Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Valarin

-Som glansen fra sverd
Oversatt av Nerion

Også kalt: Valian, og (på quenya) Valya eller Lambë Valarinwa

INTERN HISTORIE

Valaene hadde laget deres eget språk, utvilsomt det eldste av alle tungemålene i Arda. De hadde ikke behov for et talemål; de var engleaktige ånder og kunne med letthet kommunisere telepatisk. Men som Ainulindalë forteller, "tok valaene seg skikkelse og farge" da de gikk inn i Eä ved Tidens begynnelse. De gav seg selv form. "Skapelsen av et lambe [språk] er det mest typiske med en Formgivelse," sa Pengolodh, vismannen i Gondolin. "Valaene, som hadde kommet inn i denne skikken, ville uunngåelig under deres lange opphold i Arda lage et lambe for seg selv" (WJ:397). Det var ingen tvil om at dette virkelig var tilfellet, for det var referanser til valaenes språk i noldoenes gamle kunnskap.

Da eldaene kom til Valinor, tok valaene og maiaene raskt til seg quenya og noen ganger brukte de det til og med blant hverandre. Men valarin ble på ingen måte erstattet av quenya, og det kunne fortsatt høres når valaene hadde sine store diskusjoner. "Valaenes språk og stemmer er flotte og strenge," skrev Rúmil av Tirion, "men også snare og presise i sammenhengen, det lager lyder vi finner vanskelige å etterligne; og deres ord er for det meste lange og hurtige, som glansen fra sverd, som raslingen fra løvet i kraftig vind eller steinenes fall i fjellene." Pengolodh er mindre lyrisk, og også mindre høvisk: "Åpenbart var inntrykket av valarin for alviske ører lite behagelig." (WJ:398) Valarin brukte mange lyder som var fremmedartet for de eldarinske språkene.

Til tross for det, lånte quenya noen ord fra valarin, likevel måtte de ofte endres mye for å passe til den restriktive fonologien i høyalvisk. Fra Silmarillion husker vi Ezellohar, den Grønne Haug, og Máhanaxar, Dommens Krets. Disse er fremmedord i quenya, adoptert og tilpasset fra de valarinske Ezellôchâr og Mâchananaškad. Navnene til valaene Manwë, Aulë, Tulkas, Oromë og Ulmo ble lånt fra de valarinske ordene/navnene Mânawenûz, A3ûlêz, Tulukastâz, Arômêz og Ulubôz (eller Ullubôz). Det ble også navnet til maiaen Ossë (Ošošai, Oššai). Navnene Eönwë og muligens Nessa virker også som de er tatt fra valarin, selv om de originale formene av navnene ikke er nedskrevet.

Noen ganger er ikke betydningen av et quenya-ord som stammer fra valarin nøyaktig den samme som betydningen av det opprinnelige ordet. Quenya-ordet axan "lov, regel, bud" stammer fra det valarinske verbet akašân, som sannsynligvis betyr "Han sier" - "han" er ingen annen enn selveste Eru. Vanyaene, som hadde mer kontakt med valaene enn noldoene hadde, tok også til seg flere ord fra språket deres, som ulban "blå" (den originale valarin-formen er ikke kjent). Men valaene selv oppmuntret alvene til å oversette valarinske ord til deres eget vakre språk heller enn å adoptere og tilpasse de originale valarin-formene. Og dette gjorde de ofte: Navnene Eru "den Ene = Gud", Varda "den Edle", Melkor "Han som reiser seg i Makt" og flere andre er hundre prosent alvisk, men også oversettelser av de valarinske navnene. Se WJ:402-403 for en komplett liste over slike oversatte ord og navn.

På mystisk vis påvirket valarin også andre språk enn quenya. Det er verdt å merke seg at det valarinske ordet iniðil "lilje, eller annen stor, enkel blomst" er tydelig i det adûnaiske (númenóreanske) ordet inzil "blomst" (som i Inziladûn "Vestens Blomst", UT:227). Hvordan kunne et valarin-ord komme inn i adûnaisk? Via alver, kanskje til og med vanyaer, som besøkte Númenor? Via khuzdul, hvis Aulë satte dette ordet inn i språket han klekket ut for dvergene? Det er liten tvil om at språket til edains forfedre ble sterkt påvirket av dvergemålet. Det eksisterer ingen skrifter som forteller om en vala som noensinne besøkte númenóreanerne og snakket direkte til dem, og selv om en skulle ha gjort det, ville han utvilsomt ha brukt et språk de kunne forstå, ikke valarin.

Anthony Appleyard har påpekt at et ord i Saurons svartmål, nazg "ring, krets", ser ut til å være lånt fra det valarinske ordet naškad (eller anaškad? Ordet er tatt ut fra Mâchananaškad "Dommens Krets", så vi kan ikke være sikre på dets eksakte form). Som en maia, ville Sauron ha kjent valarin.

Ble ekte valarin noensinne hørt utenfor det Signede Rike? Maiaen Melian ville ha kjent det, men hun fikk åpenbart ikke mange sjanser til å snakke det under hennes lange tilværelse som dronning av Doriath. Mye senere, i det Tredje Tideverv, ville istari ha kjent valarin; en kan spekulere på om de snakket det til hverandre. Da Pippin tok palantíren fra den sovende Gandalv, er det skrevet at trollmannen "rørte seg i søvne, og mumlet noen ord: det lød som et fremmed og merkelig tungemål" (LotR2/III kap. 11). Kan dette ha vært valarin, maiaen Olórin som glapp noen ord på sitt morsmål i søvne? (Men fra et "ytre" synspunkt er det ikke engang sikkert at Tolkien så for seg et bestemt valarinsk tungemål da LotR ble skrevet; se under.)

 

EKSTERN HISTORIE

Tolkiens tanker om valaenes tungemål endret seg over tid. Hans opprinnelige konsept var at valarin var det første opphav til de alviske talemålene – at primitiv alvisk oppstod da alvene prøvde å lære valarin fra Oromë ved Cuiviénen (se LR:168). Denne tanken ble senere forkastet; i den publiserte Silmarillion, oppfant alvene talen på egenhånd før Oromë fant dem. For en stund var hele konseptet om valaenes språk oppgitt: I 1958, i et brev til Rhona Beare, slo Tolkien fast at "valaene hadde ikke noe eget språk, ettersom de ikke trengte det" (Letters:282). Men like etter, i essayet Quendi og Eldaene fra rundt 1960, dukket valarin igjen opp, selv om det nå ble oppfattet som svært forskjellig fra de alviske språkene og definitivt ikke deres opphav (WJ:397-407). Som bemerket ovenfor, finnes ord fra valarin som er tilpasset quenya i den publiserte Silmarillion: Ezellohar, Máhanaxar.

I tidligere kilder finner vi alviske etymologier for navnene som nå blir regnet som tilpasset fra valarin. For eksempel stammer navnet til Aulë, håndverkets gud, fra ordstammen GAWA "tenke ut, planlegge, finne på" i Etymologiene (LR:358). Det valarinske navnet A3ûlêz kom senere inn i bildet.

Det har blitt foreslått at Tolkiens inspirasjon til valarin var det gamle babylonske språket; noen synes den generelle stilen i valarin minner om slike ord som "Etemenanki", navnet på det store tårnet (zigguraten) i Babylon. Men slike syn er bare antakelser, og vi kan med rette spørre hvorfor Tolkien skulle ha brukt babylonsk som en modell for gudenes språk i sagaene hans. Mer sannsynlig er det at han simpelthen ville ha en særegen stil, siden dette skulle være et språk som var helt uavhengig av den alviske språkfamilien, og dessuten et tungemål som ble utviklet og snakket av overmenneskelige skapninger.

 

STRUKTUREN I VALARIN

Valarin tar i bruk svært mange lyder, og Tolkien brukte også usedvanlig mange bokstaver for å stave det. Det blir brukt minst sju vokaler, a, e, i, o, u (lange og korte), pluss æ (som a i det engelske ordet cat) og en spesiell, åpen variant av o, kanskje en mellomting mellom de engelske vokalene a, o som i card og sore. Det er ganske få spiranter: ð (som th i the), þ (som th i thing), 3 (finnes ikke på engelsk; spiranten tilsvarer g, stavet gh i orkisk ghâsh), og ch som i tysk eller walisisk ach (som Tolkien egentlig representerte med den greske bokstaven chi slik han stavet valarin). Plosivene inkluderer stemte b, d, g og ustemte p, t, k. Digrafene ph, th, bh representerer antakeligvis aspirerte plosiver, f. eks. p, t, b fulgt av h. Det fins minst tre sibilanter, z, s og š, den sistnevnte som sh i det engelske ordet she. To nasaler, m og n, er bekreftet. Valarin har også den vibrerende r og den "sidestilte" l, pluss halvvokalene y og w.

De fleste ordene følger mønsteret (V)KVKV...osv, med få påfølgende konsonanter, selv om br, lg, ll, gw, šk, st kan forekomme inne i ordene.

En bøyning som markerer flertall -um- forekommer i Mâchanâz flertallsformen Mâchanumâz "Autoriteter, Aratar". Det er alt vi kan si om valarinsk grammatikk. (Men se ayanûz i ordlisten nedenfor angående en mulig bøyningsendelse.)

Ordet dušamanûðân "fordervet, skadd" ville virke som passiv partisipp på grunn av ordets form; hvis vi hadde kjent til verbet "å forderve, å skade", kunne vi ha isolert morfemene som er brukt for å danne slike partisipper. Men det eneste kjente verb er akašân, noen hevder at det betyr "han sier". Antakeligvis kan dette ordet splittes i roten "si" og endelser av betydningene "han" og "nåtid", men vi kan ikke isolere morfemene med noen som helst sikkerhet.

Som Rúmil påpekte, har ord, og spesielt navn, en tendens til å være ganske lange, opp til åtte stavelser som i Ibrîniðilpathânezel "Telperion".

Alle de kjente navnene til forskjellige valaer ender på -z: A3ûlêz "Aulë", Arômêz "Oromë" (se ordlisten angående stavingen), Mânawenûz "Manwë", Tulukastâz "Tulkas", Ulubôz eller Ullubôz "Ulmo". Andre navn har ikke denne endelsen, selv ikke navnet til maiaen Ossë (Ošošai, Oššai). Men kanskje meningsfullt nok, har ordene ayanûz "ainu" and Mâchanumâz "Aratar" den samme endelsen. På oppslagsordet ayanûz i ordlisten nedenfor, er det foreslått at en form for bøyningsendelse er til stede i dette ordet.

Det eneste vi kan si om syntaksen er at adjektivene ser ut til å følge substantivene de beskriver: Aþâraphelûn Amanaišal "Arda Ufordervet", Aþâraphelûn Dušamanûðân "Arda Fordervet".

 

VALARINSK ORDLISTE

Lange vokaler blir indikert ved hjelp av cirkumfleks (^); kilden bruker et annet diakritisk tegn for lengde i stedet, en såkalt "macron". En lyd som korresponderer til den tyske ach-lyden er stavet med den greske bokstaven chi i kilden; her er digrafen ch brukt isteden. I kilden blir spiranten for g, som ofte ble stavet gh av Tolkien, skrevet med en spesiell bokstav som likner tallet 3, som er brukt her. Vanyaenes fargeord nasar "rød" og ulban "blå" ble tilpasset fra valarin, men siden de originale formene ikke er kjent, er de ikke inkludert i denne listen.

  • A3ûlêz navn av ukjent betydning, endret for å danne quenya-navnet Aulë. (WJ:399)
  • amanaišal "ufordervet, uskadd" (WJ:401)
  • aþar "arrangert anledning, festival" (adoptert til quenya, ble til asar i den noldorinske dialekten med hovedendringen þ [th] > s). (WJ:399) Jf. aþâra.
  • aþâra "fastsatte, utpekte" (jf. aþar) (WJ:399) I Aþâraigas, sies å bety "utpekt hete" og brukt om solen, og Aþâraphelûn, som antakelig betyr "utpekt bosted", men ble brukt om det samme som q uenya-ordet Arda (denne betydningen av dette ordet, som selv var av rent alvisk opphav, ble påvirket av Aþâraphelûn). Aþâraphelûn Amanaišal "Arda Ufordervet", Aþâraphelûn Dušamanûðân "Arda Fordervet". (WJ:399, 401)
  • akašân betyr antakeligvis "Han sier" og refererer til Eru; opphavet til quenya-ordet axan "lov, regel, bud". (WJ:399)
  • Arômêz (i kilden har bokstaven ô et diakritisk tegn som indikerer at den er åpen og som en a) et navn tilpasset quenya som Oromë og til sindarin som Araw. (WJ:400) Ifølge alvisk folkeetymologi, betydde Oromë "hornblåsende" eller "hornblåser", men det originale navnet på valarin simpelthen betegnet denne valaen og hadde ingen etymologi utover det (WJ:401).
  • ašata "hodehår", også kun šata. (WJ:399)
  • ayanûz "ainu" (WJ:399; quenya-ordet ainu er visstnok hentet og tilpasset fra valarin). Sammenlign med PM:364, hvor Tolkien slår fast at i valarin var ayanu- "navnet til Åndene fra Erus første skapelse". Skal vi ta utgangspunkt i at ayanu- er stammen i ordet, innebærer det at i ayanûz, indikerer forlengelsen av den siste vokalen og endelsen -z en form for bøyning – la oss si nominativ entall?
  • Dâhan-igwiš-telgûn muligens det valarinske navnet på Taniquetil; se WJ:417. Quenya-navnet er delvis en tilpasning, delvis en fordreining fremdrevet av folkeetymologien: Taniquetil kan være tolket som "høyt hvitt sted", selv om dette ikke er god quenya. Mer vanlig, men muligens mindre nøyaktig staving: Dahanigwishtilgûn.
  • delgûmâ et valarin-ord hvis eksakte betydning ikke er kjent. (WJ:399) Men det er slått fast at det påvirket quenya-ordet telumë "hvelving, kuppel, (spesielt) himmelhvelving" (LR:391 ordstamme TEL, TELU), som ble endret til telluma "hvelving, kuppel", brukt om "Vardas hvelving" over Valinor; også brukt om kuplene og hvelvingene i Manwë og Vardas residens på Taniquetil. Den tidligere betydningen ser ut til å være relevant i Namárië: Vardo tellumar...yassen tintilar i eleni... "Vardas hvelvinger...hvor stjernene bever..." (LotR1/II kap. 8)
  • dušamanûðân "fordervet, skadd" (WJ:401)
  • Ezellôchâr "den Grønne Haug", bruker et valarinsk ord for "grønn" som ikke er kjent for denne betydningen, men ble tatt inn i vanyaenes quenya som ezel, ezella (WJ:399). Tilpasset quenya som Ezellohar (trolig ble det til *Erellohar i den noldorinske eksildialekten med hovedendringen z > r).
  • Ibrîniðilpathânezel valarinsk navn på Telperion (WJ:401), etymologi er ikke kjent, men navnet ser ut til å være en blanding av iniðil "blomst" og muligens ezel "grønn" (se Ezellôchâr over). David Salo foreslår tolkningen *"Sølvblomst løvgrønn", som, hvis den er korrekt, vil innebære tilstedeværelsen av de to elementene ibri "sølv" (or "hvit"?) og pathân "løv".
  • igas "varme, hete", forsøkt isolert fra Aþâraigas "utpekt hete" (se dette)
  • iniðil "lilje, eller annen stor, enkel blomst" (opprinnelsen til quenya-ordet indil, og åpenbart også det adûnaiske ordet inzil) (WJ:399)
  • mâchanâz, flertall mâchanumâz "Autoriteter, herskere", brukt om de største valaene, kalt Aratar på quenya. Valarin-ordet ble også tilpasset Quenya som Máhan flertall Máhani.
  • machallâm et av setene til valaene i Dommens Ring, opprinnelsen til quenya-ordet mahalma "trone" (WJ:399, jf. UT:305, 317)
  • mâchan betyr antakeligvis "autoritet, myndig avgjørelse" (WJ:399). Opphavet til quenya-ordet Máhan, en av valaenes åtte ledere, selv om oversettelsen Aratar var vanligere. Det er et element i Mâchananaškad "Domring", Dommens Ring, tilpasset quenya som Máhanaxar eller oversatt som Rithil-Anamo. (WJ:401)
  • Mânawenûz "den Velsignede, den Ene (mest nøyaktig) i samstemmighet med Eru". På quenya redusert og endret til Manwë. (WJ:399)
  • mirub- "vin", et element som også finnes i mirubhôzê- (visstnok begynnelsen på et lengre ord) = quenya miruvórë, miruvor, navnet på en spesiell vin eller hjertestyrker, gjengitt "mjød" i oversettelsen av Namárië i LotR, hvor dette ordet forekommer (yéni ve lintë yuldar avánier...lisse-miruvóreva, "de lange år er gått, lik forte drag av den søte mjød", LotR1/II kap. 8) Sannsynligvis ble ordet opprinnelig tilpasset som *miruvózë, og ble miruvórë i den noldorinske dialekten med hovedendringen z > r. Det ville forbli *miruvózë på vanyaenes dialekt. RGEO:69 bekrefter at miruvórë var "et ord utviklet fra valaenes språk; navnet de gav drikken ble brukt på festivalene deres".
  • naškad (eller anaškad?) et element forsøkt isolert fra Mâchananaškad som muligens betyr "ring", jf. svartmålet nazg.
  • Næchærra (ikke skrevet med stor bokstav i kilden) det originale valarinske navnet som ble tilpasset quenya som Nahar, Oromës hest, formodentlig onomatopoetisk etter vrinskingen hans. (WJ:401)
  • Ošošai, Oššai et navn som antakelig betyr "frådende, skummende", tilpasset quenya som Ossai > Ossë, Sindarin Yssion, Gaerys. (WJ:400)
  • Phanaikelûth (slik står det virkelig, ikke **Phanaikelûþ) betyr antakelig "lyst speil", brukt om månen (WJ:401)
  • phelûn "bosted", forsøkt isolert fra Aþâraphelûn, se dette.
  • rušur "ild" (også uruš) (WJ:401)
  • šata "hodehår", også ašata (WJ:399)
  • šebeth (slik står det, ikke **šebeþ) "luft" (WJ:401)
  • tulukha(n) "gul" (WJ:399). Tilpasset vanyaenes quenya som tulka.
  • Tulukhastâz (slik står det virkelig - uttales Tulukhaštâz?) er antakeligvis en sammensetning av tulukha(n) "gul" og (a)šata "hodehår", derav "han med gyllent hår". Tilpasset quenya som Tulkas. (WJ:399)
  • Tulukhedelgorûs valarinsk navn på Laurelin, etymologi er ikke kjent, men ordet inneholder åpenbart en form av tulukha(n) "gul" (WJ:401)
  • ulu, ullu "vann" (WJ:400, 401). I Ulubôz, Ullubôz.
  • Ulubôz, Ullubôz et navn som inneholder ulu, ullu "vann", tilpasset quenya som Ulmo og tolket som "den Flommende" i folkeetymologien. (WJ:400)
  • uruš "ild" (også rušur) (WJ:401)

Hjem
Oversatt av Nerion

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.