Tilbake til hovedsiden


Tolkiens liv
Forfatteren
Påvirkninger
Bibliografi
Bilder

Ringenes Herre
Hobbiten
Silmarillion
Ufullendte Fort.
Alle andre(stor)

Quenya
Quenyakurs
Sindarin
Vestrønt
Telerin
Doriathrin
Menneskespråk
Nandorin
Gammel Sindarin
Ilkorin
Avarin
Entisk
Valarin
Primitivt alvisk
Uttale
Skrive alvisk
      oversettelse av
      Amanye Tenceli


Tolkienforumet
Tolkienleksikonet
Dikt og sanger
Kart
Bildegalleri
Filarkiv
Stamtrær
Linker
Konkurranser
Artikler
Downloads
Quizer

Årenes løp
Språk
Raser
Personer

Skuespillerne
Traileren
Sceneliste
Bak kamera
Manuskript
Om innspillingen
Fakta
Downloads
Bilder

Spillsonen
Spillene
Downloads
Offisielle sider
Screenshots

Nyheter
Arkiv 2003
Arkiv 2002

Forum
Chat
Chat-quotes
Gjestebok
Om siden
Kontakt meg
Annonsere her?
Mailingliste
Vi ønsker
Søk i denne siden
Moroting
Partnere
Sponsoratet
Webshop
Gammelt design
Sidekart
Tolkien Topp50
FORENINGEN NATSE TOLKIENO:
Om FNT
Vedtekter for FNT
Styret i FNT


I Yessessë

Første kapittel i Første Mosebok på quenya

Revidert versjon (september 2003)
Oversatt av Rune Furberg Akselsen

[Oversetterens note: Det følgende dokumentet beskriver hvordan Helge Kåre Fauskanger oversatte første kapittel i Første Mosebok til quenya. I den forbindelse er det på sin plass å si noe om bibeloversettelser. Bibelen finnes på mange språk, men originalspråket er for det gamle testamente hebraisk, og for det nye gresk. Disse språkene er svært uttrykksfulle, kanskje spesielt gresk, og åpner for mange tolkninger når man foretar en oversettelse. Derfor avviker gjerne oversettelser på forskjellige språk litt fra hverandre i nøyaktig ordlyd, hvis man sammenligner, grunnet den enorme mengde med beslutninger som oversetterne har måttet takle. I den påfølgende oversettelsen har derfor Helge gått til kildene og oversatt kapittelet fra den hebraiske grunnteksten. Den norske oversettelsen vil derfor på punkter avvike mer eller mindre fra Det norske bibelselskaps oversettelse.]

For noen år siden observerte jeg: "Nylig produserte quenya-tekster har en tendens til å være dikt. Vanlig prosa er uvanlig. Vel, la oss da forsøke å produsere en relativt lang prosatekst på quenya. La oss oversette første kapittel i Bibelen til quenya!" Jeg laget en oversettelse av denne teksten, men siden den gang har quenyaforskningen gjort litt fremgang; mer materiale har blitt offentliggjort. Min originale oversettelse av Første Mosebok 1 har lenge vært moden for revisjon.

Som jeg skrev i introduksjonen til min originale oversettelse, har vi heldigvis mesteparten av vokabularet vi trenger for hånden. Et av de første ordene, "begynnelse", er imidlertid litt problematisk. I the Etymologies finner vi essë "begynnelse", men dette ordet står i konflikt med ordet for "navn", som vi har godt belegg for i senere kilder, og som faktisk også står listet rett før i Etym! Oppføringen ESE-, ESET-, som ga oss essë "begynnelse", var merket med et spørsmålstegn: Tolkien måtte tenke over denne! Et annet ord som er avledet av samme stamme er esta "først", og dette gir oss en pekepinn om hvordan Tolkien til slutt ble kvitt denne homofonien. I RH tillegg D, i beskrivelsen av kalenderne, finner vi ordet yestarë, navnet på første dag i året. Yestarë kan vanskelig bety noe annet enn "første-dag" (elementet - "dag" forekommer også i mange andre ord). Det kan virke som om Tolkien hadde bestemt seg for å legge til en y foran stammen ESE-, ESET- for å kunne skille ord herfra fra ord avledet av ES, som hadde med navn og navngiving. Esta "først" ble dermed yesta, og vi kan derfor anta at essë "begynnelse" likeledes ble yessë. Så de første ordene i Bibelen, "i begynnelsen", kan oversettes i yessessë.

I den originale artikkelen skrev jeg: "Det er synd vi ikke kjenner til hva ordet 'at' er på quenya. Vi kjenner pronomenet 'that', men det blir ikke det samme. Vi trenger et ord å bruke i setninger som 'Gud så at lyset var godt'." I den originale artikkelen utelot jeg rett og slett ordet "at", siden "Gud så lyset var godt" i hvert fall fungerer på norsk. Men etter det har vi fått et ord "sa" for "at", selv om kilden for dette er noe obskur (se leksjon 20 i mitt quenya-kurs for detaljer). Jeg oversetter nå "Gud så at lyset var godt med Eru cennë sa i cálë né mára.

Verbet "å være" er også et problem. I den originale artikkelen noterte jeg at de eneste bekreftede former i den formen for quenya vi kjenner fra RH, er "er"[eng. is], nar "er"[eng. are] og nai "måtte det være". Siden den tid har heldigvis noen flere former dukket opp. Det er nå kjent at futurum av "å være" er nauva. Dette var faktisk min første gjetning i den originale artikkelen (selv om jeg også listet opp to alternative former), men jeg våget ikke bruke nauva i min oversettelse, og holdt meg i stedet til yéva, som kommer fra Fíriels Sang i LR:72. Men språket i den sangen skiller seg noe fra det i RH, og jeg var smertefullt klar over at jeg antagelig blandet ulike faser: Fíriels sang har for tredje person presens ye i stedet for , som er formen vi finner i RH-moden quenya: å bruke nauva står bra i stil med den andre formen, mens ye og yéva hører til en annen stamme. Men vi kommer til å trenge et ord for "var", også, og materialet som har blitt utgitt i det senere har ikke kastet noe lys over hva det kan være. Hvis verbet var regelrett, ville vi forvente å finne noe sånt som *nanë, men hvem har noen gang hørt om et språk der "å være" er regelrett? (Jada, vi har esti, estas, estis, estos, estus, estu, men esperanto teller ikke!) I sin Basic Quenya, forteller Nancy Martsch oss at det har blitt tradisjon å bruke som quenya for "var", og siden den ikke er verre eller bedre enn noen annen form vi kan finne på, bruker vi den inntil Tolkien lingvistiske skrifter blir utgitt. Når det gjaldt imperativsformen av "å være", brukte jeg originalt na i kombinasjon med den selvstendige imperativspartikkelen á - dermed ána. Nytt materiale tyder imidlertid på at bare na kan fungere som imperativ, som i Tolkiens oversettelse av Fadervår (en annen bibelsk tekst!): Na airë esselya, bokstavelig oversettelse trolig *"vær hellig ditt navn" (sml. norsk Fadervår anno ca. 1930, "helliget vorde ditt navn").

Men der verbet "å være" ikke bare brukes som kopula, men har en mer absolutt mening ("å eksistere"), vil vi bruke verbet ëa. Jeg antok egentlig at preteritum av dette verbet ville være **ëanë, men vi vet nå at på grunn av dette verbets spesielle form, er preteritumet faktisk engë(VT43:38). Derfor vil vi her bruke formularer som engë mornië or i undumë = "det var mørke (mørke fantes ) over havdypet". Ainulindalë forteller hvordan Eru gave Musikken egen væren med dette ordet: "Eä! La disse ting bli til!" Derfor kan vi sannsynligvis bruke konstruksjoner som ëa cálë! = "Det bli lys!" Vi kan merke oss at ëa her brukes i en "absolutt" mening, som referer til en hel situasjon; Tolkien brukte preteritumen engë da han oversatte en linje fra Gloria Patri: "som det var i begynnelsen..."(VT43:36). Dette antyder at engë også kan brukes i frasen "og det var slik"["og det ble slik" i norsk oversettelse], som forekommer gjentatte ganger gjennom den bibelske skapelsesberetningen. Merk at når engë brukes på denne måten, har den ikke noe egentlig subjekt (på norsk brukes det formelle subjektet "det", selv om dette "det" ikke viser til noe som helst).

Vi kommer også til å trenge verbet "å skille". Fra the Etymologies får vi en primitiv stamme KIL som betyr "dele", men det er ikke listet noe quenya-verb. Vi kunne ganske enkelt bruke *cil-, men cilmë, som ville være det korresponderende verbalsubstantivet, er brukt med meningen "valg" i senere verker. Vil dermed cil- bety "å velge"? Dette kan komme av den samme grunnleggende ideen som "å skille": ved å velge, plukker du et alternativ og dermed atskiller det fra andre muligheter. Uansett bør vi nok prøve å finne et annet ord for "å skille" enn cil-. Ved å legge en veldig vanlig verbalendelse til KIL får vi *cilta- (et verb jeg mener å ha sett i en annen tekst på quenya, som ikke var min egen). Endelsen -ta kan ha en kausativ mening, som i tulta- "påkalle" (få til å komme) sammenlignet med stammen TUL "komme", men noen ganger endrer den ikke meningen av den grunnleggende roten, som med stammen LEK "løsne, frigi", som gir et quenya-verb lehta- med samme betydning (*kt blir ht på quenya). Derfor kan verbet cilta- muligens ha samme mening som den grunnleggende stammen KIL, "dele". (Cilta- er oversatt "skille" under, som jo er rimelig likt.)

I den originale versjonen av artikkelen, skrev jeg: "Også er det problemet med ordenstallene." På det tidspunktet hadde vi bare bekreftede former for "første, andre, tredje" (minya, tatya, nelya). Hva så med "fjerde", "femte" and "sjette"? Jeg prøvde å dedusere disse formene fra de tilsvarende grunntallene og endte opp med canya for "fjerde", og lempëa og enquëa for "femte" og "sjette". De to siste har faktisk blitt bekreftet av Tolkiensk materiale senere utgitt i VT42:25-26. Imidlertid indikerer det samme materialet at "fjerde" skal være cantëa, og Tolkien noterte også at tatya var et arkaisk ord for "andre", som senere (i Ardas historie) ble erstattet av attëa. Jeg har brukt disse ordenstallene i den reviderte utgaven av oversettelsen.

Det er et par problemer til; vi må finne på et ord for "insekt" på veien (hva med celvallë, diminutiv form av celva "dyr"?) Men det er vers-for-vers-kommentarer nedenfor for de som trenger dem. Vokabular som ikke er spesielt nevnt kan (forhåpentligvis) bli funnet i quenya-ordlistene tilgjengelige på denne siden.

I den originale utgaven av denne oversettelsen brukte jeg endelsene -lma som inklusiv "vår". Det virker nå som Tolkien senere ombestemte seg i forhold til dette pronomenet, og at det skulle være eksklusiv "vi/vår" i stedet; det virker som han bestemte seg for at de inklusive formene skulle ha -lv- i stedet for -lm-. Jeg har gjennomført dette i min revisjon.

Ålreit... la oss gjøre det!

1. I yessessë Eru ontanë Menel ar Cemen. 2 Cemen né cumna ar lusta, ar engë mornië or i undumë, nan Eruo Súlë willë or i neni.

3 Ar equë Eru: "Eä cálë!" Ar engë cálë. 4 Eru cennë sa i cálë né mára, ar Eru ciltanë i cálë i morniello. 5 Ar Eru estanë i cálë Aurë, ar i mornië estanes Lómë. Ar engë sinyë, ar engë arin, i minya aurë. 6 Ar equë Eru: "Eä telluma endessë i nenion, ar ciltuvas nén nenello." 7 Ar Eru carnë i telluma ar ciltanë i neni or i telluma i nenillon nu i telluma. Ar engë sië. 8 Ar Eru estanë i telluma Menel. Engë sinyë, ar engë arin, i attëa aurë.

9 Ar equë Eru: "Na i neni nu menel hostainë minë nómessë, ar na i parca nór cénina!" Ar engë sië. 10 Ar Eru estanë i parca nór Cemen, nan i hostainë neni estanes Eär. Ar Eru cennë sa nes mára.

11 Ar equë Eru: "Á colë cemen salquë, olvar carila erdi, yávaldar colila yávë nostalentassen, cemendë." Ar engë sië. 12 Cemen collë salquë, olvar carila erdi, nostalentassen, ar aldar colila yávë yassë ëar erdentar, nostalentassen. Ar Eru cennë sa nes mára. 13 Ar engë sinyë, ar engë arin, i nelya aurë.

14 Ar equë Eru: "Eä calmar tellumassë menelo ciltien aurë lómillo, ar nauvantë tannar asarion ar aurion ar coranárion. 15 Nauvantë calmar tellumassë menelo caltien cemenna." Ar engë sië. 16 Eru carnë i atta altë calmar, i analta calma turien auressë ar i pitya calma turien lómissë, ar i eleni. 17 Ar Eru panyanë ta tellumassë menelo caltien cemenna 18 ar turien auressë ar lómissë ar ciltien cálë morniello. Ar Eru cennë sa nes mára. 19 Ar engë sinyë, ar engë arin, i cantëa aurë.

20 Ar equë Eru: "Á ëa úvë cuinë onnolíva i nenissen, ar á wilë aiweli tellumassë menelo." 21 Ar Eru ontanë i altë ëarcelvar ar ilya i úvë cuinë onnaiva i rihtar i nenissen, nostalentassen, ar ilyë rámavoiti onnar nostalentassen. Ar Eru cennë sa nes mára. 22 Ar Eru laitanë te ar quentë: "Na yávinquë ar na rimbë, á quatë nén i ëarion, ar na i aiwi rimbë cemendë!" 23 Ar engë sinyë, ar engë arin, i lempëa aurë.

24 Ar equë Eru: "Á colë cemen cuinë onnar nostalentassen, lamni ar celvaller ar cemeno hravani celvar, nostalentassen." 25 Ar Eru carnë cemeno hravani celvar nostalentassen, ar i lamni nostalentassen ar ilyë celvar i vantar cemendë, nostalentassen. Ar Eru cennë sa nes mára. 26 Ar equë Eru: "Alvë carë Atan venwelvassë, canta velvë; ar turuvas ëaro lingwi ar menelo aiwi ar i lamni ar ilya i cemen ar ilyë celvar i vantar cemendë." 27 Ar Eru ontanë Atan venweryassë, Eruo venwessë ontaneryes; hanu ar ní ontaneryet. 28 Ar Eru laitanë te, ar equë Eru tienna: "Na yávinquë ar na rimbë, á quatë cemen ar ása panya nu le, ar á turë ëaro lingwi ar menelo aiwi ar ilyë cuinë onnar i vantar cemendë." 29 Ar equë Eru: "En! antan len ilyë olvar carila erdi, ilya i ëar ilya i palúressë cemeno, ar ilyë aldar carila yávi yassen ëar erdi. Nas ya matuval. 30 Ar ilyë hravani celvain ar ilye menelo aiwin ar ilyan i vanta cemendë, ilya cuinan, antan ilyë laiquë olvar matien."

31 Ar Eru cennë ilya ya carnes, ar en! nes ammára. Ar engë sinyë, ar engë arin, i enquëa aurë.

Eller vers for vers:

1. I yessessë Eru ontanë Menel ar Cemen.
I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden. [Jeg tror ikke Menel "himlene" og Cemen "jorden" trenger den bestemte artikkelen i på quenya; de er nesten egennavn. Tolkien brukte ikke artikler i sin quenya-oversettelse av Fadervår, der han bruker disse ordene i "på jorden som i himmelen" (VT43:10-12). I vers 26 bruker vi imidlertid artikkelen foran "jorden" i frasen ilya i cemen "hele jorden"[eng. all the earth], siden ilya cemen heller ville bety "hver jord".]

2. Cemen né cumna ar lusta, ar engë mornië or i undumë, nan Eruo Súlë willë or i neni.
Jorden var [*] øde og tom, og mørke var over avgrunnen. Men Guds ånd svevet over vannene. [Andre forstår meningen til den hebraiske teksten som "i begynnelsen, da Gud skapte himmelen og jorden, var jorden øde og tom..." = i yessessë, írë Eru ontanë Menel ar Cemen, Cemen né cumna ar lusta... Ordet tehom betyr bokstavelig talt "avgrunn", og oversettes også slik i den greske Septuaginta, men ikke i den norske oversettelsen, der man bruker "havdypet"]

3. Ar equë Eru: "Eä cálë!" Ar engë cálë.
Da sa Gud, "Det være lys!" Og det var lys. [I denne teksten får vi god bruk for det tidløse verbet equë "sier, sa". I henhold til WJ:392, ble dette brukt for å introdusere sitater. Tolkien noterte at denne underlige formen ble brukt før et navn eller et selvstendig pronomen, som så ble etterfulgt av det faktiske sitatet. Tidligere versjoner av denne teksten tok ikke hensyn til Tolkiens notat om rekkefølgen på ordene, og vi lot Eru kommer før equë i stedet for etter.]

4. Eru cennë sa i cálë né mára, ar Eru ciltanë i cálë i morniello.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. [Verbet *cilta- "skille" basert på stammen KIL- "dele", LR:365.]

5. Ar Eru estanë i cálë Aurë, ar i mornië estanes Lómë. Ar engë sinyë, ar engë arin, i minya aurë.
Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

6. Ar equë Eru: "Eä telluma endessë i nenion, ar ciltuvas nén nenello."
Og Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann."

7. Ar Eru carnë i telluma ar ciltanë i neni or i telluma i nenillon nu i telluma. Ar engë sië.
Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannene under himmelhvelvingen fra vannene under himmelhvelvingen. Og det var [ble? forble?] slik. [sië "slik", VT43:24]

8. Ar Eru estanë i telluma Menel. Engë sinyë, ar engë arin, i attëa aurë.
Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.

9. Ar equë Eru: "Na i neni nu menel hostainë minë nómessë, ar na i parca nór cénina!" Ar engë sië.
Og Gud sa: "La vannene under himmelen være samlet på ett sted, og la det tørre land komme til syne!" Og det var [ble?] slik. [*Na = "vær", imperativ, bokstavelig er teksten "vær vannene... samlet..., og vær tørt land sett".]

10. Ar Eru estanë i parca nór Cemen, nan i hostainë neni estanes Eär. Ar Eru cennë sa nes mára.
Og Gud kalte det faste land [for] jord, og vannene [som var] samlet kalte han hav. Og Gud så at det var godt.[Nes "det var" - det er her anntatt at * "var" kortes ned til *ne- før pronomenendelser som -s "han, hun, det". Sammenlign med den bekreftede presensformen , som kortes ned til na- foran en pronomenendelse i den bekreftede formen nalyë "you are", VT43:10.]

11. Ar equë Eru: "Á colë cemen salquë, olvar carila erdi, yávaldar colila yávë nostalentassen, cemendë." Ar engë sië.
Og Gud sa: "La jorden bære frem gress, planter som setter frø, frukttrær som bærer [frem] frukt etter deres slag, på jorden." Og det var [ble? forble?] slik. [Nostalë "art, slag": Qenya-leksikonet s. 66, også LT1:272. Fl. lokativ nostalentassen betyr bokstavelig "i deres slag". Cemendë er lokativ av Cemen "jord", bekreftet i Tolkiens oversettelse av Fadervår.]

12. Cemen collë salquë, olvar carila erdi, nostalentassen, ar aldar colila yávë yassë ëar erdentar, nostalentassen. Ar Eru cennë sa nes mára.
Jorden bar [frem] gress, planter som setter frø, etter deres slag, og trær som bærer frukt med frø i, etter deres slag. Og Gud så at det var godt.

13. Ar engë sinyë, ar engë arin, i nelya aurë.
Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.

14. Ar equë Eru: "Eä calmar tellumassë menelo ciltien aurë lómillo, ar nauvantë tannar asarion ar aurion ar coranárion.
Og Gud sa: "La det være lys [eller lamper] på himmelhvelvingen for å skille dag fra natt, og de skal være merker for høytider, dager og år. [I følge SD:415, har substantivet lómë "natt" stammen lómi-, derav ablativen lómillo som vi får her. Substantivet tanna "tegn, merke": MR:385.]

15. Nauvantë calmar tellumassë menelo caltien cemenna." Ar engë sië.
De skal være lys på himmelhvelvingen og skinne på jorden." Og det var [ble?] slik.

16. Eru carnë i atta altë calmar, i analta calma turien auressë ar i pitya calma turien lómissë, ar i eleni.
Gud gjorde de to store lysene, det største lyset til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.

17. Ar Eru panyanë ta tellumassë menelo caltien cemenna
Og Gud plasserte dem på himmelhvelvingen til å skinne på jorden [For "dem" brukte jeg opprinnelig te, bekreftet av lovprisningen på Cormallen-marken i RH. Men VT43:20 antyder at pronomnet te "de, dem" refererer til personer og levende ting, flertallspronomenet som brukes om livløse ting er ta. Tidligere brukte Tolkien ta som entallspronomen "den, det" (LR:389), og slik ble det også brukt i tidligere utgaver av denne artikkelen - skrevet før den nye informasjonen ble tilgjengelig. Når det gjelder den "personlige" eller "levende" formen te, se vers 22, der te "dem" brukes om dyrene, og vers 28, der pronomenet refererer til de første menneskene.]

18. ar turien auressë ar lómissë ar ciltien cálë morniello. Ar Eru cennë sa nes mára.
og til å råde om dagen og om natten og til å skille lys fra mørke. Og Gud så at det var godt.

19. Ar engë sinyë, ar engë arin, i cantëa aurë.
Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.

20. Ar equë Eru: "Á ëa úvë cuinë onnolíva i nenissen, ar á wilë aiweli tellumassë menelo."
Gud sa: "La det være en sverm [úve = "overflod"] av levende vesener i vannene, og la fugler fly i himmelhvelvingen. [I dette verset bruker jeg li-flertall på "vesener" og "fugler" ...har det bare på følelsen!]

21. Ar Eru ontanë i altë ëarcelvar ar ilya i úvë cuinë onnaiva i rihtar i nenissen, nostalentassen, ar ilyë rámavoiti onnar nostalentassen. Ar Eru cennë sa nes mára.
Og Gud skapte de store dyrene i sjøen og hele overfloden av levende vesener som rører seg i vannene, etter deres slag, og alle bevingede vesener etter deres slag. Og Gud så at det var godt.

22. Ar Eru laitanë te ar quentë: "Na yávinquë ar na rimbë, á quatë nén i ëarion, ar na i aiwi rimbë cemendë!"
Og Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare og vær [bli] mange, fyll vannet i havene, og fuglene skal skal bli mange på jorden[bokstavelig "vær fuglene tallrike på jord"]!" [*Yávinqua pl. *yávinquë "fruktbare", yávë + -inqua; rimbë pl. of rimba "tallrike". - Når ikke noe navn eller pronomen er brukt, foretrekker vi quentë fremfor equë som "sa".]

23. Ar engë sinyë, ar engë arin, i lempëa aurë.
Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.

24. Ar equë Eru: "Á colë cemen cuinë onnar nostalentassen, lamni ar celvaller ar cemeno hravani celvar, nostalentassen."
Og Gud sa: "La Jorden bære [frem] levende vesener etter deres slag, fe, insekter og de ville dyrene på jorden, etter sitt slag." [*Celvallë: "insekt", bokstavelig "lite dyr", diminutiv form av celva; endelsen -llë har vi fra nandë "harpe", ñandellë "liten harpe", LR:377. Hebraisk remes ser ut til å referere til noe som kryper eller beveger seg, derav "kryp" i norsk bibeloversettelse.]

25. Ar Eru carnë cemeno hravani celvar nostalentassen, ar i lamni nostalentassen ar ilyë celvar i vantar cemendë, nostalentassen. Ar Eru cennë sa nes mára.
Og Gud gjorde de ville dyrene på jorden etter deres slag, og fe etter deres slag og alle dyr som gå på jorden etter deres slag. Og Gud så at det var godt.

26. Ar equë Eru: "Alvë carë Atan venwelvassë, canta velvë; ar turuvas ëaro lingwi ar menelo aiwi ar i lamni ar ilya i cemen ar ilyë celvar i vantar cemendë."
Og Gud sa: "La oss lage mennesker i vårt bilde, formet som oss, og han skal råde over fiskene i havet og fuglene på himmelen, over feet og hele jorden og alle dyr som går på jorden." [Alvë "la oss", imperativspartikkelen med endelsen -lvë "vi" lagt til, uttrykker her en kommando rettet til "oss selv". Et Tolkiensk eksempel viser at imperativspartikkelen kan motta pronomenendelser som viser hvem som utfører kommandoen: alyë anta *"gi du" (VT43:17). Venwë "form, *bilde": Qenya-leksikonet p. 100, også LT1:254. Velvë "lik oss": preposisjonen ve + pronomen-endelsen -lvë for inklusiv "vi".]

27. Ar Eru ontanë Atan venweryassë, Eruo venwessë ontaneryes; hanu ar ní ontaneryet.
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han ham, til mann og kvinne skapte han dem. [Ontaneryes "han skapte ham", ontaneryet "han skapte dem" - som foreslått av utledning, vi bruker *-rye- som en lenger form av pronomenendelsen -s, brukt før objektendelser i disse eksemplene.]

28. Ar Eru laitanë te, ar equë Eru tienna: "Na yávinquë ar na rimbë, á quatë cemen ar ása panya nu le, ar á turë ëaro lingwi ar menelo aiwi ar ilyë cuinë onnar i vantar cemendë."
Og Gud velsignet dem, og Gud sa til dem: "Vær fruktbare og vær [bli] mange, fyll jorden og betving den [legg den under dere] og råd over fiskene i havet og fuglene på himmelen og alle levende vesener som går på jorden!" [Tienna allativ "til dem"; Tolkien brukte dativ tien i hans oversettelse av Fadervpr. Ása is the imperative particle á + the pronoun sa "it", the object of the imperative phrase.]

29. Ar equë Eru: "En! antan len ilyë olvar carila erdi, ilya i ëar ilya i palúressë cemeno, ar ilyë aldar carila yávi yassen ëar erdi. Nas ya matuval.
Og Gud sa: "Se! jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som er på hele jordens overflate, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere.

30. Ar ilyë hravani celvain ar ilye menelo aiwin ar ilyan i vanta cemendë, ilya cuinan, antan ilyë laiquë olvar matien."
Og til ville alle dyr og alle fugler på himmelen og alt som går på jorden, gir jeg alle grønne planter til føde." Og det ble slik [matien "for spising", gerund bøyd til dativ].

31. Ar Eru cennë ilya ya carnes, ar en! nes ammára. Ar engë sinyë, ar engë arin, i enquëa aurë.
Og Gud så på alt det han gjorde [hadde gjort], og se, det var veldig godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. [ammára < an-mára, sc. mára "godt" med "superlativ eller intensiv"-prefikset an- nevnt i Letters:385.]

Vel, det var første kapittel av Bibelen. 1188 kapitler igjen...

"Jeg fortalte ham det aldri, men den var verd mer enn hele Hobsyssel og alt som i det er" Frodo sa ikke noe, men han stakk hånden inn under blusen og rørte ved ringene på brynjen. Han var overveldet ved tankten på at han hadde gått rund med en verdi lik hele Hobsyssel under jakken."

<<<Tilbake

Til toppen


Se hva som skjer denne måneden


Nedtellinger
0 dager, 0 timer, 0 min
til første Hobbiten-film

0 dager, 0 timer, 0 min
til andre Hobbiten-film

Mest sette sider
Tolkienforumet
Bildegalleriet
Quizzene
Språksidene
Kart over Midgard

Søk i siden

STøtt siden

Gå inn på webshoppen her!

Forum og Chat
Gå til chatten
****
Bli med i Tolkienforumet!

Crew
Posting
Les e-mail
Admin

topp50

Se hele Tolkien Topp 50

Tolkienforeninger













Utvalgte partnere




Denne siden er laget og oppdateres kun av private personer. Hvis du ønsker å bruke noe fra denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Hvis du ønsker et sidekart - trykk her. Skrivefeil og feil på navn, steder osv vil alltid forekomme. Finner du noen på denne siden settes det pris på om du tar kontakt. Innhold © 1999-2011.