved å forlenge stammevokalen og legge til endingen –a. I Etymologiene står innlegget TOP- "dekke" (eng. cover), hvorav tópa "å bygge tak over, å dekke" (eng. to roof). Hvis dette er en A-stamme, som senere ble túpa, kan verbet som står i diktet faktisk stå i aorist (ikke presens) formen. Tolkiens interlineære oversettelse "down-roofs" og ikke "is down-roofing" kan peke i samme retning.

Calaciryo "Calaciryas, av Calacirya"; som Vardo (genitivform av Varda), hvor genitivsendingen –o erstatter den endende –a.

míri "juveler" flertall av mírë "juvel".

oialë er her oversatt til "for alltid"; ifølge Etymologiene, innlegg OY, er det et substantiv som betyr "evigvarende alder" (faktisk er ikke ordet alder (eng. age) leselig, men ordet i seg selv ser ut til å bekrefte Christopher Tolkiens tolkning). Her er oialë brukt adjektivisk, det betyr faktisk "(inn i en) evigvarende alder".

Sí vanwa ná, Rómello vanwa, Valimar "nå tapt er, fra Øst(en) tapt, Valimar"

"nå". Et ord vi har sett to ganger før.

vanwa "tapt, borte", den irregulære perfektum partisipp av verbet auta "dra vekk, reise bort", perfektum av dette verbet opptrer i diktet også, avánier (se WJ:366).

"er"vår eneste bekreftelse på dette meget viktige verbet i en faktisk tekst. I LR:374 står innlegget NÂ som stammen av verbet "å være".

Rómello "fra Øst(en)", ablativ av Rómen "Øst(en)", den endende –n faller bort når endingen –llo "fra" er lagt til siden konsonatklasen nll er umulig. (Alternativt kunne man ha satt inn en vokal: Rómenello.)

vanwa "tapt" igjen.

Valimar. Det riktige navnet til byen til Valaene i Det Signede Riket; det betyr "Vali-hjem" eller "Vali-hus", der Vali er en variant av Valaer (eng. Valar) (også i Valinor). I Silmarillion er den kortere formen Valmar brukt. I denne sangen er Valimar atageligvis brukt til å betegne hele Valinor.

Namárië! Nai hiruvalyë Valimar "Far vel! Kanskje du skal finne Valimar"

Namárië "Far vel" (Jeg antar at dette innlemmer márië "godhet", en ellers ubekreftet abstrakt form basert på adjektivet mára "god"; jf. mornië "mørke" fra morna "mørk")

Nai her oversatt til "kanskje", men nai fulgt av et verb i futurum, som her utgjør et ønske. I den interlineære oversettelsen i RGEO:67, oversetter Tolkien nai til "være det at" (eng. be it that), og hele frasen nai hiruvalyë betyr "bli det at du vil finne" (eller kanskje du finner det).

hiruvalyë "du vil finne det": hir- stammen "finne" + futurum endingen –uva + den pronominale endingen –lyë "du" (eng. thou). (Som modernes engelsk du.) –lyë kan ikke vise antall så det kan være "dere". Ifølge PM:42-43 skrev Tolkien: "Alle disse språkene, Menneskespråk og Alvisk, hadde ingen forskjell på entall og flertall av andre persons pronomen." Men om dette stemmer nå vet vi ikke.

Valimar opptrer igjen, her som objektet til hiruvalyë.

Nai elyë hiruva. Namárië! "Kanskje enda du skal finne det. Far vel!"

Nai "være det at"

elyë "du, dere", det eneste uavhengige pronomenet i teksten. Det er selvfølgelig relatert til endingen –lyë i denforegående linja. Det er uavhengig fordi det er ettertrykkelig. Det er antatt at uavhengige pronomener er laget som elyë; ved å prefikse e- til det tilhørende pronomenet. (Merk; den uavhengige formen av –nyë er inyë heller enn enyë.)

hiruva "vill finne", som i hiruvalyë, men uten endingen –lyë, siden pronomenet allerede står som et uavhengig ord.

Namárië! "Far vel!"

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.