Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


AE eller OE?

Tolkiens vanskelige valg
Oversatt av Rune Furberg Akselsen

For å ta et godt eksempel på Tolkiens skiftende idéer om språkene hans, kan vi gripe fatt i en detalj i den lingvistiske utviklingen fra primitivt alvisk til sindarin. Spørsmålet vi skal se på, er ikke bare av akademisk interesse, for noen av de såkalt "noldorine" ordene i the Etymologies burde rettes før de brukes av folk som skriver den moderne formen av sindarin - språkene må så og si oppdaterers så de kan passe med Tolkiens endelige beslutninger på dette punktet.

Spørsmålet vårt(eller Tolkiens) er dette: Blir den primitive diftongen *ai til oe eller ae i sindarin?

Det høres enkelt ut, ikke sant? Særlig når det er du selv som har laget språket, og kan bare bestemme deg for en av dem. Feil! Det var ikke enkelt! Tolkien trengte tiår på å avgjøre dette spørsmålet. Han må ha tilbrakt mange, mange søvnløse netter, mens han grublet på om han ville at ordet for "trist" for eksempel, skulle være noer ellerr naer.

The Etymologies viser mye av Tolkiens ubesluttsomhet. I mange tilfeller blir primitiv *ai til ae i "noldorine" (> sindarine) ord. For eksempel stammen for "(liten) fugl, AIWÊ, blir på noldorin aew. Hvis du vil se andre eksempler, kan du se stammene DAY, GÁYAS, KAY, KAYAN/KAYAR, LAIK, NÁYAK, TAY, WAIWA, YAY, for å ta noen. Men noen ganger vil primitiv *ai bli til oe i stedet. Stammen SPAY gir ordet foeg "ussel, stakkars, dårlig", ikke faeg, selv om det tilsvarende ordet på quenya faktisk er faika og den primitive formen må ha vært *spaikâ. Noen ganger er ubesluttsomheten helt tydelig. Fra stammen NAY, avledet Tolkien ordet noer "trist, beklagelig", men to sekunder senere, gir den samme stammen plutselig nae "akk". Hvorfor ikke noe - eller, for den saks skyld, hvorfor ikke naer? Under GAY, gir den primitive formen*gairâ (forfatterens rekonstruksjon) både gaer og goer, som om Tolkien ikke kunne bestemme seg, og kanskje til og med vurderte muligheten av to flere dialekter, - en hvor *ai ble ae, og en hvor den ble oe. Under oppføringene SLIW og MIL-IK gav de primitive formene med *ai først "Noldorine" ord med ae, men da Tolkien fikk tenkt seg litt om, forandret han ae til å bli oe (f.eks. ordet *slaiwâ gav først thlaew "sykelig, syk", som han så endret til thloew).

The Etymologies ble skrevet på tredvetallet. Ville du tro på at fulle tyve år etter, så slet Tolkien fortsatt med det samme spørsmålet? Da han skrev tilleggene til Ringenes Herre, virker det som om han var inne i en fase der han satset mer på oe. Det noldorine/sindarine ordet for "sommer" (quenyaformen er Lairë) ble gitt som Loer i en tidligere versjon av tillegene om kalendere.(PM:135). Men nå måtte det vanskelige valget avgjøres: Når først RH var utgitt, og inneholdt sindarine ord med enten oe or ae, ville denne delen av fonologien være fastsatt og låst, og Tolkien ville aldri kunne skifte syn på det igjen. Så nå var det absolutt viktig at han gjorde det rett valget. Nå ville han jo måtte leve med dette valget resten av livet!

Det er sannsynligvis ingen egentlig opptegnelse om denne vanskelige dagen i Tolkiens karriere som språskaper. Men vi kan jo forestille oss at Tolkien tok en lang spasertur for å bestemme seg, der han forsiktig veide alternativene mot hverandre. Snart måtte manuskriptet innleveres. og en beslutning måtte tas. Ae or oe, oe or ae? Hvilken diftong passet best til den alviske tungen? Hva var det mest trolig at en alv ville si? Plutselig bestemmer Tolkien seg for å få spørsmålet ut av hodet. -Kom igjen, sier han til seg selv, du kan ikke gå og forandre på de alviske språkene for alltid! Nå har du brukt oe-former i tillegene som du forbereder til Ringenes Herre, bare la dem stå! Du tror virkelig ikke at leserene vil bry seg, tror du vel?

Så får han plutselig øye på en liten fugl som sitter i et tre like ved. Den ser tilbake på ham, og plutselig får Tolkien en følelse av at den anklager ham for et eller annet. Noen nølende skritt bringer han nærmere treet. Fuglen betrakter ham fortsatt, uten å fly sin vei, og han føler en uforklarlig trang til å se nærmere på den. Hva var det nå den fuglen het på alvisk, var det ikke oew? Nei! Nei! Plutselig er det som om lyset bryter gjennom i et stort glimt. Den måtte være en aew! Det var rett og slett umulig at den kunne være en oew! Hvordan kunne han ha tatt så feil alle disse årene?

Fuglen ser på han, annerkjennde, og så flyr den av gårde. Tolkiens ubesluttsomhet er som blåst bort. Han føler seg rolig, men samtidig ivrig. Så fort han kommer hjem, retter han ordet for "sommer" fra Loer til Laer (PM:136). Og fra nå av ble den primtive diftongen *ai alltid til ae, aldri mer oe. (Se for eksempel Letters:282, der Tolkien lar *laikâ gi det sindarine ordet laeg for "grønn"; dette ble skrevet i 1958.) Det tok Tolkien mer enn tjue år med indre konflikter før han fant ut hva alvene egentlig sa, men han fikk det rett til slutt!

Likevel kan det noe være at en form med oe faktisk fant veien inn i RH allikevel. Navnet Nen Hithoel, innsjøen nær Raurosfallene, kan ha vært tenkt å skulle bety "tåkedam-vannet" da Tolkien først laget det. (hith + oel). De første to volumene av RH hadde allerede blitt publisert da Tolkien fant ut hva han ville bruke, oe eller ae, og Nen Hithoel nevnes kun i første del. Men nå hadde jo ordet for "dam" faktisk forandret seg til ael, ikke "oel" slik det hadde vært i the Etymologies. Kanskje Tolkien, da han til sin ergrelse oppdaget at en av de foreldede oe-formene hadde sneket seg inn i hans magnum opus, bestemte seg for å forstå navnet på en annen måte. (Diftongen oe ble av den grunn ikke bannlyst fra språket; den har likevel sin rettmessige plass i mange andre ord, der den ikke stammer fra tidligere *ai.) I tillegget til Ufullendte Fortellinger, under stikkordet Emyn Muil, er Nen Hithoel forstått som "Tåke-kaldt vann" Jeg mistenker Tolkien for å egentlig ikke ha tenkt seg denne meningen for navnet; det finnes nemlig ingen andre elementer i det publiserte materialet med en form som overhodet ligner på oel med meningen "kald".

Uansett gir flere navn i Silmarillion bekreftelser på at *ai forandres til ae i sindarin, ikke oe. Storhavet er kalt Belegaer, ikke "Belegoer" som i the Etymologies (se BEL, AYAR/AIR, ÁLAT). Det sindarine navnet på Tåkefjellene, Hithaeglir, inneholder aeglir "rad av fjelltopper" - som var "oeglir" i the Etymologies, se stammen AYAK. Vi har også Aelin-Uial eller "Skumringsvannene", som ble gitt som "Oelinuial" i the Etymologies, stammen AY. Se også tillegget, der sindarine maeg "skarp, gjennomtrengende" (som i Maeglin "Hvassblikk") er gitt som maeg, quenya maika.

Man burde imidlertid merke seg at selv om *ai nå blir ae i sindarin, vil *ây med lang â fremdeles bli oe! I PM:363, avleder Tolkien sindarine goe "skrekk, stor frykt" fra primitive *gâyâ.

Jeg håper dette er en komplett liste av "noldorine" ord i the Etymologies som i stedet for oe får ae in oppdarte sindarin:

1. doer "brudgom" (NDER; eldre form ndair given) bør korrigeres til daer.

2. thloew "sykelig, syk" (SLIW; primitiv form *slaiwâ er gitt; først skrev Tolkien faktisk thlaew, men rettet det så. Denne rettelsen bør ignoreres, siden han senere foradret mening igjen. Den senere formen flaew var tydeligvis aldri "rettet", og bør brukes av de som skriver sindarin i tredje tideverv-stil.)

3. foeg "ussel, stakkars, dårlig" (SPAY; primitiv *spaikâ, min rekonstruksjon) burde være faeg.

4. foen "strålende, hvit" (PHAY; primitiv *phainâ, min rekonstruksjon) burde være faen.

5. goer "rød, kobberfarget, rødmusset" (GAY; primitiv *gairâ, min rekonstruksjon); Tolkien anga faktisk også formen gaer, og den er å foretrekke. Må ikke forveksles med substantivet gaer "skrekk" (GÁYAS)

6. lhoeb "frisk" (LÁYAK, primitiv *laik-wâ) må bli lhaeb. Men ordene Lhoebelidh, Lhoebenidh "grønnalver" kan bare ignoreres, siden Tolkien senere bestemte seg for at grønnalvene på sindarin ble kalt Laegil.(ent. Laegel, gruppeflertall Laegrim, Laegel(d)rim). Se WJ:385.

7. moe "myk" (eldre maiga) og det beslektede ordet moeas "deig" (MASAG) er spesialtilfeller: Å rette moe til mae ville føre til en kræsj med mae "god, vel" (som i Glorfindels hilsen til Aragorn, mae govannen "vel møtt"). Det greieste er muligens å bare la dette ordet stå og at det har en annen emytologi enn den Tolkien først tenkte seg.

8. moel "begjær", med adjektivet moelui "begjærlig" (MIL-IK; substantiv fra primitiv *mailê, min rekonstruksjon). Tolkien skrev først mael, maelui; og så gikk han inn i en oe-fase og endret det: se bort fra denne endringen. Det beslektede noldorinske navnet Melko(r), Maeleg > Moeleg, kan man helt se bort ifra: Tolkien bestemte seg senere for at emytologien til Melkors navn ikke hadde noe å gjøre med stammen MIL-IK "lust, greed". I tillegget til Silmarillion, under Melkor, er det sindarinske navnet til den onde valaen gitt som Belegûr, alltid endret til Belegurth "Stor Død". Normalt var han så klart kalt Morgoth.

9. noer "trist" (NAY; primitiv *nairâ, min rekonstruksjon). Med den forsterkede meningen "skrekkelig", finner vi formen naer i sammensetningen naeramarth "fryktelig skjebne" i navnet Cabed Naeramarth i Silmarillion. Jfr. også naergon for "sørgmodig klage" i PM:362. En alternativ form av navnet på Túrins søster, Nuinoer, kan ignoreres, siden Silmarillion har Nienor.

10. oeg "skarp, spiss, gjennomtrengende" må ignoreres: Tolkien bestemte seg for at ingen sindarinsk form for quenya aica "fæl, fryktelig" var i bruk, "skjønt aeg ville ha vært formen, hadde den forekommet" (PM:347). På den annen side har vi Aeglos "snø-spiss", navnet på Gil-Galads spyd, så det må finnes et substantiv aeg "spiss". Vi har også ordet aeglir (se oeglir nedenfor).

11. oegas "fjelltopp" (AYAK), fl. oeges, er beslektet med det forrige ordet og må derfor i stedet bli aegas, fl. aeges.

12. oeglir "rekke av fjelltopper" (AYAK) er enda en relatert form; den nye formen aeglir er bekreftet av Silmarillion, i navnet Hithaeglir (Tåkefjellene, oversatt "rekke med tåkete topper" i Christopher Tolkiens tillegg).

13. oel "dam, sjø", fl. oelin (AY, primitiv *ai-lin-) er bekreftet med sin nye (flertalls-)form aelin i navnet Aelin-uial "Skumringsvannene" i Silmarillion. Tillegget til Silmarillion gir også aelin "dam, sjø" (dette er faktisk flertall "dammer, sjøer": ent. ael).

14. oear "hav" (AYAR/AIR) - aear i hymnen til Elbereth i RH. I Silmarillion, er Storhavet likeledes kalt Belegaer, ikke Belegoer som i the Etymologies (BEL, AYAR/AIR, ÁLAT). I Letters:386, i et brev datert 1967, er stammen gitt som AYAR, akkurat som i the Etymologies, og det sindarinske ordet som aear i en fotnote. Men dette var faktisk ikke Tolkiens (tilsynelatende) endelige besluting. I en tekst skrevet minst ett år senere, utgitt i PM:363, kommer det sindarinske ordet for "hav" fra en stamme GAYA og er derfor gaear, gaer-, der aear i hymnen til Elbereth er den forkortede formen ('aear). Dermed må oear, oer i the Etymologies rettes til gaear, gaer, og i stedet for oeruil "sea-weed" (UY), må det bli gaeruil. - Gaear i stedet for aear som ordet for "hav" forekommer allerede i Quendi and Eldar fra ca. 1960; se WJ:400. I brevet fra 1967 som ble sitert over, ser vi at Tolkien hadde gått tilbake til aear, men kort tid etterpå ombestemt seg, og valgt gaear. (Fram og tilbake, fram og tilbake...)

15. rhoeg "skjev, bøyd, uriktig" (RÁYAK, primitiv *raikâ, min rekonstruksjon) må rettes til rhaeg.

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.