Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Nandorin

-Grønnalvenes språk
Oversatt av Nerion

Også kalt: Daniansk, det silvanske språk, silvansk, skogalvisk

Under den lange marsjen fra Cuiviénen til Storhavet, nektet noen telerinske alver å krysse de skremmende Tåkefjellene. De oppga marsjen mot havet, hvor Ulmo ville bringe alvene til Valinor (Silm kap. 3). På quenya ble disse alvene senere kalt nandoene eller "De som drar tilbake", selv om det virker som om ingen av dem returnerte til Østen; de bare ble bak Hithaeglir (WJ:384). Ledet av Denethor kom noen av nandoene etter hvert inn i Beleriand, men de hadde kommet flere årtusener for sent til båten til Valinor. De bosatte seg i Ossiriand, som de gav det nye navnet Lindon, og av sindaene ble de kalt grønnalver (på sindarin laegil, laegelrim). Angående forholdet mellom det grønnalviske og det gråalviske språk, er det slått fast at "selv om dialektene til de silvanske alvene, da de igjen møtte deres lenge atskilte slektninger, hadde avveket så mye fra sindarin at det nesten ikke ble forstått, var kun små studier nødvendige for å avdekke deres slektskap som eldarinske tungemål" (UT:257). WJ:385 bekrefter at sindaene kjente igjen grønnalvene "som slektninger av lindarinsk opphav (...), da de brukte et tungemål som, til tross for store forskjeller, likevel ble oppfattet som beslektet med deres eget".

Men alt som er kjent av det nandorinske språket er rundt tretti ord, de fleste er funnet i The Etymologies. Med Tolkiens egne ord, "Selv om sammenlikningen av de silvanske dialektene med deres egen tale interesserte de vise storlig, spesielt dem av noldorinsk opphav, er lite nå kjent om det silvanske alvisk. De silvanske alvene hadde ikke oppfunnet noen form for skriftkunst, og de som lærte denne kunsten fra sindaene skrev på sindarin så godt som de kunne" (UT:257).

Noen av sindaene som kom til Thranduils rike da de unnslapp ødeleggelsen av Doriath, adopterte det nandorinske språket og tok navn av silvansk form og stil, akkurat som noldoene hadde endret sine quenya-navn til sindarin århundrer tidligere. Disse sindaene "ønsket virkelig å bli silvanske folk og å vende tilbake, som de sa, til det enkle livet naturlig for alvene før invitasjonen fra valaene hadde forstyrret det" (UT:259). Men sindarin snek seg på en eller annen måte inn i selv de silvanske samfunnene: "Ved enden av Tredje Tideverv hadde de silvanske språkene antakeligvis opphørt å bli talt i de to regionene som var viktige i tiden for Krigen om Ringen: Lórien og Thranduils rike i nordre Myrkskog. Alt som overlevde av dem i skriftene var noen få ord og flere navn på personer og steder" (UT:257). Nimrodel ville bare tale det silvanske språket selv etter at det hadde falt ut av bruk i Lórien; se UT:241. UT:252-253 foreslår at selve navnet Lórien kan være endret fra det nandorinske Lórinand, "Gull-dalen (gyllent lys)", eller det enda eldre Lindórinand "Dalen i sangernes land (sangerne= lindaene, teleriene)". Ifølge en fotnote i Tillegg F (av Ringenes Herre, O.a.), er ikke bare Lórien, men også navnene Caras Galadhon, Amroth og Nimrodel "antakeligvis av skogalvisk opprinnelse, tilpasset sindarin".

Det er ikke mye som kan sies om strukturen i nandorin. Veldig lite grammatikk kan trekkes ut av de få ordene vi kjenner. En sindarin-aktig omlyd i flertallsformen kan observeres i urc "ork" fl. t. yrc (på sindarin orch, yrch). Denne omlyden må ha utviklet seg uavhengig av den sindarinske omlyden på den andre siden av Tåkefjellene (det er intet spor av omlyd i quenya og telerin slik språket ble snakket i Aman, språk som utviklet seg fra allmenn eldarin etter at nandoene forlot de andre eldaene, akkurat som sindarin gjorde). I Lindi, navnet nandoene hadde på dem selv, er en etterkommer av den gamle primitive alviske flertallsendingen -î fortsatt til stede. Indikerer endelsen -on i Caras Galadhon genitiv flertall, beslektet og identisk med den tilsvarende quenya-endelsen? Dette ville gi navnet den tiltalende betydningen *"trærs fort". Galadh "tre" kunne være sindarin, men dette språket har ingen genitivsendelser.

NANDORINSK ORDLISTE med etymologiske noter

Navnene Nimrodel "Fruen til den Hvite Grotte" og Amroth "Opp-klatrer", er antakeligvis av nandorinsk opphav, men i en fotnote i Tillegg F (i Ringenes Herre, O.a.) står det at de er "tilpasset sindarin", og kan være noe endret fra deres originale form; derfor er de ikke inkludert her. (Se UT:457, 245 angående deres betydning.) Navnet Caras Galadhon sies også å være tilpasset og er derfor utelukket fra denne listen, men caras, som er angitt uavhengig i UT:257, er inkludert. - I de etymologiske notene, er primitive former "rekonstruert" av Tolkien selv ikke merket med en asterisk.

alm "almetre", trolig fra *almâ, dannet av stammen ÁLAM "almetre" (LR:348 – legg merke til quenya-ordet alalmë og sindarin-ordet lalf åpenbart stammer fra forskjellige, om i det hele tatt beslektede former). Basert på andre nandorinske former, kunne vi forvente *ealm eller *elm isteden.

beorn "mann", slått fast å stamme fra besnô "ektemann" (stamme BER "å gifte seg (med)", LR:352), men "blandet med ber(n)ô", dvs. "tapper mann, kriger", kom av stammen BER "tapper" (LR:352). Skiftet av e til eo er merkelig, og har ingen direkte paralleller, men sammenlign eo fra i i meord "tynt regn" (< primitivt mizdê). Vanligvis blir avsluttende -ô til -â i nandorin (se golda), men her blir den simpelthen borte i stedet for å gi *beorna. Jf. meord, det andre ordet hvor vi kunne vente å se avsluttende -a (i det tilfellet fra -ê); det kan være at avsluttende vokaler blir borte i ord som ellers ville få flere enn to stavelser. – Skiftet av primitiv s til r i besnô > beorn kan i all hovedsak henføres til blandingen med ber(n)ô, men r fra z kan observeres i meord < mizdê; kanskje s-en i besnô først ble til z og så r. Slike utviklinger er vanlige i quenya.

caras "fort med vollgrav" (UT:257), skal muligens sammenlignes med det sindarinske ("noldorinske") ordet caras "en by (bygget over bakken)", kommer fra stammen KAR "å gjøre, å lage" (LR:362); den grunnleggende betydningen kan simpelthen være "noe laget, konstruksjon" (sammenlign quenya car "bygning, hus"). Utvidelser som involverer å føye til en stammevokal og en avsluttende -s er attestert; jf. for eksempel SPAL og dets utvidede form SPALAS (LR:387). Derfor kan KAR enkelt få en lengre form, *KARAS. Det sindarinske caras inkluderer åpenbart den gråalviske avledningsendelsen -as, likevel (-as er for det meste brukt til å avlede verbale substantiver, som den engelske endelsen -ing, men disse kan ofte innebære en mer konkret betydning; car-as kan muligens sammenlignes med det engelske build-ing); kan den nandorinske endelsen være beslektet med den sindarinske. Men en annen mulighet ville være å utlikne endelsen -as med den kollektive endelsen sett i Danas, se dette, og anta at car betyr noe slikt som "hus" (som på quenya); Derfor tok caras = "gruppe av hus, landsby" senere betydningen "fort med vollgrav" hvis nandoene pleide å omgi landsbyene sine med vollgraver.

cogn "bue", primitiv form er angitt som ku3nâ, kommer av KU3 "bue" (LR:365); det er mulig at ku3nâ opprinnelig var et adjektiv, "bueformet", siden - dominerende er en adjektivsendelse.

cwenda "alv" (et tvilsomt ord ifølge Tolkiens senere oppfatning; i grenen av eldarinsk som nandorin tilhører, ble primitiv KW til P langt tilbake i alvisk lingvistisk historie [WJ:375 jf. 407 note 5]. Dette var ikke et problem i Tolkiens tidligere tankegang, hvor skogalvene kom fra noldoenes fylking, ikke telerienes [se PM:76]. I "moden nandorin", er ordet cwenda antakeligvis best ignorert; å rett og slett korrigere det til *penda ville skape en konflikt med det primitive pendâ "skrånende" [jf. WJ:375].) I The Etymologies, avledet Tolkien cwenda fra kwenedê "alv" (stamme KWEN(ED) av lignende betydning, LR:366; som for skiftet av den opprinnelige avsluttende -ê til den nandorinske -â, sammenlign hrassa "stup, avgrunn" fra khrassê). Men senere ble det primitive ordet som gav quenya Quendë rekonstruert som kwende (WJ:360). Intet sikkert eksempel viser hvordan den opprinnelige korte avsluttende -e blir i nandorin, så vi kan ikke si hvorvidt kwende også har mulighet til å gi cwenda, dersom vi ignorerer at kw ikke ble til p.

Danas "grønnalver, nandoer". I Etym avledet av stammen DAN (LR:353), simpelthen definert som et "element funnet i navnene på grønnalvene", og forsøksmessig sammenlignet med NDAN "tilbake" (siden nandoene "ble tilbake" og ikke fullførte marsjen til Storhavet). I Tolkiens modne syn på fremveksten til navnet til grønnalvene, som skrevet i WJ:412, har stammen dan- og dens forsterkede form ndan- virkelig en lignende betydning: disse formene har å gjøre med "reverseringen av en handling, som å gjøre ugjort eller annullere dens effekt", og den primitive formen ndandô, "en som går tilbake på hans ord eller beslutning", er foreslått. Men det virker usannsynlig at nandoene ville ha kalt seg selv ved et slikt navn, og Tolkien slår virkelig fast i WJ:385 at "dette folket kalte fortsatt seg selv ved det gamle klannavnet Lindai [= quenya Lindar], som på den tiden hadde tatt formen Lindi på deres språk". Det kan være at Tolkien da hadde slått fra seg ideen om at nandoene kalte seg selv Danas. – Som for endelsen -as, skal den antakeligvis sammenlignes med den sindarinske klasseflertallsendelsen -ath; en sindarinsk ("noldorinsk") form, Danath, som åpenbart svarer nært til Danas, er angitt i LR:353.

dóri- "land", isolert fra Lindórinan. Den uavhengige formen av ordet kan være annerledes; det er uklart hvor i-en i det sammensatte ordet Lindórinan kommer fra. I The Etymologies, stammer de eldarinske ordene for "land" fra stammen NDOR "å bo, å bli, å hvile, å oppholde seg" (LR:376). Intet nandorinsk ord er listet der, men det sindarinske dor stammer fra det primitive ndorê. Men vær obs på at Tolkien mange år senere avledet de eldarinske ordene for "land" fra stammen DORO "tørket, hard, uten avkastning" (WJ:413). Men denne senere kilden bekrefter at den primitive quendiske formen var ndorê, nå tenkt å være formet av den innledende berikelsen d > nd. Dette er definert som "det harde, tørre landet som motsetningen av vann eller myr", betydningen ble senere utviklet til "land generelt som det motsatte av hav", og til slutt også "et land" som en spesiell region, "med mer eller mindre fastslåtte grenser". Hvorvidt dóri- egentlig kommer av ndorê er meget tvilsomt (dette ville heller gi *dora i nandorin), men det må komme av den samme ansamling stammer.

dunna "svart"; dette kan se ut til å komme av *dunnâ, dvs. stammen DUN "mørk (av farge)" (LR:355) enten med adjektivsendingen - eller med den midtre forsterkningen n > nn og den enklere adjektivsendingen -â. Men andre nandorinske ord ser ut til å ha mistet deres avsluttende –â-er, for eksempel ealc "svane" fra alk-wâ, og (for å sitere et helt parallelt eksempel) cogn "bue" fra ku3nâ. Den senere formen er ikke *cogna med den avsluttende vokalen intakt som tilfellet ser ut til å være i dunna. Men primitiv -ô blir til -a i nandorin, jf. golda "noldo" fra ñgolodô, så formen *dunnô kan ha mulighet for å gi dunna, men denne primitive formen ville heller vært verbet *"mørk person/ting", siden primitiv -ô, - er substantivs- heller enn adjektivsendelser. Naturligvis kan nandorin ha gjort et opprinnelig substantiv om til et adjektiv, eller utviklet adjektivsendelsen -a på nytt. Men hvis en betrakter alle aspekter, ser *dunnâ fortsatt ut til å være den beste rekonstruksjonen av den primitive formen. Ordene dunna og scella (se nedenfor) stiller spørsmålet om hvorvidt den opprinnelige avsluttende -â egentlig blir bevart som -a etter doble konsonanter (som motsetningen til klaser av forskjellige konsonanter) i nandorin.

ealc "svane", primitiv form angitt som alk-wâ, kommer av stammen ÁLAK "styrtende, jagende" (LR:348); alk-wâ ser ut til å være en adjektivsformasjon (endelsen -), så det primitive ordet hadde antakeligvis den samme betydningen som ordstammen: "styrtende, jagende", senere brukt som et substantiv "(den/du) styrtende, (den/du) jagende" brukt om et dyr. Ifølge Tolkiens senere oppfatning, skulle kw heller ha blitt til p enn c i nandorin; se cwenda. At primitiv a ble til ea er et merkelig skifte uten noen direkte paralleller selv hvor det kunne vært forventet, men sammenlign eo fra i i meord (og fra e i beorn), og ie fra a i sciella. Kanskje skal dette vise oss at lydene l, r utløser slike endinger i en forestående vokal, men da kan vi for eksempel forvente *ealm i stedet for alm som ordet for "almetre".

edel "elda, høyalv". Det slås fast i The Etymologies at det er avledet av stammen ÉLED (LR:356), definert som "stjernefolk"; Tolkien peker ut at doriathrin og skogalvisk brukte en "transponert" form, dette refererer åpenbart til at lydene L og D bytter plass. I Etym er utviklingen tilsynelatende ment å være eledâ (denne primitive formen er utvetydig angitt i Letters:281) > edela > edel. Senere rekonstruerte Tolkien den primitive formen av quenya-ordet Elda som eldâ (WJ:360); hvorvidt dette regelrett kunne gi det nandorinske edel er tvilsomt, om ikke avsluttende -ld ble omgjort til metatesen -dl og en vokal utviklet seg for å bryte opp denne avsluttende konsonantklasen. - I Etym, angav Tolkien først den nandorinske formen som elda, og endret den derpå. *Eledâ kunne ikke gi elda, siden avsluttende -â vanligvis blir borte i nandorin.

[garma "ulv" -3ARAM (LR:360, strøket ut)] Siden quenya og "noldorin" = sindarin slektninger ble angitt som harma og araf (forkastet sammen med garma), ville den primitive formen vært *3aramâ. Ordet golda "noldo" bekrefter at nandorin ville synkopere den andre av to identiske vokaler i tilgrensende stavelser; men andre eksempler indikerer at avsluttende -â simpelthen ville forsvinne istedenfor å gi -a. Se for eksempel ealc.

golda "noldo". Den primitive formen av quenya-ordet noldo (og derfor også det nandorinske golda) er angitt i WJ:364, 380 som ñgolodô. Dette eksempelet alene demonstrerer at nandorin, i likhet med quenya (men ikke som sindarin), synkoperte den andre av to identiske vokaler i tilgrensende stavelser. Dette ordet alene gir et klart eksempel på endringen av den primitive avsluttende -ô til -a. Formen golda foreslår også at i nandorin, som i sindarin, ble de opprinnelige innledende, nasale stoppene ñg, nd, mb forenklet til g, *d, *b, selv om eksempler på *d og *b mangler i vår veldig lille ordliste. De involverte stammene er funnet i LR:377: ÑGOL "vis" og den utvidede formen ÑGOLOD "en av det vise folk". Ñgolodô er derfor enten formet av ÑGOL ved ómataina (basevokal henges på slutten), lagt til D og den symbolske (ofte maskuline eller agental-) endelsen -ô, eller eventuelt den lengre endelsen - (av lignende betydning) lagt til slutten av ómataina-formen av stammen ÑGOL (dvs. ñgolo-).

hrassa "stup, avgrunn". Den primitive formen er angitt som khrassê, kommer av stammen KHARÁS (LR:363) som ikke er definert, men sammenlignet med stammen KARAK "skarp (hogg)tann, klo, spiss" (LR:362). Formen khrassê demonstrerer tapet av en stammevokal uten aksent som ofte er sett i primitive ord (jf. for eksempel d'râk- "ulv" fra DARÁK-); endelsen -ê er funnet på et antall ord som indikerer livløse ting (selv om det også er en feminin endelse). For fordoblingen av avsluttende s, sammenlign lassê "løv" fra LAS1 (LR:367). Dette hr- er vårt eneste eksempel på hvordan det primitive khr- blir i nandorin; hr er sikkert ment å betegne en ustemt r, som i Tolkiens senere staving av quenya-ord (for eksempel hroa "kropp"). For at primitiv -ê blir til -a i nandorin, sammenlign cwenda (se dette) fra kwenedê.

Lindi, hva nandoene kalte seg selv, en slektning av quenya Lindar (teleriene) (WJ:385). Entallsformen er antakeligvis *lind, kanskje attestert i navnet Lindórinan. Det er slått fast at denne formen kommer av det eldre klannavnet Lindai (WJ:385), eller det eldste stadiet Lindâi (WJ:378). Lindâ var opprinnelig navnet på et medlem av alvenes tredje fylking, blant eldaene også kalt teleriene; nandoene kom fra denne grenen av de eldarinske folkene. I WJ:382, er det slått fast at Lindâ kommer av stammen LIN, primærreferansen til "melodiøs eller tilfredsstillende lyd"; Lindâ, avledet av forsterkning i midten og adjektivsendelsen -â, ser ut til å opprinnelig være et adjektiv, men senere anvendt om alvenes tredje klan og med tiden brukt som et substantiv. Referansen var til deres forkjærlighet for sang (legg merke til at Tolkien oversatte navnet Lindórinan som "Dalen i sangernes land"; UT:253). Det nandorinske ordet Lindi er det eneste i vår begrensede grønnalviske ordliste som viser en direkte etterkommer av den primitive quendianske endelsen -î, mens det eneste andre attesterte nandorinske flertallsordet er formet av omlyd: urc "ork (tusse)" fl. t. yrc. Kanskje endelsen -i vedvarte i tilfellet av ord som hadde stammevokalen i, siden denne vokalen ikke kunne bli endret av omlyd (da den allerede var identisk med vokalen som forårsaket omlyden, så ingen assimilasjon var mulig); derfor ville entall og flertall bli identiske hvis flertallsendelsen -i hadde blitt utelukket som i yrc. (Det er kanskje ikke nødvendig å anrope den enkle "ekte verden" -forklaringen som Tolkiens ideer om nandorin hadde endret gjennom de tretti årene som skiller kilden som har yrc fra kilden som gir ordet Lindi.)

Lindon region i det østre Beleriand hvor grønnalvene bosatte seg, tidligere kalt Ossiriand (WJ:385). Ideen om at Lindon er et nandorinsk ord kan ikke finnes i The Etymologies; her sies det at ordet er ilkorin isteden, og kommer av Lindân-d (LR:369-LIN2) og definert som "musikalsk land" ("på grunn av vann og fugler"). Men navnet Lindon representerer i Tolkiens modne ideer det primitive Lindânâ (WJ:385), som åpenlyst er Lindâ "linda, alv av den Tredje klan" + den velattesterte adjektivsendelsen -. Lindânâ betyr derfor simpelthen "(Landet) til lindaene", "Lindarinsk (land)". Interesserende nok bekrefter dette nandorinske ordet fra en kilde mye senere enn The Etymologies tapet av den opprinnelige avsluttende -â sett i mange ord listet i Etym. Lindon fra Lindânâ er også vårt eneste eksempel på hvordan â midt i ordet blir i nandorin; den ser ut til å bli til o. (Jf. doriathrin, språket der den primitive midtre â blir til ó.)

Lindórinand "Dalen i sangernes land (sangerne = lindaene, teleriene)", "Lórien" (UT:253). Elementene må være lind- "sanger, linda" (jf. fl. t. Lindi over), dóri- "land" (den uavhengige formen kan være annerledes, se dóri-) og nand "dal" (se dette).

Lórinand "gull-dalen (gyllent lys)", "Lórien". Endret fra Lindórinand, se dette (UT:252-253). Dette ordet ser ut til å peke mot lóri- (den uavhengige formen kan være noe annerledes) som det nandorinske ordet for "gull, gyllent lys", kommer klart nok fra stammen LÁWAR (LR:368) som dekker nøyaktig denne betydningen; den primitive formen laurê er angitt i The Etymologies. Dette ordet alene bekrefter skiftet au > ó i nandorin. (Men den avsluttende vokalen i laurê kan ventes å bli til -a i nandorin; jf. hrassa fra khrassê; det kan være at lóri- heller representerer et fargeadjektiv *lauri; hvis den avsluttende -i kan bli bevart før endelser og kun i sammensatte ord, blir den uavhengige formen *lór.)

lygn "blek". Den primitive formen er angitt som lugni "blå", dvs. ordstammen LUG1(LR:370, ikke definert) med endelsen -ni som ikke er attestert på annet vis, selv om -i er en endelse funnet på mange primitive fargeadjektiver. Endelsen -i forårsaker omlyden u > y; sammenlign yrc som flertallsformen av urc "ork (tusse)". At en kort opprinnelig avsluttende -i kan forårsake slik en omlyd på det felles eldarinske stadiet er noe overraskende, siden det primitive quendianske lugni skulle ha blitt *lugne på dette stadiet, og avsluttende e ville neppe skape omlyd. Kanskje skal dette vise at endringen av avsluttende i til det felles eldarinske e skjedde relativt sent, etter at eldaene krysset Hihtaeglir og skilte lag med nandoene?

meord "tynt regn". Den primitive formen er angitt som mizdê, kommer fra stammen MIZD (LR:373) som ikke er definert, men Christopher Tolkien har utvilsomt rett i observasjonen av at stammene MISK (gir ord for "våt") og MITH (gir ord for "våt tåke" og "grå") muligens er ment å være beslektet med MIZD. Endelsen -ê som sett i mizdê ser i dette tilfellet ut til å indikere en substans. Mens avsluttende -ê noen ganger blir -a på grønnalvisk, har den her blitt tapt; se beorn for noen refleksjoner rundt dette. Dette ordet alene viser eo fra i, men jf. eo fra e i beorn.

nand "dal", isolert fra Lindórinand, Lórinand (se disse for referanse). Mens dette ordet ikke er angitt i The Etymologies, kommer det åpenbart av stammen NAD (LR:374) og er derfor en nær slektning av det lignende doriathrinske ordet nand "mark, dal". Quenya-slektningen nanda (betyr "vann-eng, vannet slette") indikerer den primitive formen *nandâ; som i de fleste tilfeller blir den avsluttende -â borte i nandorin.

scella, sciella "skjerm(e?), dekke" (sannsynligvis substantiv). Den primitive formen er angitt som skalnâ, kommer av ordstammen SKAL1 "å skjerme, å gjemme (fra lys)" (LR:386). Siden - er en adjektivsendelse, som ofte tar betydningen av en slags perfektum partisipp, må skalnâ bety "skjermet, gjemt (fra lys)"; dette har blitt et substantiv "skjerm, dekke" i nandorin. Ordet scella, sciella alene forteller oss at ln blir gjort om til ll i nandorin, og som i dunna, spenna ser det ut til at den primitive avsluttende -â, som vanligvis blir borte, vedvarer som -a når den følger en dobbel konsonant. Skiftet av a til e i skalnâ > scella er sammenlignet av det lignende skiftet i *spannâ > spenna, se dette. Men et slikt skifte forekommer ikke i det som kan se ut til å være lignende omstendigheter (før en dobbel konsonant?); jf. hrassa, ikke *hressa, fra khrassê. Det ser ut til at e videre kan bryte opp i ie, ettersom scella har den alternative formen sciella.

snæ^s "spydspiss, pigg, å gjennombore, triangel". Opprinnelig form ikke helt klar; stammen er SNAS/SNAT (LR:387), ikke definert men skal øyensynlig forstås som en forsterket form av NAS "spiss, skarp kant" (LR:374). Den primitive flertallsformen natsai er nevnt under SNAS/SNAT; snæ^s kan komme av noe slikt som *snatsâ via *snats, *snas. Skiftet av opprinnelig a til lang æ^ (antakeligvis den samme vokalen som i det engelske ordet cat, men lengre) er funnet bare i dette ordet, men det er flere eksempler på e fra a, se spenna, scella. Kanskje a ble til æ^ i betonte enstavelsesord hvor det ikke var noen følgende konsonantklase (som i nand).

spenna "sky". Kommer av stammen SPAN "hvit" (LR:387), men neppe en slektning av quenya-ordet fanya og telerin-ordet spania (begge antakeligvis fra *spanjâ), heller ikke en direkte slektning av sindarin-ordet faun, det er fastslått at dette kommer av spâna. Spenna må heller komme av *spannâ, dvs. stammen SPAN med adjektivsendelsen - (eller muligens den enklere adjektivsendelsen -â kombinert med den forsterkningen n > nn midt i ordet). For endringen av a til e, jf. scella fra skalnâ.

swarn "vedvarende, hemmende, vanskelig å håndtere". Kommer av stammen SKWAR "kroket" (LR:386); den primitive formen var utvilsomt *skwarnâ med adjektivsendelsen -. I dette tilfellet blir den avsluttende vokalen i denne endelsen borte, mens den ser ut til å vedvare i dunnâ < *dunnâ, scella < skalnâ og spenna < *spannâ; kan vokalen kun bli opprettholdt etter doble konsonanter?

urc (fl. t. yrc) "ork (tusse)". I The Etymologies er den primitive formen av ordet angitt som órku (definert som "nisse, tusse"), kommer av den udefinerte stammen ÓROK (LR:379). Denne stammen kan forstås som en variant av stammen ROK "hest" med innledende vokal, dersom vi antar at dette opprinnelig refererte til hesten til den kolossale "mørke Rytteren på hans ville hest" som hjemsøkte alvene ved Cuiviénen, slik kan vi anta at ROK opprinnelig ble assosiert med Melkors skapninger. Men Tolkien avledet senere det alviske ordet for "ork (tusse)" fra stammen RUKU som hadde med frykt å gjøre (WJ:389) og listet opp tentative primitive former: urku, uruku, urkô. Siden den primitive avsluttende -u blir borte i nandorin (jf. Utum fra Utubnu), ville formene urku og uruku åpenbart ha mulighet til å gi det grønnalviske urc (mens urkô heller ville bli *urca; jf. golda "noldo" fra ñgolodô). Flertallsformen yrc viser klart omlyd forårsaket av den tapte primitive quendianske flertallsendelsen -î; jf. omlyden forårsaket av den primitive adjektivsendelsen -i, primitive lugni "blå" som gir lygn.

Utum "Utumno", Melkors første festning. Den primitive formen er angitt som Utubnu, kommer av stammen TUB (LR:394), ikke definert slik, men gir en serie av ord som foreslår den grunnleggende betydningen "dyp, lavtliggende". Å sette stammevokalen som forstavelse er et vanlig trekk i forsterkede primitive former; endelsen -nu ser ikke ut til å bli brukt andre steder, men Utubnu skal åpenbart forstås som *"veldig lav(t) [sted]". Den opprinnelige konsonantklasen bn blir omgjort til m i nandorin; jf. quenya-ordet Utumno. Utviklingen er åpenbart ment å være Utubnu > *Utumnu > *Utumn > Utum.

Hjem
Oversatt av Nerion

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.