Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


Vestrønt

Alltungemålet
Oversatt av Nerion

Også kalt: Adûni (dets egen betegnelse, PM:316), Sôval Phârë ("alltungemål" på vestrønt), og (på sindarin) Annúnaid *"Vestrønt" eller Falathren "Kyst-språk".

 

Språket som egentlig ble talt av personene i LotR, og faktisk språket Den røde bok opprinnelig var skrevet på, var kalt Adûni, hvis navn Tolkien oversatte til engelsk som Westron (på norsk vestrønt, O.a.). Tolkien forklarer: "Det språk som i denne historien er gjengitt på norsk, var det vestrønt eller 'alltungemålet' som var i bruk i vestlandene i Midgard i tredje tideverv. I dette tidevervets løp var det blitt morsmål for nesten alle det talende folk (unntatt alvene) som levde innenfor de gamle kongerikene Arnors og Gondors grenser; det vil si langs alle kystene fra Umbar og til Forochelbukten i nord, og innover i landet så langt som til Tåkefjellene og Ephel Dúath. Det hadde også spredd seg nordover til Anduin og ble nå talt i traktene vest for floden og øst for fjellene, helt opp til Sverdliljevollene. På den tiden Krigen om Ringen fant sted, ved tidevervets slutt, markerte dette fremdeles språkets grense som et morsmål." (Tillegg F) Mens vestrønt i Gondor hadde en arkaisk smak, talte hobbitene en landlig dialekt av det. Videre er det fastslått at vestrønt også ble brukt som et annetspråk i samkvemet mellom alle dem som fortsatt beholdt sitt eget, som drúedain (vasene) og rohirrim. Selv orker brukte en nedverdigende form av vestrønt da det trengtes. I Mordor forstod Frodo og Sam hva de to orkene som prøvde å lukte seg fram til dem sa til hverandre, for "ettersom de var av forskjellig slag, brukte de alltungemålet på sitt vis." (LotR3/VI kap. 2). Vestrønt er språket du må lære før du går inn i tidsmaskinen og reiser tilbake til tredje tideverv. (Å lære quenya i stedet ville være som å lære latin før du reiser til Europa: Det ville ikke være altfor mange som kunne forstå deg når du kom fram.)

Opprinnelig var vestrønt "et menneskemål, om enn beriket og mildnet av alvisk innflytelse. Opprinnelig var det språket til dem eldaene kalte atani eller edain, 'menneskenes fedre', og særlig folk av De tre alvevennenes hus, som kom vest til Beleriand i første tideverv". I andre tideverv ble adûnaisk fra Númenor talt i fortene og havnene som númenóreanerne forsvarte på kysten av Midgard, "og det blandet seg med mange ord fra mindre menns språk, til det ble et alltungemål som spredte seg derfra langs kystene, til alle dem som hadde samkvem med Vesterness." (Tillegg F). Denne utviklingen fortsatte etter Fallet: "Elendils folk var ikke mange, for kun noen få store skip hadde unnsluppet Fallet eller overlevd Havenes urolighet. Sannelig fant de mange innbyggere på vestkystene som var av deres eget blod, helt eller delvis, og som stammet fra sjømenn eller fra bestyrere av fort og havner som hadde blitt bygd der i forgangne tider; men alle sa at dúnedain nå kun var et lite folk blant fremmede. Derfor brukte de vestrønt i alt deres samkvem med andre menn, og i ledelsen av rikene de hadde blitt herskerne i; og dette alltungemålet ble nå utvidet, og ... meget beriket med ord trukket ut fra det adûnaiske språket til dúnedain, og fra noldorin [les: sindarin]." (PM:33-34) Ifølge PM:315 endret vestrønt seg fra det originale adûnaisk delvis ved forsømmelse: De overlevende Trofaste fra Númenor hadde ingen stor forkjærlighet for adûnaisk, siden dette var språket til opprørerkongene av Vesterness som hadde forsøkt å avskaffe alle andre språk. Likevel ble språket senere "mildnet under alvisk innflytelse". Tolkien beskrev vestrønt som "omtrent så blandet som mod[erne] E[ngelsk]" (Letters:425). De alviske elementene i vestrønt kan trolig sammenlignes med de tallrike franske ordene som har blitt naturalisert til engelsk.

 

STRUKTUREN I VESTRØNT

Vi vet veldig lite om vestrønt, av den enkle årsak at Tolkien har oversatt det til engelsk omtrent overalt! Noen få ord av ekte vestrønt er gitt i Tillegg F til LotR og (relativt) mange flere i The Peoples of Middle-earth. Tolkien oversatte til og med navnene til hobbitene. Det fantes aldri noen hobbiter kalt Frodo, Sam, Pippin og Munti; deres ekte navn var Maura, Ban, Razar og Kali. Selve ordet hobbit er bare en oversettelse av det egentlige ordet kuduk (avledet fra gammelengelsk holbytla "hulebeboer" er måten kuduk er antatt å stamme fra arkaisk kûd-dûkan av denne betydningen, formen kûd-dûkan er fortsatt bevart i rohirrimsk) fra tredje tideverv. Maura ("Frodo") og hans venner ville ikke ha kjent ordet "hobbit" som slikt; de sa kuduk.

Angående fonologien og strukturen i vestrønt observerer David Salo (privat kommunikasjon): "[Konsonant]lydene i sen adûnaisk and vestrønt er nesten de samme. De har til felles p, b, t, d, k, g, m, n, ng, r, ph, th, s, z, h, y, l. Det står i LotR at vestrønt har palatalene ch, sh, men kun sh var eksemplifisert i materialet. Vestrønt har også hr-, hl-. Ingen w er vist ved eksempel i vestrønt, men vestrønt har v, som adûnaisk ikke hadde. Muligens kunne vestrønt ha endret w > v. Vestrøne ord er ikke helt forskjellige fra adunaiske: de har det som kunne være ord med røtter med tre konsonanter (gamba 'hanngeit', tapuk 'kanin', galab 'spill, lek', laban 'sekk', narag 'dverg', zilib eller zilbi 'smør'), og et stort antall ord med røtter med to konsonanter: rama 'hytteboer', zara 'gammel, bana 'halv', rapha 'brynestein, surrelyd'."

Vokalene utgjør et klassisk femvokalsystem: kort a, e, i, o, u og lang â, î, ô, û; lang ê er ikke attestert i noe faktisk ord, men dens eksistens er antydet av en fotnote i Tillegg E. (Det er der fastslått at noen talere av vestrønt brukte ei og ou, "mer eller mindre som i engelsk say no", i stedet for ê, ô - denne uttalen ble, selv om den var "rimelig utbredt", holdt for å være ukorrekt og landlig. Som det egentlig ikke er nødvendig å si, var dette den vanlige uttalen blant hobbiter.) Etter hva det fortelles har vestrønt også visse reduksjonsvokaler.

Vestrønt hadde ikke quenya-lydene ty, hy; gondorianske talere av høyalvisk brukte i stedet ch (som i engelsk church) og sh. Vestrønt hadde heller ikke ch som i tysk ach; se UT:319. Derfor ble ren sindarin Rochand, Rochan til Rohan i gondoriansk uttale.

En sen fonologisk endring er nevnt i PM:320: Doble (lange) konsonanter ble redusert til enkle i midten av ord og mellom vokaler, tunnas "vakt" ble uttalt tunas (men vanligvis ikke skrevet slik). Konsonanter i visse kombinasjoner ble endret; tunnas representerer selv tidligere tudnas.

 

Endelser

En agentiv endelse -a er sett i slike ord som pûta "(en som) blåser", batta "(en som) taler". Endelsen -a var også en maskulin endelse (PM:46), i det minste i hobbitdialekten. Tolkien, angliserte slike navn ved å endre denne endelsen til -o da han oversatte Den røde bok, f. eks. "Bilbo" for ekte hobbitsk Bilba. Endelsene -o og -e var feminine; Tolkien kan ha brukt -a for -o.

Flertallsendelsen ser ut til å være -in, som i cûbuc "hobbit" fl. t. cûbugin (PM:49 - cûbuc endret seg til kuduk i den utgitte LotR). Tolkien overveide flere flertallsendelser før han bestemte seg for -in, slike som -a, -il, -en. (Ideen om at ustemte plosiver ble stemt før denne flertallsendelsen, som i cûbuc/cûbugin, ble tilsynelatende etterlatt senere.)

Det ser ut til at vestrønt, som de skandinaviske språkene, anvender et suffiks i stedet for en uavhengig bestemt artikkel: Sûza "Hobsyssel", Sûzat "Sysselet".

Original, arkaisk vestrønt ser ut til å ha hatt kasusendelser, men ved enden av tredje tideverv hadde endelsene forsvunnet. Nargian i Phurunargian "Dvergadjup" er en fossilisert form av genitiv flertall av narag "dverg". David Salo teoretiserer: "Siden adûnaisk ikke har noen virkelig genitiv, må en anta at gjennom tredje tidevervs løp ble adûnaisk omgjort (via agglutinasjon av suffikser) til et fullt brukbart kasusspråk, og mistet så senere kasusendelser igjen. Nargian kunne være *nargii (en flertallsstamme, som innlemmer den gamle adûnaiske endelsen -i) + an, den gamle [adûnaiske] 'genitiv'-markøren, nå satt sist i stedet for først."

Ordene raza "fremmed" (substantiv, O.a.), razan "utenlandsk" ser ut til å bevise eksistensen til en adjektivisk endelse -n.

Perfektum partisipp kan ha endelsen -nin; se karnin under.

Vi kjenner ingen vestrøne pronomener, men vi vet noe om dem: "På vestrønt mål var det en distinksjon i pronomenene i andre person (og ofte også i tredje person) mellom 'intim' og 'ærbødig' form, uavhengig av antall. Det var imidlertid en av særegenhetene ved språkbruken i Hobsyssel var at høflighetsformene var forsvunnet fra dagligtalen. De hang fremdeles igjen hos landsbyfolket, særlig i Vestfjerdingen, som brukte dem som uttrykk for hengivenhet. Det var bl.a. dette det ble referert til når folk i Gondor snakket om hobbitenes merkelige talesett. Peregrin Tók brukte for eksempel i sine første dager i Minas Tirith intimformen til folk av all slags rang, deriblant fyrst Denethor selv. Dette har kan hende moret den aldrende riksforstanderen, men det må ha forbløffet hans tjenere. Den liberale bruken av intim form har sikkert medvirket til å spre det folkelige rykte at Peregrin var en person av svært høy rang i sitt eget land." (Tillegg F) Det viste seg umulig å representere disse vestrøne pronominale forskjellene på en tilfredsstillende måte i Tolkiens engelske oversettelse av Den røde bok.

 

Alvisk innflytelse

Den sterke alviske innflytelsen på vestrønt er sett selv i vårt lille ordforråd. Noen av disse ordene kan ha blitt lånt fra avarin av forfedrene til edain og gått inn i vestrønt via adûnaisk, noen kan ha blitt lånt fra sindarin av de landflyktige dúnedain etter Fallet.

balc "fryktelig" ser ut til å være beslektet med det sindarinske ordet balch "grusom", avledet fra den primitive basen ÑGWAL "pinsel" (LR:377).

batta "taler" er utvilsomt beslektet med primitiv quendiansk KWET, felles telerin *PET = "å snakke"; jf. sindarin peth "ord", dempet beth.

karnin *"kløvd" (tentativt isolert fra Karningul "Kløvendal") ser ut til å være beslektet med den alviske stammen SKAR "å flenge, å kløve"; partisippendelsen -nin er også veldig lik den sindarinske endelsen -nen (som i dirnen, tirnen "voktet, *bevoktet" fra tir- "å vokte"; jf. Talath Dirnen "Den bevoktede slette").

nas "folk", fastslått i PM:320 å være lånt fra enten sindarin nos eller quenya nossë, "slekt, familie". ("Den korte o-en i alvisk ble til a i slike ord," åpenbart fordi de ble lånt på det adûnaiske stadiet. Adûnaisk hadde bare lang ô, men hadde kort a; låneordene endret kvaliteten til vokalen i stedet for kvantiteten.)

nîn "vann" må være beslektet med den alviske stammen NEN "vann", quenya nén, sindarin nen fl. t. nîn.

ras "horn" (musikalsk); jf. quenya rassë "horn", sindarin -ras som i Caradhras "Rødhorn"

zîr "vis" er veldig lik quenya saira.

 

Vestrøn/hobbitsk ordliste

(Alle forkastede former er ekskludert; Tolkien eksperimenterte mye. Hvor former fra PM er uenige med former fra LotR, blir de førstnevnte vanligvis unnlatt i stillhet. Tolkiens staving er brukt fullstendig, men c og k representerer den samme lyden, k ble foretrukket i LotR - se Tûk).

Adûni "vestrønt" (PM:316)

ba-, ban(a) "halv" (PM:51), banakil, "halving, hobbit" (Tillegg F, siste notater)

balc "fryktelig" (UT:313)

Ban "Sam", ofte holdt for å være kort for Bannâtha akkurat som Sam er kort for Samuel, men i Sam Gamgods tilfelle var navnet hans kort for Banazîr. (PM:51)

Banazîr "halvvettug, enfoldig" (Tillegg F)

bara- "hurtig?" Isolert fra Barabatta "Hurtigtaler" (PM:52)

-bas "-mo" (som vanlig element i norske etternavn, O.a.) (PM:48, Tillegg F, siste notater)

batta "taler"? Isolert fra Barabatta "Hurtigtaler" (PM:52)

Bilba "Bilbo" (PM:50)

Bophîn "Boffin" (etternavn, i den norske teksten gjengitt med "Plumknoll", O.a.) (betydning glemt; navnet er simpelthen anglisert) (Tillegg F)

bolg- "kul, pukkel" (PM:48)

Bralda-hîm "sterkt øl", ordspill rundt navnet på elven Baranduin (eller Branda-nîn), oversatt "Brennvina" (Tillegg F, siste notater)

branda- "grense"; Brandagamba "Skjelbukk (Brennibukk)", Branda-nîn "grenseelv", "Skjelåa" (Tillegg F, siste notater)

Bunga "Bungo", Bunga Labingi "Bungo Lommelun" (PM:48)

castar en slags mynt, som en tharni var en fjerdedel av (PM:45)

gad- "å bli". I Ranugad, se dette.

galap, galab- "jordgamme" (PM:48/Tillegg F, siste notater)

Galbasi "Gamgod" (Tillegg F, siste notater)

gamba "hanngeit", i Brandagamba "Brennibukk" (Tillegg F, siste notater)

gul "dal?" (tentativt isolert fra Karningul "Kløvendal") (Tillegg F)

hamanullas uidentifisert liten, blå blomst, tentativt oversatt "lobelia" (PM:47)

hîm(a) "øl" (PM:54) I Bralda-hîm, se dette. (tillegg F, siste notater.)

hloth(o) "bu", bolig med to rom (PM:49)

hloth-ram(a) hytteboer, "bumann" (PM:49). Hlothram "Bumann", navnet på bestefaren til bonden Småbu. (Tillegg F, siste notater)

Hlothran "Småbu"; se Lothran.

kali "munter, livlig, lystig"; Kalimac et navn av glemt betydning men uunngåelig assosiert med kali; derfor oversatte Tolkien Kalimac med Muntiadok og den korte formen Kali med Munti. (Tillegg F)

karnin "kløvd?" (tentativt isolert fra Karningul "Kløvendal", Tillegg F)

kast "mathm" (fra rohirrimsk kastu; dette ordet ble antakeligvis brukt bare i hobbitdialekten av vestrønt)

kuduk "hobbit", brukt kun i hobbitdialekten; andre talere av vestrønt brukte begrepet banakil "halving" (Tillegg F, siste notater)

laban "lomme, sekk"; Labingi "Lommelun" (i den gamle norske oversettelsen "Sekker", O.a.) (PM:48); Laban-neg "Lommekroken" (PM:83)

Lothram "Bumann" (PM:49)

Lothran "Småbu", hobbitsk landsbynavn (PM:49). Det består av hlotho + rân, se disse. Stavet Hlothran i Tillegg F, siste notater.

luthur, luthran "dun, lo" (PM:49)

Maura "Frodo" (PM:50) Det fantes ikke noe ord maur- i datidens vestrønt, men i arkaisk rohirrimsk betydde det "vis, erfaren"; derfor oversatte Tolkien Maura med et germansk navn av lignende betydning.

narag- "dverg" (PM:58), arkaisk gen. fl. t. nargian som i Phurunargian "Dverggrav, Dvergadjup". (Tillegg F)

nas "folk". I tudnas, se dette. Låneord fra quenya nossë eller sindarin nos, "slekt, familie". (PM:320)

neg "ende" (substantiv) (PM:83)

nîn "vann". I Branda-nîn, se dette.

Ogmandab "Gorhenfar" (en Oldbukk) (PM:83)

phârë "tungemål, tale"; Sôval Phârë "Alltungemålet"

phur- "å grave"; phûru, "grav, dyp" (arkaisk); Phurunargian "Dvergadjup".

pûta "blåser" (*pût- "å blåse"?) I Raspûta, se dette.

rân "en landsby, en liten gruppe boliger i en bakkeskrent" (PM:49), ran(u) "hjem, landsby" ("hem") Ranugad = "Hemfast, heimføding" (Tillegg F)

râph(a) "surrelyd" (substantiv) (PM:60). I Zilbirâpha.

ras- "horn"; Raspûta "Hornblåser" (PM:45, 47)

raza "fremmed" (substantiv, O.a.); razan "utenlandsk" (PM:51)

Razanur Tûc "Peregrin Tók" (PM:51); jf. Razar.

razar et lite, rødt eple; Razar "Pippin", assosiert med epleordet, men egentlig kort for Razanur. (PM:51)

ribadyan "byrding", en som feirer fødselsdag (Letters:290)

sôval "vanlig, felles"; Sôval Phârë "Alltungemålet" (PM:55) (Egentlig kan vi ikke være helt sikre på hvilken del som betyr "vanlig, felles" og hvilken som betyr "tungemål, tale")

sûza okkupert område; inndeling av et kongerike; Sûza "Hobsyssel", Sûzat "Sysselet" (PM:45)

tapuc "kanin" (PM:49)

tarkil "person av númenóreansk herkomst" (Tillegg F)

tharantîn "kvart, fjerdedel" (PM:45)

tharni "kvart, fjerding" (fjerdedelen av en mynt, men også brukt om fjerdingene i Hobsyssel) (PM:45)

trah- en hobbitsk stamme som tilsynelatende har å gjøre med å krype gjennom et hull; se PM:54.

trân "smygal" (muligens unik for hobbitdialekten; jf. rohirrimsk trahan). (Tillegg F)

TUD "å vokte, å holde øye med" (stamme) (PM:320)

tudnas "vakt" (en gruppe menn som tjener som vakter). Senere tunnas, også skrevet slik; til og med senere uttalt med en kort (enkel) n, men fortsatt vanligvis skrevet med dobbel nn; den ukorrekte stavingen tunas forekom i den originale Mazarbulboken og ble oversatt med den like ukorrekte stavingen gard i Tolkiens rekonstruksjon av denne siden (som ikke kom med i den utgitte LotR). Se PM:320 og TI:458.

Tûk (skrevet slik i Tillegg F, Tûc i PM:46) "Tók" (Ifølge tradisjonen til Tókene var tûca "et gammelt ord som betydde 'dristig', men dette ser ut til å være en helt ugrunnet gjetning"; derfor angliserte Tolkien simpelthen stavingen).

zara- "gammel"; Zaragamba "Oldbukk" (Tillegg F, siste noter)

zîr(a) "vis, vettug"; Banazîr "Halvvettug, Samvis" (Tillegg F, PM:51)

zilib, zilbi- "smør" (engelsk "butter", O.a.); Batti Zilbirâpha "Barney Balderbrå" (engelsk "Barney Butterbur", O.a.) (PM:60, 52)

P.S.: I Vinyar Tengwar #32 hevdet Carl F. Hostetter og Patrick Wynne at uansett hva det vestrøne ordet for hage er, må det begynne med en G, akkurat som det engelske ordet garden. Dette er åpenbart fra Galadriels ord til Sam da hun gav ham en boks med en sølvrune på lokket før brorskapet forlot Lórien: "Her står det G for Galadriel, men det kan også stå for gartner på ditt tungemål." (I den norske oversettelsen av LotR er "garden" oversatt "gartner", dette for å oppnå samme forhold mellom ordenes første bokstav og navnet Galadriel, O.a.) Hostetter og Wynne hevdet at det vestrøne ordet for "hage" (garden) til sist er avledet fra den primitive alviske stammen 3AR (LR:360), som er bemerkelsesverdig lik den indoeuropeiske stammen som engelsk garden kan spores tilbake til. "Engelsk garden er derfor til sist av eldarinsk opphav," konkluderer de med. "Vi kan påstå at det faktisk er 'feer på bunnen av vår hage'."

Hjem
Oversatt av Nerion

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.