Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Alvisk uttale

  • Dobbeltkonsonanter uttales med lang lyd, Yavanna er derfor "sprettord" som i honning eller spenning.
  • (^) angir den særlig lange vokalen en skal legge vekt på (Barad-dûr, Hîn)
  • (´), som også angir den særlig lange vokalen en skal legge vekt på (Círdan, Húrin).
Auttales som norsk a, som i "lav" og "gammel"
AEsom i Aegnor og Nirnaeth er en diftong som består av a og e, Tolkien foreslår ganske enkelt å uttale dette som i "svai"
AIuttales som ai i norsk "mai"
AUuttales som au i engelsk "how"
Ber som norsk b
Cskal alltid uttales k, aldri s; Celeborn skal uttales "Keleborn", ikke "Seleborn".
CHskal alltid uttales som ch i tysk(buch) eller skotsk(loch), IKKE som i engelsk(church). Eksempler: Carcharoth, Erchamion.
Duttales som norsk d(som i dag) når den ikke står foran h(se under).
DHbrukes for å angi en stemt ("bløt") th-lyd, som i engelsk "there", ikke som vislelyd i engelsk "thin". Eksempler er Maedhros, Aredhel, Haudh-en-Arwen
Euttales som i norsk "mer", og skal alltid uttales, selv i slutten av ord, der den skrives som ë.
EAer to atskilte stavelser, skrives ëa eller Eä(hvis først i ord; Eärendil). Uttales som i norsk "lealaus".
EOer to atskilte stavelser, skrives ëo eller Eö(hvis først i ord; Eömer). Uttales som i "geolog".
Futtales som norsk f(som i far, frende), bortsett fra i slutten av ord hvor det uttales v(som i engelsk "of"); Nindalf, Fladrif
Gskal alltid uttales som norsk g(som i "gå"). Region, Eregion uttales også rett frem som region på norsk, ikke med sj-lyd som i "regi", "geni".
Hsom står alene uten andre konsonanter uttales H som i hus
HTuttales som cht på tysk("achtung"), f.eks. i navnet "Telumehtar". Kombinasjonen finnes kun på quenya
HWuttales som i engelske "white".
HYuttales som i engelske "hew" eller som u uttles i engelske "huge". Etter Helge K. Fauskangers mening skal lyden egentlig uttales som i norsk "kjele".
Ihar på sindarin (foran en annen vokal) uttale som j i "jul". F.eks. Ioreth, Iarwain. Ellers uttales den som i norsk "silke".
IEuttales som i norsk bie, IKKE som engelsk piece. Nienna skal derfor uttales "Ni-enna", ikke "Niina"
Luttales stort sett som vanlig norsk l(ikke tjukk) som i legge og grell. Eldaene derimot palataliserer, og ville skrevet ned engelsk "fill" og "bell" som "fiol" og "beol".
NGuttales som i norsk "langgang", med hørbar g, unntatt til slutt i ord, da den uttales som i "sang".
O uttales som i norsk "sokk".
OEsom i Noegyth og Loeg er en diftong sammensatt av o og e, Tolkiens forslag til uttale er som i norsk "koie".
PHuttales som norsk f og brukes a) i slutten av ord der uttalen skal være "-f"(som i "alph" (svane)) b) der f-lyden er relatert til eller utviklet fra p, som i i-Pheriannath (halvingene) og c) i midten av noen få ord for å være lang f (fra pp) i for eksempel "Ephel".
QUuttales som i engelsk "queen".
Rskal man alltid rulle på, som i norske ord (f.eks. ord, fri og tre)
Sskal uttales som i norsk "sommer", ikke som z-lyd(i engelsk "cheese")
THuttales som th i engelske "thin". I quenya har denne lyden forsvunnet og blitt erstattet av s.
TYuttales som "tju" i engelsk "tune"
Uuttales som i norsk "lukke".
Úi navn som Húrin og Túrin skal uttales som i norsk "mor".
Ûskal uttales som Ú
UIsom i Uinen finnes ikke på norsk, men er en diftong som består av o og i. Tolkien foreslår å uttale den som i engelsk "ruin"(roin), til tross for at lyden der har to stavelser.
Vhar samme lyd som norsk v
Wfinnes ikke på norsk, men uttales som i engelsk "was".
Yer en konsonant på quenya og uttales som j i norsk "jul". J-lyden skrives som i på sindarin(se ovenfor), siden y på sindarin er en vokal og uttales som norsk y.

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.