Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


FORESLÅTT BØYING
av alle attesterte eller deduserte sindarske verb

Oversatt av Rune Furberg Akselsen

Grammatikken i Tolkiens språk er for det meste relativ enkel og rett fram. En av de mer komplekse områdene ser ut til å være bøyingen av verbet på sindarin. Vi må understreke at vi ikke har noen Tolkien-skapt grammatikkbok å gå etter; Tolkien må ha skrevet om det, men det relevante materialet har ennå ikke blitt utgitt. Så vi må selv rekonstruere systemet fra svært sparsommelige premisser, og fremtidige utgivelser vil kunne endre vår forståelse i betydelig grad. For å sitere min egen artikkel om språket, "Hundrevis av verb er listet opp i the Etymologies, men vi har så lite faktisk sindarintekst at vi ikke alltid kan være sikre på hvordan de skal bøyes. I selve Etym skrev Tolkien noen ganger opp noen få bøyde verbformer ved siden av grunnformen, men notatene hans er ekstremt kompakte, og ofte er det ikke gjort klart hva de bøyde formene skal bety. Men dersom vi prøver å generalisere fra våre få eksempler, og tar med i beregningen alt vi tror vi vet om eldarinsk fonologi, sindarins fonologi og det primitive verbsystemet slik det kan utledes fra quenya, kan vi ende opp med noe slikt som det systemet vi skal skissere opp her."
         Da jeg foreberedte min artikkel om sindarin, prøvde jeg å bøye alle attesterte verb i alle kjente former, i følge systemet David Salo har rekonstruert. Det var en nyttig øvelse. Det forekom meg at jeg skulle publisere hele listen, siden den ville kunne gjøre det lettere å skrive sindarinske tekster. Dessverre har vi ikke veldig mange sindarin-verb å ta av (færre enn 200), noe som drastisk begrenser hva vi kan uttrykke på språket. Likevel, en oversikt over alle attesterte eller rekonstruerte verb kunne være nyttig, slik at fremtidige skribenter vet hva som er mulig å uttrykke. Men selv om et verb med ønsket mening ikke finnes i listen under, er ikke alt håp ute. Noen ganger kan vi ekstrapolere sindarin-verb fra quenya eller et annet alvespråk, og det må være mange verb i den enorme massen med upublisert materiale som forhåpentligvis en dag vil bli tilgjengelig.

NØKKEL: I listen nedenfor er verbene gitt som i dette eksemplet (nummer to på listen): adertha- "gjenforene", inf. adertho, pres. adertha, pret. aderthanne- (3.p.ent. aderthant), fut. aderthatha, imp. adertho, pres.part. aderthol (perfektiv aderthiel), perf.part. aderthannen (fl. aderthennin), ger. aderthad. Listen inneholder verbet bøyd i ti hovedformer:
          1. Først står den ubøyde "stammen" til verbet, fulgt av betydningen Adertha- "gjenforene".
          2. Så følger "inf." = infinitivsformen, i dette tilfellet adertho: "å gjenforene".
          3. "pres." eller presens er så listet, adertha: "gjenforener" eller "holder på med å gjenforene[eng. is reuniting]". Det er dog mulig at det vi her kaller presens, snarere er aorist-formen, og at betydningen er den simple presens "gjenforener" i stedet for samtidsformen. Vi vet ikke om sindarin skiller her. Det er helt klart at mange presensformer som er presentert her stammer fra de samme formene som ga aorist i quenya.
          4. "pret" = preteritum er gitt to ganger, aderthanne- og tredje person entall aderthant. Formen aderthanne- er ikke fullstendig i seg selv, som vi ser av den avsluttende bindestreken. Den må motta en slags endelse som uttrykker ønsket person og tall; se nedenfor. I noen tilfeller gjelder det samme for presens: to former listes, en form for tredje person entall som er komplett i seg selv, og en alternativ form som dekker alle andre personer og tall, men som må videre spesifiseres ved å legge til passende endelser (i stedet for den avsluttende bindestreken).
          5. Etter preteritum følger "fut." = futurum, her aderthatha "vil gjenforene".
          6. Neste er imperativ, som alltid ender på -o: adertho "gjenforén!" Imperativen på -o dekker alle personer og tall (Letters:427). I mange tilfeller, som i vårt eksempel, er imperativ og infinitiv identiske i form (men i andre typer verb har infinitiven den særegne endelsen -i).
          7. Etter imperativ kommer "pres.part." = presens partisipp, som er listet i to varianter. Det vanlige partisippet, i vårt eksempel aderthol, er et ord med adjektivisk betydning, "gjenforenende", som uttrykker en pågående handling. Men rett etter, i parentes, følger:
          8. en annen presens partisipp med perfektiv betydning: aderthiel, som best kan oversettes "etter å ha gjenforent[eng. having reunited]". Ordet er fremdeles adjektivisk, men beskriver en handling som er avsluttet, altså ikke foregår lenger.
          9. "perf.part." = perfektum partistipp er så gitt. Dette er en annen adjektivisk avledning, som vanligvis beskriver tilstanden et objekt er i når den har vært utsatt for denne handlingen: hvis du "gjenforener" noe, blir det aderthannen = "gjenforent". Som de fleste adjektiver, har perfektum partisipp også en særskilt flertallsform, brukt når det beskriver et substantiv i flertall eller flere forskjellige substantiver. Flertallsformen er gitt i parentes (aderthennin).
          MERK: Verb som brukes for å uttrykke en tilstand eller en helt intransitiv handling, vil kanskje ikke ha perfektum partisipp(f.eks. cuina- "være levende"); vi lister likevel denne formen slik ville ha vært (i dette tilfellet cuinannen fl. cuinennin), selv om perfektum partisipp i disse tilfellene er ganske meningsløs og aldri vil forekomme i en sindarin-tekst.
          10. Til slutt kommer "ger." = gerund, som er et verbalsubstantiv: aderthad, "gjenforening", brukt i Silmarillion kap. 13 (fortellingen referer til Mereth Aderthad eller "Gjenforeningens Fest").(på engelsk er det gitt to forskjellige oversettelser av dette ordet, bokstavelig "reuniting" og i Silmarillion "reunion". Denne forskjellen kan ikke vises på norsk, siden det bare er en måte å oversette uttrykke på. Forf. anm.) Formen må ikke sammenblandes med presens partisipp("gjenforenende"), som er adjektivisk i betydning. Dette er lettere å forvirre på engelsk, der begge disse formene vil slutte på "-ing", i dette tilfellet "reuniting".

Endelser for tall og person: Bortsett fra tredje person entall, tar det sindarske verbet endelser for bestemte personer. I listen under finner vi en form som må motta endelser for å kunne være brukbar, og er merket med en bindestrek, og formen for tredje person entall i parentes rett etterpå, f.eks. som dette: "ortha- "heve" (...) pret. orthanne- (3. pers. ent. orthant)." Formen orthanne- er ufullstendig på egen hånd og må få en endelse. Følgende endelser for personer har vi attestert i det utgitte materialet: Første person entall -n ("jeg"), første person flertall -m ("vi"), og tredje person flertall -r (som egentlig bare er bekreftet som en ren flertallsbøying, men som det også er gode muligheter for kan brukes for å oversette "de") Dermed vil vi få former som orthannen "jeg hevet", orthannem "vi hevet", orthanner "de hevet" (eller bare flertall av verbet, brukt der subjektet står i flertall). En liten eiendommelighet er ikke vist i listen under: når endelsen -n for "jeg" blir lagt til en finitt form som ender på -a, forandrer denne vokalen seg av en eller annen grunn til -o- før denne pronomenendelsen. Legger vi på endelser for å gjøre verbene linna "synger" og futurumformen linnatha "skal synge" til første person entall, får vi linnon "jeg synger" og linnathon "jeg skal synge" (begge disse formene er direkte attestert, futurumen i A Elbereth Gilthoniel og presensformen i Lúthiens Sang). - Endelsen for andre person ("du", og eventuel "dere" i flertall) dukker ikke opp i noe utgitt materiale. Men i en elfling-post 2. januar 2002, skrev Carl F. Hostetter: "Det finnes skjemaer som viser -ch som 2. pers. ent." Som han samtidig nevnte, hadde denne endelsen andre betydninger i tidligere faser av språket, men i dag er den best kjent som endelsen for "du" (også brukt som dette i filmene). Vi har ingen direkte informasjon om 2. person flertall("dere"); noen har antatt at den korrekte endelsen kan være -l, som tilsvarer quenya -llë.

3. person entall: Denne formen, som er listet separat, kan betraktes som den grunnleggende formen som formene med endelse er avledet fra. Det er også formen som brukes hvis et selvstendig verb (av hvilken som helst person) brukes, i stedet for en pronomenendelse som kobles direkte til verbet, som i innskriften på Morias port: Im Narvi hain echant, "Jeg, Narvi, gjorde dem". Hvis "jeg" ikke hadde vært uttrykt som et separat ord (im), kunne førstepersonsendelsen -n blitt lagt direkte til verbet echant i stedet, og vi ville fått *echannen "jeg laget" (omarbeidet fra **echanten av fonologiske grunner). - Selv om tredje person ikke har noen egen pronomenendelse, virker det som et selvstendig pronomen som e ofte vil bli satt foran verbet for klargjøring, som i e aníra "han ønsker" i Kongens brev (SD:128-9). Det finnes også en teori om at e ikke faktisk betyr spesielt "han", men heller viser at dette dreier seg om tredje person, og også dekker "hun" og kanskje til og med "den, det" (Men på et tidligere tidspunkt forestilte Tolkien seg kjønnsegne pronomen: ho "han", he "hun", ha "den, det": LR:385. Disse bruktes også i sammenheng med 3. person entall av verbet.)

Nasaliserte verb: Når et verb er avledet fra en stamme som opprinnelig hadde en av de innledende nasaliserte plosivene mb-, nd-, eller ng- (som i visse tilfeller ble bevart) er dette gitt på listen, f.eks. på denne måten: banga- (mb-) "handle". Etter relativpronomenet i "som", flertall in, ville slike verb ha mutasjoner forskjellig fra "normale" verb - f.eks. i en relativsetning som i manga "som handler" (for i mbanga), fl. i mbangar "som handler(fl.)" (for in mbangar). Et "normalt" verb på b-, dvs. en b som ikke stammer fra tidligere mb-, ville oppføre seg annerledes: beria- "beskytte" ville bli i veria "som beskytter" (for i beria), fl. i meriar "som beskytter(fl.)" (for in beriar). Se min artikkel om sindarin angående myk og nasal mutasjon (og merk spesielt avsnittet "Spesielle tilfeller: Utviklingen av nasaliserte lukkelyder").

Spesielle symboler brukt her: ! = ubekreftet eller spekulativt ord eller form av ord dedusert fra andre ord eller røtter (f.eks. !cab- hoppe, springe over, bare bekreftet i gerund cabed sprang), ? = usikkert ord eller form. Asterisken * markerer en form som er ubekreftet enten fordi den er endret fra det som ser ut til å være en trykkfeil i kildene, eller i den forstand at den er endret fra dens attesterte form i et annet Tolkien-språk - vanligvis noen slags versjon av "noldorin" - til dens trolige (men ubekreftede) sindarinske form. Et eksempel her er *rhib- ripe, skrape for "noldorin" thrib-. (Noen ganske enkle og trivielle oppdateringer, som å ha sindarin l- der "noldorin" har lh-, er ikke spesielt markert.) I noen få tilfeller, viser * også til ubekreftede gloser. - Disse symbolene er ikke brukt helt konsistent; det største flertall av verbformene listet her er så klart ubekreftede som så, og likevel ikke spesielt merket på noe vis.

Liste over sindarske verb

          !abonna- *"etter-føde", dvs. "føde et barn som ikke er det førstefødt" (kanskje ikke egentlig brukt som et verb; bare perf.part. Abonnen fl. Ebennin [arkaisk Eboennin, WJ:387] er bekreftet, en form ekvivalent med quenya Apanónar, de "etterfødte" som navn på dødelige menn, Ilúvatar andre barn). Inf. abonno, pres. abonna, pret. abonne- (3. pers. ent. abonnant), fut. abonnatha, imp. abonno, pres.part. abonnol (perfektiv abenniel), perf.part. abonnen (fl. ebennin), ger. abonnad
         
!adertha- "gjenforene", inf. adertho, pres. adertha, pret. aderthanne- (3. pers. ent. aderthant), fut. aderthatha, imp. adertho, pres.part. aderthol (perfektiv aderthiel), perf.part. aderthannen (fl. aderthennin), ger. aderthad (gerunden er den eneste bekreftede formen)
         
*adlanna- "helle, skråne ned", inf. adlanno, pres. adlanna, pret. adlanne- (3. pers. ent. adlannant, eller kanskje bare adlant), fut. adlannatha, imp. adlanno, pres.part. adlannol (perfektiv edlenniel), perf.part. adlannen (fl. edlennin), ger. adlannad. Dette verbet er mystisk nok angitt som "atlanno" i kilden, LR:390, under verbstammen TALÁT, men i henhold til alt vi tror vi vet om disse språkene, burde t bli myknet til d i denne posisjonen.
          anglenna
- "nærme seg", inf. anglenno, pres. anglenna, pret. anglenne- (3. pers. ent. anglennant), fut. anglennatha, imp. anglenno, pres.part. anglennol (perfektiv anglenniel), perf.part. anglennannen (fl. anglennennin) (vanligvis trolig kortet ned til anglennen fl. anglennin), ger. anglennad
          aníra
- "ønske, begjære", inf. aníro, pres. aníra, pret. anirne- (3. pers. ent. anirn), fut. aníratha, imp. aníro, pres.part. anírol (perfektiv aníriel), perf.part. anirnen (fl. anirnin), ger. anírad
          anna
- "gi", inf. anno, pres. anna, uregelrett pret. one- (3. pers. ent. aun), fut. annatha, imp. anno, pres.part. annol (perfektiv óniel), perf.part. onen (fl. onin), ger. annad
          aphada
- "følge", inf. aphado, pres. aphada, pret. aphanni- (3. pers. ent. aphadant), fut. aphadatha, imp. aphado, pres.part. aphadol (perfektiv aphódiel), perf.part. aphannen (fl. ephennin), ger. aphaded
          !athra- "krysse", inf. athro, pres. athra, pret. athranne- (3. pers. ent. athrant), fut. athratha, imp. athro, pres.part. athrol (perfektiv ethriel), perf.part. athrannen (fl. ethrennin), ger. athrad (hvorav gerunden er den eneste bekreftede formen, men jfr. neste oppføring)
          athrada
- "krysse, traversere", inf. athrado, pres. athrada, pret. athranne- (3. pers. ent. athrant), fut. athradatha, imp. athrado, pres.part. athradol (perfektiv athródiel), perf.part. athrannen (fl. ethrennin), ger. athradad
          ava
- "vil ikke"; avo "ikke" (foran verb i imperativ, innledende konsonanter blir myknet: avo garo! "ikke gjør [det]!", der garo er myknet form av imperativen til car-, s.d.) Inf. avo, pres. ava, pret. amme- (3. pers. ent. am), fut. avatha, imp. avo, pres.part. avol (perfektiv óviel), perf.part. ammen (fl. emmin), ger avad
          awartha
- "svikte, frafalle", inf. awartho, pres. awartha, pret. awarthanne- (3. pers. ent. awarthant), fut. awarthatha, imp. awartho, pres.part. awarthol (perfektiv ewerthiel), perf.part. awarthannen (fl. ewerthennin), ger. awarthad
          !bad- "gå", inf. bedi, pres. bedi- (3. pers. ent. bâd), pret. benni- (3. pers. ent. bant), fut. beditha, imp. bado, pres.part. badel (perfektiv bódiel), perf.part. bannen (fl. bennin), ger. baded
          banga
- (mb-) "handle(kjøpe og selge)", inf. bango, pres. banga, pret. !bange- (3. pers. ent. !banc), fut. bangatha, imp. bango, pres.part. bangol (perfektiv bengiel), perf.part. bangen (fl. bengin), ger. bangad
          bartha
- (mb-) "dømme", inf. bartho, pres. bartha, pret. barthanne- (3. pers. ent. barthant), fut. barthatha, imp. bartho, pres.part. barthol (perfektiv berthiel), perf.part. barthannen (fl. berthennin), ger. barthad
          batha
- "trampe, tråkke ned", pres. batha, pret. bathanne- (3. pers. ent. bathant), fut. bathatha, imp. batho, pres.part. bathol (perfektiv bethiel), perf.part. bathannen (fl. bethennin), ger. bathad
          baugla
- (mb-) "tvinge, undertrykke"; inf. bauglo, pres. baugla, pret. bauglanne- (3. pers. ent. bauglant), fut. bauglatha, imp. bauglo, pres.part. bauglol (perfektiv baugliel), perf.part. bauglannen (fl. bauglennin), ger. bauglad
          baw
"ikke! nei!" (kun imperativ)
          beria- "beskytte", inf. berio, pres. beria, pret. berianne- (3. pers. ent. beriant), fut. beriatha, imp. berio, pres.part. beriol (perfektiv bóriel), perf.part. beriannen (fl. beriennin), ger. beriad
          bertha
- "våge", inf. bertho, pres. bertha, pret. berthanne- (3. pers. ent. berthant), fut. berthatha, pres.part. berthol (perfektiv berthiel), perf.part. berthannen (fl. berthennin), ger. berthad
          blab
- "vifte, slå" (f.eks. en vinge), inf. blebi, pres. blebi- (3. pers. ent. blâb), pret. blemmi- (3. pers. ent. blamp), fut. blebitha, imp. blabo, pres.part. blabel (perfektiv blóbiel), perf.part. blammen (fl. blemmin), ger. blabed
          boda
- "bannlyse, forby", inf. bodo, pres. boda, pret. bodanne- (3. pers. ent. bodant), fut. bodatha, pres.part. bodol (perfektiv bódiel), perf.part. bodannen (fl. bodennin), ger. bodad
          *boe (mb-) "det er nødvendig, man må, man er tvunget til" (upersonlig verb, tydeligvis ikke videre bøyd. Formen *boe er tilpasset til sindarin fra "noldorin" bui, LR:372 verbstammen MBAW.)
          breitha
- "plutselig bryte ut", inf. breitho, pres. breitha, pret. breithanne- (3. pers. ent. breithant), fut. breithatha, pres.part. breithol (perfektiv breithiel), perf.part. breithannen (fl. breithennin), ger. breithad
          brona
- "vare, overleve", inf. brono, pres. brona, pret. bronne- (3. pers. ent. bronn), fut. bronatha, pres.part. bronol (perfektiv brúniel), perf.part. bronnen (fl. brennin), ger. bronad
          bronia
- "holde ut", inf. bronio, pres. bronia, pret. bronianne- (3. pers. ent. broniant), fut. broniatha, imp. bronio, pres.part. broniol (perfektiv brúniel), perf.part. broniannen (fl. broniennin), ger. broniad
          buia
- "tjene, lyde", inf. buio, pres. buia, pret. buianne- (3. pers. ent. buiant), fut. buiatha, imp. buio, pres.part. buiol (perfektiv buiel), perf.part. buiannen (fl. buiennin), ger. buiad
         
!cab- "hoppe, springe over", inf. cebi, pres. cebi- (3. pers. ent. câb), pret. cemmi- (3. pers. ent. camp), fut. cebitha, imp. cabo, pres.part. cabel (perfektiv cóbiel), perf.part. cammen (fl. cemmin), ger. cabed (gerunden er den eneste bekreftede form)
          can
- "rope ut, skrike", inf. ceni, pres. ceni- (3. pers. ent. cân), pret. cenni- (3. pers. ent. cann), pres.part. canel (perfektiv cóniel), fut. cenitha, imp. cano, perf.part. cannen (fl. cennin), ger. caned
          car
- "gjøre, lage, bygge", inf. ceri, pres. ceri- (3. pers. ent. câr), uregelrett pret. agore- (3. pers. ent. agor), fut. ceritha, imp. caro, pres.part. carel (perfektiv córiel), perf.part. coren? (eller carnen? - fl. henholdsvis corin og cernin), ger. cared
         
!cen- "se"; inf. ceni, pres. ceni- (3. pers. ent. cên), pret. cenni- (3. pers. ent. cenn), pres.part. cenel (perfektiv cíniel), fut. cenitha, imp. ceno, perf.part. cennen (fl. cennin), ger. cened (gerunden er den eneste bekreftede form)
          critha
- "høste", inf. critho, pres. critha, pret. crithanne- (3. pers. ent. crithant), fut. crithatha, pres.part. crithol (perfektiv crithiel), perf.part. crithannen (fl. crithennin), ger. crithad
          cuia
- "leve", inf. cuio, pres. cuia, pret. cuianne- (3. pers. ent. cuiant) (andre forslag: cuine-, 3. pers. ent. cuin), fut. cuiatha, imp. cuio, pres.part. cuiol (perfektiv cuiel), perf.part. cuiannen (fl. cuiennin) (andre forslag: cuinen, fl. cuinin), ger. cuiad
          cuina
- "være levende", inf. cuino, pres. cuina, pret. cuinanne- (3. pers. ent. cuinant), fut. cuinatha, imp. cuino, pres.part. cuinol (perfektiv cuiniel), perf.part. cuinannen (fl. cuinennin), ger. cuinad
          dag
- (nd-) "slå ihjel, drepe", inf. degi, pres. degi- (3. pers. ent. dâg), pret. dengi- (3. pers. ent. danc), fut. degitha, imp. dago, pres.part. dagel (perfektiv dógiel), perf.part. dangen (fl. dengin), ger. daged
          dagra
- (nd-) "kjempe, føre krig", inf. dagro, pres. dagra, pret. dagranne- (3. pers. ent. dagrant), fut. dagratha, imp. dagro, pres.part. dagrol (perfektiv degriel), perf.part. dagrannen (fl. degrennin), ger. dagrad
         
*damma- (nd-) "hamre" (feillest "damna" i LR:375 verbstamme NDAM), inf. dammo, pres. damma, uregelrett pret. damminne- (3. pers. ent. dammint), fut. dammatha, pres.part. dammol, perfektiv demmiel, perf.part. damminnen (fl. ?damminnin ), ger. dammad. Vi må bøye damma- på denne måten hvis vi skal godta den underlige preteritumet dammint som er gitt LR:375 som korrekt. Det er dog veldig fristende å anta at dette er en trykkfeil for dammant, som ville passe bedre med formene vi ellers observerer. Hvis preteritumet rettes til dammant (damanne-), blir perf.part. dammannen, med flertallsform demminnin.
          !danna- "falle", inf. danno, pres. danna, pret. danne- (3. pers. ent. dannant, eller kanskje bare dant), fut. dannatha, imp. danno, pres.part. dannol (perfektiv denniel), perf.part. dannen (fl. dennin), ger. dannad
          dar- "stoppe, stanse", inf. deri, pres. deri- (3. pers. ent. dâr), pret. derni- (3. pers. ent. darn), fut. deritha, imp. daro, pres.part. darel (perfektiv dóriel), perf.part. darnen (fl. dernin), ger. dared
          dartha
- "vente, bli, vare, holde ut", inf. dartho, pres. dartha, pret. darthanne- (3. pers. ent. darthant), fut. darthatha, imp. dartho, pres.part. darthol (perfektiv derthiel), perf.part. darthannen (fl. derthennin), ger. darthad
          delia
- "skjule", inf. delio, pres. delia, poetisk eller arkaisk preteritum dole- (3. pers. ent. daul), (moderne, ikke-arkaisk delianne-, 3. pers. ent. deliant?), fut. deliatha, imp. delio, pres.part. deliol (perfektiv dúliel), perf.part. dolen (fl. dolin), ger. deliad
          díhena
- "tilgi" (med saken som blir tilgitt som objekt, se også gohena-); inf. díheno, pres. díhena, pret. díhenne- (3. pers. ent. díhenn), fut. díhenatha, imp. díheno, pres.part. díhenol (perfektiv díhíniel), perf.part. díhennen (fl. díhennin), ger. díhenad
          dilia
- "tette igjen", inf. dilio, pres. dilia, pret. dilianne- (3. pers. ent. diliant), fut. diliatha, imp. dilio, pres.part. diliol (perfektiv díliel), perf.part. diliannen (fl. diliennin), ger. diliad
          doltha
- "skjule", inf. doltho, pres. doltha, pret. dolthanne- (3. pers. ent. dolthant) (også poetisk/arkaisk preteritum dole-, 3. pers. ent. daul), fut. dolthatha, imp. doltho, pres.part. dolthol (perfektiv delthiel), perf.part. dolen (fl. dolin) (kanskje bare poetisk/arkaisk, tilsvarer "moderne" dolthannen fl. delthennin), ger. dolthad
          dortha- (nd-) "bo, oppholde seg", inf. dortho, pres. dortha, pret. dorthanne- (3. pers. ent. dorthant), fut. dorthatha, imp. dortho, pres.part. dorthol (perfektiv derthiel), perf.part. dorthannen (fl. derthennin), ger. dorthad
          drava
- "hugge", inf. dravo, pres. drava, pret. dramme- (3. pers. ent. dram, but in poetry also uregelrett dramp), fut. dravatha, pres.part. dravol (perfektiv dróviel), perf.part. drammen (fl. dremmin), ger. dravad
         
!drega- "flykte", inf. drego, pres. drega, pret. drenge- (3. pers. ent. drenc) ELLER pret. dreganne- (3. pers. ent. dregant), fut. dregatha, imp. drego, pres.part. dregol (perfektiv drígiel), perf.part. drengen (fl. drengin - eller perf.part. dragannen fl. dregennin), ger. dregad. Dette verbet er bare attestert i imperativ, drego! Det er også mulig at det skal være en konsonantstamme dreg-, i så fall blir bøyningen: Inf. dregi, pres. dregi- (3. pers. ent. drêg), pret. drengi- (3. pers. ent. drenc), fut. dregitha, imp. drego, pres.part. dregel (perfektiv drígiel), perf.part. drengen, ger. dreged
          dringa- "slå", inf. dringo, pres. dringa, pret. dringanne- (3. pers. ent. dringant), fut. dringatha, imp. dringo, pres.part. dringol (perfektiv dringiel), perf.part. dringannen (fl. dringennin), ger. dringad
          echad
- "lage, forme", inf. echedi, pres. echedi- (3. pers. ent. echad), pret. echanne- (3 sg echant), fut. echeditha, imp. echado, pres.part. echadel (perfektiv echódiel), perf.part. echannen (fl. echennin), ger. echaded
         
*edledh- "gå i landflyktighet" (tilpasset til sindarin fra "noldorin" egledhi-), inf. edledhi, pres. edledhi- (3. pers. ent. edledh), pret. edlenni- (3. pers. ent. edlenn), fut. edledhitha, imp. edledho, pres.part. edledhel (perfektiv edlídhiel), perf.part. edlennen (fl. edlennin), ger. edledhed
         
*edledhia- "gå i landflyktighet" (tilpasset til sindarin fra "noldorin" egledhia-), inf. edledhio, pres. edledhia, pret. edledhianne- (3. pers. ent. edledhiant), fut. edledhiatha, imp. edledhio, pres.part. edledhiol (perfektiv edlídhiel), perf.part. edledhiannen (fl. edledhiennin), ger. edledhiad
          edonna
- "avle", inf. edonno, pres. edonna, pret. edonne- (3. pers. ent. edonnant), fut. edonnatha, imp. edonno, pres.part. edonnol (perfektiv edenniel), perf.part. edonnen (fl. edennin), ger. edonnad
          edra
- "åpne", inf. edro, pres. edra, pret. edranne- (3. pers. ent. edrant), fut. edratha, imp. edro, pres.part. edrol (perfektiv edriel), perf.part. edrannen (fl. edrennin), ger. edrad
          egleria
- "lovprise, rose", inf. eglerio, pres. egleria, pret. eglerianne- (3. pers. ent. egleriant), fut. egleriatha, imp. eglerio, pres.part. egleriol (perfektiv aglóriel), perf.part. egleriannen (fl. egleriennin), ger. egleriad
          ego "gi seg i vei" (kun imperativ?)
          eitha- "stikke med en skarp spiss; behandle med forakt, håne", inf. eitho, pres. eitha, pret. eithanne- (3. pers. ent. eithant), fut. eithatha, imp. eitho, pres.part. eithol (perfektiv eithiel), perf.part. eithannen (fl. eithennin), ger. eithad
          elia
- "regne", inf. elio, pres. ail = upersonlig 3. pers. ent. "det regner" (tilpasset sindarin fra den "noldorine" upersonlige formen eil, oeil [= öil], LR:396 verbstamme ULU), pret. eliant eller aul = upersonlig 3. pers. ent. "det regnet", fut. eliatha = "det vil regne", imp. elio, pres.part. eliol (perfektiv úliel), perf.part. eliannen (fl. eliennin) (eller olen, fl. olin?), ger. eliad
          ercha
- "stikke", inf. ercho, pres. ercha, pret. erchanne- (3. pers. ent. erchant), fut. erchatha, imp. ercho, pres.part. erchol (perfektiv erchiel), perf.part. erchannen (fl. erchennin), ger. erchad
          eria
- "stige, reise seg", inf. erio, pres. eria, pret. erianne- (3. pers. ent. eriant), fut. eriatha, imp. erio, pres.part. eriol (perfektiv úriel), perf.part. eriannen (fl. eriennin), ger. eriad
          ertha
- "forene", inf. ertho, pres. ertha, pret. erthanne- (3. pers. ent. erthant), fut. erthatha, pres.part. erthol (perfektiv erthiel), perf.part. erthannen (fl. erthennin), ger. erthad
          esta- "navngi, kalle", inf. esto, pres. esta (esta aen "kalles"), pret. estanne- (3. pers. ent. estant), fut. estatha, imp. esto, pres.part. estol (perfektiv estiel), perf.part. estannen (fl. estennin), ger. estad
          faltha
- "skumme", inf. faltho, pres. faltha, pret. falthanne- (3. pers. ent. falthant), fut. falthatha, imp. faltho, pres.part. falthol (perfektiv felthiel), perf.part. falthannen (fl. felthennin), ger. falthad
          fara
- "jage, jakte på", inf. faro, pres. fara, pret. farne- (3. pers. ent. farn), fut. faratha, imp. faro, pres.part. farol (perfektiv fóriel), perf.part. farnen (fl. fernin), ger. farad
          fir
- "falme, dø", inf. firi, pres. firi- (3. pers. ent. fîr), pret. firni- (3. pers. ent. firn), fut. firitha, imp. firo, pres.part. firiel (perfektiv fíriel), perf.part. firnen (fl. firnin), ger. fired
          fuia
- "avsky, vemmes ved", inf. fuio, pres. fuia, pret. fuianne- (3. pers. ent. fuiant), fut. fuiatha, imp. fuio, pres.part. fuiol (perfektiv fuiel), perf.part. fuiannen (fl. fuiennin), ger. fuiad
          gad
- "fange", inf. gedi, pres. gedi- (3. pers. ent. gâd), pret. genni- (3. pers. ent. gant), fut. geditha, imp. gado, pres.part. gadel (perfektiv gódiel), perf.part. gannen (fl. gennin), ger. gaded
          gala
- "vokse", inf. galo, pres. gala, pret. galle- (3. pers. ent. gall), fut. galatha, imp. galo, pres.part. galol (perfektiv góliel), perf.part. gallen (fl. gellin), ger. galad
          ganna
- (ng-) "spille harpe", inf. ganno, pres. ganna, pret. ganne- (3. pers. ent. gand, eller gannant), fut. gannatha, imp. ganno, pres.part. gannol (perfektiv genniel), perf.part. gannen (fl. gennin), ger. gannad
          gannada
- (ng-) "spille harpe", inf. gannado, pres. gannada, pret. ganne- (for gannanne-), 3. pers. ent. gannant; fut. gannadatha, imp. gannado, pres.part. gannadol (perfektiv gennediel), perf.part. gannen (fl. gennin), ger. gannadad
          gar- "holde, ha, eie; kunne, være i stand til", uregelrett inf. garo (kanskje regelrett form *geri også er mulig), pres. geri- (3. pers. ent. gâr), pret. gerni- (3. pers. ent. garn), fut. geritha, imp. garo, pres.part. garel (perfektiv góriel), perf.part. garnen (fl. gernin), ger. gared
          gawa
- (ng-) "hyle, ule", inf. gawo, pres. gawa, pret. gone- (3. pers. ent. gaun), fut. gawatha, imp. gawo, pres.part. gówiel, perf.part. gonen (fl. gonin), ger. gawad
          genedia
- "anta, regne med", inf. genedio, pres. genedia, pret. genedianne- (3. pers. ent. genediant), fut. genediatha, imp. genedio, pres.part. genediol (perfektiv gonúdiel), perf.part. genediannen (fl. genediennin), ger. genediad
          gir
- "skjelve, grøsse", inf. giri, pres. giri- (3. pers. ent. gîr), pret. girni- (3. pers. ent. girn), fut. giritha, imp. giro, pres.part. giriel (perfektiv gíriel), perf.part. girnen (fl. girnin), ger. gired
          glavra
- "bable", inf. glavro, pres. glavra, pret. glavranne- (3. pers. ent. glavrant), fut. glavratha, imp. glavro, pres.part. glavrol (perfektiv glevriel), perf.part. glavrannen (fl. glevrennin), ger. glavrad
          gleina
- "begrense, avgrense, innhegne", inf. gleino, pres. gleina, pret. gleinanne- (3. pers. ent. gleinant), fut. gleinatha, imp. gleino, pres.part. gleinol (perfektiv glóniel), perf.part. gleinannen (fl. gleinennin), ger. gleinad. Det er mulig at gleina- er feil for gleinia-; se VT42:8, 28. I så fall, les: inf. gleinio, pres. gleinia, pret. gleinianne- (3. pers. ent. gleiniant), fut. gleiniatha, imp. gleinio, pres.part. gleiniol (perfektiv glóniel in either case), perf.part. gleiniannen (fl. gleiniennin), ger. gleiniad         
          glinga
- "henge, dingle", inf. glingo, pres. glinga, pret. glinganne- (3. pers. ent. glingant), fut. glingatha, imp. glingo, pres.part. glingol (perfektiv glingiel), perf.part. glingannen (fl. glingennin), ger. glingad
         
*glinna- "kikke på" (den attesterte formen glintha- i WJ:337 må være arkaisk), inf. glinno, pres. glinna, pret. glinne- (3. pers. ent. glinnant), fut. glinnatha, imp. glinno, pres.part. glinnol (perfektiv glinniel), perf.part. glinnen (fl. glinnin), ger. glinnad
          glir
- "synge, si frem dikt", inf. gliri, pres. gliri- (3. pers. ent. glîr), pret. glirni- (3. pers. ent. glirn), fut. gliritha, imp. gliro, pres.part. gliriel (perfektiv glíriel), perf.part. glirnen (fl. glirnin), ger. glired
          gohena
- "tilgi" (men personen som blir tilgitt som objekt; se også díhena-); inf. goheno, pres. gohena, pret. gohenne- (3. pers. ent. gohenn), fut. gohenatha, imp. goheno, pres.part. gohenol (perfektiv gohíniel), perf.part. gohennen (fl. gehennin), ger. gohenad
          gonathra
- "sammenfiltre, innvikle", inf. gonathro, pres. gonathra, pret. gonathranne- (3. pers. ent. gonathrant), fut. gonathratha, imp. gonathro, pres.part. gonathrol (perfektiv genethriel), perf.part. gonathrannen (fl. genethrennin), ger. gonathrad
          gonod
- "regne sammen, beregne, summere", inf. genedi, pres. genedi- (3. pers. ent. gonod), pret. genenni- (3. pers. ent. gonont), fut. geneditha, imp. gonodo, pres.part. gonodel (perfektiv gonúdiel), perf.part. gononnen (fl. genennin), ger. gonoded
          gosta- "frykte veldig", inf. gosto, pres. gosta, pret. gostanne- (3. pers. ent. gostant), fut. gostatha, imp. gosto, pres.part. gostol (perfektiv gestiel), perf.part. gostannen (fl. gestennin), ger. gostad
          !govad- "møtes, komme sammen", inf. gevedi, pres. gevedi- (3. pers. ent. govad), pret. gevenni- (3. pers. ent. govant), fut. geveditha, imp. govado, pres.part. govadel (perfektiv govódiel), perf.part. govannen (fl. gevennin), ger. govaded. (Alt som egentlig er attestert om dette verbet er perf.part. govannen; formen govad- må ses på som en kvalifisert gjetning om hva den grunnleggende stammen er.)
          groga- "føle redsel", inf. grogo, pres. groga, pret. grunge- (3. pers. ent. grunc), fut. grogatha, imp. grogo, pres.part. grogol (perfektiv grúgiel), perf.part. grungen (fl. gryngin), ger. grogad
          gruitha
- "forferde, forskrekke", inf. gruitho, pres. gruitha, pret. gruithanne- (3. pers. ent. gruithant), fut. gruithatha, imp. gruitho, pres.part. gruithol (perfektiv gruithiel), perf.part. gruithannen (fl. gruithennin), ger. gruithad
          gwanna
- "avgå, dø", inf. gwanno, pres. gwanna, pret. gwanne- (3. pers. ent. gwannant), fut. gwannatha, imp. gwanno, pres.part. gwannol (perfektiv gwenniel), perf.part. gwannen (fl. gwennin), ger. gwannad
          gwatha
- "tilskitne, tilflekke", inf. gwatho, pres. gwatha, pret. gwathanne- (3. pers. ent. gwathant), fut. gwathatha, imp. gwatho, pres.part. gwathol (perfektiv gwethiel), perf.part. gwathannen (fl. gwethennin), ger. gwathad
          gwathra
- "overskygge, formørke, tilsløre, fordunkle", inf. gwathro, pres. gwathra, pret. gwathranne- (3. pers. ent. gwathrant), fut. gwathratha, imp. gwathro, pres.part. gwathrol (perfektiv gwethriel), perf.part. gwathrannen (fl. gwethrennin), ger. gwathrad
         
*gwedh- "binde" (infinitiven gwedi i LR:397 verbstamme WED skall trolig være *gweði, eller slik vi ville stave det:) inf. gwedhi, pres. gwedhi- (3. pers. ent. gwêdh), uregelrett pret. gwedhanne- med 3. pers. ent. gwedhant (de regelrette preteteritumsformene ble sett på som arkaisk eller poetiske: gwenni-, 3. pers. ent. gwend), fut. gwedhitha, imp. gwedho, pres.part. gwedhel (perfektiv gwídhiel), perf.part. gwennen (fl. gwennin) (denne formen kan ha blitt arkaisk sammen med pret. gwend og ville i så fall ha blitt erstattet av den "moderne" perf.part. gwedhannen fl. gwedhennin), ger. gwedhed
          gweria
- "forråde, jukse", inf. gwerio, pres. gweria, pret. gwerianne- (3. pers. ent. gweriant), fut. gweriatha, imp. gwerio, pres.part. gweriol (perfektiv gwóriel), perf.part. gweriannen (fl. gweriennin), ger. gweriad
          gwesta
- "sverge", inf. gwesto, pres. gwesta, pret. gwestanne- (3. pers. ent. gwestant), fut. gwestatha, imp. gwesto, pres.part. gwestol (perfektiv gwestiel), perf.part. gwestannen (fl. gwestennin), ger. gwestad
          hab
- "kle seg", inf. hebi, pres. hebi- (3. pers. ent. hâb), pret. hemmi- (3. pers. ent. hamp), fut. hebitha, imp. habo, pres.part. habel (perfektiv hóbiel), perf.part. hammen (fl. hemmin), ger. habed
          had
- "slenge", inf. hedi, pres. hedi- (3. pers. ent. hâd), pret. henni- (3. pers. ent. hant), fut. heditha, imp. hado, pres.part. hadel (perfektiv hódiel), perf.part. hannen (fl. hennin), ger. haded
          haltha
- "skjerme", inf. haltho, pres. haltha, pret. halthanne- (3. pers. ent. halthant), fut. halthatha, imp. haltho, pres.part. halthol (perfektiv helthiel), perf.part. halthannen (fl. helthennin), ger. halthad
         
*hamma- "kle seg" ("hamnia" i LR:363 verbstammen KHAP- må være feil), inf. hammo, pres. hamma, pret. hammanne- (3. pers. ent. hammant), fut. hammatha, imp. hammo, pres.part. hammol (perfektiv hemmiel), perf.part. hammannen (fl. hemmennin), ger. hammad
          harna- "skade", inf. harno, pres. harna, pret. harnanne- (3. pers. ent. harnant), fut. harnatha, imp. harno, pres.part. harnol (perfektiv herniel), perf.part. harnannen (fl. hernennin), ger. harnad
         
!hartha- "håpe", inf. hartho, pres. hartha, pret. harthanne- (3. pers. ent. harthant), fut. harthatha, imp. hartho, pres.part. harthol (perfektiv herthiel), perf.part. harthannen (fl. herthennin), ger. harthad (gerunden er den eneste formen som er attestert: SD:62)
         
hasta- "hakke gjennom", inf. hasto, pres. hasta, pret. hastanne- (3. pers. ent. hastant), fut. hastatha, imp. hasto, pres.part. hastol (perfektiv hestiel), perf.part. hastannen (fl. hestennin), ger. hastad
         
heb- "holde, beholde", inf. hebi, pres. hebi- (3. pers. ent. hêb), pret. hemmi- (3. pers. ent. hemp), fut. hebitha, imp. hebo, pres.part. hebel (perfektiv híbiel), perf.part. hemmen (fl. hemmin), ger. hebed
          *heltha- "kle av seg". (Endret fra den attesterte formen helta- i LR:386, stammen SKEL; konsonantgruppen lt ville bli lth i sindarin, så dette må være en feil, med mindre ordet er ment å være quenya. Det sindarske kognatet til et slikt ord ville likevel være *heltha-.) Inf. heltho, pres. heltha, pret. helthanne- (3. pers. ent. helthant), fut. helthatha, imp. heltho, pres.part. helthol (perfektiv helthiel), perf.part. helthannen (fl. helthennin), ger. helthad
          henia
- "forstå", inf. henio, pres. henia, pret. henianne- (3. pers. ent. heniant), fut. heniatha, imp. henio, pres.part. heniol (perfektiv hóniel), perf.part. heniannen (fl. heniennin), ger. heniad
          heria
- "begynne plutselig og sterkt", inf. herio, pres. heria, pret. herianne- (3. pers. ent. heriant), fut. heriatha, imp. herio, pres.part. heriol (perfektiv húriel), perf.part. heriannen (fl. heriennin), ger. heriad
         
!hol- "stenge", inf. heli, pres. heli- (3. pers. ent. hôl), pret. helli- (3. pers. ent. holl), fut. helitha, imp. holo, pres.part. holel (perfektiv húliel), perf.part. hollen (fl. hellin), ger. holed. (Bare perf.part. hollen er attestert. Noen mener dette er en myknet form av *sollen; i så fall, les s for h i alle former vi akkurat listet.)
         
hortha- "drive frem, fremskynde", inf. hortho, pres. hortha, pret. horthanne- (3. pers. ent. horthant), fut. horthatha, imp. hortho, pres.part. horthol (perfektiv herthiel), perf.part. horthannen (fl. herthennin), ger. horthad
          hwinia
- "virvle", inf. hwinio, pres. hwinia, pret. hwinianne- (3. pers. ent. hwiniant), fut. hwiniatha, imp. hwinio, pres.part. hwiniol (perfektiv hwíniel), perf.part. hwiniannen (fl. hwiniennin), ger. hwiniad
          ista
- "ha kunnskap", inf. isto, pres. ista, pret. istanne- (3. pers. ent. istant), fut. istatha, imp. isto, pres.part. istol (perfektiv istiel), perf.part. istannen (fl. istennin), ger. istad
          iuitha
- "bruke, benytte". (Tolkiens glose til dette verbet var nesten uleselig, men Christopher Tolkien foreslår "nyte[eng. enjoy]", men "benytte[eng. employ]" virker som en mer sannsynlig betydning i lyst av rotbetydningen: "bruke, anvende". Se LR:400 verbstammen YUK.) Inf. iuitho, pres. iuitha, pret. iuithanne- (3. pers. ent. iuithant), fut. iuithatha, imp. iuitho, pres.part. iuithol (perfektiv iuithiel), perf.part. iuithannen (fl. iuithennin), ger. iuithad
          laba
- "hoppe", inf. labo, pres. laba, pret. lamme- (3. pers. ent. lamp), fut. labatha, imp. labo, pres.part. labol (perfektiv lóbiel), perf.part. lammen (fl. lemmin), ger. labad
          lacha
- "flamme", inf. lacho, pres. lacha, pret. lachanne- (3. pers. ent. lachant), fut. lachatha, imp. lacho, pres.part. lachol (perfektiv lechiel), perf.part. lachannen (fl. lechennin), ger. lachad
          lasta
- "lytte", inf. lasto, pres. lasta, pret. lastanne- (3. pers. ent. lastant), fut. lastatha, imp. lasto, pres.part. lastol (perfektiv lestiel), perf.part. lastannen (fl. lestennin), ger. lastad
          lathra
- "lytte på, overhøre"; inf. lathro, pres. lathra, pret. lathranne- (3. pers. ent. lathrant), fut. lathratha, imp. lathro, pres.part. lathrol (perfektiv lethriel), perf.part. lathrannen (fl. lethrennin), ger. lathrad
          lathrada
- "lytte på, overhøre", inf. lathrado, pres. lathrada, pret. lathranne- (pres. lathrant), fut. lathradatha, imp. lathrado, pres.part. lathradol (perfektiv lethrediel), perf.part. lathrannen (fl. lethrennin), ger. lathradad
          lav
- "slikke", inf. levi, pres. levi- (3. pers. ent. lâf), pret. lemmi- (3. pers. ent. lam), fut. levitha, imp. lavo, pres.part. lavel (perfektiv lóviel), perf.part. lammen (fl. lemmin), ger. laved
          leitha- "frigjøre", inf. leitho, pres. leitha, pret. leithanne- (3. pers. ent. leithant), fut. leithatha, imp. leitho, pres.part. leithol (perfektiv leithiel), perf.part. leithannen (fl. leithennin), ger. leithad
          limmida
- "fukte", inf. limmido, pres. limmida, pret. limminne- (3. pers. ent. limmint), fut. limmidatha, imp. limmido, pres.part. limmidol (perfektiv limmidiel), perf.part. limminnen (fl. limminnin), ger. limmidad
          linna
- "synge, messe", inf. linno, pres. linna, pret. linne- (3. pers. ent. lind, eller linnant), fut. linnatha, imp. linno, pres.part. linnol (perfektiv linniel), perf.part. linnen (fl. linnin), ger. linnad
          loda
- "flyte", inf. lodo, pres. loda, pret. lunne- (3. pers. ent. lunt), fut. lodatha, imp. lodo, pres.part. lodol (perfektiv lúdiel), perf.part. lunnen (fl. lynnin), ger. lodad
         
*luitha- "fortrylle" (tilpasset til vanlig sindarin fra doriathrin lútha-), inf. luitho, pres. luitha, pret. luithanne- (3. pers. ent. luithant), fut. luithatha, imp. luitho, pres.part. luithol (perfektiv luithiel), perf.part. luithannen (fl. luithennin), ger. luithad
          luithia
- "slukke". Inf. luithio, pres. luithia, pret. luithianne- (3. pers. ent. luithiant), fut. luithiatha, imp. luithio, pres.part. luithiol (perfektiv luithiel), perf.part. luithiannen (fl. luithiennin), ger. luithiad
         
!mab- "gripe, ta med makt" (bare "gammel-noldorin" map- er gitt, LR:371 verbstammen MAP), inf. mebi, pres. mebi- (3. pers. ent. mâb), pret. memmi- (3. pers. ent. mamp), fut. mebitha, imp. mabo, pres.part. mabel (perfektiv móbiel), perf.part. mammen (fl. memmin), ger. mabed
          mad
- "spise", inf. medi, pres. medi- (3. pers. ent. mâd), pret. menni- (3. pers. ent. mant), fut. meditha, imp. mado, pres.part. madel (perfektiv módiel), perf.part. mannen, ger. maded
          maetha
- "slåss", inf. maetho, pres. maetha, pret. maethanne- (3. pers. ent. maethant), fut. maethatha, imp. maetho, pres.part. maethol (perfektiv maethiel), perf.part. maethannen (fl. maethennin), ger. maethad
          matha
- "stryke, føle, ta på; håndtere" (blandet sammen med maetha- "slåss"). pres. matha, pret. mathanne- (3. pers. ent. mathant), fut. mathatha, imp. matho, pres.part. mathol (perfektiv methiel), perf.part. mathannen (fl. methennin), ger. mathad
          minna
- "komme inn", inf. minno, pres. minna, pret. minne- (3. pers. ent. minnant), fut. minnatha, imp. minno, pres.part. minnol (perfektiv minniel), perf.part. minnen (fl. minnin), ger. minnad
          mista
- "gå seg bort", inf. misto, pres. mista, pret. mistanne- (3. pers. ent. mistant), fut. mistatha, imp. misto, pres.part. mistol (perfektiv mistiel), perf.part. mistannen (fl. mistennin), ger. mistad
          muda
- "slite, streve", inf. mudo, pres. muda, pret. mudanne- (3. pers. ent. mudant), fut. mudatha, pres.part. mudol (perfektiv múdiel), perf.part. mudannen (fl. mudennin), ger. mudad
         
*naegra- "forårsake smerte" (tilpasset sindarin fra "noldorin" negro-, LR:375 verbstamme NÁYAK). Inf. naegro, pres. naegra, pret. naegranne- (3. pers. ent. naegrant), fut. naegratha, imp. naegro, pres.part. naegrol (perfektiv naegriel), perf.part. naegrannen (fl. naegrennin), ger. naegrad
          nag
- "bite", inf. negi, pres. negi- (3. pers. ent. nâg), pret. nengi- (3. pers. ent. nanc), fut. negitha, imp. nago, pres.part. nagel (perfektiv nógiel), perf.part. nangen (fl. nengin), ger. naged
          nalla
- "gråte, rope ut", inf. nallo, pres. nalla, pret. nallanne- (3. pers. ent. nallant), fut. nallatha, imp. nallo, pres.part. nallol (perfektiv nelliel), perf.part. nallannen (fl. nellennin), ger. nallad
          nara- "fortelle" (en historie) (et arkaisk eller poetisk ord), inf. naro, pres. nara, pret. narne- (3. pers. ent. narn), fut. naratha, imp. naro, pres.part. narol (perfektiv nóriel), perf.part. narnen (fl. nernin), ger. narad
          narcha
- "kløve, spjære", inf. narcho, pres. narcha, pret. narchanne- (3. pers. ent. narchant), fut. narchatha, imp. narcho, pres.part. narchol (perfektiv nerchiel), perf.part. narchannen (fl. nerchennin), ger. narchad
          nasta
- "stikke, støte", inf. nasto, pres. nasta, pret. nastanne- (3. pers. ent. nastant), fut. nastatha, imp. nasto, pres.part. nastol (perfektiv nestiel), perf.part. nastannen (fl. nestennin), ger. nastad
          nautha
- "unnfange", inf. nautho, pres. nautha, pret. nauthanne- (3. pers. ent. nauthant), fut. nauthatha, imp. nautho, pres.part. nauthol (perfektiv nauthiel), perf.part. nauthannen (fl. nauthennin), ger. nauthad
         
!neitha- "gjøre urett, *frata", inf. neitho, pres. neitha, pret. neithanne- (3. pers. ent. neithant), fut. neithatha, imp. neitho, pres.part. neithol (perfektiv neithiel), perf.part. neithannen, ger. neithad. (Verb dedusert fra Túrins tilnavn Neithan, Den det er gjort urett mot.)
         
neledh- "gå inn", inf. neledhi, pres. neledhi- (3. pers. ent. neledh), pret. nelenni- (3. pers. ent. nelenn), fut. neledhitha, imp. neledho, pres.part. neledhel (perfektiv nelídhiel), perf.part. nelennen (fl. nelennin), ger. neledhed
          nella
- "ringe med bjeller", inf. nello, pres. nella, pret. nellanne- (3. pers. ent. nellant), fut. nellatha, imp. nello, pres.part. nellol (perfektiv nelliel), perf.part. nellannen (fl. nellennin), ger. nellad
         
!nesta- "helbrede", inf. nesto, pres. nesta, pret. nestanne- (3. pers. ent. nestant), fut. nestatha, imp. nesto, pres.part. nestol (perfektiv nestiel), perf.part. nestannen (fl. nestennin), ger. nestad
          nestag
- "sette inn, stikke inn", inf. nestegi, pres. nestegi- (3. pers. ent. nestag), pret. nestengi- (3. pers. ent. nestanc), fut. nestegitha, imp. nestago, pres.part. nestagel (perfektiv nestógiel), perf.part. nestangen (fl. nestengin), ger. nestaged
          nimmida
- "hvitne", inf. nimmido, pres. nimmida, pret. nimminne- (3. pers. ent. nimmint), fut. nimmidatha, imp. nimmido, pres.part. nimmidol (perfektiv nimmidiel), perf.part. nimminnen (fl. nimminnin), ger. nimmidad
          nod
- "binde", inf. nedi, pres. nedi- (3. pers. ent. nôd), pret. nynni- (3. pers. ent. nunt), fut. neditha, imp. nodo, pres.part. nodel (perfektiv núdiel), perf.part. nunnen (fl. nynnin) (perf.part. kan også være noden), ger. noded
          nor- "løpe", inf. neri, pres. neri- (3. pers. ent. nôr), pret. nerni- (3. pers. ent. norn), fut. neritha, imp. noro, pres.part. norel (perfektiv núriel), perf.part. nornen (fl. nernin) ger. nored
          nuitha
- "hemme, hindre fra fullførelse, bråstoppe, ikke tillate å fortsette", inf. nuitho, pres. nuitha, pret. nuithanne- (3. pers. ent. nuithant), fut. nuithatha, imp. nuitho, pres.part. nuithol (perfektiv nuithiel), perf.part. nuithannen (fl. nuithennin), ger. nuithad
          oltha
- "drømme", inf. oltho, pres. oltha, pret. olthanne- (3. pers. ent. olthant), fut. olthatha, imp. oltho, pres.part. olthol (perfektiv elthiel), perf.part. olthannen (fl. elthennin), ger. olthad
          onna- "avle", inf. onno, pres. onna, pret. onne- (3. pers. ent. onnant), fut. onnatha, imp. onno, pres.part. onnol (perfektiv enniel), perf.part. onnen (fl. ennin), ger. onnad
          ortha- "heve", inf. ortho, pres. ortha, pret. orthanne- (3. pers. ent. orthant), fut. orthatha, imp. ortho, pres.part. orthol (perfektiv erthiel), perf.part. orthannen (fl. erthennin), ger. orthad
          orthel
- "dekke over", inf. ortheli, pres. ortheli- (3. pers. ent. orthel), pret. orthelli- (3. pers. ent. orthell), fut. orthelitha, imp. orthelo, pres.part. orthelel (perfektiv erthíliel), perf.part. orthellen (fl. orthellin), ger. ortheled. Siden prefikset or- ikke får omlyd (til er-) i den attersterte infitiven ortheli (LR:391 verbstamme TEL), regner vi ikke med omlyd i de andre formen, heller (derav presens/preteritum/futurum ortheli-/orthelli-/orthelitha i stedet for former med omlyd, som ville vært ?ertheli/erthelli/erthelitha, og fl. perf.part. orthellin i stedet for ?erthellin). Jfr. også neste oppføring, som har samme prefiks: infinitiven ortheri "beherske, erobre" (ikke ?ertheri) er attestert. Men siden prefikset os- "rundt, omkring" ser ut til å være offer for omlyd i verbet osgar- "kutte rundt, amputere" (attestert infinitiv esgeri i stedet for ?osgeri, LR:379 verbstamme OS), kan dette være inkonsekvens fra Tolkiens side.
         
orthor- "beherske, erobre", inf. ortheri, pres. ortheri- (3. pers. ent. orthor), pret. ortherni- (3. pers. ent. orthorn), fut. ortheritha, imp. orthoro, pres.part. orthorel (perfektiv orthúriel), perf.part. orthornen (fl. orthernin), ger. orthored
          osgar
- "kutte rundt, amputere", inf. esgeri, pres. esgeri- (3. pers. ent. osgar), pret. esgerni- (3. pers. ent. osgarn), fut. esgeritha, imp. osgaro, pres.part. osgarel (perfektiv osgóriel), perf.part. osgarnen (fl. esgernin), ger. osgared
          ovra
- "vrimle". Inf. ovro, pres. ovra, pret. ovranne- (3. pers. ent. ovrant), fut. ovratha, imp. ovro, pres.part. ovrol (perfektiv evriel), perf.part. ovrannen (fl. evrennin), ger. ovrad
          pada
- "gå langs sti eller vei", inf. pado, pres. pada, pret. panne- (3. pers. ent. pant), fut. padatha, imp. pado, pres.part. padol (perfektiv pódiel), perf.part. pannen (fl. pennin), ger. padad
          palan-dir
- "skue vidt og bredt", inf. palan-diri, pres. palan-diri- (3. pers. ent. palan-dir), pret. palan-dirni- (3. pers. ent. palan-dirn), fut. palan-diritha, imp. palan-diro, pres.part. palan-diriel (perfektiv palan-díriel), perf.part. palan-dirnen (fl. palan-dirnin), ger. palan-dired
          panna
- (1) "åpne, utvide", (2) "fylle". Inf. panno, pres. panna, pret. panne- (3. pers. ent. pannant), fut. pannatha, imp. panno, pres.part. pannol (perfektiv penniel), perf.part. pannen (fl. pennin), ger. pannad
         
*partha- "ordne, stille opp"; inf. partho (avledet fra "ON" inf. parthóbi [trolig lest feil for parthóbe], LR:380 verbstamme PAR), inf. partho, pres. partha, pret. parthanne- (3. pers. ent. parthant), fut. parthatha, pres.part. parthol (perfektiv perthiel), perf.part. parthannen (fl. perthennin), ger. darthad
          pathra
- "fylle"; inf. pathro, pres. pathra, pret. pathranne- (3. pers. ent. pathrant), fut. pathratha, imp. pathro, pres.part. pathrol (perfektiv pethriel), perf.part. pathrannen (fl. pethrennin), ger. pathrad
          ped
- "si, tale", inf. pedi, pres. pedi- (3. pers. ent. pêd), pret. penni- (3. pers. ent. pent), fut. peditha, imp. pedo, pres.part. pedol (perfektiv pídiel), perf.part. pennen (fl. pennin), ger. peded
          pel
- "visne, svinne", inf. peli, pres. peli- (3. pers. ent. pêl), pret. pelli- (3. pers. ent. pell), fut. pelitha, imp. pelo, pres.part. pelol (perfektiv píliel), perf.part. pellen (fl. pellin), ger. peled
          pelia
- "spre", inf. pelio, pres. pelia, pret. pelianne- (3. pers. ent. peliant), fut. peliatha, imp. pelio, pres.part. peliol (perfektiv póliel), perf.part. peliannen (fl. peliennin), ger. peliad
          penia
- "sette, stille", inf. penio, pres. penia, pret. penianne- (3. pers. ent. peniant), fut. peniatha, imp. penio, pres.part. peniol (perfektiv póniel), perf.part. peniannen (fl. peniennin), ger. peniad
          penna
- "skråne ned", inf. penno, pres. penna, pret. penne- (3. pers. ent. pend, eller pennant), fut. pennatha, imp. penno, pres.part. pennol (perfektiv penniel), perf.part. pennen (fl. pennin), ger. pennad
          presta
- "påvirke, plage, forstyrre", inf. presto, pres. presta, pret. prestanne- (3. pers. ent. prestant), fut. prestatha, imp. presto, pres.part. prestol (perfektiv prestiel), perf.part. prestannen (fl. prestennin), ger. prestad
          puia
- "spytte", inf. puio, pres. puia, pret. puianne- (3. pers. ent. puiant), fut. puiatha, imp. puio, pres.part. puiol (perfektiv puiel), perf.part. puiannen (fl. puiennin), ger. puiad
          rada
- "gjøre vei, finne vei", inf. rado, pres. rada, pret. ranne- (3. pers. ent. rant), fut. radatha, imp. rado, pres.part. radol (perfektiv ródiel), perf.part. rannen (fl. rennin), ger. radad
          raeda
- "fange i nett", inf. raedo, pres. raeda, pret. raedanne- (3. pers. ent. raedant), fut. raedatha, imp. raedo, pres.part. raedol (perfektiv raediel), perf.part. raedannen (fl. raedennin), ger. raedad
          redh
- "så", inf. redhi, pres. redhi- (3. pers. ent. rêdh), pret. renni- (3. pers. ent. rend), fut. redhitha, imp. redho, pres.part. redhel (perfektiv rídhiel), perf.part. rennen (fl. rennin), ger. redhed
          renia
- "gå seg bort" (tilpasset sindarin fra den "noldorine" formen "rhenia" i LR:383 verbstamme RAN), inf. renio, pres. renia, pret. renianne- (3. pers. ent. reniant), fut. reniatha, imp. renio, pres.part. reniol (perfektiv róniel), perf.part. reniannen (fl. reniennin), ger. reniad
          revia
- "fly, seile; flakke" (den "noldorine" infinitivsformen "rhenio" i LR:382 verbstamme RAM er feil for rhevio). Inf. revio, pres. revia, pret. revianne- (3. pers. ent. reviant), fut. reviatha, imp. revio, pres.part. reviol (perfektiv róviel), perf.part. reviannen (fl. reviennin), ger. reviad
         
*rhib- "ripe, skrape" (tilpasset til sindarin fra "noldorin" thribi, LR:387), inf. rhibi, pres. rhibi- (3. pers. ent. rhîb), pret. rhimmi- (3. pers. ent. rhimp), fut. rhibitha, imp. rhibo, pres.part. rhibel (perfektiv rhíbiel), perf.part. rhimmen (fl. rhimmin), ger. rhibed
          rib
- "suse, fly, kaste", inf. ribi, pres. ribi- (3. pers. ent. rîb), pret. rimmi- (3. pers. ent. rimp), fut. ribitha, imp. ribo, pres.part. ribel (perfektiv ríbiel), perf.part. rimmen (fl. rimmin), ger. ribed
          rimma
- "flyte som en strøm", inf. rimmo, pres. rimma, pret. rimmanne- (3. pers. ent. rimmant), fut. rimmatha, imp. rimmo, pres.part. rimmol (perfektiv rimmiel), perf.part. rimmannen (fl. rimmennin), ger. rimmad
          rista- "spjære, revne, kutte, kløyve", inf. risto, pres. rista, pret. ristanne- (3. pers. ent. ristant), fut. ristatha, imp. risto, pres.part. ristol (perfektiv ristiel), perf.part. ristannen (fl. ristennin), ger. ristad
          ritha
- "rykke, nappe", inf. ritho, pres. ritha, pret. rithanne- (3. pers. ent. rithant), fut. rithatha, pres.part. rithol (perfektiv rithiel), perf.part. rithannen (fl. rithennin), ger. rithad
          rosta
- "hule ut, grave ut", inf. rosto, pres. rosta, pret. rostanne- (3. pers. ent. rostant), fut. rostatha, imp. rosto, pres.part. rostol (perfektiv restiel), perf.part. rostannen (fl. restennin), ger. rostad
          sautha
- "tappe", inf. sautho, pres. sautha, pret. sauthanne- (3. pers. ent. sauthant), fut. sauthatha, imp. sautho, pres.part. sauthol (perfektiv sauthiel), perf.part. sauthannen (fl. sauthennin), ger. sauthad
          seidia
- "tilsidesette; i forhold til et bestemt formål eller eier", inf. seidio, pres. seidia, pret. seidianne- (3. pers. ent. seidiant), fut. seidiatha, imp. seidio, pres.part. seidiol (perfektiv sódiel), perf.part. seidiannen (fl. seidiennin), ger. seidiad
          síla
- "lyse hvitt", inf. sílo, pres. síla, pret. sille- (3. pers. ent. sill), fut. sílatha, imp. sílo, pres.part. sílol (perfektiv síliel), perf.part. sillen (fl. sillin), ger. sílad
          siria- "flyte", inf. sirio, pres. siria, pret. sirianne- (3. pers. ent. siriant), fut. siriatha, imp. sirio, pres.part. siriol (perfektiv síriel), perf.part. siriannen (fl. siriennin), ger. siriad
          soga
- "drikke", inf. sogo, pres. soga- (uregelrett [?] 3. pers. ent. sôg), pret. sunge- (3. pers. ent. sunc) eller soganne- (3. pers. ent. sogant), fut. sogatha, imp. sogo, pres.part. sogol (perfektiv súgiel), perf.part. sungen (fl. syngin) or sogannen ("sogennen" i LR:388 verbstamme SUK er trolig feil, uansett om det er ment som første person preteritum eller perfektum partisipp) (fl. segennin), ger. sogad
          suilanna- "hilse", inf. suilanno, pres. suilanna, pret. ?suilanne- (3. pers. ent. ?suilannant, eller perhaps just ?suilant), fut. suilannatha, imp. suilanno, pres.part. suilannol (perfektiv ?suilenniel), perf.part. ?suilannen (fl. ?suilennin), ger. suilannad. Enkelte mener at dette verbet inneholder anna- "å gi" og at det bokstavelig betyr "å gi hilsener". I så fall kan det være at det deler uregelmessighetene ved anna-. Vi ville da forvente en preteritum ?suilone- med 3 pers. ent. ?suilon (for eldre suilaun), perfektiv presens partisipp ?suilóniel, perfektum partisipp ?suilonen (fl. ?suilonin).
          taetha- "feste, binde", inf. taetho, pres. taetha, pret. taethanne- (3. pers. ent. taethant), fut. taethatha, imp. taetho, pres.part. taethol (perfektiv taethiel), perf.part. taethannen (fl. taethennin), ger. taethad
         
*tamma- "banke". (Ved en feil har LR:390 verbstamme TAM "mn" i stedet for "mm".) Inf. tammo, pres. tamma, pret. tammanne- (3. pers. ent. tammant), fut. tammatha, imp. tammo, pres.part. tammol (perfektiv temmiel), perf.part. tammannen (fl. temmennin), ger. tammad
          tangada- "stadfeste, bekrefte", inf. tangado, pres. tangada, pret. tanganne- (pres. tangant), fut. tangadatha, imp. tangado, pres.part. tangadol (perfektiv tengediel), perf.part. tangannen (fl. tengennin), ger. tangadad
          telia- "spille, leke" (har trolig den samme brede betydningen som engelsk "play", at det kan bety å leke, å drive med sport, eller spille et instrument). Inf. telio, pres. telia, pret. telianne- (3. pers. ent. teliant), fut. teliatha, imp. telio, pres.part. teliol (perfektiv tóliel), perf.part. teliannen (fl. teliennin), ger. teliad. (Variant teilia- below.)
         
teilia- "spille, leke" (variant av telia- ovenfor). Inf. teilio, pres. teilia, pret. teiliant, fut. teiliatha, imp. teilio, pres.part. teiliol (perfektiv teiliel - eller tóliel?), perf.part. teiliannen (fl. teiliennin), ger. teiliad
         
teitha- "tegne, skrive", inf. teitho, pres. teitha, pret. teithanne- (3. pers. ent. teithant), fut. teithatha, imp. teitho, pres.part. teithol (perfektiv teithiel), perf.part. teithannen (fl. teithennin), ger. teithad
          than
- "tenne, sette fyr på", inf. theni, pres. theni- (3. pers. ent. thân), pret. thenni- (3. pers. ent. thann), pres.part. thanel (perfektiv thóniel), fut. thenitha, imp. thano, perf.part. thannen (fl. thennin), ger. thaned
         
!thel- "mene, akte, ha til hensikt, ville" (se WJ:319), inf. theli, pres. theli- (3. pers. ent. thêl), pret. thelli- (3. pers. ent. thell), fut. thelitha, imp. thelo, pres.part. thelol (perfektiv thíliel), perf.part. thellen (fl. thellin), ger. theled
          thia
- "forekomme, synes", inf. thio, pres. thia, pret. thianne- (3. pers. ent. thiant), fut. thiatha, imp. thio, pres.part. thiol (perfektiv thiel), perf.part. thiannen (fl. thiennin), ger. thiad
          thilia
- "funkle, stråle", inf. thilio, pres. thilia, pret. thilianne- (3. pers. ent. thiliant), fut. thiliatha, imp. thilio, pres.part. thiliol (perfektiv thíliel), perf.part. thiliannen (fl. thiliennin), ger. thiliad
          thinna
- "falme, gå mot kveld", inf. thinno, pres. thinna, pret. thinne- (3. pers. ent. thinnant), fut. thinnatha, imp. thinno, pres.part. thinnol (perfektiv thinniel), perf.part. thinnen (fl. thinnin), ger. thinnad
          thora
- "inngjerde", inf. thoro, pres. thora, uregelrett pret. thore- (3. pers. ent. thaur), fut. thoratha, imp. thoro, pres.part. thorol (perfektiv thóriel), perf.part. thoren (fl. thorin), ger. thorad
          thuia
- "puste, ånde", inf. thuio, pres. thuia, pret. thuianne- (3. pers. ent. thuiant), fut. thuiatha, imp. thuio, pres.part. thuiol (perfektiv thuiel), perf.part. thuiannen (fl. thuiennin), ger. thuiad
          tinna
- "glimte", inf. tinno, pres. tinna, pret. tinne- (3. pers. ent. tinnant), fut. tinnatha, imp. tinno, pres.part. tinnol (perfektiv tinniel), perf.part. tinnen (fl. tinnin), ger. tinnad
          tíra
- "se", inf. tíro, pres. tíra, pret. tirne- (3. pers. ent. tirn), fut. tíratha, imp. tíro, pres.part. tírol (perfektiv tíriel), perf.part. tirnen (fl. tirnin), ger. tírad
          tir
- "iaktta, vokte over, stirre på, se på", inf. tiri, pres. tiri- (3. pers. ent. tîr), pret. tirni- (3. pers. ent. tirn), fut. tiritha, imp. tiro, pres.part. tiriel (perfektiv tíriel), perf.part. tirnen (fl. tirnin), ger. tired
          tiria
- "passe på, vokte, stirre på, se på", inf. tirio, pres. tiria, pret. tirianne- (3. pers. ent. tiriant), fut. tiriatha, imp. tirio, pres.part. tiriol (perfektiv tíriel), perf.part. tiriannen (fl. tiriennin), ger. tiriad
          toba
- "dekke over", inf. tobo, pres. toba, pret. tumme- (3. pers. ent. tump), fut. tobatha, imp. tobo, pres.part. tobol (perfektiv túbiel), perf.part. tummen (fl. tymmin), ger. tobad
          tog
- "føre, bringe", inf. tegi, pres. tegi- (3. pers. ent. tôg), pret. tyngi- (3. pers. ent. tunc), fut. tegitha, imp. togo, pres.part. togel (perfektiv túgiel), perf.part. tungen (fl. tyngin), ger. toged
          tol
- "komme", inf. teli, pres. teli- (3. pers. ent. tôl), pret. telli- (3. pers. ent. toll), fut. telitha, imp. tolo, pres.part. tolel (perfektiv túliel), perf.part. tollen (fl. tellin), ger. toled
          toltha
- "hente, få til å komme", inf. toltho, pres. toltha, pret. tolthanne- (3. pers. ent. tolthant), fut. tolthatha, imp. toltho, pres.part. tolthol (perfektiv telthiel), perf.part. tolthannen (fl. telthennin), ger. tolthad
          tortha
- "håndtere, kontrollere", inf. tortho, pres. tortha, pret. torthanne- (3. pers. ent. torthant), fut. torthatha, imp. tortho, pres.part. torthol (perfektiv terthiel), perf.part. torthannen (fl. terthennin), ger. torthad
          trasta
- "plage, besvære", inf. trasto, pres. trasta, pret. trastanne- (3. pers. ent. trastant), fut. trastatha, imp. trasto, pres.part. trastol (perfektiv trestiel), perf.part. trastannen (fl. trestennin), ger. trastad
          trenar
- "berette om"; inf. treneri, pres. treneri- (3. pers. ent. trenar), uregelrett pret. trenori- (or treneri-) with 3. pers. ent. trenor (or trener), fut. treneritha-, imp. trenaro, pres.part. trenarel (perfektiv trenóriel), perf.part. ?trenoren (fl. trenorin), ger. trenared
          trevad
- "gå over", inf. trevedi, pres. trevedi- (3. pers. ent. trevad), pret. trevenni- (3. pers. ent. trevant), fut. treveditha, imp. trevado, pres.part. trevadel (perfektiv trevódiel), perf.part. trevannen (fl. trevennin), ger. trevaded
          tuia
- "vokse; spire, våres", inf. tuio, pres. tuia, pret. tuianne- (3. pers. ent. tuiant) (andre forslag: tuine-, 3. pers. ent. tuin), fut. tuiatha, imp. tuio, pres.part. tuiol (perfektiv tuiel), perf.part. tuiannen (fl. tuiennin) (andre forslag: tuinen, fl. tuinin), ger. tuiad
         
*yr- "løpe" (sindarin form avledet fra "gammel-noldorin" yurine "jeg løper", LR:400 verbstamme YUR). Inf. yri, pres. yri- (3. pers. ent. y^r), pret. yrni- (3. pers. ent. yrn), fut. yritha, imp. yro, pres.part. yrel (perfektiv iúriel), perf.part. yrnen (fl. yrnin), ger. yred

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.