Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Telerin

-Sjøalvenes språk
Oversatt av Kirsten Eivor Bekkhus

Også kalt: Lindalambe, Lindárin (deres egne navn, WJ:371)

Forkortelser av kilder i denne artikkelen er:

  • WJ: War of the Jewels, bok 11 i History of Middle–Earth
  • Q&E: Quendi og Eldar, essay i War of the Jewels
  • LR: The Lost Road and other writings, bok 5 i History of Middle–Earth
  • Etym: Etymologies, i The Lost Road
  • PM: Peoples of Middle–Earth, bok 10 i History of Middle–Earth
  • UT: Unfinished Tales
  • MR: Morgoth`s Ring, bok .. av History of Middle–Earth
  • VT: Vinyar Tengwar
  • SD: Sauron Defeated, bok .. av History of Middle–Earth

INTERN HISTORIE

Det femte kapittel i Silmarillion forteller hvordan Teleri, etter å ha krysset Havet, først levde på Tol Eressëa: "Der bodde Teleriene som de ønsket under himlens stjerner, og ennå med Aman og den dødsløse strand innen synsvidde; og det lange oppholdet, adskilt på den Ensomme Øy, forårsaket splittelsen mellom deres talemål og målet til Vanyarene og Noldorene." Senere kom de endelig til Aman. Noen holdt Telerienes mål for å være en dialekt av Quenya, men Teleriene selv så på det som et selvstendig språk, Lindalambe, eller "Lindarenes mål". I Aman var de Telerin–talende langt flere enn de Quenya–talende Vanyar og Noldor, men det var ikke Teleriene og deres språks skjebne å spille noen framtredende rolle i Ardas historie. Tolkien slo fast at fra Quenya–talernes synspunkt, Telerin var et "nært beslektet språk fortsatt ganske forståelig" (PM:332). Hvordan det enn er, de to språks fonologi er svært forskjellige. Telerin er ofte mer konservativt enn Quenya: Det sies at Finarfin, taler av Noldorin Quenya, lærte Telerin, noe som tydelig indikerer at det var et språk markert forskjellig fra hans morsmål (UT:229). Telerin som talt i Aman var det språket som bevarte mest av det gamle Almenne Telerin, språket talt av Teleri på den Store Marsjen fra Cuiviénen og i Beleriand før mange av den Tredje Klan reiste over Havet. Tilbake i Midgard gav Allmenn Telerin etter for Nandorin og Sindarin.

I minst ett tilfelle ble et Telerin–ord adoptert til Quenya. Den linjære etterkommer av Primitiv Alvisk kyelepê "sølv" manifesterte seg som telpe (eller telepe) i Telerin og tyelpe i Quenya. Likevel: "I Quenya ble (Telerin–) formen telpe vanlig, gjennom innflytelse fra Telerin, for Teleri priste sølv over gull, og deres dyktighet som sølvsmeder var høyt aktet, til og med av Noldorene. Slik ble Telperion mer vanlig i bruk enn Tyelperion, som navn på Valinors Hvite Tre" (UT:266)

EKSTERN HISTORIE

Telerin som språk spiller veldig liten rolle i Tolkiens fortellinger, og det faktum at han likevel konstruerte deler av det, bekrefter at for ham var språkene like viktige som fortellingene, hvis ikke viktigere. Sjøalvene var alltid til stede i Tolkiens mytologi, skjønt under varierende navn; i de tidlige tekstene kalles de Solosimpi (Tolkien anvendte navnet Teleri først på den Første Klan, de senere Vanyar). Uansett hva deres navn var, et særskilt språk for sjøalvene var åpenbart alltid visjonert. I den aller første Alviske ordliste, "Qenya Lexicon" fra 1915, leser vi (s.38): "Felpa tang. Et Solosimpe–ord = filque. So[losimpe] hadde q > p." Filque er åpenbart "Qenya"–kognatet av dette "Solosimpe"–ordet. Det er forbløffende å se at et sentralt trekk i senere Telerin fonologi var på plass allerede i 1915: at dette språket hadde p for Quenya qu (q). Qenya Lexicon hentyder kort til noen vokaliske omlyder som forekommer i "Solosimpe", men det ser usannsynlig ut at denne informasjonen er gyldig for Telerin slik Tolkien senere så for seg dette språket; ordet felpa er ikke inkludert i ordlisten nedenfor.

Så langt vi vet nevnte Tolkien aldri noen spesiell inspirasjon for Telerin (slik Finsk var hovedinspirasjon for Quenya og Walisisk for Sindarin). Noen oppdager en smak av Italiensk i Telerin. For hva det er verdt likte Tolkien dette språket: "Jeg forblir forelsket i Italiensk, og føler meg ganske fortapt uten en sjanse til å prøve å snakke det" (Letters:223).

STRUKTUREN I TELERIN

Konservativ Fonologi

Mens Quenya ofte er tenkt på som språket som er minst forandret fra det originale målet oppfunnet av Alvene ved Cuiviénen, ser det ut til at denne æren egentlig tilhører Telerin, i det minste fonologisk sett. På mange måter var Telerins fonologi svært konservativ. For eksempel, det Primitiv Alviske initiale (begynnelses–) cluster sp er uforandret, som i spanga "skjegg" fra stammen SPÁNAG. Intet annet Eldarin–språk bortsett fra Nandorin beholder dette clusteret; både Sindarin og Quenya endret det til f. Mens Quenya endret initial b og d til v og l (eller av og til n), respektivt, disse lydene er uforandret i Telerin; Bala for Quenya Vala (primitivt Bálâ), delia "gå" for Quenya lelya (primitivt del–ja, WJ:360). Etter en vokal ble d til r i Quenya, men i Telerin var det uforandret, primitivt awada "borte" (Helge Fauskangers rekonstruksjon) blir Quenya oar og Telerin avad. Det midtre clustret kt var også uforandret i (stavet ct i Telerin), mens det ble ht i Quenya (sammenlign Telerin hecta– "forkaste, vrake" med dets Quenya kognat hehta–). Ordet gáialá "stygg, forferdelig, fryktelig" inneholder et absolutt unikt eksempel på lang siste vokal (slike vokaler var hyppige i det primitive språket) fortsatt bevart i et senere Eldarin mål: primitivt *_gâjalâ_ (Fauskangers rekonstruksjon). I Quenya hadde slike vokaler blitt forkortet, i Sindarin var de gått tapt. Likevel ser det ut som de lange siste vokaler var normalt forkortet i Telerin som i Quenya, jf. aráta, ikke **arata, for primitivt *arâtâ "edel" (PM:363).

De største fonologiske forandringer er Allmenn Telerins endring av KW til P (Pendi for Quendi) og forenklingen av initial ñg og mb til g og b (initial nd ble antageligvis d, som i Sindarin, men vårt lille korpus har ikke noe eksempel på dette). Quenya forenklet disse kombinasjoner til ñ > n og m istedet (Telerin golodo for Quenya Ñoldo, Noldo, primitivt ñgolodô; Telerin bar "hjem" for Quenya mar, primitivt *mbar). Telerin forenklet initial ny til n; sammenlign Telerin nelli *"sangere" (i Fallinelli) med Quenya nyeldi. Primitivt ky ble t, antageligvis via ty, fortsatt bevart i Quenya. Sekvensen dl assimilerte åpenbart til ll, edlo (WJ:363) ble Ello. Det kan noteres at i ordet engole "visdom (lore)" (stamme ÑGOL), har vokalen e kommet til før en åpenbart syllabel ñ; i Quenya var denne vokalen i (ingolë, WJ:383 jf. PM:360; sammenlign også Telerin endo med Quenya indyo, begge fra stammen ÑGYÔ). Primitiv initial w ble v, f.eks. vilverin "sommerfugl" fra stammen WIL; sammenlign prefikset – som kommer fra WO. Intervokalisk skjer samme forandring, *kawâ "hus" (Fauskangers rekonstruksjon) gjør at vi får cava (Quenya coa – forandringen av áwa, *áua til oa forekom ikke i Telerin). I følge WJ:367, "v forblir w lydmessig" – vil dette si at ingen virkelig lydendring skjedde i det hele tatt, men at stavereglene i Primitiv Alvisk og Telerin ganske enkelt er forskjellige når det kommer til representasjonen av [w]? Mellom en konsonant og en vokal, blir semivokalen w en fullstendig vokal u; sammenlign Quenya Olwë, vanwa med Telerin Olue, vanua. Likedan, primitiv y (også stavet j av Tolkien) ble i, primitivt delja "gå" blir delia (kontrast mot Quenya lelya). Navnet Findo "Thingol" antyder at primitiv th manifesterte seg i Telerin som f, i det minste initialt: Ordet bredele "bøketre (beech–tree)" fra BERÉTH synes å indikere at post–vokalisk blir th til d istedet – ble alle ustemte aspirerte lukkelyder til stemte lukkelyder i denne posisjonen? Initial ph ble f, som i ferne fra PHÉREN, så stammer som THIN og PHIN må ha smeltet sammen i Telerin. I en sen kilde slår Tolkien fast at Telerin hadde þ, dvs. th som i engelsk think (PM:332), men denne lyden dukker ikke opp noe sted i vårt korpus. I andre alviske språk som har þ, er alltid den primitive aspirerte th lydens opprinnelse, så det kan være at Tolkien ombestemte seg angående utviklingen av denne aspirerte lyden i Telerin. Men Telerin kan selvfølgelig ha utviklet þ på andre måter også.

Spørsmålet om synkope: 17. desember 1972 (svært sent = svært pålitelig) skrev Tolkien til Richard Jeffery: "Du har selvsagt rett i å se at [Quenya og Sindarin] ordene for ‘sølv’ peker mot en orginal form: *kyelepê: Q[uenya] tyelpe (med regelmessig synkope av den andre e’en): S[indarin] celeb: og Telerin telepi (i T[elerin] var ikke synkopen av den andre vokalen i en sekvens med 2 korte vokaler av samme kvalitet regelmessig, men forekom i ord med lengde, som Telperion)." (Letters:346 –det har blitt bekreftet at "telepi" er feillesning for telepe; legg merke til at Humphrey Carpenter som redigerte dette brevet feillesteQuenya ortane som "ortani" på akkurat samme side i Letters). Dette både samtykker og motsier materiale fra den langt eldre Etymologies fra sent på tredvetallet. Under ÑGOL finner vi den usynkoperte formen golodo som Telerin–ord for "Noldo" (primitivt ñgolodô, PM:360/WJ:383). Uansett, i Etymologies er Telerin–ordet for "sølv" telpe (KYELEP/TELEP), ikke telepe. I essayet Quendi and Eldar fra omkring 1960 er Telerin–ordet for Noldo gitt i den synkoperte formen goldo (WJ:383), ikke golodo. Vi må akseptere den svært sene informasjonen i Letters og forkaste formen goldo, spesielt når usynkoperte golodo dukker opp igjen i et essay skrevet ikke tidligere enn 1968 (PM:360). Likevel sammensetningene Goldórin og Goldolambe, som Telerin navn på Quenya, kan bli, da dette er "ord med lengde" slik at golodo ble trekt sammen, akkurat som telepe ble trekt sammen i Telperion. Notér at Galadriel`s Telerin–navn Alatáriel, gitt henne av hennes Teleri elskede Teleporno/Celeborn, ble synkopert til Altáriel når det ble overført til Quenya (selv om dets egentlige Quenya form ville blitt Ñaltariel (PM:347)). Det meste av bevis støtter dermed oppfatningen av at Telerins ord normalt ikke var synkopert. Det ville late til at Tolkien var i en "synkope–fase" når han skrev det viktige essayet Quendi and Eldar omkring 1960; legg merke til at ordet for "tre" er gitt her som galla (forandret av Tolkien fra galda), tydeligvis representerende primitivt galadâ. Etter at Tolkien reviderte fonologien (igjen!), ville Telerin–ordet for "tre" antageligvis vært *galada i stedet. (Vi kan fortsatt akseptere galla som et gyldig Telerin–ord; kanskje det var påvirket av Quenya Alda. Teleriene kan ha adoptert Quenyas duale Aldu –betegne de To Trær som *Gallu, for senere å lage en entallsform basert på dette ordet).

I lys av de mange konservative egenskapene i Telerins fonologi, hvordan kunne Noldorene insistere på at det var Quenya, og ikke Telerin, som "nærmest bevarte den eldgamle karakter i alvisk språk"? (WJ:374) Tolkien forestilte seg at alvene hadde en dypere forståelse av deres språk som en helhet (PM:398), så kanskje vi må forstå at fundamental struktur telte like mye som den ytre "lyden" av språket. At Quenya hadde snudd den orginale stemte lukkelyden b til frikativ v var kan hende sett på som en helt overfladisk forandring, siden dette bare involverte en ny realisering av fonemet /b/. Telerin, på den annen side, hadde ikke introdusert mange nye lyder sammenlignet med Primitiv Alvisk, men det hadde vært noen store forenklinger i det fonemiske systemet. De palataliserte og velariserte seriene hadde blitt forkastet og hadde smeltet sammen til andre klasser, med forandringen kw > p som et prominent eksempel: dette var ikke bare en ny realisering av et tidligere eksisterende fonem, men en sammensmelting med et eksisterende fonem, siden språket allerede hadde /p/. Forandringer i det fonemiske systemet kan ha vært oppfattet som svært drastisk av Noldorene, selv om den generelle "lyden" i språket forble i høy grad den samme. Quenya, på den annen side, holdt på mange av de orginale fonemiske opposisjoner. Det at den faktiske realiseringen av de gjeldende fonemene hadde skiftet ofte kan ha virket mindre viktig for Eldarene: Når de bestemte om et språk var "konservativt" eller ei, kan de ha brydd seg mer om den dypere strukturen var intakt, enn om den ytre, overfladiske realiseringen av denne strukturen. (Cf. Fëanors voldsomme opposisjon mot den pågående sammensmeltingen av þ med s i Quenya: dette involverte igjen sammenslåingen av to orginale distinkte fonemer, og Visdomsherrene var universelt mot en slik forandring. Se PM:335)

Telerin Grammatikk

Vår kunnskap om det er selvfølgelig fullstendig fragmentarisk. Vi har følgende observasjoner:

Flertall: Flertallsendingen later til å være –i i alle tilfeller: él "stjerne" flert. Éli, Ello "alv, Elda" flert. Elloi. Quenya har samme endelse, som i Quendi, Teleri, men flertallsendingen –r er foretrukket i tilfeller hvor stammen ender i andre vokaler enn e, som i Valar, Noldor. Telerin bruker –i også for slike stammer: sammenlign Quenya Lindar med Telerin Lindai. Ifølge PM:402 var flertallsendelsen –r en innovasjon som først oppstod i Noldorin Quenya og var senere adoptert av Vanyarene, men nådde åpenbart aldri Telerin. Kanskje Telerin også brukte –i i flertallsform av verb: él síla "en stjerne skinner", *éli sílai "stjerner skinner". Men det har vært påpekt at verb i flertall har –r i både Quenya og Sindarin. Hvis ikke våre prøver av Sindarin representerer en Quenya–influert variant, kunne dette antyde at den verbale endelsen –r oppstod allerede i det primitive språket, og ikke er en innovasjon fra Quenya. Hvis dette er tilfelle, ville antageligvis denne endingen vært i Telerin også, og vi hadde fått *éli sílar for "stjerner skinner". Det materialet vi har på nåværende tidspunkt gir oss ingen sikker konklusjon i denne saken.

Kasus endinger: Sannsynligvis hadde Telerin et kasussystem like detaljert som Quenya, men vi vet bare et par av de involverte endinger. De vi vet antyder at de var generelt lignende Quenyaendingene. Telerin hadde samme genitivendelse –o som i Quenya. Den var "mer utstrakt i bruk enn i ren Quenya sml. i de fleste tilfeller hvor Engelsk ville bruke –s eller of" (WJ:369). Til forandring fra systemet i Quenya blir ikke –o til –on i flertall (forslagsvis ble ganske enkelt den plurale stammen –i lagt til, slik at genitiv flertall av él er *élio). Den allative endelsen –na (Quenya –nna) er attestert i ordet lúmena fra Telerin–ekvivalenten av Elen síla lúmenn’ omentielvo: Él síla lúmena vomentienguo. Sammenlign –na i Sindarin Tuorna *"til Tuor".

Verb: Få verb er kjente. Preteritum av delia– "gå" er gitt som delle, tydeligvis formet direkte fra stammen del–; Quenya [(C)VC–] verb har også preteritumendelse –lë når siste konsonant er L (f.eks. wil–"fly", willë "fløy"). Presens later til å være markert ved endingen a, som i síla "skinner", identisk med Quenyas presens. Som i Quenya ser det ut til at grunn–verbstammer har forlenget stamme i presens, derved síla, ikke **sila (stamme SIL). Quenyas preteritumendelse –në er sannsynligvis også gyldig for Telerin, slik at preteritum av hecta–"forkaste" er *hectane (Quenya hehta–, hehtanë), men dette er ikke attestert i vårt lille korpus. Perfektum av det (irregulære) verbet auta–, "reise vekk, forlate", er gitt som avánie, noe som hentyder til at trikset med å prefikse stammevokalen som en augmentasjon i perfektum, fungerer i Telerin som i Quenya. Imperativ har åpenbart den samme –a–endelsen som i Quenya, som i ela! "se!"

Pronomen: Vi vet ett upersonlig pronomen: pen "en, noen, person". Én pronominal endelse –n, "jeg", også kjent fra Quenya, er observert i aban, "jeg nekter". To eiendomspronomen er attestert: –ria, "hans" i cavaria, "hans hus" (WJ:369) og *–ngua, "vår(t) (inklusiv dual), bare attestert med genitivendelsen –o i vomentienguo "vårt møtes /for vårt møte" ("of our meeting") (WJ:407). Endelsen –ria dekker antageligvis også "hennes" så vel som "hans", som Quenyas –rya. En konstruksjon som involverer eiendomsendingene var ofte foretrukket framfor genitivending i tilfeller med én "eier": "Olwës hus" ville vanligvis bli uttrykkt som cavaria Olue "huset hans, Olwë" istedet for cava Olueo. En lignende konstruksjon var også gyldig i Quenya. Genitive forhold kunne også uttrykkes bare ved ordstilling: cava Olue eller (eldre) Olue cava – men slike konstruksjoner var åpenbart mindre vanlig.

Derivasjon: Vi ser en adjektivendelse, –ia, i arpenia, et adjektiv derivert fra substantivet arpen "edel (person)". Endelsen –ima "–dyktig,–mulig" ("–able"), velkjent i Quenya, forekommer i abapétima, "ubeskrivelig, umulig/ulovlig å si".

Rekkefølge av sammensatte elementer: I PM:346 får vi denne opplysningen: " Rekkefølgen på elementene i sammensetninger, spesielt personnavn, forble ganske fri i alle tre Eldarinspråk [Quenya, Telerin, Sindarin – glemte Tolkien Nandorin?], men Quenya foretrakk den (eldre) rekkefølgen hvor adjektivstammer går foran, mens i Telerin og Sindarin ble ofte adjektivelementene plassert etter, spesielt i senere lagde navn, i tråd med den vanlige plasseringen av adjektiv i disse språks dagligtale".

 

TELERIN ORDLISTE med etymologiske notater

Lange vokaler er markert med aksenter; kildene bruker makroer istedet. Trema er ikke brukt her; i kildene markere den noen få siste vokaler i ordene fra PM (Altáriellë, riellë, Olwë), men er ikke brukt i Telerin–ord noe annet sted. I PM:365 sies det at Telerin hadde et "stort vokabular av sjø–ord", ikke uventet av sjøalvenes språk, men svært få av disse ordene er funnet i vårt lille korpus. –I de etymologiske notater, primitive former "rekonstruert" av Tolkien selv har ingen asterisk.

aba– (1) prefiks som indikerer noe forbudt: abapétima "ikke til å sies" (WJ:371). Sammenlign Quenya ava– og det relaterte verbet aba og imperativet abá. Derivert av den primitive stammen ABA–, se aba– #2 nedenfor.

Aba– (2) verb "nekte", kun attestert i formen aban "jeg nekter, jeg vil ikke" (WJ:371): dette inkluderer pronominalendelsen –n "jeg". Verbet aba– reflekterer formen og betydningen av verbstammen ABA– (WJ:370, ikke i Etym), sies å sannsynligvis være en utdypning av et primitivt nektelseselement BA "nei!" Legg merke til at disse elementer har å gjøre med å nekte (å gjøre) noe, ikke å fornekte noe – som å nekte sannheten i noe andre sier.

Abá "Ikke!", abá care "ikke gjør det!" (WJ:371). Abá er nok et derivativ av de primitive elementene BA, ABA–; se aba #2 over. Denne formen er utvilsomt et direkte kognat av Quenya avá, som sies (i WJ:371) å inkludere det primitive imperativpartiklet â; abá "ikke" ser derved ut til å representere en imperativfrase *aba–â, *ab–â "nekt!" –Se care angående det andre elementet i frasen abá care.

Abari, entall *Abar, "avar", "Alv som aldri forlot Midgard eller begynte marsjen [fra Cuiviénen]". Som Telerin–ord er dette bare attestert i WJ:380. Etymologies nevner ikke noe Telerin–ord for Avar, men ekvivalentene i Quenya og "Noldorin" var derivert fra en stamme AB–, ABAR– "nekte" (LR:347), og den primitive formen var gitt som ábârô (eller âbâro), og inkluderer den personlige (hankj./agentive) endelsen –o: En ábâro er altså en "nekter" (dvs. en som nektet å ta i mot invitasjonen fra Valarene om å komme til Valinor). Rekonstruksjonen ábârô og stammen AB–, ABAR– er avløst av informasjon skaffet tilveie av Tolkien i en kilde som er omkring et kvart århundre yngre enn Etym, nemlig essayet Quendi and Eldar fra omkring 1960 (WJ:360–423). I WJ:370 sies det at stammen som Quenya– og Sindarin–ordene for Avari er fra, er ABA–. Denne stammen "er antageligvis derivert fra et primitivt negativt element eller ærklæring, som *BA "nei"! (...) det uttrykte å nekte å gjøre noe andre ønsket eller ba om". Den eldste formen sies nå å være (i WJ:371) abaro, ikke "Etyms" ábârô eller ábâro med lang â. Mens Tolkien opprinnelig holdt r’en for å være en del av stammen ABAR gitt i Etym (LR:347), må abaro nå analyseres som den nye stammen ABA med den lengre agentive endelsen –ro. Den nye konstruksjonen abaro sies å ha gitt Allmenn Eldarin abar (WJ:371), og denne formen er uforandret i Telerin.

Aipen "om noen, hvem som enn, hvemsomhelst" (WJ:375 jf. 372) Later til å være en av de "få gamle sammensetningene" (WJ:362) som inkluderer elementet pen "person". Sammenlign Quenya aiquen; jf. også Telerin arpen. Prefikset ai– ser ut til å bety noe slikt som engelsk "any–", "om, hvis, hvemsomhelst", slik at det bokstavelig blir "hvilken person som helst", men det er vanskelig å gi noen tilfredsstillende etymologi på dette elementet.

Alata "stråleglans, glitrende gjenspeiling" (PM:347). Derivert fra en Allmenn Eldarin stamme ÑAL "skinne ved gjenspeiling, refleksjon"; den primitive stammen er gitt som *ñalatâ "stråleglans, glitrende gjenspeiling", og refererer til glitteret fra vann, juveler, glass og polerte metaller. Med kontrasten i Quenya, ñalta, er Telerins alata et godt eksempel på hvordan primitiv initial ñ– (som motsetning til ñg–) oppfører seg i Telerin; borte uten spor.

Alatáriel, Alatárielle "Galadriel", "pike kronet med en krans av lys stråleglans" (sammensatt av alata og rielle) (PM:347, UT:266) I MR:182 er Galadriels primitive navn gitt som galata–rîg–elle, men dette hadde gitt oss Telerin **Galaráriel, **Galatárielle i stedet. Men Tolkien omtolket det initiale elementet, og deriverte det fra ñalatâ– i stedet for galata; se alata over.

Alpa "svane" (UT:265, LR:348–ÁLAK). Primitiv form er gitt som alk–wâ, derivert fra stammen ÁLAK "hastende, stormende" (LR:348); alk–wâ ser ut til å være en adjektivformasjon (endelse –wâ), så det primitive ordet antageligvis hadde samme betydning som stammen: "stormende", senere brukt som et substantiv "(en) stormende", og anvendt på et dyr.

Anga "jern" (PM:347). Er ikke gitt som et Telerin ord i Etym, men siden Quenya–kognatet er identisk i form og mening, begge ord kommer fra primitivt *angâ (LR:348 – ANGÂ). Dette er bekreftet av PM:347, hvor angâ er sagt å være en Allmenn Eldarin form. Det ser ut til at selve stammen betyr rett og slett "jern". I PM:366 er stammen ANGA "jern" nevnt blant fire stammer for metaller som er felles for alle Eldarin–språk (de andre betegner gull, sølv og kobber).

Angaráto "Angrod" (PM:346). Tilsynelatende = "Jern–fremragende mann", en sammensetning av anga og aráto (se aráta angående det siste)

Aran "konge", isolert fra Ciriáran.

Aráta "edel" (tydeligvis personifisert aráto i Angaráto, Findaráto) (PM:363). Den primitive formen for aráta er gitt i PM:363 som arâtâ, og det forklares at den består av stammen ara– "edel" (ikke i Etym) som er "utvidet" til arat– (se Utviding i seksjonen "Stammen og dens Modifikasjoner" i artikkelen om Primitiv Alvisk); denne utvidede stammen, adjektivendelsen –â (WJ:382) er gjort til et suffix; det resulterende adjektivet arâtâ beholder betydningen til stammen. For forlengelsen av vokalen i nest siste stavelse, sammenlign kanskje former som narâka (les *narâkâ) "rask, voldelig" fra stammen NARÁK (se LR:374). Substantivet ñalatâ fra ÑAL (se alata) utvider stammen til ñalat– akkurat som ara– utvidet til arat– i arâtâ, men kanskje mest betydningsfullt – vokalen i nest siste stavelse er ikke forlenget i ñalatâ. –Formen aráto *"edel mann" ville ha stammet fra arâtô, med den maskuline endelsen –ô i stedet for adjektivisk –â, eller det kan være derivert fra adjektivet aráta på senere tidspunkt. For en siste vokal i et ord, som blir endret for å få formen til å passe bedre til (siste del av) et maskulint navn, se Quenya colla "kappe", i "maskulinisert" form collo i Quenya navnet Sindicollo "Gråkappe, Thingol" (MR:385)

Arpen "edel (person)" (WJ:375). En av de "få gamle sammensetninger" (WJ:362) som inneholder elementet pen– "person"; prefikset ar– refererer klart til stammen ara– "edel" nevnt i PM:363.

Arpenia *"edel", adjektiv som korresponderer til arpen (WJ:375), adjektivendelsen –ia kommer fra primitiv *–jâ (Quenya –ya).

Au og au– "borte, langt vekk" som verbprefiks. Tolkiens ordbruk er ikke helt klar her, men au later til å ikke bare være et prefiks, men også et selvstendig adverb "vekk, bort", korresponderende med Quenya oa (WJ:367 jf. 365). Et derivativ av den primitive stammen AWA, som "refererer til bevegelse bort, sett fra tingen, personen eller stedet som ble forlatt" (WJ:361). Quenya oa "borte" sies å være derivert fra awâ (WJ:366), og dette er sannsynligvis kilden til Telerin au også.

Audel "Alv som forlot Midgard", flert. Audelli (WJ:364 jf 360, 376). Primitiv form er gitt som awa–delo eller awâ–delo, bokstavelig talt *"bort–gåer", fra stammen AWA "bort" + delo, en primitiv agentiv formasjon "gåer" basert på DELE "gå" (WJ:360). Legg merke til, uansett, den doble ll i flertall; dette indikerer at det siste elementet i ordet var (ukorrekt rent etymologisk) assossiert med substantivet ello "alv, Elda". Sammenlign Quenya Oarel flert. Oareldi (WJ:363), hvor man igjen kan anta at det siste elementet er en forkortet form for elda.

auta– "reise vekk, forlate". Preteritum váne og perfektum avánie i mer abstrakt betydning "være fortapt, borte vekk", vante med perfektum avantie i konkret betydning "reise vekk"; preteritum partisipp vanua. (WJ:367 jf. 366) Et derivativ av den primitive stammen AWA, som "refererte til bevegelse bort fra, sett fra tingen, personen eller stedet som ble forlatt", eller den kortere stammen wâ– (WJ:366). Auta– kommer fra *autâ (for *awtâ–) med verbendingen –tâ som er svært godt attestert (oftest i tilfellet med transitive eller kausative verb, men dette verbet er ikke et av dem). Preteritum váne reflekterer den kortere stammen –, som har koblet på preteritumendelsen –ne som også er kjent fra Quenya: primitiv form er antageligvis *wânê. Den alternative preteritumsformen vante er forbundet med auta–, en preteritumsformasjon som er derivert ved et nasalt infiks (før t) og endingen –e; likevel kunne vi ventet *avantë i stedet, som korresponderer nært med Quenya oantë (WJ:366, hvor det ærklæres at det er derivert fra áwa–n–tê). Kanskje den initiale a forsvant under påvirkning av den paralelle formen váne. Perfektum avánie har et identisk Quenya–kognat, som fastslås å stamme fra awâniiê (WJ:366), hvor stammen antageligvis er , stammevokalen er prefiksert og endelsen –iiê suffiksert (tydeligvis den normale primitive perfektumendelsen); n’en er fastslått å være en "innvasjon fra preteritum", dvs. at perfektumformen váne (*wânê) har blitt blandet sammen med perfektum. Den alternative perfektumsformen avantie, som korresponderer med Quenya oantië, ser ut til å komme fra *awantiiê. Denne formen kan være påvirket av preteritumsformen vantë. Preteritum partisipp vanua, Quenya vanwa, må stamme direkte fra stammen –; den primitive formen er klart ment å være *wânwâ eller *wanwâ, endelsen –nwâ ligner mest av alt en versjon av adjektivendelsen –wâ, som har fått et nasalt infiks.

Avad *"bort" (WJ:367 jf. 366). Er derivert fra den primitive stammen AWA, definert under auta– over. Quenya oa sies å komme fra awâ (WJ:366). Det direkte kognat av avad er et heller annerledes Quenya ord, oar, den siste –r reflekterer en tidligere –d, som er bevart uforandret i Telerin. Denne –d er (Allmenn Eldarin) gjenlevningen av den primitive allativendelsen –da, "som indikerer bevegelse til eller mot et punkt" (WJ:366). Avad ser derfor ut til å representere *awâd(a), bokstavelig "til bort". Tolkien noterer at Quenya oa kan referere til både ro ( som i "langt vekk") og bevegelse (som i "reise bort"), men oar, som inkluderer en rest av en allativending, kan vi anta refererer bare til bevegelse, og det gjelder Telerin avad også. (En form som korresponderer med Quenya oa ser ut til å være au).

Avánie se auta

Avantie se auta

utbrudd eller nektelse: "Jeg vil ikke!" eller "Ikke gjør det!" (WJ:371). Stammer direkte fra det primitive nektelseselementet BA "nei!" (WJ:370)

Bala "Vala". I Etym er dette derivert fra en udefinert stamme BAL (LR:350); en senere innskriving BEL "sterk" er sammenlignet med BAL. Den primitive formen av bala er gitt som bálâ, en formasjon med tilsynelatende paraleller til Bánâ fra BAN; se Bana under. I WJ:403 gir Tolkien noe informasjon om Quenya Vala, det tette kognatet til Bala. Vala (og dermed Bala) er egentlig et verb "har makt", og flertall Valar (Telerin *Balai) kan tolkes til "de har makt". Deretter ble disse verbene også brukt som substantiv: "én Makt, Maktene".

Bana = Quenya Vana, navnet på en Valië (Quenyaformen stavet Vána i den utgitte Silmarillion). I følge Etym var den primitive formen Bánâ. Endelsen –â er vanligvis adjektivisk, og aldri spesifikt feminin; det kan ganske enkelt være stammevokalen som er suffiksert og forlenget. Bánâ er derivert fra stammen BAN (LR:351) som ikke er stort definert, men ser ut til å ha å gjøre med skjønnhet; det er kilden til Quenya vanya "vakker" (Telerin *bania, ikke attestert – men se Vaniai). I WJ:383, i en reproduksjon av en sen kilde (ca. 1960) sies det at Quenya–navnet på denne Valië, Vána, er derivert fra en stamme WAN i stedet (igjen, se Vaniai). Her er den primitive formen sannsynligvis ment å være *Wânâ, som ville gi oss *Vána i Telerin også.

Bar *"hjem", isolert fra Heculbar, Hecellobar. Quenya formen er –mar (jf. Heceldamar). Dette Telerin–ordet står ikke i Etym., men det har tydeligvis en referanse til stammen MBAR "bo, bebo" (LR:372), og dette bekreftes av fonologihistorie: Når en Telerin– (eller Sindarin–) form i b– korresponderer til en Quenyaform på m–, har alltid det primitive ordet begynt på den nasale lukkelyden mb–.

Baradis "Varda", forandret av Tolkien fra Barada. Denne forkastede formen var det direkte kognatet til Quenya Varda; den primitive formen er gitt som barádâ, et adjektiv "høy, storslått", derivert fra stammen BARÁD (LR:351) med den allmenne adjektivendelsen –â. (Sammenlign ordet branda, fra samme stamme). Stammen BARÁD var ikke videre definert, men stammen BAR, den originale betydningen av det var antageligvis "reise, stige", er sammenlignet med BARÁD i LR:351. BARÁD er åpenbart til å forstå som en utvidet from for BAR, selv om utvidelser i D er sjeldne (oftere i S eller T). Når Tolkien forandret Barada til Baradis deriverte han sistnevnte fra stammen BARATH med den primitive feminine endelsen –î (Quenya –i som i heri "lady"). Primitiv th etter vokal kommer ut som d i Telerin (sammenlign bredele "bøke–tre" fra stammen BERÉTH), så vi ville anta at Barathî ga Telerin *Baradi. Tolkien foreslår at Telerin–ordet var influert av barádâ "høy, storslått", men dette virker unødvendig for å forklare hvordan th ble til d, og det gjør ikke rede for den siste s i Baradis. Mens Tolkien ikke tar opp dette spørsmålet direkte, skal vi antageligvis anta at *Baradi ble endret til Baradis under påvirkning fra et ord derivert fra stammen NDIS (LR:375), en forsterket form for NIS "kvinne". En primitiv form ndis– ville komme ut som dis– i Telerin. Baradis kan dermed tolkes som "Storslåtte Frue".

Belca "overdrevet, urimelig" ( i kilden, LR:352, er det stavet belka – men C er brukt i alle Telerin–ordene i Q&E i WJ). Derivert fra en stamme BEL "sterk" (LR:352); den primitive formen skal tydeligvis være *belkâ, med en adjektivendelse –kâ som er godt attestert (jf. f.eks. poikâ "ren" fra POY).

Belda "sterk" Derivert fra samme stamme BEL (LR:352) som belca; den primitive formen kan trygt rekonstueres som *beldâ, med midtre forsterkning L > LD og med adjektivendelse –â. Sammenlign kuldâ "rød" fra stammen KUL (LR:365).

Belle "(fysisk) styrke". Derivert fra samme stamme BEL (LR:352) som belca og belda over; den primitive formen av belle er mest sannsynlig *bellê, siden endelsen –ê ofte er abstrakt. Doblingen av L’en kan være en "midtre forsterkning" (selv om L > LD er mer vanlig). Det er også mulig at *bellê er stammen BEL + den abstrakte endelsen –lê (se VT39:16)

Branda "høy, nobel, fin". Primitiv form gitt i LR:351 som b´randâ, som tydeligvis representerer et enda mer primitivt adjektiv *barándâ før tapet av den uaksenterte vokalen i stammen BARÁD. Stammen er ikke definert noe videre, men foreslås å være relatert til BAR, antagelig betydende "reise, stige" (LR:351). B´randâ viser et nasalt infiks, eller muligens en midtre forsterkning d > nd, og den vanlige adjektivendingen –â.

Bredele "bøke–tre" (også ferne). Derivert fra en stamme BERÉTH (LR:352), det selv udefinert, den primitive formen ville være *b´rethelê med tap av en uaksentert e. Endelsen –lê er vanligvis en universal og abstrakt endelse (VT39:16), men her ser det til å være ganske enkelt en substantiv–former.

Búa– "tjene". Derivert fra en stamme BEW "følge, tjene" (LR:352); den primitive formen er gitt som beujâ– (stavet beuyâ– i LR:352); –jâ er en av de vanligste verbendelsene. Ordene búa– og búro (under) indikerer at den primitive diftongen eu ble til ú i Telerin. Búa– fra beujâ indikerer også at intervokalisk j gikk tapt.

Búro "vasall, tjener". Derivert fra samme stamme BEW "følge, tjene" som verbet búa– over (LR:352); den primitive formen er gitt som beurô. Endelsen –rô er en svært vanlig maskulin/agentiv endelse. (Fem. *beurê > Telerin *búre).

Calapendi = Quenya Calaquendi, Lys–alvene (WJ:362). Cala "lys" kommer utvilsomt fra stammen KAL "skinne" (LR:362). Telerin–ordet er ikke nevnt i Etym, men det identiske Quenya–kognatet er derivert fra en (bemerkelsesverdig) primitiv form k´lâ; stammevokalen har gått tapt i dens normale posisjon, men er restaurert i Quenya (og Telerin). For andre element i sammensetningen, se Pendi.

Can– "rope høyt, kalle" eller "å tilkalle eller nevne en person" (PM:362), derivert direkte fra en stamme KAN "rope, kalle høyt" (PM:361). Denne stammen må ikke forveksles med en identisk stamme oppført i Etym: KAN– "tore, våge" (LR:362)

Cáno "budbringer, herald" (PM:362). Den primitive formen er gitt som kânô "roper, herald", derivert fra samme stamme KAN "rope, kalle høyt" som ga verbet can– (se over); suffikset –ô er en veldig vanlig maskulin endelse som ofte har en agentiv betydning, det er vanligvis (men ikke alltid) kombinert med forlengelse av stammevokalen når den blir satt til en grunnverbstamme. Denne formasjonen sies å være "den eldste og enkleste agentive formen" (PM:362).

Care "gjøre", attestert i uttrykket abá care "ikke gjør det!" (WJ:371). Care, her brukt som infinitiv, ser ut til å være en verbstamme derivert fra KAR "lage, gjøre" (WJ:362). Den primitive formen ville være kari, den siste korte –i ble senere –e (På Allmenn Eldarin–stadiet). Når endelser er satt til slik at vokalen ikke er den siste, beholdes den originale vokalen slik at vi får *carin "jeg gjør". Dette er tilfellet i Quenya, og vi har mange attesterte eksempler til å bekrefte det (inkludert carin "jeg lager, bygger" – se LR:362, KAR).

Cava "hus", med en pronominal endelse cavaria "hans hus" (WJ:369). Sett sammen ned Quenya kognatet coa (stavet "köa" i WJ:369), kan den primitive formen trygt rekonstrueres som *kawâ. Den ville kreve en stamme *KAW, ikke attestert noe sted. Men det er en stamme KHAW, "hvile, ligge bekvemt" som er beslektet med KAY "ligge ned" (LR:364,363). Hvis grunnbetydningen av *kawâ er "hvile–sted" eller noe lignende, kan vi anta at det finnes en stamme *KAW som er "the missing link" mellom KAY og KHAW.

Ciria "skip", isolert fra Ciriáran

Ciriáran "sjømann–konge" (PM:341). Tydelig en sammensetning av ciria "skip" og aran "konge" (Quenya cirya, aran); disse Telerin–ordene er ikke attestert hver for seg. Ciria "skip" er derivert fra stammen KIR– "kutte, kløyve" (ikke definert i Etym, men se kir– i tillegget i Silmarillion). Den primitive formen ville være *kirjâ, selv om –jâ vanligvis er en adjektiv– (og verb–)endelse, som vanligvis ikke brukes til å derivere substantiv. (Sammenlign spania "sky" > *spanjâ, et annet substantiv med –jâ). Den semantiske idéen er tydeligvis at skip kløyver seg vei gjennom bølgene; i oppføringen kir– i tillegget i Silmarillion er Quenyas cirya definert som et "skip med skarp baug" og sammenlignet med engelsk "cutter". – Aran er absolutt derivert fra stammen ara– "edel" (PM:363); det kunne være ganske enkelt en "utvidelse" i –n eller den kunne representere en primitiv *arano med den maskuline endelsen –no, derved "edel mann". (Siste kort –o gikk tapt på Allmenn Eldarin–stadiet. Endelsen er oftere –nô med en lang vokal, som ville gi Telerin *–no, men i det minste i det primitive ordet khalatirno ("fish–watcher") [LR:394, TIR] er siste vokal markert med en [¨] som indikerer at den kan være både lang og kort). – I Etym deriverer Tolkien noen ord for "konge" fra stammen 3AR (LR:360), men dette ga Aran bare i Sindarin ("Noldorin"); Quenya–formen måtte bli haran. Senere aran "konge" uten initial h ble et ord vanlig for både Quenya, Sindarin og åpenbart Telerin, så Tolkien må tydeligvis ha forandret etymologien for dette ordet. Det er all grunn til å tro at det nå har å gjøre med ara– "edel" som beskrevet over.

Daintáro (mask.navn, kognat til Denethor) (LR:188). Primitiv form gitt som Ndani–thârô; "Danienes frelser [Dani = Nandor, grønnalvene]"; thârô er en agentiv formasjon lignende kânô over, men ingen passende stamme er kjent (det ville vært *THAR eller minder sannsynlig *THA; en stamme THAR er faktisk oppført i LR: 392, men det er definert som "(tvers) over, hindsides" og kan ikke gi noe ord for "frelser"). Det er interessant at th blir t etter n, selv om det blir f initialt (se Findo) og d etter en vokal (se bredele). Notér at Tolkien mange år senere gir en totalt annerledes etymologi for navnet Denethor, se WJ:412 (hvor ingen Telerin er nevnt).

Delia "gå, fortsette", preteritum delle (WJ:364). Primitiv form er gitt som del–ja (les antageligvis *deljâ), som er derivert fra DELE "vandre, gå, fortsette, reise" (WJ:360); den primitive verbendelsen –jâ er godt attestert. Fortidsformen delle kan representere *delnê, med fortidsendelsen –nê; men, formen elni som flertall av elen ser ut til å indikere at ln ikke blir ll i Telerin. Likevel ser *delnê ut til å være den beste rekonstruksjonen av den primitive formen; i elni kan n’en være bevart på grunn av dets analogi med entall elen. Vi må likevel også tenke over muligheten for en nasal–infiksert form *denlê, dette kunne gitt os delle ved assimilasjon.

Éde "hvile, ro", brukt som navn på en Valië (WJ:404; i Quenya kalt Estë), Lóriens hustru. I Etym er ingen Telerin–form av dette navnet nevnt, men Quenya– og forskjellige Sindarin/"Noldorin"–former er oppførte under EZDÊ (LR:357). Denne oppføringen har imidlertid en kryssreferanse til SED, som er grunnstammen her: EZDÊ er heller en rekonstruksjon av et primitivt ord. I WJ:403 deriverer Tolkien dette navnet fra en stamme SED, og slår fast at esdê var åpenbart et vanlig substantiv "hvile"; i WJ:404 observerer Pengolodh at mens Quenya– og Telerin–formene (Estë og Éde, respektivt) etter hvert bare ble brukt som navnet på Valiën, hadde Sindarin–ordet îdh fortsatt en generell betydning "ro". Dette åpner for at her er endingen –ê orginalt kun abstrakt, på tross av det faktum at det var en feminin endelse av samme form som ville ha gjort ordet lett å sette på et feminint navn.

Él "stjerne", flertall éli (WJ:362). Jf. hilsningen él síla lúmena vomentienguo "en stjerne skinner mot timen for vårt møte" (WJ:362, 407). I følge WJ:360 forteller alvisk legende at Eldarin–ordene for "stjerne" refereres til et primitivt utbrudd ele "å!", "se!" –som det første alvene sa når de første gang så stjernene (jf.WJ:422). Den primitive (Allmenn Eldarin) formen av él er gitt i WJ:355 som êl; med andre ord – ordet var uforandret i Telerin. –I Etym er ordene for "stjerne" derivert fra stammen EL, enkelt definert som "stjerne" (LR:355); her er ikke noen Telerin–form nevnt.

ela! *"se!", imperativ utbrudd, henlede blikk mot et faktisk, synlig objekt (WJ:362). Derivert fra samme primitive element ele "å!", "se!" som él (se over); imperativendelsen –a kommer fra et orginalt selvstendig imperativpartikkel â (WJ:365, 371). Den primitive formen ela er gitt i WJ:360 som el–â.

Elen "stjerne" (flert. Elni), et arkaisk og poetisk ord (WJ:362). (Legg merke til at i Quenya er Elen normalordet og él er det arkaiske og poetiske ordet, motsatt av Telerin!) Elen har samme opprinnelse som él, men representerer en "utvidet grunn" med en suffiksert n (WJ:360).

Ella leilighetsvis variant av Ello, først og fremst brukt "i kvasi–adjektivisk posisjon (f.eks. som første element i løse eller genitive sammensetninger)", som Ellálie "alve–folk", Quenya Eldalië (WJ:362, 375). Ella er det direkte kognat til Quenya Elda (hvilket Ello ikke er). Ella kommer fra eldâ, en adjektivformasjon "forbundet med eller omhandlende stjernene" (formet ved midtre forsterkning l > ld og adjektivisk –â). Dette refererer til historien om at "Oromë elsket Quendiene, og ga dem navnet Eldar [primitiv form egentlig Eldâi] i deres eget språk, "stjerne–folket" – fordi han fant dem under en stjerneklar himmel (_Silmarillion kap.3). Senere ble ikke dette et navn på alle alver, men bare de som startet på Marsjen til Valinor, enten de nådde dit eller ikke. –Mens Quenya Elda utvilsomt har snudd adjektivet til et substantiv, kan et hint om dets opprinnelige funksjon fortsatt være tilstede i Telerin, som bruker Ella i stedet for Ello i "kvasi–adjektiviske posisjoner".

Ello = Quenya Elda, høyalv (WJ:364; flert. Elloi.WJ:376). Mens de er semantisk ekvivalente til Quenya Elda er ikke disse formene kognater. Ello kommer fra edelô eller edlô, primitive agentive formasjoner basert på grunnverbet DELE "gå", derved en *"gåer", en term brukt om de som startet den store Marsjen fra Cuiviénen til Valinor (WJ:360, 364; stammen DELE er ikke i Etym, men jf. LED "gå, fare, reise", LR:368 og den stammevokal–prefikserte variant ÉLED "gå, bryte opp, forlate", LR:356). Jf. Ella, Ellálie (WJ:364, 375), selv om disse formene egentlig er urelaterte (*ella kommer fra eldâ, derved Quenya elda, ikke edlôledelô). Forvirringen med Ella og Ello (likedan Quenya Elda vs. Eldo) kan være ansvarlig for det faktum at termen Ello senere ble brukt om (etterkommerne av) "de marsjerende" alene, og ikke lenger alver generelt.

Endo "barnebarn, etterkommer". Derivert fra en stamme ÑGYO, ÑGYON (LR:377) som er likedan oversatt; dette skal sannsynligvis forstås som en forsterkning av stammen , YON "sønn" (LR:400), siden Tolkien satte en kryssreferanse til den stammen. Quenya–kognatet av endo er indyo; disse formene til sammen peker mot en primitiv form *ñgjô; detaljene kan diskuteres men vi skal antageligvis anta en utvikling mer eller mindre som ñgjo > *ñdjô > ñdô > *eñdo > endo (men i Quenyas tilfelle *ñdjô > *iñdjo > indyo). Årsaken til at en e ( i Quenya i) utviklet seg foran ñ er tydeligvis at denne initiale lyden hadde blitt syllabisk; se engole under for enda et eksempel på dette.

Engole "visdom, kjennskap til tradisjoner, folklore" (WJ:383; er mest brukt om det spesielle "visdommen " til Noldorene; notér at engole kommer fra samme stamme som golodo "Noldo"). Den primitive formen av engole er ikke nevnt i WJ:383, men det er Quenya–kognatet er ingolë, og den primitive formen som er gitt i PM:360 er ñgôlê, som klart er derivert fra stammen ÑGOL "vis, visdom, å være klok" (LR:377, men intet Telerin–ord er nevnt der) med forlengelse av stammevokalen, og endelsen –ê, som ofte brukes til å derivere abstrakte. PM:360 gir bevis for at før syllabisk ñ, utvikles i i Quenya (og en a i Sindarin), som i navnet Ingoldo fra ñgolodô når initial konsonant var syllabisk (Sindarin Angolodh, ikke brukt). I Telerin var vokalen som ble utviklet foran ñ e, derved kan engole også refereres til ñgôlê. Dette indikerer at góle er en paralell form, derivert fra ñgôlê uten syllabisk ñ. Legg merke til at mens orginal lang ô er bevart i góle har den blitt kort o i engole, muligens fordi trykket havnet på den nye initiale vokalen slik at den neste syllabelen ikke fikk noe trykk.

Epe "sa, si, sier", ord brukt til å introdusere sitater, uten bøying. Primitiv form er gitt som ekwê (WJ:392), en "interessant og åpenbar arkaisk form som bare overlever i Amans språk" (Quenya equë). Tolkien forklarte dette som en primitiv fortidsformasjon basert på nettopp den primitive stammen KWE, som har å gjøre med vokal tale, som går tilbake til de tidligste stadier av alvisk språk (senere utvidet til KWETE, som gir Telerin pet– og Quenya quet– "si", se WJ:391–392). I ekwë er preteritum indikert ved å prefikse grunnvokalen og forlenge den på dens normale sted (WJ:415); sammenlign Quenyas perfektumformasjoner. Tolkien sammenligner også dette med preteritum av en klasse sterke verb i Sindarin, hvor lignende formasjoner viser seg å ligge under gråalviske former.

Eve "en person, noen (ikke nevnt ved navn)" Primitiv form gitt som ewê, derivert fra stammen EWE "person" (PM:340); denne stammen er ikke funnet i Etym. (Tolkien oppfant stammen EWE for å forklare endelsen –wë sett i mange Quenya–navn [jf. –ue i Telerin Olue], men opprinnelsen av denne endelsen var faktisk forklart annerledes i Etym; se oppføringen WEG, LR:398).

Fallinel "Telerin–alv", flert. Fallinelli (LR:379 – NYEL). Den bokstavelige betydnignen ser ut til å være "Skum–sanger". Elementet falli–, selvstendig form antageligvis *falle (attestert i Quenya), er derivert fra stammen PHAL "skum" (LR:381). Den primitive formen kan rekonstrueres som *phalli, når vi har sammensetningsformen falli–; når siste, korte –i blir –e på Allmenn Eldarin–stadiet, men forble –i når ordet ble brukt som første element i sammensetninger. Forsterkningen av midtre l til ll er åpenbart rett og slett en forsterkning, men endelsen –i (mest brukt til å derivere farge–adjektiv) er noen ganger brukt til å derivere substantiv som betegner substanser, slik som pori "mel" (LR:382 – POR, Telerin *pore); kanskje *phalli "skum" passer inn i denne konteksten. –Det andre elementet i Fallinel (–nell–) er tydeligvis et kognat av Quenya nyello "sanger", derivert av en stamme NYEL "ringe, synge, gi en vakker lyd" (LR:379 – NYEL); den primitive formen ville være *njellô med forsterkning til dobbel LL og den maskuline/agentive endelen –ô. Dette ville gi *nello som selvstendig Telerin–ord, og denne formen kan godt ha eksistert, men i sammensetninger var siste lange vokal på et tidlig tidspunkt forkortet: slik at phallinjellô > *phallinjello. På Allmenn Eldarin–stadiet forsvant siste korte –o, slik at det ble *phallinjell, som gir Telerin fallinel. Som vi ser, klusteret ll ble forenklet til l når den var til slutt, men når den ikke var til slutt, slik som før flertallsendelsen –i forble den dobble ll: Fallinelli. (For prosessen som er omrisset her, jf WJ:363–364, hvor Tolkien beskriver hvordan primitiv eldâ ble –elda i sammensetninger; dette ble i sin tid –eld med tap av siste –a i Allmenn Telerin, hvorpå –eld ble forenklet til –el i Quenya, men forble –eld– når en endelse ble addert til sammensetningen: derved flertallsformer med –eldi).

Felga "hule". I LR:381 er dette ordet derivert fra stammen PHÉLEG med samme betydning – Sindarin–navnet Felagund er også derivert fra denne stammen. Men siden Tolkien senere forklart dette navnet som et lånord fra Dvergisk (PM:351–352), kan stammen PHÉLEG og alle ord derivert fra det være foreldede. (Selvfølgelig kunne intet Dvergisk ord nå språket til Teleriene i Aman). Ved å ignorere denne muligheten, felga skal klart være derivert fra *phelgâ, sammenlign Quenya felya og Gammel Sindarin phelga. Endelsen –â er ofte adjektivisk, men her former den ganske enkelt et substantiv.

Ferne "bøk" (også bredele). Derivert fra en stamme PHER, utvidet PHÉREN, som er enkelt definert som "bøk"; den primitive formen kan gis som *phernê (mens Gammel Sindarin pheren, Sindarin fêr må representere en annen form; *phernê skulle gitt oss GS *pherne, S *fern).

Findaráto "Finrod" (PM:346). Det første elementet, find–, ville sannsynligvis være *finde som selvstendig ord; den siste vokalen har falt ut før den initiale vokalen (a–) i det andre elementet av sammensetningen. *Finde, som den identiske Quenya–formen, betyr "hår", derivert fra *phindê "(hår–)strå" (PM:362, jf. 340). Findaráto betyr "hår–edel"; om det siste elementet, se aráto under aráta. (Notér at etymologien av Finrods navn var ganske annerledes i Etym; her var det derivert fra Phinderauto, åpenbart refererende til en som er dyktig i metallarbeid; se oppføringene PHIN, RAUTÂ, LR:381, 383).

Findo "Thingol". Derivert fra en udefinert stamme THIN (LR:392), derved primitiv thindi "grå". Findo korresponderer ikke direkte med Thingol "Gråkappe" (primitivt *Thindikolnô); det må ganske enkelt representere *Thindô "(den) grå", formet fra THIN med midtre forsterkning n > nd og den maskuline endelsen ô. Dette refererer til Thingol som den mest prominente "Grå–alv" (Sinda).

Gáia "redsel, stor frykt". Stammen er gitt som GAYA "ærefrykt, frykt" (GÁYAS "frykt" i Etym, LR:358, ser ut til å være en utvidet form), og gáia sies å komme fra gâiâ (PM:363, det stavet med y i stedet for j – Tolkiens staveregler for det primitive språket varierer fra tekst til tekst). I dette ordet blir intervokalisk j (y) i i Telerin; ái kan være en lang diftong. Kontrast búa– "tjene" fra beujâ–; vi kunne forvente *búia, men denne formen kan være umulig fordi det ville involvere en "triftong" *eui på et tidligere tidspunkt; kanskje det var forenklet til eu før eu i sin tid ble monoftongisert til Telerin ú.

Gáialá "stygg, forferdelig, fryktelig" (PM:363 jf. 347). Derivert fra samme stamme GAYA "ærefrykt, frykt" som gáia over. Den primitive formen for gáialá er ikke gitt, men kan trygt rekonstrueres som *gâjalâl *gâjâlâ. I PM:363 er gáialá kalt et adjektiv formet på gâjâ "redsel, stor frykt". Endelsen –lâ, den siste lange vokalen er merkeligvis bevart, kan være substantivformeren –la (som i makla "sverd" LR:371) kombinert med adjektivendelsen –â, som effekt ville –lâ enkelt nok bli en lenger adjektivendelse. (Quenyas partisippendelse –la må komme fra –lâ).

Gaiar "Havet". Primitiv form gitt som Gajar– (Gayar–) "Skremmeren" (PM:363), derivert fra samme stamme GAYA "ærefrykt, frykt" som gáia (se over). Bindestreken til slutt i Gajar– antyder at en siste vokal er utelatt. *Gajaro kan meget mulig være formen på hele ordet, siden –ro (oftere –rô) er en godt attestert endelse som ofte har en agentiv betydning: derved *"det som forårsaker ærefrykt/frykt", som "navnet som ble lagd for Havet, det uendelige og skremmende Vestens Store Hav, når Eldarene første gang kom til dets kyst" (PM:363, jf tillegget i Silmarillion, oppføring gaer). –Denne forklaringen på opprinnelsen til Eldarin–ordene for "hav" (Telerin gaiar, Quenya ëar, Sindarin gaear) er relativt sen. I Etym er ordene for "hav" blitt derivert fra stammen AYAR/AIR, enkelt definert som "hav" (LR:349 –intet Telerin–ord er nevnt her). Men i et essay datert til ca. 1960 deriverer Tolkien Sindarin–ordet for "hav" fra ovennevnte stamme GAYA i stedet (WJ:400). Deretter vendte han tilbake til stammen AYAR som opphav fra Sindarin aear igjen, som går frem av et brev han skrev i 1967 (Letters:386). Deretter skiftet han mening igjen; i en tekst skrevet minst et år senere er Sindarin–ordet for "hav" igjen gaear og orginalstammen er GAYA (PM:363), og så langt vi vet, var dette hans endelige bestemmelse. (AYAR ville gitt Telerin **aiar, ikke gaiar). Tolkien oppdaget kanskje ikke at han i Ringenes Herre hadde publisert Sindarin–ordet aearon "(Store) Hav", slik at i følge hans respekt for publisert materiale (sett på som "fastslått" del av mytologien) ville han ikke vært fri til å prefikse en g– til de alviske ord for "hav", hvilket han gjør i noen post–RH kilder. Oraearon "Hav–dag" forekommer i Ringenes Herre Tillegg D; et annet ord i samme liste over ukedager, Orgaladh(ad) eller "Tre–dag" demonstrerer at g ikke ville bli myknet til zero i disse omgivelsene (ellers vi ville ha sett *Oraladh(ad) i stedet). Hvis Tolkien hadde blitt gjort oppmerksom på dette, kan det være at han ville følt seg forpliktet til å droppe idéen om at ordene for "hav" kommer fra stammen GAYA; kanskje han ville gjeninnført AYAR som stammen, hvilket ville gjort om Telerin–ordet til *aiar.

Galla "tre" (forandret av Tolkien fra galda) (VT:39:7, 19). Flere kilder gir galadâ som den primitive formen som gir Quenya alda og Sindarin galadh (Letters:426, UT:266, SD:302), men Telerin–formen galla er ikke nevnt i noen av dem. I Letters:426 sies det at roten er GAL "vokse", intransitivt, og i UT:266 er galadâ definert som "stor vekst" (dette ordet var brukt om store, omfangsrike trær, mens tynnere trær ble kalr ornê [Telerin *orne], men denne distinksjonen var ikke alltid opprettholdt i Quenya – vi aner ikke om Tolkien mente at galla skulle ha samme vide betydning som Quenyas alda, eller fortsatt bare betydde "omfangsrikt tre"). I Etym er Quenya alda derivert fra stammen GALAD, enkelt nok definert som "tre" (LR:357); dette kan være en utvidet form av stammen GAL nevnt i Letters:426. Det er likevel fristende å sammenligne galadâ fra GAL med ñgolodô "Noldo, en vis" fra ÑGOL; gala– kunne være en ómataina–form av stammen (grunnvokal suffiksert), og –dâ kunne være en endelse sammenlignbar med den personlige endelsen –dô i ñgolodô, endelsen –â refererer ofte til noe livløst, mens siste vokal –ô ofte betegner noe levende (av hankjønn).

glada– "le". Derivert direkte fra en Allmenn Eldarin stamme g–lada–, ikke i Etym (PM:359 jf.343). g’en fulgt av en bindestrek er åpenbart ment som en sekundær utstrekning av denne stammen (jf. WJ:411, hvor referansen er lagt til "sen PQ [Primitiv Quendian] gl– som en initial variasjon av l–").

Goldolambe *"Noldo–mål" = Quenya (WJ:375). Se golodo og lambe for diskusjon om de separate elementer.

Goldórin *"Noldorin", i Telerin brukt som navnet på Quenya, som Teleriene først og fremst kjente som Noldorenes språk, "for de hadde liten kontakt med Vanyarene" (WJ:375). Det første elementet i ordet Goldórin, dvs. Goldo–, er sammensetningsformen av golodo "Noldo" (se golodo for nærmere diskusjon; legg merke til at den lange ó i ordet Goldórin reflekterer den lange siste vokalen i det primitive ordet for Noldo, ñgolodô). Til dette er addert adjektivendelsen –rin; se Lindárin for videre diskusjon.

Góle "langt studie", spesielt med referansen til Noldorin tradisjonskunnskap (WJ:383). Derivert fra ñgôlê uten syllabisk ñ, se under engole for videre diskusjon og referanser.

Golodo "Noldo" (LR:377 – ÑGOL, PM:360; den synkoperte formen goldo som forekommer i WJ:383 ville bare bli brukt i sammensetninger; jf Goldórin, Goldolambe over). Den primitive formen er gitt i PM:360 og WJ:383 som ñgolodô (MR:350: ngolodô), derivert fra en stamme ÑGOL "vis, visdom , å være vis" (LR:377) eller "kunnskap, visdom, tradisjonskunnskap" (WJ:383). Formen ñgolodô viser fordobling av grunnvokalen (ómataina) og den maskuline endelsen –dô som betegner levende vesner. Klan–navnet Noldor (Telerin *Golodoi) betyr "Visdomsherrer" (MR:350) eller "de Vise" (WJ:383) ("men vise i den forstand at de har mye kunnskap, ikke slik å forstå at de nødvendigvis gjør skarpsindige, gode bedømmelser"– Silmarillion Index– "Noldor").

heca! "gå vekk" gå til side!" (WJ:365 jf. 364). Primitiv form gitt i WJ:365 som heke–â eller hek–â; stammen HEKE "tilside, adskilt, separat" kombinert med den primitive imperativpartiklen â. Legg merke til at selv om HEKE egentlig er et adverbialelement og ikke en verbstamme, brukes det her til å forme en imperativfrase.

Heco adverb og preposisjon "la ligge tilside, ikke talt med, untatt, uten" (WJ:365 jf. 364). Tolkien antydet forslagsvis en primitiv form hek au, ikke videre forklart. Hek er tydeligvis den korteste formen fro stammen HEKE "til side, adskilt, separat" ( i WJ:361 er heke definert som "adskilt, ikke inkludert"), mens au må være forbundet med elementet AWA "bort" ("sett fra synspunktet til tingen, personen eller stedet som er forlatt", WJ:361). Dermed blir hek au = *"tilside, bort" (fra).

Hecta– "forkaste, forlate" (WJ:365), primitiv form gitt som hek–tâ, derivert fra stammen HEKE (orginalt et adverbialelement "tilside, adskilt, separat"). Den ofte observerte verbendelsen –tâ har ofte en kausativ betydning, så hek–tâ skulle bety, bokstavelig talt, *"gjøre separat", derved "distansere seg fra", fra hvilket betydningen "forkaste, forlate" utviklet seg.

Hecello "Alv [Ello] forlatt (i Beleriand)", *"Sinda"; flert. Hecelloi (WJ:365, 376). Ingen primitiv form er gitt, men det er sannsynligvis *Hekedlô eller Hekedelô, (ed(e)lô, se Ello) med prefikset hek–, klart basert på elementet HEKE "til side, adskilt, separat". Derved Hecelloi = *"separate Eldar", separert fra deres slektninger i Valinor. –Substantivet Hecello forekommer som Hecellu– i sammensetningen Hecellubar; forandringen –o > –u– er ikke forklart noe sted, og kan skyldes spissfindigheter i Telerins fonologi vi ikke kan utforske, da vårt korpus er så lite.

Heculbar, Hecellubar "Beleriand", bokstavelig "Hecul–hjem", "Hecello–hjem" (WJ:365). Se hecul, hecello og bar for diskusjoner angående de separate elementer.

Hecul, heculo "en som er borte eller forkastet fra venner, hjemløs, utstøtt, fredløs" (WJ:365). De primitive former av dette ordet er gitt i WJ:361 som hekla og heklô, respektivt. Elementet hek– representerer stammen HEKE "tilside, adskilt, separat", mens endelsen –la er ganske enkelt en substantiv–former: hekla er definert som "en hva som helst ting (eller person) satt til side fra, eller untatt fra dets/dens vanlige selskap" (WJ:361). De fleste primitive substantiv i –la betegner ofte livløse ting, slik som magla "flekk", makla "sverd", tankla "nål, brosje", tekla "penn" (se SMAG, MAK, TAK, TEK i Etym). Dette kan være en grunn til hvorfor en "personlig" form heklô ble lagd, man kombinerer endelsen –la med endelsen –ô som ofte betegner et levende vesen (av hankjønn). Det ser ut som midtre og avsluttende kl ble cul i Telerin (hecul skulle stamme fra hekl, etter tapet av avsluttende korte –a i Allmenn Eldarin).

Ho– "fra" (verbprefiks) (WJ:369 jf. 368). Derivert fra HO, "et eldgammelt adverbelement" (WJ:368). Jf. stammen 3O "fra, bort, fra blant, ut i fra" i Etym, LR:360.

Ilpen "alle" (WJ:375 jf. 372). Elementet –pen betyr "person, noen". Prefikset il– "hver–, alle–" skal klart lignes med stammen IL "alt" (LR:361); jf. det deriverte Quenya–ordet ilya (Telerin *ilia), som betyr "hver, alle" (VT39:20) ved siden av "alt".

Lambe "mål, tungemål" [Tolkien tenkte her utfra engelsk tongue. KEB] betydende språk. (isolert fra Lindalambe, Goldolambe) (WJ:371, 375). Dette ordet sies å være derivert fra en stamme LABA "bevege tungen, slikke" (WJ:416, Etym har LAB "slikke", LR:367). Tolkien slo fast at lambe kommer antageligvis av lab–mê, endelsen –mê er en vanlig abstrakt endelse, derved "slikking" eller "tunge–bevegelse". Dette ble lambê i Allmenn Eldarin på seneste stadie, senere brukt = språk. (Ordet for fysisk tunge er i Quenya lamba; mest sannsynlig var dette brukt i Telerin også.)

Lie "folk", isolert fra Ellalie "Alve–folk" = Quenya Eldalië (WJ:362, 375). Derivert fra en stamme LI "mange" (LR:369 – intet Telerin–ord er nevnt her), primitiv form er antageligvis *liê.

Lindai *"Sangere", Telerienes navn på seg selv, Quenya Lindar (WJ:382). Entall *Linda jf. sammensetningen Lindalambe. Flert. Lindai kommer av primitivt Lindâi (WJ:378). Lindâ var opprinnelig navnet på et medlem av den tredje klan av Alver, blant Eldarene kalt Teleri. I WJ:382 slås det fast at Lindâ er derivert fra en stamme LIN, hovedreferansen til det er "melodiøs eller behagelig lyd" (sammenlign stammen LIN "synge" i Etym, LR:369). Lindâ, derivert ved midtre forsterkning n > nd og adjektivisk –â, ser ut til å opprinnelig være et adjektiv, men senere anvendt på den tredje klan av Alvene og brukt som substantiv. Referansen var Teleris kjærlighet til sang.

Lindalambe *"Linda–språk" = Telerin (WJ:371). Se Lindai, lambe for diskusjon om de separate elementer.

Lindárin *"Lindarin" = Telerin (WJ:371). Det første elementet er ordet Linda (se over), her forekommer det som Lindá– med lang á som reflekterer den siste lange vokalen i den primitive formen lindâ (sammenlign ó i Goldórin). Til dette er addert adjektivendelsen –rin, som er godt attestert i Quenya og ofte brukt til å derivere navn på språk (Nandorin, Sindarin, Telerin etc.). Sindarins adjektivendelse –ren er åpenbart et kognat og antyder en tidligere form *–rina.

Lúme "time, tid", bare attestert med allativform: lúmena (WJ:407). I Etym er Quenya lúmë oversatt med "tid, time" og derivert fra en stamme LU (LR:370 – intet Telerin–ord er nevnt her). Den primitive formen skulle være *lûmê, endelsen –mê er ofte brukt til å forme abstrakte. Stammen LU er ikke definert, men sammenlign med Quenya "en tid, anledning".

Mála "kjærlig, hengiven". Det antydes (i VT:39:10) at det er derivert fra *maelâ, dvs. en A–infiksert form av stammen MEL "elske" (LR:372) kombinert med adjektivendelsen –â.

Moripendi = Quenya Moriquendi, Mørk–alvene, men ikke en betegnelse av Teleriene til deres Eldarin–slekt i Midgard (Sindar og Nandor), så i Telerin må dette ha vært ekvivalent med Avari (WJ:362, 371). Mori– betyr "sort, mørk", direkte fra primitivt mori, se stammen MOR (LR:373, Letters:382) med endelsen –i som ofte forekommer i primitive farge–adjektiv. Den selvstendige formen av mori– var sannsynligvis *more, som i Quenya (siden siste korte –i ble til –e på Allmenn Eldarin–stadiet), men ingen slik Telerin–form er nevnt i oppføringen MOR i Etym (LR:373). –Se Pendi for diskusjon om det andre elementet i sammensetningen.

–n, pronominal endelse "jeg", attestert i ordet aban. Identisk til Quenya–endelsen og skal klart tilbakeføres til stammen NI "jeg" (LR:378)

–na, allativ endelse attestert i ordet lúmena. Klart relatert til preposisjonselementet 1 –, betydning åpenbart "til" – jf. Quenyas preposisjon na (LR:374) og Quenyas allativendelse –nna.

Nelli ‘"sangere". Isolert fra Fallinelli, se lenger opp for referanse og etymologisk diskusjon. Variant –neldi i Soloneldi (dette kan faktisk være en Quenya–Telerin–hybrid, se Soloneldi). Det er mulig at flertallsformen –nelli er brukt bare i sammensetninger; noe som forsvares i oppføringen Fallinel, det selvstendige ordet for "sanger" er antageligvis *nello og flert. *nelloi.

*–ngua, eiendomsendelse "vår", bare attestert med genitivendelse (–nguo) i vomentienguo [: genitiv av "vårt møte", i denne sammenhengen oversetter jeg med "for vårt møte". KEB]. Ingen etymologi kan gis på nåværende tidspunkt; formen ser ikke ut til å være noe kognat av noen av Quenya–endelsene for "vår": –lma, –mma, *–lwa. Siden vomentienguo korresponderer med Quenyas omentielvo, hvor pronomenendelsen er dual inkluderende "vår" (dvs. "vår" = "din og min"), kan det være at Telerin–endelsen har samme spesielle nyanse av betydning. Er det slik, så kan u’en i *–ngua være det duale elementet, relatert til Quenyas duale endelse –u (Letters:427).

–o genitivbøyning (WJ:369), derivert fra elementet HO "fra" brukt enklitisk [inngå i forbindelse med forrige ord] og endelig som suffiks; midtre h gikk tapt i Allmenn Eldarin. Se ho–.

Olue "Olwë" (WJ:369, men PM:357 gir Olwe). Det første elementet i dette navnet kunne ikke tolkes engang av Eldarene i Valinor; endelsen –ue (–we) later til å rett og slett bety "person", se eve. Navnet var noen ganger forbundet med vola "en ruller, lang bølge", men dette var bare et ordspill; se Volwe (PM:357).

Pár "knyttet neve" ("selv om dets primære bruksområde var refererende til den tett lukkede hånd som bruker et verktøy eller håndverksredskap, ikke ‘knyttneve’ som slagvåpen"). Forkortet til –par i Telerinpar, primitiv form gitt som *kwâra, derivert fra en Allmenn Eldarin stamme KWAR "presse sammen, klemme, knyte" (PM:318). I Etym er stammen KWAR definert som "knyttet hånd, knyttneve" (LR:366), og mens intet Telerin–ord er nevnt, er det en Quenya–form quár (som i PM:318), forandret til quárë. Den siste peker mot en primitiv form *kwârê eller mindre sannsynlige *kwâri, hvilket ville gi oss Telerin *páre. Men siden PM:318 reproduserer et manuskript langt yngre enn Etym, skulle Telerin– og Quenya–formene pár og quár bli akseptert som de mest autorative, på tross av forandringen i Etym.

Pen "en, noen , person" (som upersonlig pronomen), også –pen "i noen få gamle sammensetninger" (WJ:362). Primitiv Quendisk form gitt som kwene, Allmenn Eldarin _kwên; stammen er fastslått å være KWENE (WJ:360). (Legg merke til at mens Quenya quén beholder den lange vokalen i kwên, er den forkortet i Telerins pen). Denne KWENE er igjen foreslått ( i WJ:391–392) å være en forlenget form av en primitiv stamme KWE, som har å gjøre med artikulert tale (se epe for en annen forlengelse, KWETE, som nærmere bevarer grunnbetydningen av KWE). Stammen KWENE har å gjøre med vesner som har evnen til artikulert tale, derved "personer" i motsetning til dyr som mangler språk).

Pendi = Quenya Quendi, (hele rasen av) Alver. Bare brukt i flertall i Telerin, dette var "et lærd, historikernes ord" (WJ:375). Primitiv form gitt (i WJ:360) som kwendî, entall kwende, formet fra stammen KWENE (se pen over) med midtre forsterkning n > nd. Siden KWENE antageligvis er utvidet fra KWE, den mest primitive stammen som har å gjøre med artikulert tale, termen kwendî identifiserer Alvene som "de som snakker"; jf. Silmarillion kap.3, i historien om Alvenes oppvåkning: "Seg selv ga de navnet Quendi, det betegner de som taler med stemmer, for ennå hadde de ikke møtt noe annet levende vesen som talte eller sang." Men Lindarins forandring av kw > p introduserte forvirring og førte til visse folke–etymologier: "Ñoldorin–Visdomsherrene skrev ned at Pendi ble brukt av Teleri kun i de tidligste dager, fordi de følte at det betydde ‘de manglende, de fattige’ (*PEN), med referanse til de primitive Alvenes fattigdom og uvitenhet." (WJ:408). –I Etym, LR:366, er Quenya quendë "Alv" derivert fra en stamme KWEN(ED) ganske enkelt definert som "Alv", og den primitive formen er gitt som kwenedê i stedet for kwende, som i WJ:360. Kwenedê ville gitt oss Telerin *penede flert. *penedi (ingen Telerin–form er gitt i denne oppføringen i Etym), men siden teksten som er reprodusert i WJ:360 er en mye senere kilde enn Etym (viktigst, en etter–LotR–kilde), kan denne tidligere etymologi ignoreres.

pet– stamme "si", bare attestert i abapétima "ikke til å sies", se oppføring. Denne pet– kommer klart fra stammen KWET "si" (LR:366, men Telerin–ordet er ikke listet opp der. Legg merke til at Lindarin–formen av stammen – PET – likevel er nevnt). KWET, eller KWETE er igjen foreslått å være en utvidet form for en svært primitiv stamme KWE; se epe.

Ría "krans", primitiv form gitt som rigâ, derivert fra en Allmenn Eldarin stamme RIG "tvinne, lage krans" (PM:347). Endelsen –â er ofte brukt til å derivere substantiv som betegner livløse vesner. Stammen RIG er også oppført i Etym, LR:383, men der er det ikke definert. Derivativene antyder at Tolkien på den tiden mente det skulle bety "krone" (Quenya rië fra rigê), men en semantisk utvikling fra "krans" til "krone" er ganske så tilforlatelig, så det er ingen virkelig motsetning her.

Rielle (–riel) "en pike kronet med en høytidskrans" (PM:347). Primitiv form *rîgellê (>rielle), i sammensetnigner –rîgelle (> –riel, antageligvis –riell– når en endelse var addert; jf. Fallinel, Falinell– for slike utviklinger). Rig– kommer fra stammen RIG, som gir rigâ "krans" (se ría over), mens elementet elle (*ellê) "pike" er nevnt i MR:182, hvor den primitive formen for Galadriels navn er gitt som galata–rîg–elle. (Se Alatáriel).

Síla "skinner", presens (WJ:407). Den primitive formen kan gis som *sîlâ, dvs. den "kontinuerende" formen for stammen SIL "skinne sølv", variant av THIL, som har samme betydning (LR:385, 392. Letters:425, fotnote). For andre "kontinuerlige" eller "kontinuative" former formet ved forlengelse av stammevokal og addering av endelsen –â, jf mâtâ "spiser [is eating]" fra MAT "å spise" (VT39:7, 11; LR:371), og tîrâ (i palantîrâ), som er slått fast å være den "kontinuative stammen av TIR, beskue, se på" (Letters:427).

Soloneldi "Teleri" (= Fallinelli). Ent. *Solonel, jf. Fallinel. Angående det siste elementet –neldi, se nelli. (Soloneldi sies å være "en Telerin–form" i LR:387– SOL, men vi ville heller ha ventet *Solonelli; kanskje vi skal forstå det som at Soloneldi er en semi–adoptert Telerin–influert form som var brukt i Quenya, et kompromiss mellom ren Quenya Solonyeldi og ren Telerin Solonelli). Det første elementet, solo–, betyr "surfe", og er derivert fra den ovennevnte stamme SOL. (Jf. Solosimpi, Tolkiens gamle navn på Alvene som senere skulle bli kalt Teleri).

Spalasta– "å skumme, fråde". Primitivt *spalastâ–, derivert (med den vanlige verbendelsen –tâ) fra SPALAS, som er en utvidet form (med ómataina og –s–endelse) av en kortere stamme SPAL (LR:387), variant av PHAL (utvidet PHÁLAS "skum" (LR:381)

Spanga "skjegg". Primitiv form gitt som spangâ, derivert fra en udefinert stamme SPÁNAG (LR:387); endelsen –â merker ofte substantiv som betegner livløse ting. Alternativt kan det være bare at grunnvokalen er suffiksert of forlenget.

Spania "sky". Derivert fra en stamme SPAN "hvit" (LR:387); en primitiv form spanâ er oppført, men kan ikke være kilden til spania (spâna ville gitt Telerin *spán). Spania, som Quenya fanya, må heller komme fra *spanjâ. Endelsen –jâ er oftere brukt til å derivere adjektiv og verb, men her former det et substantiv (sammenlign ciria "skip" > *kirjâ).

Telepe "sølv" (Letters:426, hvor feillesningen "telepi" forekommer – men Etym [LR:366 – KYELEP/TELEP], UT:266 og PM:356 gir den synkoperte formen telpe). I PM:366 er en stamme KYELEP nevnt blant de fire stammene for metaller som er vanlige for alle Eldarin–språk (de andre betegner gull, jern og kobber), og Etym lister også opp KYELEP, TELEP for "sølv" (LR:366). Den primitive formen av telepe er gitt (i Letters:426) som kjelepê (der stavet kyelepê). Den siste –ê kan være grunnvokalen som er suffiksert og forlenget; på den annen side er en av funksjonene til endelsen –ê å betegne en substans. I Quenya ble kjelepê til tyelpë, men den Telerin–influerte formen telpë ble mer vanlig, "for Teleri priste sølv over gull, og deres dyktighet som sølvsmeder var høyt aktet, til og med av Noldorene. Slik ble Telperion mer vanlig i bruk enn Tyelperion som navn på Valinors Hvite Tre" (UT:266).

Teleporno "Sølv–høy" = Sindarin Celeborn (PM:347 jf. UT:266). For elementet telep–, so telepe over. Det siste elementet, orno, er åpenbart derivert fra *ornô, en personalisert form av adjektivet ornâ ", høyreist, høy"; dermed Teleporno = *"Sølv–høy". Tolkiens opprinnelige intensjon var at Sindarin Celeborn skulle bety "Sølv–tre", det siste elementet derivert fra ornê "tre" (Telerin–formen ville ha vært *Teleporne), men etymologien "Sølv–høy" forekommer i Tolkiens seneste filologiske skrifter. Se UT:266.

Telperimpar "Sølv–neve" = Sindarin Celebrimbor (PM:318). Det første elementet, telperim–, er tydeligvis en assimilert form av et adjektiv *telperin "sølvet, av sølv, som sølv", primitivt *kjeleprina (>Sindarin celebren, celebrin– som i Idrils "tittel" Celebrindal, Sølv–fot). For det andre elementet, se pár.

Telperion Valinors Hvite Tre (Letters:346, UT:266). Telpe– er en synkopert form av telepe "sølv" (se over). Den eksakte etymologi av –rion er ikke helt klar, men en form *–rigondo, som betyr noe slikt som "store omkransede", ser ut til å være den mest sannsynlige rekonstruksjon basert på hva som er publisert så langt. Jf. ría, rielle.

Trumbe "skjold". Derivert fra en udefinert stamme TURÚM; den primitive formen er gitt som turúmbê, med midtre forsterkning m > mb og endelsen –ê, som her deriverer et konkret substantiv, selv om denne endelsen er ofte abstrakt (eller feminin). Trumbe representerer *t´rumbê med utelatt uaksentert før–syllabisk vokal; slike utelatelser forekommer ofte i Lindarin–grenen av Eldarin.

Ulga "heslig, skrekkelig". Derivert fra en stamme ULUG (LR:396); den primitive formen kan trygt rekonstrueres som *ulgâ med vanlig adjektivendelse –â. Den mest grunnleggende stammen kan heller være *UL, hvilket ÚLUG kan være en utvidet form av. I såfall kan Quenya ulca "ond" relateres til dette.

Ulgundo "monster, deformert og skrekkelig vesen". Derivert fra samme stamme ÚLUG som ulga over; den primitive formen er gitt som ulgundô, som åpenbart inkluderer en nasal–infiksert variant av den maskuline/levende vesen–betegnende endelsen –dô (som i ñgolodô "Noldo"). Stammen ÚLUG– blir her ulgu– i stedet (en alternativ form ÚLGU– er faktisk gitt i LR:396); slike transposisjoner er ikke uvanlige.

Váne se auta.

Vaniai "Vanyar" = "De vakre" eller "De Skjønne", den Første Klanen av Alvene (WJ:383); Telerin entall *Vania. Tolkien slo fast at dette ordet var "utvilsomt tatt fra Ñoldorene", jf. fra Noldorin Quenya Vanya flert. Vanyar: Teleriene hadde liten kontakt med den Første Klanen. Tolkiens idéer om den primitive formen av Vanya (og dermed Telerin Vania) ser ut til å skifte over tid. I Etym er Quenyas adjektiv vanya "vakker" derivert fra en primitiv form bánjâ (der stavet bányâ, LR:351), endelsen –jâ er adjektivisk. Stammen BAN er ikke definert (se Bana). Men i essayet Q&E fra rundt 1960 slår Tolkien fast at Vanya kommer fra primitivt wanjâ, som sies å være et "adjektivisk derivativ" og viser samme adjektiviske endelse som bánjâ, men en annen stamme WAN: "Dets primære betydning ser ut til å være svært lik engelsk (moderne) bruk av ‘fair’ med referanse til hår og ansiktsfarge; selv om dets egentlige utvikling var det motsatte av den engelske; det betydde ‘blek, lysfarget,brun eller mørk’, og dets hentydninger til skjønnhet var sekundært. I engelsk er betydningen ‘vakker’ primær." (WJ:383; denne stammen WAN er selvfølgelig fullstendig urelatert til WAN "bryte opp, gå vekk, forsvinne, bli borte" i Etym, LR:397). Wanjâ refererte altså til Vanyarenes gule eller gyldne hår (i følge WJ:383 er stammen WAN opphavet til navnet på Valië Vána også, selv om dette navnet ogå var derivert fra BAN i Etym – derfor er Telerin–formen Bana). Men en kilde enda senere enn Q&E ser ut til å indikere en tilbakevendelse til det gamle konseptet (stamme BAN i stedet for WAN): I PM:402 sies det at Quenya Vanyar forekom som Banyai på et tidligere tidspunkt. I Telerin ville vi da ha ventet *Baniai dersom ordet var arvet, men siden Tolkien slo fast at Vaniai var et ord Teleriene lånte fra Noldorene, kan vi beholde det i denne formen uansett hvilken derivasjon vi aksepterer (initial primitiv b og w ble begge v i Noldorin Quenya).

Vante se auta

Vanua "borte, tapt, ikke lenger til å has, forsvunnet, forlatt, død, over og ut" (WJ:367 jf. 366), et kognat av Quenya vanwa av samme betydning, derivert fra stammen (WJ:366). I Telerin er vanua regnet som preteritum partisipp av verbet auta– (som vanwa i Quenya), men formen er klart ganske irregulær, den er derivert direkte fra stammen og ikke fra et faktisk verb. Det kan like gjerne bli regnet for et selvstendig adjektiv. Se auta– for en foreslått primitiv form.

Vilverin "sommerfugl", derivert fra en stamme WIL "fly, flyte i luft" (LR:398); Quenya kognatet wilwarind– ville komme nært til primitiv form. Det første elementet i vilverin ser ut til å være et kognat av Quenya wilwa, vilwa "luft, lavere luftrom" (den primitive formen wilwâ inkluderer en endelse som vanligvis er adjektivisk, så dete kan være et substantiv derivert fra et opprinnelig adjektiv). I følge eksemplene funnet i det sene essayet Q&E ville vi ha ventet at wilwâ skulle gi *vilua heller enn vilve (jf. vanua korresponderende med Quenya vanwa); Tolkiens presise idéer om Telerin kan ha forandret seg over tid. –Det kan være at vilverin egentlig skulle vært *vilvarin, i og med kognatet i Quenya.

, vo– et prefiks brukt i ord som beskriver møtet eller unionen mellom to ting eller personer: vomentie *"møte (mellom to)"; se él (WJ:367). Prefikset er derivert fra stammen "sammen" (WJ:367, også LR:399, men ingen Telerin–form er nevnt i sistnevnte kilde).

Vola "en ruller, bølge" (PM:357). Ingen etymologisk informasjon er gitt, det sies at Teleriene i blant knyttet navnet til deres kong Olue til dette ordet (åpenbart forandret det til Volwe), men dette var bare et ordspill. Den primitive formen kan knapt være noe annet enn *wolâ, men dette ordet kan ikke bli forbundet med noen stamme i publisert korpus; "sammen" (LR:399) ser ikke ut til å kunne gi denne meningen, om da ikke en bølge oppfattes som vann som samler seg "sammen" (endelsen –lâ er normalt adjektivisk). Quenya falma "(frådende) bølge" er overhodet ikke relatert.

Volwe (les *Volue?) ordspill–variant av navnet på Kong *Olue (Olwë). (PM:357) Se vola, Olue.

Vomentie "møte mellom to" (attestert med pronominal endelse i genitiv: vomentienguo "for vårt møte", WJ:407). Angående prefikset vó–, vo–, se over. Elementet det er prefiks til, mentie, ser ut som gerund [verbalt substantiv. KE] av verbet *menta–, som utvilsomt er derivert fra stammen MEN "gå" (VT39:11; kanskje ikke det samme som den udefinerte stammen MEN i Etym, som gir ord for sted, punkt, region: LR:372). Kanskje vi skal anta et primitivt verb *mentâ (med den ofte sette verbendelsen –tâ som i dette tilfellet ikke gjør noe videre med betydningen av selve stammen). Et vo–ment–ie er altså en "sammen–gå–ing", å gå sammen: møte mellom to partier. Jf. WJ:367, hvor Tolkien definerer Quenya–kognatet omentië som "møte eller krysning av retningene til to folk".

Oversatt av Kirsten Eivor Bekkhus

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.