Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


En smak av alvisk

Oversatt av Christina Joakimsen

Tolkien sa en gang at han hadde "smakt" få et flertall av språk heller en studert dem (MC:192). For å gi en "smak" av alvisk har jeg samlet en del ord fra både Quenya og Sindarin og gruppert dem under forskjellige kategorier. Dette skulle sette potensielle studenter i gang med å vurdere stilen til disse språkene og kanskje til og med sanse sammensetningene av lydene og meningene som gledet Tolkien så mye. Selvfølgelig, denne listen kan også være til hjelp for å skaffe seg et grunnleggende vokabular. Men jeg er redd det vil fortsatt være lenge til vi får se en fullstendig alvisk begrepsordbok.

I: UTVALGT QUENYA VOKABULAR
Hopp ned til sindarin

FOLK: Quendë "alv" (men dette er et teknisk ord som vanligvis blir erstattet med Elda, som bare refererer til ikke-Avari alvene), Atan "(dødelig) menneske" (men dette uttrykket ble først og fremst assosiert med Edainernes Tre Hus), Firya og Fírima "menneskelig, dødelig", Nauco "dverg" (også Casar, fra dvergisk Khazâd), Picinauco eller Pityanauco "uviktig/ubetydelig-dverg", Orco eller Urco "ork". Generelle uttrykk (antageligvis) brukt til alle raser: quén "person" (fl.t. queni), nér "mann" (fl.t. neri; diskuter også vëo eller vëaner = "voksen mann"), nís eller nissë "dame, kvinne" (fl.t. nissi), hína "barn", lapsë "spedbarn, baby", seldo *"gutt" (?), wendë senere vendë "pike, jente". Et "folk" i sin helhet er kalt lië (derav Eldalië = alvefolket).

FAMILIE: verno "ektemann", vessë "kone (hustru)", indis "brud" (av og til brukt som kone)

atar "far" (atto = *"pappa"), amil eller ammë "mor" (mamil = *"mamma"), yondo "sønn"

yeldë "datter" (forandret til yendë i Etymologies, men senere materiale kan antyde at Tolkien gjeninnførte yeldë), toron "bror" (fl.t. torni), onóne eller seler "søster" (fl.t. selli)

indyo "barnebarn, etterkommer", onóna "tvilling" (fl.t. ónoni). I tillegg til ordet for "bror" oppført ovenfor, er det også otorno "(ed)svoren bror, partner" (hunformen vil da se ut til å være osellë, oversatt "søster, partner").

DYR: Generelt ord celva "bevegende dyr", drøft også laman (brukt om firbeinte dyr, ikke insekter eller reptiler), andamunda "elefant", huo "hund" (ronyo "jakthund(?)"), hyalma "sneglehus, konkylie" (i det minste teknisk et dyr og ikke en plante!), leuca "slange" (også ango fl.t. angwi), lingwë "fisk" (hala "liten fisk"), lókë "orm, drage" (også lengre angulókë; diskuter også rámalókë "vinged drage"), urulóke "ild-drage", lingwilóke "sjø-slange", máma "sau", morco "bjørn", mundo "okse" (dette ordet kan også bety snute), *nyaro "rotte" (feiltolkning "nyano" i LR:379), "løve" (fl.t. rávi), ráca og narmo "ulv" (nauro "varulf"), rocco "hest", rusco "rev", wilwarin "sommerfugl". Tidligere materiale har mëoi "katt", men dette ordet ser rart ut i moden quenya (ingen andre entall på –oi). En tidlig kilde har også; nion eller nier for "bie", noldarë eller nolpa for "moldvarp" og yaxë (eller yaxi) for "ku". Fugler: aiwë eller filit "(liten) fugl" (fl.t. filici), alqua "svane", ammalë en gul fugl eller "gul hane", cu eller cua "due", halatir eller halatirno "isfugl", lindo "synger" (syngende fugl), lómelindë "nattergal", maiwë "måke", soron eller sornë "ørn", tambaro "hakkespett", tuilindo "svale", quáco "kråke" (også corco).

PLANTER: olva "plante, uilë "lang halete plante, særlig tang" (som spesifikt er ëaruilë), salquë "gress", sara "stivt tørt gress", lassë "løv", olwa "gren", tussa "busk", hwan "svamp, sopp", lóte "blomster", lossë "(frukt)blomst" (vanligvis hvite), nieninquë "snøklokke", asëa aranion "athelas". Trær: alda "tre", ornë "tre" (lengre og tynnere som en bjørk eller rogn), alalmë "alm", feren "bøk", ercassë "kristtorn", malinornë "[mallorn], norno "eik", tasar eller tasarë "piletre", tyulussë "poppel-tre" (se også David Salos Botanikk, som dekker Tolkiens tidligste Quenya).

METALLER, STOFFER OG GRUNNSTOFFER:, erma, orma og hroa "(fysisk) materie/stoff", tinco eller rauta "metall", malta "gull (også poetisk cullo "rødt gull"), telpë eller tyelpë "sølv", anga "jern", cemen "jord, nén "vann", nárë "flamme, ild", vilya, wilma eller wista "luft", lossë "snø", helcë "is", litsë "sand", asto "støv", ondo "stein" (som materiale, men også brukt = klippe), rossë "dugg", hrávë "kjøtt" (også yár), hyellë "glass", "ull", fallë "skum".

KROPPSDELER: cár "hode", loxë eller findë "hår" (uttrykket for hode og hår er findessë), anta "ansikt", hén "øye" (fl.t. hendi eller partall hendu), lár "par ører", nengwë "nese", anto "munn", "leppe" (ifølge en sen kilde; i Etymologies, var ordet "munn")
nelet "tann" (fl.t. nelci), lamba "tunge" (men "tunge" = språk er lambë), fanga "skjegg", lanco "hals", yat (yaht-) "nakke", hón "(fysisk) hjerte" (indo = symbolsk hjerte), ranco "arm" (fl.t. ranqui), "hånd", cambë "hule hånd", quárë "neve", lepsë "finger", iuco "lår"

telco "ben" (fl.t. telqui), tál "fot", tallunë "fotsåle", axo "ben, knokkel". Tidlig materiale har også ólemë "albue" og aldamo "rygg". Ordet for hele kroppen er hroa (også brukt ="fysisk materie/stoff). En eller annen plass kan det ligge en forseglet konvolutt med alviske betegnelser på genitaliene, hemmelig skrevet ned av Tolkien bak lukkede dører.

TITLER OG YRKER: aran "konge", tari "dronning", cundu "prins", aranel "prinsesse", heru "herre", heri "høytstående dame", arquen "en adelsmann", aryon eller haryon "arving", roquen "ridder", cáno "kommandør, sjef", tercáno "herold", istyar "en som studerer", sairon "trollmann" (men Gandalf var en istar), ingólemo "vis, klok", lambengolmo "etymolog" (lingvist), tano "håndverker, smed", quentaro "forteller", samno "tømrer, bygger", tyaro "handler, skuespiller, agent/forhandler", cemnaro eller cenano "pottemaker". (Se kategorien Krig og våpen for "kriger" og "spydkaster".)

MAT: apsa "tilberedt mat, kjøtt", masta "brød", sáva "saft, juice", pirya "(ren) saft", lís "honning" (liss-), yávë "frukt", porë "mel", culuma "appelsin", sucla "spiselig rot", coimbas "lembas", miruvórë drikk skjenkt på høytider i Valinor (oversatt "mjød" i Namárië), limpë "vin, Valars drikk". Tidlig materiale gir også sulpa "suppe", pio "plomme, kirsebær", piucca "bær (eller spesielt "bjørnebær") og tyuru "ost".

GEOGRAFISKE UTTRYKK: nórë "land(skap)", nórië "(et) land", arda "(konge)rike, et gitt land eller område/distrikt", ména "område/distrikt", men "sted, punkt", réna "grense", peler "inngjerdet område", panda "innhegning", oron "fjell" (fl.t. oronti), rassë og tildë "fjelltopp", ambo "bakke, ås", cilya "kløft", nandë "dal", tumbo "dyp dal, under eller blant åser", yáwë "gjel, kløft, havbukt", pendë "skråning, helling", mallë "vei, gate" (fl.t. maller), tië "sti", taurë "stor skog", ehtelë "kilde, oppkomme", ailin "kulp, innsjø" (også linya), ringë "kald kulp, innsjø (på fjell)", sírë "elv", nellë "bekk", hópa "havn", hresta eller hyapat "kyst", falassë "strand", ëar "hav, sjø", celma "kanal", tol "øy" (fl.t. tolli; "tolle" i LR:394 er tydeligvis en feiltolkning), lóna "øy, avsidesliggende land". Retninger: Formen "nord", Hyarmen "sør", Númen "vest", Rómen "øst". Vær: mistë "fint regn", fanya "sky"

lumbo "(mørk, senkende) sky", súr¨og vaiwa "vind", árë "solskinn", hísë og hísië "tåke", raumo "(lyden av en) storm", nixë "frost". Tidlig materiale har lúrë "overskyet vær" og det korresponderende adjektivet lúrëa "mørk, overskyet".

HIMMELOBJEKTER: Anar "sol" (også kalt Naira og Vása), Isil "måne" (også kalt Rána), Elen (poetisk èl) "stjerne" (også tinwë og nillë, av og til med visse spesialiserte meninger), Tingilyë eller tingilinde "blinkende stjerne". Planeter: Ëarendil "Venus" Carnil "Mars", Alcarinquë "Jupiter" (og mer forsøkt Nénar "Neptun", Luinil "Uranus" og Lumbar "Saturn"). Konstellasjoner: Telumehtar eller Menelmacar "Skyenes sverdmann" = Orion, Valacirca "Valars sigd" = Store Bjørn, Wilwarin "Sommerfugl" =Cassiopeia (?). Noen få andre konstellasjoner er navngitt, men er vanskelig å identifisere. Vanlige ord for "sky, himmelen": menel (også hellë). Drøft også fanyarë "øvre himmel og skyer".

MUSIKK, POESI, INSTRUMENTER OG MUSIKERE: lindalë eller lindelë "musikk", líre "sang", lairë "dikt" (må ikke forveksles med homonymet "sommer"), nainië "klagesang, sørgedikt", verb lir- "synge, messe", verb nanda- "å harpe(?)", subst. Nandë "harpe", (nandellë "liten harpe"), nandaro "(en) harper", nyello "(en) sanger" (også lindo, men denne blir også brukt om fugler), nyellë "klokke". Tidlig materiale har også salma "lyre".

KRIG OG VÅPEN: ohta "krig", verb ohtacar- "lage krig", verb mahta- "bruke et våpen, sloss", ohtar, ohtatyaro og mahtar "kriger", ehtyar "spydmann", cotumo "fiende". macil "sverd", lango "stort/bredt sverd", ecet "lite bredt-bladet sverd", sicil "dolk, kniv", quinga "bue" (også ), pilin "pil" (fl.t. pilindi), nehtë "spyd-hode", ehtë eller ecco "spyd", turma "skjold", cassa eller carma "hjelm". Tidlig materiale har hossë "hær, armé".

ARKITEKTUR: ataquë "konstruksjon, bygning", coa "hus" (også car, card-), ampano "bygning, tre-sal", ando "port" (andon "stor port"), fenda "dørterskel", sambë "rom, kammer", caimasan "soverom" (fl.t. caimasambi), tópa "tak", talan "gulv" (fl.t. talami), ramba "vegg", mindo "(alenestående) tårn" (mindon "stort tårn"), osto "by, by med gjerde rundt", opelë "inngjerdet hus, landsby, by", hróta "undergrunnsbolig, kunstig hule eller stenbelagt sal", telma "siste del i et byggverk, konstruksjon" (som det øverste tårnet).

TID: "en tid, anledning/begivenhet", lúmë "time", vanwië "fortiden", yárë "tidligere dager", yalúmë "tidligere tider", aurë "dag" (også arë), lómë "natt" (men av og til brukt = "skumring"; andre uttrykk for "natt" inkluderer , mórë og Hui/Fui), ára "daggry", arin "morgen", arië "dagtid", sinyë "kveld", tindómë og undómë "skumring" (nær daggry og nær kveld, respektive), anaróre "soloppgang", núro eller andúnë "solnedgang", asta "måned", loa "år" (astronomisk sett kalt coronar "sol-runde"), yén "lang-år" (alvisk "århundre" på 144 solår), randa "syklus, alder". Årstider: coirë "vending" (tidlig vår), tuilë *"vår" (senvår), lairë "sommer" (må ikke forveksles med ordet "dikt", se over), yávië "høst" (tidlig høst), quellë "slumring" (senhøst), hrívë "vinter". For "høst", ordene lasselanta "løvfall" og lassewinta *"løvspreding" ble også brukt. Måneder: Narvinyë "januar", Nénimë "februar", Súlimë "mars", Víressë "april", Lótesse "mai", Nárië "juni", Cermië "juli", Urimë "august", Yavannië "september, Narquelië "oktober", Hísimë "november", Ringarë "desember".

NUMMER: minë 1, atta 2, neldë 3, canta 4, lempë 5, enquë 6, otso 7, tolto 8, nertë 9, cainen 10, minquë 11. For 12 er bare stammen RÁSAT gitt, men det er enighet i at Quenya ordet må være *rasta. Høyere nummer er usikre. Ordet haranyë, det siste året i et århundre, kan bokstavelig bety "hundre og en", pekende på *haranya som ordet for "hundre(de)del" og kanskje *haran (*harna?) som ordet for "hundre". Sindarin host betyr "gross", 144, det første tretalls nummer i Alvisk duodesimal telling, men det Quenya beslektede hosta betyr enkelt "et stort tall".

FARGER: carnë "rød", culuina "oransje" (adj. bare – frukten er kalt culuma!), fána eller, fánë "hvit" (som skyer), helwa "blek blå", laiqua "grønn", laurëa "gyllen", lossë "snø-hvit" (også subst. "snø"), luin "blå", malina "gul", morë eller morna "svart", ninquë "hvit", silma "sølv, skinnende hvit", sindë (eller sinda) "grå", varnë "(mørk) brun". Vanyar brukte også enkelte farge ord adoptert fra Valarin: ezel eller ezella "grønn", nasar "rød", ulban "blå", tulca "gul". Disse var tydeligvis ikke brukt blant Noldor.

NOEN VANLIGE ADJEKTIV: vanya eller vanima "vakker, skjønn" (også linda), mára "nyttig, god" (om ting), raica "urett, krokete", ulca eller úmëa "ond", halla "høy", anda "lang", sinta "kort", alta "stor" (i størrelse), úra "stor", úvëa "veldig stor, rikelig", titta "bitteliten", pitya *"liten", parca "tørr", mixa "våt", arca "trang", nindë "slank, tynn" (også teren), tiuca "tykk, fet", lunga "tung", lissë "søt", sára "bitter", quanta "full", lusta "tom", lauca "varm" , ringa (eller ringë) "kald", forya "høyre", hyarya "venstre", vinya "ny" (også sinya), yerna "gammel, forslitt" (om ting), nessa "ung", coirëa "levende, cuina "i live, leve", linyenwa "gammel" (bokstavelig "ha mange år"; dette hadde ikke en bibetydning med svakhet, siden alvene var udødelige), qualin "død" (men firin med referanse til den naturlige døden til dødelige/mennesker).

NOEN VANLIGE VERB: car- "lage, gjøre", harya "eie, *ha", cen- "se" , hlar- "høre", ista- "vite" (fortid sintë), lelya- "gå" (fortid lendë), mat- "spise", mer- "ønske, begjære", móta "(hardt) arbeid, slit", tul- "komme", quet- "snakke, tale", hir- "finne", anta- "gi", mel- "elske" (som venn), sil- "skinne".

PREPOSISJONER: amba, ama "opp, oppover", an "for, til", ana "til, mot" (også na), apa "etter", ara "utenfra, ved siden av", arwa "ha, *med" (fulgt av genitiv), arta "over, på den andre siden av", enga "unntatt" (bare oppført i tidligere materialer), et "ut av" (fulgt av ablativ), hequa "bortsett fra, unntatt, uten", ho "fra", imbë "mellom", mi "i" ( "i det"), mir eller minna "inn i, ned i, ut i", na "til, mot" (også ana"), nu "under" (også no), undu "nede, under", or "over", ter, terë "gjennom", ve "som, lik", yo *"med" (?). Vi mangler spesielt ord som "før".



II: UTVALGT SINDARIN VOKABULAR

Merk: I "Noldorin", språket Tolkien forandret på for å lage Sindarin, viste mange ord initialene lh- og rh-, [sc.] ustemt L og R. Omsider forandret Tolkien den historiske fonologien, og Sindarin som vi kjenner den fra LotR og senere kilder, skulle de fleste "Noldorin" ordene på lh-, rh- ha normal l-, r- isteden. Sammenlign for eksempel "Noldorin" lham "tunge" (LR:367 [s.v.] LAM) med moden Sindarin lam (WJ:394). "Noldorin" ord oppført nedenfor har blitt endret for å tilpasse seg Tolkiens senere syn på Sindarinsk fonologi, og lh- og rh-, er beholdt bare hvor disse lydene har en rettmessig plass i moden Sindarin (for eksempel i rhaw "kjøtt").

FOLK: Edhel "alv" (eldre Eledh), Adan "(dødelig) menneske" (fl.t. Edain – men dette uttrykket ble først og fremst assosiert med Mennenes Tre Hus), Fireb "dødelig", Nogoth "dverg" (også Norn, men folket som en helhet er vanligvis kalt Naugrim), Nibin-naug "uviktig/ubetydelig-dverg", Orch "orc". Generelle uttrykk (antageligvis) brukt til alle raser: benn "mann" (egentlig "ektemann", men ordet skaffet seg den alminnelige formen og erstattet tidligere dîr), bess "kvinne" (egentlig kone, på samme måte erstatter tidligere ), dess "ung kvinne", hên "unge, barn", laes "baby, spedbarn", gwenn "jomfru, jente". Uttrykket for et "folk" (en etisk/folke gruppe) er gwaith, men med referanse mot mindre siviliserte grupper (som orker og de fleste ikke-Edainske Menn), brukte Sindar(in)ene heller ordet hoth "horde, flokk".

FAMILIE: herven "ektemann", herves "kone" (også bess, men denne er også gitt den alminnelige formen "kvinne"), dîs "brud", adar "far" (ada = *"pappa"?), naneth "mor" (nana = *"mamma"), iôn eller ionn "sønn", sell (og iell) "datter", muindor "bror" (også poetisk tôr), muinthel "søster" (også thêl), gwanunig "tvilling" (qwanûn "tvillingpar"; PM:365 gir også fl.t. qwenyn "tvillinger"). Ved siden av ordet for "bror" nevnt ovenfor, er det også qwador "(ed)svoren bror, partner" (hunformen ser da ut til å være qwathel, oversatt "søster, partner"). Alminnelig uttrykk qwanur "slektning", *relativ". For eksempel også herth "husstand" (også med meningen "flokk").

DYR: Vanlig ord lavan (ikke brukt for insekter og reptiler), annabon "elefant", aras "hjortedyr", brôg "bjørn" (også kalt megli "honning-spiser"), cabor "frosk", draug eller garaf "ulv" (gaur "varulv"), gwilwileth "sommerfugl", half "strandskjell" (ikke en plante!), "hund", lyg "slange", lim "fisk", lhûg "orm, drage" (også lengre amlug; diskuter også limlug "sjø-slange"), maew "måke" (også fl.t. my^l "måker"), [sg.] ikke attestert), nâr "rotte", raw "løve", ry^n "jakthund", roch "hest". Fugler: aew eller fileg "(liten) fugl", alph "svane" (Fl.t. eilph), corch "kråke" (også *craban, fl.t. crebain I LotR1/II kapittel 3), cugu "due", emlin en gul fugl eller "gulspurv", heledir "isfugl", dûlin "nattergal" (gammeldags [kenning] tinúviel), tavor "hakkespett", thoron "ørn", tuilinn "svale".

PLANTER: salch "gress" (thâe "stivt gress"), salab "urte", uil "tang", lass "løv", golf "gren", loth "blomst", gwaloth "(frukt)blomst, samling av blomster", ereg eller êg "torn", aeglos ’snøtorn’, en plante lik gulltorn, men større og med flere blomster, alfirin noen (hvite?) blomster også kjent som uilos (kalt simbelmynë eller "Evermind" i gammel engelsk representerte Rohirric; alfirin og uliod betyr "udødelig" og "evighvit"), athelas "athelas", elanor ’sol-stjerne’ (en blomst), niphredil "snøklokke", seregon "bergknapp", hwand "sopp". Trær: galadh "tre"(et annet ord, orn, har falt ut av den vanlige ordbruken men har overlevd i poesien og som en del av andre navn), toss "lavt-voksende tre", doron "eik", ereg eller eregdos "kristtorn-tre", lalwen eller lalorn "alme-tre", mallorn ’gul-tre’, mallorn, tathar "piletre", thaun (thôn) "furu", tulus "poppel-tre".

METALLER, STOFFER, ELEMENTER: tinc eller raud "metall", malt (og glaur) "gull", celeb "sølv", ang "jern", cef "jord", nen "vann", naur "flamme, ild", gwelw "luft", sarn "stein" (som stoff), gloss "snø", heleg "is", lith "sand", ast "støv", rhaw "kjøtt", sereg eller iâr "blod", hele "glass", taw "ull", falf "skum".

KROPPSDELER: dôl eller fol "hode", hen "øye" (f.eks. Amon Hen "Øyets høydedrag" i LotR – Etymologies gir hên en lang vokal, men andre steder, er hên oversatt med "barn"), nif "ansikt" (også thîr), laws "hår", fîn "ett eneste hårstrå", finn "en (hår)lokk", lhewig "øre" (lhaw "par ører"), nem "nese", nêl eller neleg "tann", lam eller lam "tunge", fang "skjegg", iaeth "nakke", lanc "hals", hûn "hjerte", ranc "arm", cam "hånd", (camland "håndflate"), paur "neve", lebed "finger", tâl "fot" (men en dyre fot er kalt pôd), tellen "fotsåle".

NOEN TITLER OG YRKER: aran "konge", rîs "dronning" (drøft også rien, rîn "kronet dame/lady"), cunn "prins", hîr "herre, mester" (et annet ord for "herre" er brannon), hiril "dame/lady" (også brennil, hunkjønnets motpart for brannon akkurat slik hiril samsvarer til hankjønn hîr), arphen "en adelsmann", ithron (eller curunir) "trollmann", condir "borgermester", rochben "ridder", ceredir "handlingsmenneske, -maker", thavron "tømrer, byggermester", orodben "fjellklatrer", pethron "forteller", cennan "pottemaker".

MAT: aes "tilberedt mat, kjøtt", bast "brød", saw "saft/juice", peich "(ren) saft/juice", glî "honning", iau "korn", solch "spiselig rot", miruvor Imradils medisin (øyensynlig oppkalt etter – men langt fra – Quenya miryvóre), cram kake lagd av sammenpresset mel (ofte med honning eller melk) brukt på en lang reise, lembas alvenes reisemat.

GEOGRAFISKE UTTRYKK: dôr eller dor "land(skap)", gardh "(konge)rike, et mer eller mindre avtegnet sted, område" (som i WJ:402; har Etymologies ardh), sad "sted, punkt", rain "grense", parth "jorde", pel "inngjerdet jorde" (fl.t. peli), orod "fjell" (fl.t. ered eller eryd), till og rass "spiss", amon "bakke, ås" (fl.t. emyn), tunn"haug", dol eller dôl "høyde", penn "skråning", ambenn "oppoverbakke", dadbenn "nedoverbakke", talad "helling", cîl "kløft", ris eller ress "gjel", iau "gjel, kløft, bukt" (dette ordet betyr også "korn", se over), talf "slette", nan "da" (men nann "stor gressmark"), tum "dyp dal, under eller blant åser", athrad "vadested, krysning", eryn "skog", taur "diger skog", men "vei" ael "kald kulp, innsjø (på fjell" (fl.t. aelin), lîn "basseng", eithel "kilde, oppkomme", habad "kyst", sîr "elv" (i noen navn også duin: Anduin, Baranduin, Esgalduin), hûb eller hobas "havn" (også cirban), gaear (eller gaer) "sjø, hav", toll "øy". Retninger: Forod "nord", Harad "sør", Annûn "vest", Amrûn "øst". For "øst" og "vest" er ordene rhûn og dûn også brukt (drøft Dûnedain "Vestmenn").

VÆR: gwaew "vind", alagos "uværsvind", hîth "grå skodde", mith "hvit tåke, våt skodde", faun "sky", glawar "solskinn", ross "regn", verb eil "det regner" (antageligvis lest ail i LotR-stil Sinadrin).

HIMMELOBJEKTER: Anor "sol", Ithil "måne" (også kalt Rân), cúran "halvmåne", gil "stjerne" (også tim, tinw "gnist, liten stjerne"), poetisk êl "stjerne" (fl.t. elin), elenath "stjerneklar himmel(?), alle himmelens stjerner". Brogil navnet på en rød stjerne, kanskje Betelgeuse eller Algol (Stewart Fraser nevner Antares som en tredje mulighet). Konstellasjoner: Menelvagor = Orion, Cerch iM(b)elain (Quenya Valacirca) "Valars sigd" = Stor Bjørn, Remmirath = Pleiades (???). Vanlige ord for "himmel": menel (tatt fra Quenya).

MUSIKK, POESI, INSTRUMENTER, MUSIKERE: glinn "sang, melodi", glîr "sang, dikt, kvad", glaer "kvad, fortellende dikt", narn "historie" (på vers, men heller talt enn sunget), verb *gliri- "å synge" (feiltolkning "glin" i LR:359), verb gannado eller ganno "å spille en harpe", substantiv gannel "harpe", talagnad " (en) harper", verb nella- "ringe med klokker", nell "klokke". Noen få versemåter er navngitt i korpuset, ann-thennath og minlamad thent/estent, men vi vet ikke helt hva som er meningen.

KRIG OG VÅPEN: auth "krig", verb dagro- "å kjempe/krige, lage krig", verb maetha- "å sloss", verb degi- "å slå i hjel, slakte" (i preteritum kanskje *danc), dangen "slått i hjel, slaktet" (som substantiv), maethor "kriger", herth "flokk" (også brukt for "husstand"), gweth "flokk av attributive menn, vert, regiment", coth "fiende, fiendskap", dagor "slag" (men en kamp mellom to eller noen få er kalt en maeth), hûl "rope ut i oppmuntring i et slag", megil eller magol "sverd", lang "huggert, sverd", crist "slakterkniv, sverd", hathel "bredsverdklinge", sigil "dolk, kniv", grond "klubbe", og peng "bue", ec "spyd", naith eller aith "spydpunkt", thôl "hjelm".

ARKITEKTUR: adab "bygning, hus" (fl.t. edeb), car eller cardh "hus", henneth "vindu", annon "stor port, fenn "dørterskel", thâm "sal, hall", thamas "stor sal, hall", panas eller talaf "gulv", ram "vegg", tobas "tak(-materialer)", telu "kuppel, høyt tak", rond "hvelvet eller buet tak, eller en stor sal eller kammer så tak(k)ete", barad, minas og mindon "tårn", ost "by, by med vegger rundt, festning", gobel "vegget hus eller landsby, by", caras "by bygd over bakken", othlon "brolagt vei", ostrad "gate" (i Minas Tirith også rath, se UT:255).

TID: "en tid, anledning/begivenhet", erin "dag", arad "dagtid, en dag", daw "nattetid, halvmørke" (fuin "nattens død"), amrûn "soloppgang" (også brukt = Orienten/Østen, øst), aru "dag, morgen", thin (poetisk ord) "kveld", "skumring, sen kveld", tinnu "stjerneklar skumring, tidlig natt", idhrin "år", anrand "syklus, alder". Årstider: echuir "vending" (tidlig vår), ethuil *"vår" (sen vår), laer "sommer", iavas "høst" (tidlig høst), firith "slumring" (sen høst), rhîw "vinter". For "høst", er ordet narbeleth "sol-avtaking" også brukt; dette ordet er også brukt for å referere til måneden oktober. Full liste over måneder: Narwain "januar", Nínui "februar", Gwaeron "mars", Gwirith "april", Lothron "mai", Nórui "juni", Cerveth "juli", Urui "august", Ivanneth "september", Narbeleth "oktober", Hithui "november", Girithron "desember".

NUMMER: min 1, tad eller tâd 2, neled 3 (opprinnelig neledh), canad 4, leben 5, eneg 6, odo eller odog 7, toloth 8, neder 9, caer 10. for 11 og 12 har vi de primitive stammene MINIK-W- og RASAT, men de Sindarinske ordene er ikke gitt; "elleve" kan være *minib eller muligens *minig (Quenya minguë, f.eks. eneg = enguë). Et "gross", 144, det første tretall nummeret i alvisk duodesimal telling, er i Sindarin kalt host.

FARGER: baran "[swart], (mørk) brun" (f.eks. elven Baranduin), calen "grønn" (også laeg), caran "rød" (også coll og narw/naru), crann "rødmusset", donn "[swart, swarty]", fein "hvit" (som skyer; kanskje lest fain i LotR-stil Sindarin); faer "kopper-farget", elw "blek-blå", *glân "hvit" (bare leneres ’lân er oppført), gloss "snø-hvit" (også substantivet "snø"), luin "blå", malen "gul", mithren "grå", morn "mørk, svart" (feiltolkning "moru" i LR:374), nim "hvit, blek", rhosc "brun", thinn "grå".

NOEN VANLIGE ADJEKTIV: bein "vakker, skjønn", mell "kjære", maer "brukbar, god" (om ting), um "ond", *faeg "slem", *raeg "feil" (oppdatert fra "Noldorin" foeg rhoeg i LR:387, 383), orchal "høy, høyerestående", ann "lang", thent "kort", beleg "stor", ûr"vid, bred", daer "stor", tithen og pigen "bitteliten", parch "tørr", mesc "våt", ninn "slank, tynn", tûg "tykk, fet", long "tung", pant "full", lost "tom" (også caun), laug "varm", ring "kald", feir "høyre", heir "venstre", tear "rett", raen "kroket, krumbøyd", sein "ny", brûn "gammel" (men ikke forandret eller forslitt), gern "gammel, forslitt" (om ting), neth "ung", iaur "(eld)gammel" (om ting eller personer), ingem "gammel" (lit. "år-syk", lidelse av alderdom; dette ordet ble funnet opp etter alvene hadde møtt dødelige menn), cuin "i live, leve", gwann "(av)død". (merk: i LotR-stil Sindarin burde vi kanskje lese ai for ei i adjektivene bein, feir, heir, sein.)

NOEN VANLIGE VERB: car- "lage, gjøre" (pret. agor), gar- "holde, ha", tiri- "betrakte, se på", ?glenna- "gå", (anglenna- "nærme seg, komme), medi "å spise", mudo- "(hardt) arbeid, slit", teli- "komme" (nåtid tûl, tôl), ped- "snakke", anno-"gi".

PREPOSISJONER: adel "bak, bakfra", am "opp", an "for, til", ab "etter" (bare oppført som prefiks), ath prefiks "(tvers) over, på begge sider", athan "bortenfor", dad "ned", dan *"mot", o "fra" (uin "fra det"), im "mellom", na "med", nef "på denne siden av", no "under" (nui "under det"), or "over", tri "gjennom". Vi mangeler ord for "i" og "før". Et ord ned som forekom i Sauron Defeated (s. 131, på tengwar skriving) har av noen blitt brukt som "i".

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.